ALLE JULIE MARIANNE SILJE HELEN VERONICA

En drøm jeg har

Jeg tar ofte meg selv i å drømme om fremtiden, og alt jeg vil oppleve sammen med Linéa. En stor drøm jeg har er å reise rundt i verden sammen med henne. Hun er allerede svært bereist til å være så liten, men jeg gleder meg til å se henne utforske og oppleve enda flere steder. Det merkes på henne at hun utvikler seg veldig når vi er ute og reiser. Hun elsker å utforske, og har blitt en veldig sterk, selvstendig, trygg og nysgjerrig jente. Det er utrolig å se hvordan hun tar inn nye inntrykk, bearbeider dem og lærer noe nytt.  Jeg har reist utrolig mye i løpet av livet mitt, og har vært på alt fra en reise gjennom de tre største byene i Kina, safari i Afrika, øyhopping i Kroatia til utforsking på Pompeii i Italia. Jeg har svømt med ville delfiner og gått i regnskogen. Blant annet. Ikke minst har jeg bodd i New York i et halvt år. Jeg har sett hvor brutalt store kontraster verden har å by på, og det har lært meg så mye. Det er noe jeg alltid har satt utrolig pris p...

Jeg har noe å innrømme

Jeg må innrømme at det svir. Det svir langt inn i hjerteroten, selv om jeg egentlig er 100% sikker på meg selv og mine valg. Når andre bruker argumenter som "jeg prioriterer barna foran utdanningen" eller "de første leveårene får vi aldri igjen, utdanning har du hele livet på å ta", da kjenner jeg det knyte seg i brystet mitt. Selv om jeg innerst inne vet at jeg hverken nedprioriterer ungen min eller går glipp av de første årene, så føler jeg at jeg blir beskyldt for noe. Dere som har fulgt meg lenge vet at det å fortsette som vanlig med fulltidsstudiet mitt to og en halv måned etter at L ble født var et nøye gjennomtenkt valg som ble diskutert med både fagpersonell og mine nærmeste. Jeg var livredd for å ta et valg som kom til påvirke Linéa negativt. Etter mange gode samtaler kom jeg frem til at dette var det beste valget. Som mamma tar jeg ikke et valg med meg selv i tankene, men alltid med Linéa først. Det går ikke en dag hvor jeg ikke er takknemlig for alt jeg har gjor...

Et press om "perfekte" babyer

I skyggen av den store debatten om kroppspress for unge jenter, er det et annet press som kan bli (og egentlig allerede er) veldig farlig om det får fortsette å vokse. Det er noe jeg har lagt merke til og gått og tenkt på en stund nå, og det skremmer meg veldig. Som ung jente har jeg som veldig mange andre kjent på press rundt utseendet mitt. Da jeg ble mamma, tenkte jeg at denne typen press ikke eksisterte i denne verdenen. Der tok jeg kraftig feil.  Det har vært snakk en stund om mødre som ønsker å føde små barn, men det var da jeg leste denne saken, at det sprakk for meg. Som om vi ikke er nok fikserte på vekt og tall angående oss selv, så har altså dette fokuset også flyttet seg over til vekten på barna våre når de blir født. Det er så ufattelig galt at jeg har nesten ikke ord. Uskyldige babyer som er fulle av kjærlighet til oss, og vi håper på at de skal ha et lavt tall på vekten. De søteste har jo det. Eller? Nei. Det er så mye fokus på at vi skal ha små m...

Personlige tanker

Hei fine lesere ♥ Jeg håper dere har hatt en god juleferie og en super start på det nye året. Jeg har tenkt på å skrive til dere flere ganger, men jeg trengte en liten avkobling fra alt og bare nyte juleferien sammen med den lille familien min. Det har vært et intenst og krevende semester, men også mitt kjekkeste og mest lærerike så langt. Etter å ha undervist på videregående i seks uker fikk jeg virkelig kjenne på hvordan læreryrket faktisk er, og at dette er noe jeg brenner for. Fagene i år har også vært utrolig interessante. Da jeg hadde min siste eksamen den 20. desember og fikk beskjed om at jeg fikk en A, kunne jeg endelig senke skuldrene og ta en veldig etterlengtet ferie. Nå er jeg faktisk kommet halvveis i masterprogrammet!  Denne julen har vært så fin. Vi har kost oss inne med god mat, knitrende peis og pyjamas til langt på dag imens stormen har herjet utenfor. Vi har vært på juleforestillingen av Jul i Blåfjell, sett på julefilmer og lekt m...

Jeg vil ikke lyve

Skrevet lørdag klokken 22:49: Denne lille herlige skapningen er virkelig min største motivasjon og min beste distraksjon. Ingenting annet får meg til å jobbe så hardt som jeg gjør, og ingenting annet er en bedre avkobling. Hun får tankene mine på andre ting når det trengs, og det er virkelig gull verdt. Noen ganger, midt oppi alt stresset med eksamener og juleforberedelser, må jeg bare stoppe opp og trekke pusten dypt ned i magen. Nyte øyeblikkene sammen med verdens fineste vesen ♥ Etter at vi kom hjem fra København ble vi syke alle tre, og var virkelig helt slått ut i noen dager. Sindre og jeg kom oss, men Linéa er fortsatt ganske syk. Da er det godt å ligge i armene til mamma og høre på julemusikk. Justin Bieber og filmmusikken til Askepott er favorittene. Jeg kjenner at jeg er litt sliten om dagen, og akkurat nå er det ikke så veldig lett å kombinere studier med mammalivet. Når jeg skriver dette innlegget har jeg akkurat blitt ferdig med et arbeidskrav som jeg satt og sk...

Jeg ville gi opp

Jeg er veldig snart kommet halvveis i studiene mine. Det har vært en veldig annerledes studietid, og det er litt rart å tenke på at jeg aldri har vært en helt "normal" student. Det har vært noe nytt å tilpasse seg til hvert år, både på skolen og på hjemmefronten. Også i høst begynte en ny og travel hverdag. Nå har det gått et par måneder, og da føltes det passende å komme med et innlegg om hvordan det har gått, og tanker rundt dette. Det føltes feil å skrive et utfyllende innlegg om dette etter bare en eller to uker, men nå kan jeg gi dere et mer ekte og ærlig bilde av hvordan det faktisk er. Av erfaring faller disse innleggene ganske godt i smak hos mange av dere, og det gleder meg at det er et tema som engasjerer så mange. For det er så viktig! Og ikke minst er det et tema jeg ikke leser så mye om andre steder, så jeg synes det er kjekt å være en av dem som deler mine erfaringer ved det å studere med små barn. Jeg skriver alltid om de tingene som jeg selv ...

Hjelper du en fyllekjører?

Jeg triller på barnevognen hjem fra butikken. Jeg holder på håndtaket med den ene hånden, og med den andre bærer jeg en tung pose med varer. Linéa sitter og peker på bilene som kjører forbi, og pludrer i vei. Plutselig ut av intet kommer en bil rasende over veien og treffer barnevognen. Jeg glipper grepet på posene, og maten ruller utover asfalten. Sammen med deler av vognen. Dynen og bamsen. Midt i kaoset ligger Linéa, livløs. Føreren ramler ut av bilen, uten en skramme.  Dette er mitt verste mareritt, at noe skal skje Linéa. Jeg kjente at jeg ble helt dårlig, da jeg leste denne saken her en morgen. Det er helt hjerteknusende, og jeg tenkte på det i flere dager etterpå. Riktignok er denne hendelsen hentet fra USA og lovene der gjør at det er enda større sjanse for at slike ting skjer, men det kunne likeså vært på norske veier.  Vi er inne i den tiden hvor politistudenter skal få prøve seg på trafikkontroller, til manges store irritasjon. Jeg synes det er ...

Dette hadde jeg aldri trodd

Vi har sikkert alle veldig mange forestillinger for hvordan vi tenker at en mamma skal være, og etter å ha blitt mamma selv ser jeg at mange av de typiske "mamma-trekkene" stemmer på meg også. Jeg har blitt hun som legger ut baby bilder og deler typiske artikler som handler om barn og andre mammating på Facebook. Jeg ønsket meg strikkebok til jul, og synes det er mye kjekkere å handle klær til Linéa, enn meg selv. Jeg synes barneprogrammer er gøy, og kveldene mine består av rydding av leker og stryking av navnelapper. Jeg sier "mamma skal bare på do", selv om det bare er meg og Sindre i rommet. Hører jeg andre barn gråte så begynner jeg automatisk å vugge på Linéa sin vogn. Å være mamma blir en stor del av deg, det er den du er. Det sitter i hele kroppen din. Jeg kan sikkert til tider være masete og overbeskyttende, og kommer nok til å gjøre alle de tingene som jeg syntes var irriterende at min egen mor gjorde. Jeg blir rørt av hver minste lille ting, og det føles noen ganger s...

Livet akkurat nå

- Jeg er virkelig fornøyd med livet mitt for tiden, og setter veldig pris på alle de fine menneskene rundt meg. I dag når jeg kjørte Linéa til barnehagen var det sol ute, jeg spilte litt musikk og alt var bare utrolig bra. Det er en god følelse!  - Det bor ville kaniner i barnehagen til Linéa, og nå har de akkurat fått masse kaninunger. De er så søte! Jeg la ut en liten film av dem på instagram som dere kan se HER. De er ganske tamme, så ungene kan se på dem på nært hold når de er ute.  (Bildet er fra en annen park her vi bor)  - Jeg har handlet skolebøker, skrivebøker og sekk, og er herved mer enn klar for skolebenken neste uke! Jeg elsker den følelsen rett før skolestart hvor du handler inn det nødvendige og gjør deg klar for en ny innsats. Det er noe helt spesielt ved det å være student, og jeg er glad for at jeg fortsatt har den følelsen ettersom jeg nå begynner på mitt tredje år på universitetet.  - Sindre var med noen kompiser i går, så jeg lette fr...

Uplanlagt, men ikke uønsket

Jeg kom over dette innlegget her om dagen, og jeg kjente et lite stikk av misunnelse. Prøvetiden som beskrives har jeg aldri fått oppleve, og jeg ante ikke at jeg kom til å føle denne sjalusien. Forhåpentligvis får jeg kjenne på spenningen av å prøve og vente på en ny unge i senere tid. Heldigvis så er ikke det viktigste om det er planlagt eller ikke, men hvor høyt barnet blir elsket når det først kommer. Det er absolutt ingen tvil om at Linéa Olivia var og er både ønsket og høyt elsket. Hun var planlagt å komme i livet vårt en gang, for vi hadde drømt om fremtiden og barn sammen. Men så var vi så heldige og få litt ekstra tid sammen med henne! Å ikke ha planlagt det betyr ikke at du ikke har lyst på barn, eller ikke ønsker det velkommen med hele ditt hjerte.  For noen som prøver å bli gravide over lengre tid høres det sikkert helt rart ut at jeg misunner dem. Jeg skjønner at det kan være frustrerende og tøft for mange som sliter å bli gravide, og det unner jeg virkelig ingen....

Kjære barnehageansatt, takk for en god start!

På mange måter føles barnehagestart som at du slipper den lille ungen din ut i den store verden. Den er ikke like avhengig av deg slik som den har vært i lang tid med amming og et sterkt behov for nærhet med mammaen sin. Nå skal de plutselig løpe rundt på et nytt sted, falle og slå seg, få nye vaner og knytte bånd til nye  mennesker. Det kan være vanskelig å gi slipp. En av de første tilvenningsdagene var vi ute og lekte i regnet, og Linéa falt med ansiktet først i en sølepytt. Hele ansiktet var dekket av søle. Jeg klemte henne og trøstet, og vasket bort søla. Da slo det meg hvor mange ganger jeg ikke kommer til å være der for å trøste når hun slår seg. Som mamma stikker det litt i hjertet. Selv om jeg vet at det bare er positivt at hun kan få trøst av flere enn bare meg.  Hun har allerede fått seg noen nye vaner, og har for eksempel blitt veldig opptatt av å vaske hendene i springen istedenfor med klut fordi det er det de gjør i barnehagen. Hun vet godt hvor plassen sin ...

Blandede følelser

En stolt liten jente som er klar for første dag i barnehagen ♥  Hei dere! Første tilvenningsdag i barnehagen er over, og Linéa ligger nå i vognen sin og sover, utslått av alle inntrykkene. Både jeg og Sindre var med i dag, og i morgen blir det bare meg. Den første som møtte oss i døren da vi kom, var en av de voksne som vi møtte da vi besøkte barnehagen i sommer. Linéa kjente henne igjen og smilte stort og vinket, da hun så henne. Det var en veldig fin første dag, og lille gull koste seg masse med å leke og bli litt kjent med de andre ungene. Vi er veldig fornøyde med valg av barnehage, og selv om jeg gruer meg til å levere henne fra meg så føler jeg meg i hvert fall trygg på at Linéa er i gode hender. Jeg kommer nok til å kjenne litt på klumpen i magen når jeg skal gå fra henne der, men jeg er sikker på at hun kommer til å ha det veldig kjekt. Og i og med at jeg skal gå på skole så har jeg god mulighet til å hente henne litt tidligere i barnehagen. Planen...

En spennende tid i vente

Det er litt under en måned igjen til første forelesning etter sommeren, men med barnehagestart i begynnelsen av august føles det som høsten er like rundt hjørnet. Jeg er utrolig spent! Dette skoleåret kommer til å bli veldig annerledes fra det forrige, og det blir travelt og tøft på en helt annen måte. Men samtidig kommer jeg til å lære veldig mye, både faglige ting på skolen, og i forhold til det å være mamma til en jente som vokser og utvikler seg mer og mer. Det er litt rart å tenke på at jeg aldri bare har vært en "normal student" på universitetet. Jeg har vært gravid, nybakt mamma i ammetåken og full av hormoner, og nå blir jeg en travel mamma som skal levere til og fra barnehagen og aktivisere en ettåring. Jeg så over timeplanen min for høst semesteret her om dagen, og jeg ser allerede nå at det blir hektisk. Men da er det bare å henge i! Planen er å levere Linéa i barnehagen mellom åtte og halv ni hver dag, ettersom de spiser frokost sammen der klokken halv ni. Jeg synes...

Det burde være mer status å bli lærer

Lærer var det yrket jeg aldri kunne tenke meg å ha. Jeg satt på ungdomsskolen og tenkte at det var helt uaktuelt å bli den som skulle tilbringe så mye tid sammen med disse ville ungdommene og prøve å lære dem noe. Men så ble jeg litt mer moden og vokste litt i tankegangen. Og noen sa til meg: "Du hadde passet utrolig godt som lærer!" Grunnene for hvorfor jeg hadde blitt en god lærer ble ramset opp, og etter det klarte jeg ikke helt å legge fra meg den tanken. Plutselig hadde jeg søkt meg inn for fem år på lektorstudiet, og har aldri angret siden. Nå kan jeg stolt fortelle at min drøm er å bli en fantastisk god lærer!  Vi er inne i den tiden hvor spente ungdom har fått svar fra samordna opptak på om de kom inn på drømmestudiet sitt eller ikke. Noen kommer til å bli skuffet, blant annet noen som har søkt lærer, men som ikke innfrir de nye kravene (over 7000 for å være eksakt). Som en lektorstudent selv som skal begynne på sitt tredje år synes jeg det er bra at vi har fått s...

Det skremmer meg

Vi har en spennende høst i vente. Jeg både gleder og gruer meg. Linéa begynner i barnehage, noe jeg vet kommer til å bli utrolig bra for henne. Det blir kjekt å se henne vokse enda mer og være der for henne i en ny hverdag. Jeg fortsetter med studiene, og jeg gleder meg til å lære mye nytt og være rundt andre studenter. Og ikke minst ha muligheten til å lese pensum på dagtid!  Det er litt rart å tenke på at jeg ikke har hatt noe "normal" studietid. Jeg ble gravid allerede i begynnelsen av september, og deretter kom de vanlige gravidplagene som ekstrem tretthet og kvalme. Jeg husker at jeg sovnet med hodet i pensumbøkene, sov over alarmen om morgenen (noe som aldri har skjedd før) og når jeg skulle til skolen gikk jeg alltid av ett busstopp for tidlig slik at jeg kunne få frisk luft og prøve å gå av meg den verste kvalmen før jeg kom til skolen. Det eneste jeg orket å spise til frokost var agurk og Marie kjeks. Det var et tøft år med mye følelser i sving og mye som må...

Jeg var flau over å være en av dem

Jeg tror det er så og si umulig å leve helt uten fordommer, noen ganger bare kommer det automatisk. Enten du mener det eller ikke. Jeg ser på meg selv som ganske fordomsfri, og ser det beste i alle. Likevel merket jeg at etter at jeg fant ut at jeg var gravid så dømte jeg også, noe jeg ikke hadde trodd jeg kom til å gjøre. Jeg var akkurat blitt 20 år, og hadde kommet en måned ut i mitt aller første år på en femårig utdannelse. Jeg visste det ikke da, men jeg var gravid. Jeg skulle bli en ung mamma som fikk en baby helt i begynnelsen av studiene sine. Jeg var en av dem. Og jeg kjente at noen ganger når jeg tenkte på det så ble jeg litt...flau? Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å føle det sånn, for jeg hadde egentlig et ganske positivt syn på unge mødre. Jeg tenkte at de var tøffe. Men når jeg var en av dem selv, så jeg plutselig litt annerledes på det. Bakerst i hodet mitt hadde jeg en forestilling om at dem som var i min situasjon hadde en liten sjanse for å komme seg noe videre. ...

Hvorfor er du så bitter?

Noe av det som irriterer meg mest her i verden er trangsynte mennesker. Mennesker som ikke er åpne for forandring, ute av stand til å ville tilpasse seg og mennesker som sier "jeg er bare sånn". Eller hvis det ikke blir helt som de hadde sett for seg, så gir de opp og droppet det. Mennesker som ikke respekterer andre sine valg, og dømmer dem utifra det. Innlegget "Har jeg ødelagt livet mitt?" har brakt med seg mye positivt. For det meste er det andre mødre som vil dele sine tanker og erfaringer, og det synes jeg er helt fantastisk. Jeg blir så utrolig imponert over alle supermoms der ute! Det er virkelig imponerende og motiverende å lese om. Jeg synes det føles så trygt og godt at vi kan støtte hverandre og søke råd hos hverandre.  Men som ved alt annet så brakte også det innlegget med seg fordommer. Kommentarer som "Hvem i alle dager planlegger å bli gravide i studietiden?" eller "Jeg hadde aldri fortsatt studiene og droppet å være hjemme i ett år med ungen min", ha...

Jeg ble hengt ut offentlig

Det skjedde rett etter at Linéa Olivia hadde kommet til verden, dagen etter for å være helt presis. Jeg ble hengt ut offentlig, og fordi jeg var i min egen babyboble og ikke opptatt av å følge så mye med på sosiale medier så fikk jeg ikke dette med meg med en gang. Da jeg etter hvert fant det ut var det som et hardt slag i magen, forståelig nok.  Personlig uthenging er aldri greit, ikke i mine øyne i hvert fall. Det er stygt, umodent, og det er å synke ned til et skikkelig lavmål. Jeg angrer på at jeg lot meg selv bli tråkket på. Jeg var nybakt mamma, og jeg følte meg liten, hudløs og sårbar. Jeg hadde nettop gjennomgått en fødsel og ville bare nyte denne gleden over min lille baby sammen familie, venner og kjæreste. Mennesker som bare vil meg godt. At noen valgte å gi meg en så vond klump i magen og ødelegge litt av gleden, og i tillegg så offentlig. Det hadde jeg aldri klart.  Jeg er utrolig stolt av bloggen min, og alt jeg har oppnådd med den. At både TV2 og aftenblad...

Det verste du kan si til noen som har født

En fødsel er en veldig rå, sårbar og nydelig opplevelse. Det er noe du vil huske for alltid, og som vil ha en helt spesiell plass i hjertet ditt. Hvordan din kropp ga deg det kjæreste du har. Din fødsel er det bare du selv som vet hvordan var, og kun dem som har født selv kan ha en liten anelse om hvordan det var. Min fødsel var hard og intens fra start til slutt. Det gikk fire timer fra vannet gikk og riene startet til Linéa var ute. Det var en "rask" fødsel, men ikke en smertefri eller lett fødsel. Jeg hadde ikke noe smertestillende, annet enn en kald klut på pannen. Noe av det mest irriterende og provoserende jeg hører er når noen prøver å måle letthetsgrad på en fødsel i antall timer. Ingen fødsler er lette. Punktum. Jeg er selvfølgelig utrolig takknemlig for at jeg ikke hadde noen komplikasjoner, annet enn at jeg mistet i overkant mye blod, men det betyr ikke at det var lett fordet. Ved et fødselsforløp som går så fort så begynner riene veldig sterkt og intenst, istedenfor å by...

Dette vil jeg lære deg om kjærlighet

Et barns kjærlighet og glede er noe av det fineste og reneste som finnes. Senere blir det mer komplisert og vanskelig. Noen ganger mer vanskelig enn det trenger å være. I lys av omstendighetene som har vært i det siste rundt skytingen i Orlando og Pride paraden i Oslo så har jeg tenkt mye på dette med kjærlighet, og hvordan jeg vil snakke med Linéa om dette når hun blir eldre. Eller egentlig hvilke holdninger jeg vil vise henne allerede nå, for alt vi sier og gjør vil smitte av. Jeg vet at bare ved å velge de rette ordene og kan jeg gi henne et mye bedre utgangspunkt. For selv om vi har kommet langt i forhold til dette med kjærlighet mellom samme kjønn, så har vi fortsatt en lang vei igjen å gå. Det viste blant annet skytingen i Orlando oss. Å bli skutt og drept på grunn av dine følelser er noe av det tristeste og mest hjerteskjærende som kan skje. Å gå rundt og være redd for enten å bli skadet eller drept, eller i det hele tatt bare for å få skjellsord slengt etter deg på grun...

Et helt spesielt år

For et år dette har vært! Jeg tenker utrolig mye for tiden, fordøyer hele reisen jeg har vært gjennom dette året. Det har skjedd så mye på én gang, at jeg har ikke helt rukket å tenke gjennom alt enda. Det har skjedd noen utrolig store omveltninger på bare ett år, og jeg har lært utrolig mye. Jeg føler at jeg har blitt kjent med meg selv på ny. Å få barn i seg selv fører med seg en bratt læringskurve. Det er så utrolig mye nytt som skjer hele tiden, og alt må du lære deg ganske fort. Ny kunnskap, nye følelser og nye utfordringer. Alt dette i tillegg til et fulltidsstudie.  Dette har vært det travleste, men også det beste året i mitt liv. Det føles helt surrealistisk å tenke tilbake på alt som har skjedd: Sitte klokken seks om morningen og pumpe meg (fy søren, jeg er lei av den lyden!), kjøre frem og tilbake mellom forelesninger for å amme og tilbringe tid med lille, gjøre lekser til alle mulige slags tider, kontroller på helsestasjonen, våkenetter, ørebetennelse...

Vær glad pappaen hjelper til!

Jeg leste en artikkel i går HER som gjorde meg ganske irritert. Er det virkelig noen som tenker på denne måten lenger? I mine øyne virker det egoistisk å dele rollene i forhold til barna på den måten, da de så absolutt har godt av at foreldrene blander oppgavene sine litt. Jeg og Sindre er et moderne par, og i 2015 fikk vi barn sammen. Jeg går på skole, og han skriver bachelor og er hjemme på pappaperm. Han kan gå på kjøpesenteret og handle babyklær, og jeg kan skru sammen en trappegrind. Vi fordeler oppgavene mellom oss, og begge er veldig delaktige i Linéa sitt liv og daglige gjøremål i forhold til henne. Akkurat slik det skal være! Er det noe jeg er lei av å høre så er det at jeg må være glad for at Sindre hjelper til. Selvfølgelig er jeg glad for at han tar mye del i livet til Linéa og at han er med og hjelper til. Jeg ser på det som veldig viktig at Linéa blir sterkt knyttet til pappaen sin også, ikke bare meg. Fedre oppfører seg annerledes mot barna e...

Trodde aldri det skulle skje meg

Jeg, som alle andre som blir gravid på prevensjon, hadde aldri i min villeste fantasi trodd at dette skulle skje meg. Det er skummelt å bli gravid enten det er planlagt eller ikke, men selvfølgelig ekstra skremmende når du ikke ser det komme i det hele tatt. Den følelsen er ikke god, og jeg husker det som om det var i går. Jeg angrer så absolutt ikke på Linéa, hun er det beste som har hendt meg! Men jeg håper at det er litt mer ventet neste gang, ettersom jeg fant det ut nesten halvveis i svangerskapet nettop fordi jeg gikk på p-piller og trodde ikke jeg kunne bli gravid. Det ble et travelt og til tider stressende svangerskap, og slik skal det ikke være. Hvis jeg er så heldig og blir gravid flere ganger så vil jeg kose meg og nyte graviditeten fra start til slutt! Fordi en graviditet er en så fin, spesiell og vakker ting. Nå løste alt seg fint, og hverken vi eller Linéa kunne hatt det bedre. Men jeg er veldig klar på at jeg vil vente med å få flere. Linéa fortjener a...

"Mamma, hvorfor ligner jeg ikke på deg?"

Det har kommet en ny bølge av kroppshysteri, slik som det gjør fra tid til annen. Jeg tror egentlig det aldri vil ta helt slutt, det engasjerer for mye. Denne gangen er det operasjoner som står i fokus. Noe som egentlig er ganske omfattende og "big deal" har begynt å bli ganske normalisert av samfunnet. Så normalt at første gangen jeg så overskriften: Rompeforstørring, så reagerte jeg ikke så veldig mye. Det i seg selv burde få det til å blinke i varsellampen. Det er ikke noe nytt og unormalt lenger. Men jo mer jeg tenkte over det, jo mer begynte jeg å skjønne alvoret i det.   Komplekser er et farlig farvann å bevege seg ut på. Det er sårt for veldig mange, nettop fordi flertallet av oss har en eller annen gang i løpet av livet ønsket at vi så annerledes ut. Kanskje ikke hele utseendet, men deler av det. Så fort vi snakker om dette temaet i venninnegjengen så har vi alle noe vi ville ha endret litt på av og til. Men så må vi huske på at det er forskjell på kompleks og det...

Jeg gikk ned 18 kilo.

Det er på tide med en liten oppdatering etter innlegget "Det har gått for langt". Jeg har villet skrevet dette innlegget en stund, men har ikke helt visst hvor jeg skal begynne. Dere fortjener en liten forklaring/oppdatering på alt, men jeg ønsket at det skulle være en skikkelig en, og ikke bare en halvhjertet. Jeg ville ikke skrive om det før jeg selv følte at nå var det på vei i riktig retning. Så det har tatt litt tid, men jeg er utrolig glad og lettet over å endelig begynne å se litt fremskritt. Nå er det under en måned til jeg skal tilbake til legen for å ta flere prøver og se om tablettene har fungert slik de skal og om jeg skal fortsette på dem eller ikke, så det er jeg veldig spent på. Tablettene jeg har på resept er slike som dem med benskjørhet eller noen som har gått gjennom en stor operasjon bruker. I tillegg må jeg ta alt annet av vitamintilskudd og fiskeolje.  Jeg synes faktisk det burde vært mer fokus på ernæring og kosthold på 6 ukers kontrollen hos legen. Jeg ...

Barn med spisevegring

For det første så liker jeg ikke det ordet. Spisevegring. Men det var det legen kalte det, med mangel på et bedre og litt mindre skremmende ord. Alle babyer er forskjellige og tar ting i sitt tempo, også i forhold til mat. Linéa er en sunn, aktiv og velutviklet jente på 8 måneder. Hun har hatt en fin vektoppgang og har hele tiden ligget foran alderen sin når det kommer til motorisk utvikling. Hun er blid som dagen er lang, og er veldig lett å ha med å gjøre. Ammingen har gått som en lek fra første stund. Det er når det kommer til fast føde at vi har fått en liten utfordring.  Vi begynte da hun ble fire måneder med å gi henne grøt, noe hun ikke ville ha i det hele tatt. Det skjedde vel én gang at hun spiste litt, utenom det låste hun munnen igjen. Vi har gått flere runder, tatt pauser og prøvd igjen med nytt håp, testet forskjel...

"Hvorfor tar du ikke bare abort?"

Etter at mange har fått vite at jeg er gravid, så har det dukket opp masse meninger. Alle har noe de skal si; meninger, råd og erfaringer. Som jeg har sagt før så har jeg fått utrolig mye god støtte og det varmer å se at så mange er glade på våre vegne ♥Men det er en setning som surrer rundt i hodet mitt, som jeg kjenner får det til å gå kaldt nedover ryggen. Jeg skjønner at mange liker å snakke om slike ting, er nysgjerrige og synes det er interessant. Men ved slike tema skal man være veldig forsiktige med å uttale seg for hardt. Noen lurte på "hvorfor jeg ikke bare tok abort?". At noen i det hele tatt kan stille et slikt spørsmål gjør meg ganske sjokkert, og samtidig veldig trist. Ikke fordi at noen stiller meg det spørsmålet, men fordi at det finnes andre der ute som blir gravide og har mennesker rundt seg med den innstillingen. Jeg var veldig heldig og ble godt tatt imot helt fra begynnelsen. Det er ikkebareå ta abort, ikke i det hele tatt. Det må være et av de verste valg...

Dette fortjener du

Nå skal jeg fortelle dere noe som er litt sårt og som jeg egentlig synes er litt flaut, men som likevel er utrolig viktig fordi jeg vet at det er så mange jenter der ute som går i fellen gang etter gang. Vi blir værende i giftige forhold som vi innerst inne vet ikke er bra for oss. Forhold som vi hadde rådet venninnen vår om å gå ut av for lenge siden, men klarer det ikke selv. Vi himler med øynene og har sterke meninger om både det ene og det andre. Vi ville aldri godtatt det. Fordi det er jo så lett å slå opp, ikke sant? Viskjønner ikke hvordan andre jenter kan være så dumme og finne seg i så mye, helt til vi plutselig er den jenta selv. En dag sitter du der fanget i et giftig spindelvev uten å helt vite hvordan du skal komme deg ut, det har blitt altfor komfortabelt der. Det er ikke sunt, men du husker ikke hvordan det er å ha det på noen annen måte. Hvordan du havnet her har du ingen anelse om. Det er et helvete å komme seg ut, tro meg, jeg har vært den jenta selv. Det er klisjé...

Drømmen om å gi faen

Først og fremst; tusen takk for så fine tilbakemeldinger på forrige innlegg! Det er alltid godt å skrive litt ifra seg, og enda bedre er det når dere engasjerer dere sånn. Tusen takk for så god respons, dere er best! Det er tydelig at dette med å gå rundt og føle på press er noe mange kan kjenne seg igjen i. Det er noe som alltid har vært der og som ikke kommer til å forsvinne med det første. Vi lever i et samfunn fullt av pekefingre som er etter oss så snart vi går litt utenfor linjene. Forventer, dømmer, setter i bås. Vi blir satt under en lupe. Presset kommer i mange ulike former og grader, enten det gjelder kroppspress, utseendefiksering, karakterpress eller sosialt press. Listen er lang, med andre ord. Jeg tror vi alle kjenner litt på det innimellom, og til en viss grad kan det være sunt. Hvem vil vel ikke føle seg bra? Vi har godt av å pushe oss selv litt, engasjere oss og utfordre hverandre til å bli den beste versjonen av oss selv. Det er når det bikker over den grensen h...

Har jeg ødelagt livet mitt?

I dagens samfunn har vi bygget opp noen forventninger rundt "oppskriften" på hvordan vi skal leve. Det er stadig mer press på utdanning (helst høyere), og en evig konkurranse om å prestere best på alle områder. Når du er 20 år skal du helst ha 3 mastergrader, 10 års jobberfaring og spart opp egenkapital til egen leilighet. De kaller oss bare generasjon prestasjon. Det er en viss rekkefølge du skal gjøre alt sammen i også. Studere - flytte ut - jobbe litt - bli samboer - studere enda mer - reise jorden rundt - flytte i enebolig - få baby (helst flere med 2-3 års mellomrom som er anbefalt) og leve A4 livet i et hvitt hus med gjerde rundt, kjøre en stasjonsvogn, ha hytte og båt på sørlandet og gjerne en til hytte på fjellet. I tillegg skal du ha masse penger på sparekonto og bestille fine ferier til hele familien hver sommer. Jeg kjenner angsten knyte seg i brystet bare ved tanken.  Det er ingen tvil om hva som forventes av en jente på 20 år. Jeg har lenge kjent på dette presset,...
Ingen fler innlegg kan lastes inn, Se arkiv

Last inn flere innlegg

hits