hits

Veronica Reime

En drm jeg har

  • 15.03.2017 - 16:32

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg tar ofte meg selv i drmme om fremtiden, og alt jeg vil oppleve sammen med Lina. En stor drm jeg har er reise rundt i verden sammen med henne. Hun er allerede svrt bereist til vre s liten, men jeg gleder meg til se henne utforske og oppleve enda flere steder. Det merkes p henne at hun utvikler seg veldig nr vi er ute og reiser. Hun elsker utforske, og har blitt en veldig sterk, selvstendig, trygg og nysgjerrig jente. Det er utrolig se hvordan hun tar inn nye inntrykk, bearbeider dem og lrer noe nytt. 

Jeg har reist utrolig mye i lpet av livet mitt, og har vrt p alt fra en reise gjennom de tre strste byene i Kina, safari i Afrika, yhopping i Kroatia til utforsking p Pompeii i Italia. Jeg har svmt med ville delfiner og gtt i regnskogen. Blant annet. Ikke minst har jeg bodd i New York i et halvt r. Jeg har sett hvor brutalt store kontraster verden har by p, og det har lrt meg s mye. Det er noe jeg alltid har satt utrolig pris p, f reise til steder over hele verden og oppleve andre mennesker, arkitektur og kultur. Det har lrt meg s mye, og alle inntrykkene jeg har tatt med meg er noe jeg verdsetter veldig hyt. Jeg er utrolig takknemlig for alle reiser jeg har vrt p, og alt jeg har ftt erfare. Jeg hper p kunne gi det samme til Lina, som mine foreldre har gitt meg.  

Veldig mange nsker  "reise fra seg" fr de fr barn. Jeg har aldri hatt det behovet. For meg er det like fint, om ikke enda bedre, kunne reise sammen med datteren min. Som jeg har sagt fr s er det noe spesielt ved utforske og oppdage ting sammen med barn, og du fr se verden p en helt annen mte. Jeg gleder meg til lre henne mer om verden gjennom la henne mte andre mennesker, og f oppleve nye kulturer. Det vil gi henne en enda bedre forstelse for verden. Jeg husker at pappa alltid hadde quiz med oss om kveldene for teste oss p kunnskaper om landet vi var i, og jeg er sikker p at jeg kommer til bli like nerd, haha! Jeg ser ogs frem til lre mer sammen med henne. Jeg har allerede noen destinasjoner i tankene, men det dukker nok opp enda flere etter hvert. Jeg flger en mamma p Instagram som reiser p mange spennende reiser sammen med datteren og mannen sin, og jeg kan drmme meg bort i bildene hennes, og alle de spennende destinasjonene de reiser til. Hun dro blant annet p backpacking rundt jorden store deler av mammapermisjonen sin. For meg handler ikke reising og ferie bare om ligge flat p en solseng og ikke se noe annet enn hotellomrdet. Det handler om samle nye erfaringer, inspirasjon, inntrykk og motivasjon gjennom utforske nye steder. Det gleder jeg meg til ha med Lina p! 

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

Instagram: @veronicareime

Snapchat: veronicacr

#mamma #mammablogg #baby #barn #hverdag #familieogbarn #foreldre



 

 

Jeg har noe innrmme

  • 14.03.2017 - 22:06



Jeg m innrmme at det svir. Det svir langt inn i hjerteroten, selv om jeg egentlig er 100% sikker p meg selv og mine valg. Nr andre bruker argumenter som "jeg prioriterer barna foran utdanningen" eller "de frste leverene fr vi aldri igjen, utdanning har du hele livet p ta", da kjenner jeg det knyte seg i brystet mitt. Selv om jeg innerst inne vet at jeg hverken nedprioriterer ungen min eller gr glipp av de frste rene, s fler jeg at jeg blir beskyldt for noe. Dere som har fulgt meg lenge vet at det fortsette som vanlig med fulltidsstudiet mitt to og en halv mned etter at L ble fdt var et nye gjennomtenkt valg som ble diskutert med bde fagpersonell og mine nrmeste. Jeg var livredd for ta et valg som kom til pvirke Lina negativt. Etter mange gode samtaler kom jeg frem til at dette var det beste valget. Som mamma tar jeg ikke et valg med meg selv i tankene, men alltid med Lina frst. Det gr ikke en dag hvor jeg ikke er takknemlig for alt jeg har gjort. 

En stor del av det vre mamma er ta ansvar for ha stabil konomisk trygghet. Uansett hvordan du vrir og vender p det s er det kunne forsrge en viktig del av jobben. Nr du forteller at du har fortsatt p utdanningen og ikke utsatt den s hres det gjerne ut som prioriterer deg selv og dine egne interesser. For meg ble det fortsette utdanningen prioritere Lina, og ta ansvar for det som innebar i mammarollen. Det var jeg som mtte st opp klokken fem for amme, pumpe meg og lese pensum, fr jeg dro til forelesning. Det var mine trer som trillet, da jeg strk forsiktig p en sovende baby fr jeg gikk ut dren. Det var jeg som mtte underholde en baby imens jeg prvde flge med p hva som skjedde i forelesningen, de gangene jeg hadde henne med. Det var jeg som mtte amme i bilen utenfor skolen, og det var jeg som tok to eksamener med kraftig brystbetennelse, hvor den ene ble skrevet p sykehuset. Det var jeg som mtte sitte flere timer om kvelden med lekser etter at Lina hadde lagt seg, og det var jeg som kjrte frem og tilbake mellom skole, babysang og babysvmming. Det var jeg som fikk alvorlig jernmangel, vitaminmangel og nedgang i vekt. Jeg skriver dette for f hverken empati eller skryt, men for f forstelse for hele bildet. 

Var det noen som mtte kjenne p baksiden av medaljen av at jeg fikk meg en god utdanning s var det meg, og ikke Lina. Det virker som veldig mange tenker at det er ungen det er verst for fordi de tenker p den delen hvor jeg "gr fra" henne. De tenker ikke p hvor mye jeg stresser og jobber livet av meg for vie all min tid til Lina og vre der for henne, utenom de to timene med forelesning til dagen (hvor hun sov). Jeg gikk heller ikke fra henne og etterlot henne med mennesker hun ikke var trygg p, hun var med pappaen sin. Lina ble utrolig trygg p bde mammaen og pappaen sin, noe jeg ser p som en stor fordel for henne.

Jeg kunne valgt det som var mest behagelig for meg selv, og bare satt utdanningen p vent. Jeg kunne tatt meg et r med mammapermisjon, og deretter fortsatt i jobbene jeg hadde fr jeg fikk L. Men i det lange lpet er prisen verdt alt slitet. I mine yne prioriterte jeg Lina ved velge denne veien. Nr hun er fire r er jeg ferdig utdannet med stabil og god jobb, bil og et eget sted. Fy. Sren. Det kommer til vre s verdt det,  fle at jeg har sttt p og bygget et hjem og et liv for Lina som er trygt, stabilt og godt. Jeg glemmer innimellom at jeg er s ung, og at det er litt mye forvente at skal ha alt p plass fra fr. Tenk at nr jeg er 25 r s har jeg oppndd alt dette. Jeg kommer til vre s stolt! 

Jeg er ikke en drligere mor eller mindre glad i ungen min fordi jeg har valgt dette. Jeg er akkurat som alle andre mdre som setter barna sine frst og prioriterer skape et godt liv for dem. Jeg har ftt hre veldig mange meninger om denne saken, men jeg velger lytte til dem som betyr noe for meg, og dem som har faglig bakgrunn for kunne vurdere dette. S selv om jeg kjenner at det gjr vondt hre slike ting innimellom, s m jeg bare minne meg selv p alt som ligger bak det gode valget jeg har tatt. Og ikke minst det store beviset p at jeg har gjort det riktige som jeg ser hver eneste dag: Lina. En god venninne sa til meg for en liten stund siden: "Jeg tror Lina kommer til se opp til valgene du har tatt, og bli inspirert av dem til st p selv". Det er noe jeg virkelig hper at jeg kan gi datteren min; tro p at hun kan klare hva hun vil om hun jobber hardt. 

LES OGS: 

HAR JEG DELAGT LIVET MITT?

JEG GIKK NED 18 KILO

HVORDAN KLARER DU DET?

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

JEG VILLE GI OPP

JEG VAR FLAU OVER VRE EN AV DEM

STUDERE MED BABY - DETTE M DU VITE

HVORFOR TAR DU IKKE BARE ABORT?

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

Instagram: @veronicareime

Snapchat: veronicacr

#mamma #mammablogg #baby #barn #hverdag #familieogbarn #foreldre

Personlige tanker

  • 08.01.2017 - 21:01

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei fine lesere ♥ Jeg hper dere har hatt en god juleferie og en super start p det nye ret. Jeg har tenkt p skrive til dere flere ganger, men jeg trengte en liten avkobling fra alt og bare nyte juleferien sammen med den lille familien min. Det har vrt et intenst og krevende semester, men ogs mitt kjekkeste og mest lrerike s langt. Etter ha undervist p videregende i seks uker fikk jeg virkelig kjenne p hvordan lreryrket faktisk er, og at dette er noe jeg brenner for. Fagene i r har ogs vrt utrolig interessante. Da jeg hadde min siste eksamen den 20. desember og fikk beskjed om at jeg fikk en A, kunne jeg endelig senke skuldrene og ta en veldig etterlengtet ferie. N er jeg faktisk kommet halvveis i masterprogrammet! 

Denne julen har vrt s fin. Vi har kost oss inne med god mat, knitrende peis og pyjamas til langt p dag imens stormen har herjet utenfor. Vi har vrt p juleforestillingen av Jul i Blfjell, sett p julefilmer og lekt med de nye lekene som Lina fikk til jul. Vi er s heldige som har en s stor og fin familie rundt oss. Mot slutten av desember dro vi til Den Haag for feire nyttr sammen med faren min, og stemoren og stessteren min. Vi feiret nyttr ved g ut og spise god mat, spille spill, snakke om ret som har vrt og spdommer for det nye ret, og da klokken nrmet seg tolv syklet jeg, Sindre og pappa ned til stranden for se p fyrverkeriet. Det var rundt hundre tusen mennesker som var samlet for g inn i det nye ret sammen og se p fyrverkeriet p nattehimmelen. Mobilen min dde imens vi ventet p at klokken skulle bli tolv, og det er jeg egentlig glad for. Jeg tenkte ikke p alle meldingene og bildene p snapchat som jeg skulle sende, jeg bare nt yeblikket. Friske roser i kinnene etter sykkelturen ned, hundre tusen mennesker som talte ned til midnatt i kor, en himmel opplyst av glitrende farger, folk som klinket med glassene sine, klemte og viftet med stjerneskudd. Det var magisk. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Naturlig nok har jeg reflektert veldig mye over ret som har vrt fr inngangen inn til det nye ret. 2016 har vrt full av bde oppturer og nedturer, akkurat som hver eneste r har vrt, og akkurat som 2017 vil bli. Jeg fler likevel at de to siste rene har vrt de mest spesielle og innholdsrike i hele mitt liv, og derfor er jeg ekstra spent p hva 2017 vil bringe. Det har vrt mange utfordringer, bde p godt og vondt. Det har skjedd s utrolig mye, og vi har ftt opplevd masse fint. Jeg fler at jeg har lrt mye og vokst en god del, og det er noe jeg setter veldig hyt. Jeg nsker hele tiden bli klokere og utvikle meg. Jeg var gjennom endel tffe utfordringer det forrige ret, men jeg ville ikke vrt foruten noe av det. Jeg setter pris p de vanskelige tingene, og alt jeg lrer om meg selv, andre mennesker og verden gjennom lse problemer. Alle utfordringer gir deg en sjanse til vise hva du er god for, og til  komme sterkere ut av det p den andre siden. I tillegg s veier de positive tingene s mye tyngre enn det som har vrt litt tft, og positive yeblikk og opplevelser har det vrt mye av i 2016! Det aller beste ved ret som har gtt har vrt f flge Lina sin utvikling til bli en egen liten person med en sterk personlighet. Hun er ikke lenger en liten baby, men en viljesterk, god, blid, omsorgsfull, pen, trygg, sjarmerende og morsom jente. Det har vrt en re f utforske verden gjennom hennes yne og ta del i hennes barnslige undring over alt hun ser. Det er noe jeg ser frem til gjre i det nye ret ogs, og alle r fremover. 

Jeg er utrolig ydmyk og takknemlig over ret som har gtt,  og jeg er veldig stolt over meg selv. Nr jeg reflekterer over ret som har gtt s tenker jeg mye over hvor annerledes livet mitt har blitt i forhold til hvordan jeg s for meg at det skulle bli. Jeg er en mamma til en jente p 1,5 r og er halvveis i et masterprogram. Jeg sjonglerer studentlivet og livet som mamma. Det hadde jeg aldri sett for meg, men jeg ville heller ikke hatt det annerledes. Jeg trives med livet mitt og hverdagen vr sammen, og jeg kunne ikke hatt det bedre. Akkurat her og n er vi lykkelige, sunne og friske, og har det trygt og godt. Det er det aller viktigste. En av de tingene jeg har lrt av ret som har gtt er at livet er hva du gjr det til akkurat her og n, og det er godt nok. Du er ikke mislykket selv om ting ikke gr etter den perfekte "planen" som samfunnet (og du selv) ofte forventer av deg. Jeg vil alltid ha alt p n gang, og det gr ikke alltid. Det gjelder fokusere p n ting om gangen, ha en positiv innstilling, jobbe hardt og gjre det beste utav hver eneste dag. S vil du n mlene dine til slutt. Jeg fler meg s takknemlig og rik, og motivert til alle ml satt for framtiden. Og er det noe jeg skal ta med meg inn i det nye ret s er det at jeg klarer det jeg bestemmer meg for. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg fler at vi trykket p pauseknappen, og lot ikke den nye hverdagen sl inn med n gang. De fem frste dagene i det nye ret var vi fortsatt i Nederland hvor vi utforsket naturen, flere byer, kunst og kultur. Vi spiste masse god mat og bare slappet av. Det gjorde godt. Jeg kommer til poste et eget innlegg om turen vr litt senere. Jeg er veldig glad for at vi startet det nye ret med  gjre noe som jeg elsker; reise, ta inn nye inntrykk, se andre mennesker, kulturer og tradisjoner. Det er slike ting som er viktige for meg, og at jeg fr oppleve det sammen med den lille familien min. Jeg kjenner mer og mer p hvilke verdier som str sterkest hos meg. Jeg kan glede meg over veldig sm ting, for det er nettop de som gjr livet s fint. Som sitte med Lina p fanget og se p rakettene som blir skutt opp utenfor vinduet, og se begeistringen i ynene hennes. Livet er s mye mer enn bobler i glasset og hodeverk frste nyttrsdag. Vi kom hjem p fredag som var, og helgen har blitt brukt p pakke ut og komme i orden her hjemme, samt en tur p stranden. Det vrt herlig lade opp batteriene litt, oppleve litt andre ting, f nye inntrykk og bare koble ut alle forpliktelser. Jeg har lest litt pensum om kveldene, men utenom det har jeg tatt meg helt fri (og det gjr jeg sjeldent). N fler jeg meg klar for alt det nye ret bringer med seg. "Pause-knappen" skal bli skrudd av, og min frste "skikkelige" mandag og hverdagen i 2017 starter i morgen. Jeg gleder meg! 

Jeg vil gjerne takke dere ogs for et fint r! Det har vrt det strste ret for bloggen min s langt, og mye er takket vre deres sttte og engasjement. Det setter jeg s uendelig mye pris p ♥ Jeg vil ogs takke alle dere som velger klikke dere inn hit i det nye ret ogs. Jeg tror 2017 vil bli veldig spennende, og allerede i morgen kommer en liten nyhet! Selv om 2016 har vrt et berikende r p veldig mange mter, s har jeg tro p at 2017 kommer til bli enda bedre. 2016 har lrt meg mye verdifullt som jeg tar med meg videre i det nye ret, og jeg gleder meg til alt som ligger foran meg av fine yeblikk, spennende opplevelser, utfordringer og lrdom. 

Det beste ligger foran oss, og jeg gleder meg til dele alt med dere ♥ 

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg  #barn #foreldre #familie #familieogbarn

Jeg vil ikke lyve

  • 04.12.2016 - 21:32

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Skrevet lrdag klokken 22:49:

Denne lille herlige skapningen er virkelig min strste motivasjon og min beste distraksjon. Ingenting annet fr meg til jobbe s hardt som jeg gjr, og ingenting annet er en bedre avkobling. Hun fr tankene mine p andre ting nr det trengs, og det er virkelig gull verdt. Noen ganger, midt oppi alt stresset med eksamener og juleforberedelser, m jeg bare stoppe opp og trekke pusten dypt ned i magen. Nyte yeblikkene sammen med verdens fineste vesen ♥

Etter at vi kom hjem fra Kbenhavn ble vi syke alle tre, og var virkelig helt sltt ut i noen dager. Sindre og jeg kom oss, men Lina er fortsatt ganske syk. Da er det godt ligge i armene til mamma og hre p julemusikk. Justin Bieber og filmmusikken til Askepott er favorittene. Jeg kjenner at jeg er litt sliten om dagen, og akkurat n er det ikke s veldig lett kombinere studier med mammalivet. Nr jeg skriver dette innlegget har jeg akkurat blitt ferdig med et arbeidskrav som jeg satt og skrev i sengen med et sovende lite gull inntil meg. Arbeidskravet er bare en snn filleting som m bli unnagjort. Lina liker ikke sove alene nr hun er syk, stakkars. Jeg kjenner at yelokkene begynner bli tunge, og jeg vil straks legge meg sammen med henne. Det var tft kombinere det vre nybakt mamma med studier forrige skoler, men jeg synes fortsatt det er tungt selv om hun har begynt i barnehagen. Jeg har innsett at det alltid kommer til vre litt tft og litt utfordrende. Vi har hele tiden vrt klar over at det frste ret i barnehagen preges av mye sykdom, men at det skulle bli s tungt i noen perioder hadde jeg ikke klart se for meg. Dette kommer selvflgelig ogs av at Lina er hva de kaller en "rebarn". Til tider er jeg s sliten at jeg selv ikke skjnner hvordan jeg klarer fungere. Som nr jeg var i praksis og skulle st foran en klasse og undervise nr jeg flere netter p rad fikk under fire timer svn. Det gr fint det ogs, selv om det fles hplst nr du prver komme deg ut dren kl 07:15 om morgenen med en skolesekk, barnehagesekk, svmmebag og en unge p slep. Hverdagen vr er komisk travel til tider. Men til gjengjeld er jeg s utrolig takknemlig som fr gjre dette! Bde vre mamma og ta utdannelse. Til jul er jeg halvveis, tenk det! Den mileplen m feires. Det har ikke alltid vrt like lett, og det er det fortsatt heller ikke. Jeg er alltid positiv, men jeg nsker ikke fremstille et perfekt bilde for dere hele tiden. Dere fortjener ogs at jeg er rlig og forteller nr det er litt tffere perioder. Heldigvis har jeg blitt flinkere til lytte til kroppen og ta pauser hvor jeg gjr noe hyggelig, og da er Lina den beste koble ut sammen med.

I r har Lina pakkekalender, og jeg merker at det gir meg litt ekstra julestemning. lfte henne opp s hun fr ta ned gaven sin fra kalenderen hver morgen, se henne pakke opp og bli like begeistret over hver eneste lille ting. Jeg vil gjre julen til en s fin tid som overhode mulig for henne, og vi har masse koselig planlagt. Det er mange fine tradisjoner jeg vil viderefre, og noen nye jeg nsker skape selv. S n gjelder det bare bite tennene sammen og jobbe hardt mot alle eksamener fr det er juleferie og masse julekos her hjemme, og s drar vi til Nederland i romjulen! Det blir magisk

Dette skrev jeg i gr kveld, og det var veldig godt f ned litt tanker. Det har vrt en rolig helg som har mest gtt ut p ta hnd om Lina som fortsatt er syk, og litt eksamenslesing. I morgen er det en ny uke, og jeg skal ha min frste av tre eksamener. Grugleder meg!

Hper dere har det fint ♥ God klem!

 

LES OGS:

STUDERE MED BABY - DETTE M DU VITE!

SPRSML OG SVAR - BABY OG STUDIER 

JEG KLARTE DET

HVORDAN KLARER DU DET?

HAR JEG DELAGT LIVET MITT?

DET HAR GTT FOR LANGT

JEG GIKK NED 18 KILO

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

DET M FEIRES

ET HELT SPESIELT R

JEG VAR FLAU OVER VRE EN AV DEM

JEG VILLE GI OPP

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

Jeg ville gi opp

  • 16.11.2016 - 23:06

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er veldig snart kommet halvveis i studiene mine. Det har vrt en veldig annerledes studietid, og det er litt rart tenke p at jeg aldri har vrt en helt "normal" student. Det har vrt noe nytt tilpasse seg til hvert r, bde p skolen og p hjemmefronten. Ogs i hst begynte en ny og travel hverdag. N har det gtt et par mneder, og da fltes det passende komme med et innlegg om hvordan det har gtt, og tanker rundt dette. Det fltes feil skrive et utfyllende innlegg om dette etter bare en eller to uker, men n kan jeg gi dere et mer ekte og rlig bilde av hvordan det faktisk er. Av erfaring faller disse innleggene ganske godt i smak hos mange av dere, og det gleder meg at det er et tema som engasjerer s mange. For det er s viktig! Og ikke minst er det et tema jeg ikke leser s mye om andre steder, s jeg synes det er kjekt vre en av dem som deler mine erfaringer ved det studere med sm barn. Jeg skriver alltid om de tingene som jeg selv nsket lese p en blogg, da jeg gikk gravid. Og forhpentligvis nr jeg n ut til noen andre som trenger det. Jeg vil vre et forbilde og en inspirasjon for andre i samme situasjon. Vise at det faktisk er fullt mulig, og gi dem den lille ekstra motivasjonen som skal til. Og kanskje etter hvert fjerne fordommene og stempelet; "unge mdre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei". 

En av mine frste tanker etter at jeg s plusstegnet p graviditetstesten var at jeg mtte avslutte studiene. Eller i hvert fall utsette noen r, og kanskje aldri begynne igjen. Jeg mtte bare gi dem opp, det kom aldri til g. Men etter at jeg fikk tenkt en stund kom jeg frem til den beslutningen om fortsette. Det gr ikke en eneste dag hvor jeg ikke er takknemlig for at jeg stolte p mageflelsen min om prve fortsette. Jeg har blitt spurt om "hvorfor jeg ikke bare tok abort siden jeg er midt i studiene", og andre har lurt p hvorfor i alle dager noen fr barn i studietiden istedenfor "fokusere skikkelig p skolen". Det har blitt antatt s utrolig mange ganger at jeg har avsluttet studiene. Noen har til og med psttt at Lina kan f tilknytningsproblemer. I mine yne hadde det vrt egoistisk ikke fortsette med studiene. For meg betyr en utdanning at jeg setter Lina og hennes fremtid frst. Det er jeg som fr det tft og sliter meg til tider ut. Det er jeg som lengter s mye at det gjr vondt i magen. Jeg har tenkt flere ganger at det ikke kommer til g, og at jeg m gi opp. Men s fr jeg summet meg litt, og fortsetter.  bli gravid og f barn betyr at du m ta ansvar, selv om det kommer til bli noen tffe perioder. Jeg er fortsatt veldig stolt og fornyd med valget mitt. Lina kunne ikke hatt det bedre, og jeg er p god vei til f en stabil og god jobb. Livet er ikke svart hvitt, og ikke alle faller innenfor den perfekte A4 rammen. Jeg tilhrer generasjon prestasjon, og her hrer ikke barn i studietiden med. Det er klart at jeg fler p et stort press nr jeg fr barn i en tid hvor gjennomsnittsalderen p frstegangsfdende er 29 r. Jeg sammenligner meg selv med andre som er p et helt annet stadie i livet enn meg, og har til tider flt meg mislykket fordi jeg ikke har klart flge den perfekte oppskriften som samfunnet forventer av deg. Men s m jeg minne meg selv p at jeg gjr mitt beste utifra mitt eget utgangspunkt. Jeg har tidligere sagt at jeg har vrt flau over vre en av dem som har ftt barn i begynnelsen av studiene. Men de tankene har endret seg. N er jeg stolt over vre en av dem som klarer klatre seg oppover og skape et stabilt og trygt liv for familien sin, til tross for en litt tff start. 

Jeg har lovet dere alltid skrive uten filter, og ogs dele baksiden av hvordan det er studere nr du har en liten unge. Selv om jeg er utrolig glad for at jeg gjr det, s er det ikke alltid en dans p roser. Som sagt har det vrt en ny hverdag venne seg til i r ogs, bde p skolen og hjemme. Lina har begynt i barnehagen, og jeg er kanskje midt i mitt tyngste r p studiet s langt med bde forelesninger og praksis. Sindre jobber ogs mye, og jeg er veldig stolt over hvor mye han str p for den lille familien sin. Det er veldig travle dager, for si det mildt. Lina har ogs vrt mye syk, og det har selvflgelig tret litt p. Jeg er vandt til g p skolen etter ha vrt vken et par ganger i lpet av natten, men jeg merker at det er stor forskjell p vkne for amme og vkne for trste, bysse og bre p en liten unge som har vondt. S det har vrt endel uker bestende av vkenetter, en varm feberbaby som sover opp deg, kjreturer klokken tre p natten hvor jeg synger nattasanger for full hals, Doktor McStuffins p iPaden og kjekssmuler i sengen. Det har vrt tft, men det har gtt. Det m det jo bare! Snn er det ha barn; de er uforutsigbare, og alt annet vil alltid komme p andreplass. Du m bare gjre det beste utav det. Selv om det betyr at du m ha en ti timers lang skoledag p bare tre timer svn. For tro meg, jeg har vrt helt umenneskelig trtt til tider. 

Det er helt klart tffere fullfre en utdannelse med en liten unge (eller flere) i tillegg, men jeg synes at det har gtt over all forventning. Jeg trives veldig med hverdagen min. Jeg tar meg selv i kjenne p sommerfugler i magen nr jeg kjrer avgrde til skole og barnehage, og solen akkurat har begynt st opp. Ingenting gir meg mer motivasjon enn Lina, og det er helt fantastisk hente henne i barnehagen og bli tatt imot med en stor klem etter en lang dag p skolen eller i praksis. Jeg setter s pris p de sm tingene i hverdagen som vi gjr sammen; som spise middag samlet rundt bordet, tegne og leke med dukker, g p babysvmming, leke ute og drikke kakao under store pledd. Vi er egentlig en helt vanlig familie. Ettermiddagene er gull verdt, og de gir meg litt ekstra krefter til ta fatt p skolebkene igjen nr lille gull har sovnet for kvelden. I det ene yeblikket sitter jeg og skriver notater til eksamen, fr jeg i det neste blar gjennom Pinterest etter ideer for julekalender til L. Det er virkelig to helt forskjellige verdener som skal kombineres. Men det er det beste livet for meg. 

Dette skoleret har vrt travelt p en helt ny mte, og til tider fles det som jeg svidt rekker ha et par minutter for meg selv. Til tider kan det fles som jeg ikke rekker over alt, men da m jeg bare stoppe opp og trekke pusten dypt ned i magen. Fordi jeg skal klare det. 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror at jeg er mer spesiell enn andre, men mer fordi jeg vet at det er s utrolig mange dyktige mdre der ute som klarer bygge et fint og stabilt liv, til tross for en litt tff start. Det er mange som studerer med sm barn, og som klarer det utrolig fint. Og det tror jeg det kan vre godt lese om for andre som sitter gravid i samme situasjon. Det vet jeg at det i alle fall hadde vrt for meg. Det gir meg s mye blogge om dette, og det er noe jeg virkelig brenner for. Det er dere som inspirerer meg, og det setter jeg s umtelig pris p. Nr jeg poster innlegg som dette s kommer det flere kommentarer fra andre som forteller sine historier og erfaringer, og det gir meg s stor motivasjon til st p videre. Vi er flere som er sammen om dette! Jeg tror at mange skremmes av tanken ved studere nr du har sm barn. Det er jo egentlig aldri en perfekt tid for begynne p det, og det finnes alltid en unnskyldning. Det er derfor jeg nsker dele mine erfaringer og vise at det faktisk er fullt mulig. Og s kan det gjerne vre fint vite at du ikke er alene. Det er det som er mlet mitt med denne bloggen ♥

Under finner dere noen linker til tidligere innlegg som kanskje kan vre nyttige lese p. Det kommer ogs en del 2 av ting du m vite nr du skal studere med barn veldig snart! Gjerne still sprsml i kommentarfeltet om det er noe spesielt dere nsker at jeg skal svare p/fortelle om. Jeg hadde ogs blitt UTROLIG glad om dere nsket nominere meg til Vixen Blog Awards i den kategorien dere mtte mene jeg passer best i. Det kan dere gjre HER

 

 

LES OGS:

STUDERE MED BABY - DETTE M DU VITE!

SPRSML OG SVAR - BABY OG STUDIER 

JEG KLARTE DET

HVORDAN KLARER DU DET?

HAR JEG DELAGT LIVET MITT?

DET HAR GTT FOR LANGT

JEG GIKK NED 18 KILO

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

DET M FEIRES

ET HELT SPESIELT R

JEG VAR FLAU OVER VRE EN AV DEM

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg  #barn #foreldre #familie #familieogbarn

Hjelper du en fyllekjrer?

  • 11.09.2016 - 22:12

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg triller p barnevognen hjem fra butikken. Jeg holder p hndtaket med den ene hnden, og med den andre brer jeg en tung pose med varer. Lina sitter og peker p bilene som kjrer forbi, og pludrer i vei. Plutselig ut av intet kommer en bil rasende over veien og treffer barnevognen. Jeg glipper grepet p posene, og maten ruller utover asfalten. Sammen med deler av vognen. Dynen og bamsen. Midt i kaoset ligger Lina, livls. Freren ramler ut av bilen, uten en skramme. 

Dette er mitt verste mareritt, at noe skal skje Lina. Jeg kjente at jeg ble helt drlig, da jeg leste denne saken her en morgen. Det er helt hjerteknusende, og jeg tenkte p det i flere dager etterp. Riktignok er denne hendelsen hentet fra USA og lovene der gjr at det er enda strre sjanse for at slike ting skjer, men det kunne likes vrt p norske veier. 

Vi er inne i den tiden hvor politistudenter skal f prve seg p trafikkontroller, til manges store irritasjon. Jeg synes det er utrolig bra at de gjr det, og stopper med glede for vise frerkortet eller ta promilletest. Det er ingenting som er viktigere eller som haster mer enn min og dem jeg er glad i sin sikkerhet. Uansett hva jeg er p vei til, s har jeg god nok tid til bidra til tryggere veier. Om jeg blir stoppet vil jeg vre hyggelig og oppmuntrende, de utdanner seg tross alt til passe p meg og alle jeg er glad i. De jobber for vr trygghet. Det er mange som irriterer seg over at de m stoppe, og for vre rlig synes jeg det er helt latterlig. Det blir litt som dem som blir oppgitte for at de selv blir tatt ut i tilfeldig kontroll p flyplassen eller som m gjennom en grundig sjekk fordi de glemte ta ut vannflasken sin, men mener at de skal klare ta terrorister og smuglere. Hvordan tenker dere at det skal foreg da? 

I tradisjon tro i forbindelse med trafikkontrollene starter denne evige "kompis-varslingen" p sosiale medier. Jeg er ikke medlem av noen kontroll-grupper p Facebook (og har ingen planer om bli det), men likevel ser jeg at noen poster p sine egne profiler om hvor det er kontroller, og gjerne hva de tar kontroll av. Jeg har ftt hre at i noen grupper str det at det ikke er lov til advare mot promille kontroller, men jeg synes at det er en lite hjelpsom regel. Det fles mer som de skriver det for ha sitt "p det rene". Advarer du om en kontroll hvor de kun sjekker frerkort for eksempel, s vil jo ikke en person som er ruspvirket ta sjansen p kjre den veien. Du tror du er en kul og god venn som advarer venner, familie og bekjente mot passe seg for en kontroll, men det er ingenting kult ved at de kan kjre en annen vei og fortsette med kjre altfor fort eller i ruspvirket tilstand. Gjerne er det din datter som blir pkjrt p vei hjem fra en venninne fordi noen kjrte for fort og klarte ikke stoppe foran gangfeltet? En dag er det din snn som havner i en bilulykke fordi fotballtreneren spilte Pokmon Go bak rattet, da de kjrte hjem fra kamp. Plutselig ringer telefonen og du fr beskjed om at foreldrene dine har frontkollidert med en fyllekjrer som havnet i feil kjrebane. Eller noen andre du bryr deg om. 

Jeg tror ikke dere aner hvor mange som er p akutten etter ha kjrt i ruspvirket tilstand. P dagen. Og det er bare dem som har blitt tatt! Jeg tr ikke tenke p hvor hyt tall det egentlig dreier seg om. Det er noen i min omkrets som har kjrt seg ihjel. Hvis du tenker at det er et par slike ulykker i hver sosiale omkrets, hvor mange er det da faktisk som gjr noe risikofylt i trafikken, men som bare aldri ender opp i en ulykke eller blir tatt? 

Det burde vre kult bry seg om et trygt samfunn, fle et ansvar for bidra til at naboens datter kan g trygt til skolen og at barselmdrene kan kjre sikkert til helsestasjonen. Det burde vre kult bry seg om at kompisen din legger av seg uvanen med kjre altfor fort, eller at venninnen din slutter med sende snapchat bilder imens hun kjrer. Det er ikke snilt la dem slippe unna en bot eller to, hvis det er det som skal til for at de slutter med de livsfarlige uvanene sine. advare hele Facebook om politikontroller rammer bare bde deg selv og andre p det langsiktige planet. Og vr litt hyggelig om du blir stoppet - de prver tross alt bare holde deg og de du er glad i trygge i trafikken ♥

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg  #barn #foreldre #familie #familieogbarn

Livet akkurat n

  • 18.08.2016 - 15:07

- Jeg er virkelig fornyd med livet mitt for tiden, og setter veldig pris p alle de fine menneskene rundt meg. I dag nr jeg kjrte Lina til barnehagen var det sol ute, jeg spilte litt musikk og alt var bare utrolig bra. Det er en god flelse! 

- Det bor ville kaniner i barnehagen til Lina, og n har de akkurat ftt masse kaninunger. De er s ste! Jeg la ut en liten film av dem p instagram som dere kan se HER. De er ganske tamme, s ungene kan se p dem p nrt hold nr de er ute. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Bildet er fra en annen park her vi bor) 

- Jeg har handlet skolebker, skrivebker og sekk, og er herved mer enn klar for skolebenken neste uke! Jeg elsker den flelsen rett fr skolestart hvor du handler inn det ndvendige og gjr deg klar for en ny innsats. Det er noe helt spesielt ved det vre student, og jeg er glad for at jeg fortsatt har den flelsen ettersom jeg n begynner p mitt tredje r p universitetet. 

- Sindre var med noen kompiser i gr, s jeg lette frem litt sjokolade fra skapet og krp under dynen med en film p Netflix. Jeg s The Intern, og den var veldig koselig. Den er en av de filmene som gjr at du sitter igjen med en god flelse etterp. Anbefales! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

- Sindre kjpte blomster til meg her om dagen, og det var en utrolig hyggelig overraskelse. Jeg er virkelig ikke en person som forventer roser eller andre romantiske gester, og synes det aller beste er f en klem nr han kommer hjem fra jobb og kunne snakke om dagen vr. Men det er selvflgelig veldig kjekt bli overrasket innimellom! 

- Jeg skal i bursdag til den ene bestevenninnen min p lrdag, og jeg gleder meg til ta p en fin kjole og kose meg sammen med venninner. Bde jeg og Sindre er invitert, og det er s sjeldent at vi gr ut sammen s det blir veldig gy! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Solen skinner, Lina er hentet fra barnehagen og vi er p vei til foreldrene til Sindre. En veldig fin dag, med andre ord. Vi skrives mer senere fine lesere! Hper dere har det bra ♥

Hvordan er livet deres akkurat n? ♥

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg  #barn #foreldre #familie #familieogbarn

Kjre barnehageansatt, takk for en god start!

  • 15.08.2016 - 08:30

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

P mange mter fles barnehagestart som at du slipper den lille ungen din ut i den store verden. Den er ikke like avhengig av deg slik som den har vrt i lang tid med amming og et sterkt behov for nrhet med mammaen sin. N skal de plutselig lpe rundt p et nytt sted, falle og sl seg, f nye vaner og knytte bnd til nye  mennesker. Det kan vre vanskelig gi slipp. En av de frste tilvenningsdagene var vi ute og lekte i regnet, og Lina falt med ansiktet frst i en slepytt. Hele ansiktet var dekket av sle. Jeg klemte henne og trstet, og vasket bort sla. Da slo det meg hvor mange ganger jeg ikke kommer til vre der for trste nr hun slr seg. Som mamma stikker det litt i hjertet. Selv om jeg vet at det bare er positivt at hun kan f trst av flere enn bare meg. 

Hun har allerede ftt seg noen nye vaner, og har for eksempel blitt veldig opptatt av vaske hendene i springen istedenfor med klut fordi det er det de gjr i barnehagen. Hun vet godt hvor plassen sin er i barnehagen, og lper dit nr de voksne sier det er tid for mat. Det er s godt se hvor trygg og tillitsfull hun er. Og selv om vi nrmest rygger ut portene for vinke hadet lenge nok, s er Lina like fornyd og vinker stolt tilbake gjennom vinduet. Jeg tenker at det er vr gode jobb som foreldre som har gjort henne s trygg. Er hjemmet trygt og stabilt s blir automatisk verden rundt tryggere og ikke s skummel. Men det er ogs i stor grad barnehagen og de ansatte som har gjort denne starten p barnehageret s utrolig fin. Jeg fler meg heldig som kan levere Lina et sted hvor jeg er sikker p at hun koser seg, utvikler seg og blir godt ivaretatt mens jeg er p skolen. Det er rart hvor utrolig hyt du setter slike ting etter at du blir mamma. Jeg er s takknemlig og ydmyk! Det er jo egentlig en selvflge i vrt land at vi kan ha ungene vre i barnehage, men likevel synes jeg det er viktig sette pris p kunne ha den muligheten. Jeg kan faktisk fortsette studiene mine som skal lede til min drmmejobb, og samtidig vet jeg at Lina er et sted hvor hun blir godt ivaretatt og aktivisert p gode mter som gir henne en fin utvikling. Tenk hvor mange nye unger de har tatt imot i disse dager og skal tilrettelegge og f dem til fle seg trygge, og skape trivsel. De er med p skape den solide grunnmuren i barna vre, og har faktisk en av landets viktigste jobber. Det er de som i stor grad lrer dem samhandle med andre barn; vre snille, dele lekene og ikke dytte hverandre. Det er de som skal trste, dele gleder og oppdra dem nr vi ikke er der. Vi m huske p se og anerkjenne hvilken viktig og fantastisk god jobb barnehageansatte gjr, fordi de passer tross alt p det kjreste vi har ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hper barnehagestart har gtt fint for alle! Og hvis det er litt tft i begynnelsen s gr det alltid bedre etter hvert, alle m ta det i sitt eget tempo. Jeg fler med alle foreldre som m kjenne p en liten klump i magen og presser tilbake et par trer imens de vinker tappert til sitt lille gull. Jeg sender dere en god klem! Og til alle barnehageansatte vil jeg gjerne gi et lite klapp p skulderen. 

Det er en ny uke og Lina er levert i barnehagen. Jeg gleder meg allerede til f henne hjem igjen. Men heldigvis er jeg sikker p at hun er i gode, trygge hender ♥

Hvordan har barnehagestart gtt for dere? 

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg  #barn #foreldre #familie #familieogbarn

Blandede flelser

  • 08.08.2016 - 13:01

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En stolt liten jente som er klar for frste dag i barnehagen ♥ 

Hei dere! Frste tilvenningsdag i barnehagen er over, og Lina ligger n i vognen sin og sover, utsltt av alle inntrykkene. Bde jeg og Sindre var med i dag, og i morgen blir det bare meg. Den frste som mtte oss i dren da vi kom, var en av de voksne som vi mtte da vi beskte barnehagen i sommer. Lina kjente henne igjen og smilte stort og vinket, da hun s henne. Det var en veldig fin frste dag, og lille gull koste seg masse med leke og bli litt kjent med de andre ungene. Vi er veldig fornyde med valg av barnehage, og selv om jeg gruer meg til levere henne fra meg s fler jeg meg i hvert fall trygg p at Lina er i gode hender. Jeg kommer nok til kjenne litt p klumpen i magen nr jeg skal g fra henne der, men jeg er sikker p at hun kommer til ha det veldig kjekt. Og i og med at jeg skal g p skole s har jeg god mulighet til hente henne litt tidligere i barnehagen. Planen er levere henne mellom tte og halv ni hver dag slik at hun fr en fast rutine, uavhengig av nr min forelesning er. Har jeg forelesning klokken 12 s leverer jeg henne frst, og s leser jeg bare frem til jeg skal p forelesning. Hovedfokuset til barnehagen er friluftsliv, og det synes jeg er utrolig positivt. Lina trives veldig godt ute og kommer til elske dra mye ut p tur. Det har hun jo vrt med mye p allerede bde i vogn, bremeis og i pulk. 

Snart begynner skolen igjen for min del, og jeg gleder meg til den nye hverdagen. Forelpig skal jeg nyte ha kun Lina tenke p litt til ♥ 

Er det andre som har hatt barnehagestart i dag? Hvordan gikk det?

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg #baby #barn #foreldre #familie #familieogbarn 

En spennende tid i vente

  • 26.07.2016 - 22:23

Det er litt under en mned igjen til frste forelesning etter sommeren, men med barnehagestart i begynnelsen av august fles det som hsten er like rundt hjrnet. Jeg er utrolig spent! Dette skoleret kommer til bli veldig annerledes fra det forrige, og det blir travelt og tft p en helt annen mte. Men samtidig kommer jeg til lre veldig mye, bde faglige ting p skolen, og i forhold til det vre mamma til en jente som vokser og utvikler seg mer og mer. Det er litt rart tenke p at jeg aldri bare har vrt en "normal student" p universitetet. Jeg har vrt gravid, nybakt mamma i ammetken og full av hormoner, og n blir jeg en travel mamma som skal levere til og fra barnehagen og aktivisere en ettring. Jeg s over timeplanen min for hst semesteret her om dagen, og jeg ser allerede n at det blir hektisk. Men da er det bare henge i! Planen er levere Lina i barnehagen mellom tte og halv ni hver dag, ettersom de spiser frokost sammen der klokken halv ni. Jeg synes det er viktig at hun kommer hver dag til samme tid og fr vre med fra begynnelsen av dagen, istedenfor flge min timeplan. Da blir det en god og stabil rytme i hverdagen hennes, og hun fr vrt med vennene sine i barnehagen fra starten av dagen. Barnehagen ligger rett ved skolen, s jeg kommer til g rett p skolen etter at jeg har levert henne, uavhengig av nr jeg har forelesning. Jeg sitter og leser frem til timen begynner, og s henter jeg henne etter forelesning. Vi har ogs meldt oss p babysvmming dette ret ogs, s jeg gleder meg til begynne der igjen. Det er en veldig fin familieaktivitet gjre sammen i en hektisk hverdag. 

Som jeg har sagt tidligere s tror jeg ikke at dette ret blir noe lettere enn de to andre, men jeg vet kanskje litt mer om hva jeg har i vente og hvordan jeg best mulig kan forberede meg. Jeg setter veldig pris p all lrdommen jeg har tatt med meg gjennom denne spesielle reisen jeg har hatt, og jeg har enda mer igjen lre. Og ikke minst er jeg glad for at jeg har delt alt med dere! Var det noe jeg savnet, da jeg gikk gravid, s var det en blogg som handlet om nettop dette temaet. Hvordan du stabler deg opp og bygger videre p livet med studier med en liten p armen. Etter at jeg begynte fortelle min historie har jeg lagt merke til at vi er mange flere om dette enn jeg trodde, og at det er mange som har havnet i samme situasjon og setter pris p at jeg deler mine erfaringer. S derfor gleder jeg meg til dele enda et nytt og spennende r med dere hvor jeg n er student med en liten barnehageunge (det fles fortsatt litt rart skrive det). Ogs i forhold til bloggen skjer det mye spennende, dette blir s bra! 

Og hvordan blir hsten for dere? Jeg vil veldig gjerne hre! Og er det noe dere nsker jeg skal dele fremover, noe dere er spente eller nysgjerrige p hre om? Let me know! Vil dere lese mer om ret som har gtt, kan dere klikke p linkene under ♥

 

LES OGS:

JEG KLARTE DET

HVORDAN KLARER DU DET?

HAR JEG DELAGT LIVET MITT?

DET HAR GTT FOR LANGT

JEG GIKK NED 18 KILO

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

DET M FEIRES

ET HELT SPESIELT R

STUDERE MED BABY - DETTE M DU VITE!

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

Det skremmer meg

  • 21.07.2016 - 21:53

Vi har en spennende hst i vente. Jeg bde gleder og gruer meg. Lina begynner i barnehage, noe jeg vet kommer til bli utrolig bra for henne. Det blir kjekt se henne vokse enda mer og vre der for henne i en ny hverdag. Jeg fortsetter med studiene, og jeg gleder meg til lre mye nytt og vre rundt andre studenter. Og ikke minst ha muligheten til lese pensum p dagtid! 

Det er litt rart tenke p at jeg ikke har hatt noe "normal" studietid. Jeg ble gravid allerede i begynnelsen av september, og deretter kom de vanlige gravidplagene som ekstrem tretthet og kvalme. Jeg husker at jeg sovnet med hodet i pensumbkene, sov over alarmen om morgenen (noe som aldri har skjedd fr) og nr jeg skulle til skolen gikk jeg alltid av ett busstopp for tidlig slik at jeg kunne f frisk luft og prve g av meg den verste kvalmen fr jeg kom til skolen. Det eneste jeg orket spise til frokost var agurk og Marie kjeks. Det var et tft r med mye flelser i sving og mye som mtte p plass. Jeg flyttet, tok lappen og fullfrte siste muntlige eksamen veldig hygravid, bare en uke fr termin. 

Etter sommeren ble det enda tffere med ammetke, melkespreng, mammahormoner, vkenetter og alt annet som flger med det vre nybakt mamma. Mitt store fokus var Lina Olivia, og deretter skolen. Det var en veldig stor omveltning, og utrolig mye tenke p. skulle prestere p studiet samtidig som jeg hadde en liten baby var ikke enkelt. Jeg glemte meg selv litt midt oppi alt, og jeg ble syk. Jeg raste ned i kilo og buksene var lse rundt leggene mine. Tester hos legen viste at jeg var undervektig, dehydrert og hadde alvorlige mangler p bde jern og vitaminer. Det mtte bli tatt tak i med n gang. Jeg ble heldigvis gradvis bedre etter hvert med medisiner og litt mer fokus p passe p meg selv ogs. 

Selv om Lina begynner i barnehage n i august og jeg kan lese mer p dagtid, s ser jeg ikke for meg at dette ret skal bli noe lettere. Jeg studerer og har en unge, det kommer alltid til vre tft. Det er jeg klar over! Hun blir strre og krever mer, i tillegg til at barnehageunger fr med seg mye sykdom. Studiet kommer ogs til kreve enda mer. Dette blir en ny hverdag for oss alle, og jeg skal gjre alt i min makt for gi Lina mest mulig stabilitet og trygghet. At jeg ble syk sist skoler er noe som egentlig skremmer meg litt. Nr du fr barn s vier du hele livet ditt til den lille, og all oppmerksomheten gr til han/hun. Men for at de skal f det beste fra deg, s m ogs du bli tatt vare p. Og det er det du selv som har ansvar for. Jeg har heldigvis lrt mye av det bli syk, slik at jeg vet mer hva jeg m passe p og gr forhpentligvis ikke p samme smell igjen. Jeg tror at alt skjer for en grunn, og enhver utfordring eller tff tid gjr deg sterkere og klokere. Jeg har troen p at det aller beste ligger foran oss ♥

Jeg nsker ikke g mer inn p det i dette innlegget, men vil dere lese mer om det kan dere klikke p linkene under! 

 

LES OGS: 

DET HAR GTT FOR LANGT

JEG GIKK NED 18 KILO. 

ET HELT SPESIELT R

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

Jeg var flau over vre en av dem

  • 20.07.2016 - 23:58

Jeg tror det er s og si umulig leve helt uten fordommer, noen ganger bare kommer det automatisk. Enten du mener det eller ikke. Jeg ser p meg selv som ganske fordomsfri, og ser det beste i alle. Likevel merket jeg at etter at jeg fant ut at jeg var gravid s dmte jeg ogs, noe jeg ikke hadde trodd jeg kom til gjre. Jeg var akkurat blitt 20 r, og hadde kommet en mned ut i mitt aller frste r p en femrig utdannelse. Jeg visste det ikke da, men jeg var gravid. Jeg skulle bli en ung mamma som fikk en baby helt i begynnelsen av studiene sine. Jeg var en av dem. Og jeg kjente at noen ganger nr jeg tenkte p det s ble jeg litt...flau? Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til fle det snn, for jeg hadde egentlig et ganske positivt syn p unge mdre. Jeg tenkte at de var tffe. Men nr jeg var en av dem selv, s jeg plutselig litt annerledes p det. Bakerst i hodet mitt hadde jeg en forestilling om at dem som var i min situasjon hadde en liten sjanse for komme seg noe videre. De ble vrende der de var. Jeg er ikke stolt av den tanken, men jeg m vre rlig.

Jeg skjnner p en mte litt tankegangen, for det er mye vanskeligere komme seg opp og fram nr du har mye annet tenke p enn bare deg selv. Du har ansvaret for en liten baby og livet som hun/han skal ha fremover. S kan vi jo argumentere rundt det at utdanning ikke er alt. Men for meg er utdanning veldig viktig. Det gir meg en trygghet p at jeg fr en god jobb som kan forsrge familien min. Noen nsker jobbe seg oppover uten en utdannelse, og det er selvflgelig opp til dem. Jeg er ikke alene om tenke at mange unge mdre som fr unge fr studiene er i gang, ender ofte opp med ikke fullfre. Det har blitt antatt s utrolig mange ganger at jeg har avsluttet utdanningen min, men det har jeg ikke. Jeg fortsatte, og kommer til fortsette til jeg kan kalle meg selv en lektor med mastergrad. 

Jeg har alltid vrt en av dem som skulle vente med barn til "alt var p stell" (hva enn det betyr, for kommer du egentlig noen gang helt dit?) Jeg visste at det var mange fordommer mot unge mdre, og en av tankene mine da jeg ble gravid var: "N kommer de til se p meg ogs p den mten." Jeg var flau over vre en av dem. En av dem som ikke kom seg opp og fram. Jeg skjnte etter hvert hvor feil jeg tok. Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg kan vre flink til snu vanskelige situasjoner til noe positivt. En tff utfordring er bare en sjanse til vise hva du er god for. Ett r senere er jeg stolt over kunne fortelle at jeg er en av dem som fikk barn i begynnelsen av studiene mine i ung alder, og fortsatte med jobbe meg oppover. Og gjr det fortsatt. Jeg er snart halvveis i studiene mine, vi har et sted bo, jeg har lappen, Lina har alt hun trenger og enda mer, og ikke minst er vi lykkelige. Det kommer til g bra med oss, akkurat som med veldig mange andre i vr situasjon. 

Jeg lrte meg se det positive ved situasjonen. Jeg er i den aller beste alderen til bre frem og ta vare p et barn. Det er noe jeg stadig fr hre fra bde helsesster og lege. Jeg er ung, leken og sprek. I og med at jeg er ung og student s er jeg vant til tilpasse meg de stadig endringene i livet, noe som gjr at jeg fint klarer tilpasse meg og bygge livet mitt rundt den lille. Selvflgelig er det noen ting jeg m ofre, men det takler jeg bedre enn om jeg var "grodd fast i mine egne vaner". En annen positiv ting er at du setter mye mer pris p ting nr du har hatt en bratt vei oppover. Du ser mye mer verdien av noe du har mttet jobbe hardt for, enn om det bare ble lagt i fanget ditt. Akkurat n bor vi i en liten kjellerleilighet. Det var noe jeg var flau over fortelle en stund, fordi jeg flte at s fort du har en unge s forventes det at du eier et eget hus. Jeg flte jeg bare passet enda bedre inn i den bsen med "unge mdre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei", som samfunnet har laget. N ser jeg litt annerledes p det; jeg ser p det som et fornuftig, konomisk valg. Vi sparer mye penger som kan brukes p kjpe noe skikkelig, istedenfor kaste ut masse penger p dyr leie. Det er mer enn nok plass for oss akkurat n, og Lina er jo like lykkelig uansett. Det er det viktigste. Jeg tror vi bruker mye energi p bekymre oss over hva andre tenker og synes. Jeg har begynt si til meg selv at jeg selv er fornuftig og klarer tenke at det alltid ligger en grunn bak valgene andre tar, s da m det finnes mange andre som klarer se de samme positive tingene i vr situasjon og de valgene vi har tatt. Hvis ikke er de virkelig ikke verdt tanken engang! 

Jeg fikk hre en gang at om noen sa til meg at jeg hadde flaks eller var heldig som hadde kommet dit jeg var, s var det nesten en fornrmelse. Det er ikke flaks, det er hardt arbeid. Det vil jeg alltid huske. Det er jeg som har ftt meg selv dit jeg er. Ikke flaks eller noen ting annet. Det er ingen tvil om at det er beintft, men jeg tror Lina kommer til ha fordel av ha to foreldre som har mttet jobbe s hardt. Jeg fler meg som en sterkere, klokere og mer positiv person p grunn av den veien vi har mttet g. Og med ansvaret for et lite gull har motivasjonen aldri vrt strre. Det er utrolig hva du fr til med rett innstilling og motivasjon! Teorien om unge mdre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei har jeg planer om motbevise. Fordi den teorien er basert p fordommer uten et rettferdig grunnlag. Og den gjr skam p alle de hardtarbeidende mdrene som klarer skape et fantastisk liv for sine sm, til tross for en litt tff start. Fordommene vil nok dessverre alltid vre der, men det skal ikke f stoppe meg fra vre stolt. Stolt over livet jeg har, og hva jeg oppnr. For jeg er glad for vre "en av dem"

LES OGS: 

HAR JEG DELAGT LIVET MITT?

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

Dette vil jeg lre deg om kjrlighet

  • 27.06.2016 - 19:03

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Et barns kjrlighet og glede er noe av det fineste og reneste som finnes. Senere blir det mer komplisert og vanskelig. Noen ganger mer vanskelig enn det trenger vre. I lys av omstendighetene som har vrt i det siste rundt skytingen i Orlando og Pride paraden i Oslo s har jeg tenkt mye p dette med kjrlighet, og hvordan jeg vil snakke med Lina om dette nr hun blir eldre. Eller egentlig hvilke holdninger jeg vil vise henne allerede n, for alt vi sier og gjr vil smitte av. Jeg vet at bare ved velge de rette ordene og kan jeg gi henne et mye bedre utgangspunkt. For selv om vi har kommet langt i forhold til dette med kjrlighet mellom samme kjnn, s har vi fortsatt en lang vei igjen g. Det viste blant annet skytingen i Orlando oss. bli skutt og drept p grunn av dine flelser er noe av det tristeste og mest hjerteskjrende som kan skje. g rundt og vre redd for enten bli skadet eller drept, eller i det hele tatt bare for f skjellsord slengt etter deg p grunn av hvem du forelsker deg i er ikke greit. 

Heldigvis er det litt bedre i Norge, men det finnes fortsatt fordommer. Jeg kan ikke hindre andre i dmme Lina, men jeg skal gjre mitt beste for at hun ikke skal dmme andre etter hvem de forelsker seg i. Jeg synes det er litt godt begynne tenke gjennom dette allerede n, slik at jeg hele tiden er bevisst p hvilket syn og holdninger jeg nsker hun skal se at mammaen hennes har. Jeg vil for eksempel alltid si han eller hun, hvis vi snakker om forelske seg i noen. Eller generelt bare vise kjrlighet til noen. Jeg vil ikke at det skal virke som jeg mener at det eneste "rette" er at hun forelsker seg i en han. Vi forelsker oss ikke i kjnn, men i personer. Kjnn er s utrolig lite viktig. Det viktigste for meg er at hun finner seg noen som er snill mot henne og behandler henne med respekt. Gjr henne lykkelig, rett og slett. Om det er en gutt eller en jente, spiller virkelig ingen rolle. Det er lett si at en ikke er imot homofili, og at om ungen din en dag kommer og sier at de liker samme kjnn s er du pen for det. Men hva om du gjr det vanskeligere for dem fortelle deg det hvis du hele livet deres har snakket som om det eneste alternativet er at de forelsker seg i motsatt kjnn? Eller i hvert fall at det blir sett p som "det normale". Det trenger ikke vre tilfellet, men jeg vil ikke ta den sjansen. For vre rlig s hper jeg at det etter hvert ikke blir like stort "komme ut av skapet". At det blir et mer avslappet forhold til det, og at vi ikke trenger ta den store praten rundt det. Misforst meg rett, jeg vil gjerne sitte og snakke om hvem hun forelsker seg i, men jeg hper at det etter hvert ikke blir en snn "komme ut" greie. For det er jo bare kjrlighet, det mest naturlige som finnes.

Jeg vet at jeg ikke kan styre hvilke holdninger Lina mter utenfra, men jeg vil gjre hva jeg kan for lre henne vre pen. Ikke sette merkelapper, og heller vre opptatt av hvem de hun mter er istedenfor hva. Jeg ser stadig vekk oppslag om unger som vil kle seg i kostymer som de mener egentlig er til det motsatte kjnn. Om Lina heller vil kle seg ut som Kaptein Sabeltann enn en prinsesse p karneval s skal hun selvflgelig f lov til det. Men jeg vil ogs lre henne at det er like normalt om en gutt dukker opp i Elsa kjole. Jeg vil oppfordre henne til gi et kompliment til dem som gr imot strmmen, kalle dem modig fordi de gjr akkurat det de selv vil uten bry seg om hva andre mtte synes. Uten at vi trenger sette dem i en bs og stemple dem som det ene eller det andre. For hvordan ser egentlig noen som forelsker seg i samme kjnn ut? Det trenger ikke vre gutten i Elsa kjole. Men det kan ogs vre det. Det har ingen betydning. Det er s mye mer som definerer deg enn hvem du forelsker deg i. Og det nsker jeg vise Lina. For det beste og fineste som finnes er kjrlighet. Det blir jeg minnet p hver eneste dag gjennom datteren min, og jeg vil gjre alt jeg kan for at hun skal bevare den naturlige og fine holdningen til kjrlighet. Hun kan vre forelsket i en gutt, en jente eller livet generelt, og det er like fint uansett ♥

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

Et helt spesielt r

  • 01.06.2016 - 23:33

For et r dette har vrt! Jeg tenker utrolig mye for tiden, fordyer hele reisen jeg har vrt gjennom dette ret. Det har skjedd s mye p n gang, at jeg har ikke helt rukket tenke gjennom alt enda. Det har skjedd noen utrolig store omveltninger p bare ett r, og jeg har lrt utrolig mye. Jeg fler at jeg har blitt kjent med meg selv p ny. f barn i seg selv frer med seg en bratt lringskurve. Det er s utrolig mye nytt som skjer hele tiden, og alt m du lre deg ganske fort. Ny kunnskap, nye flelser og nye utfordringer. Alt dette i tillegg til et fulltidsstudie. 

Dette har vrt det travleste, men ogs det beste ret i mitt liv. Det fles helt surrealistisk tenke tilbake p alt som har skjedd: Sitte klokken seks om morningen og pumpe meg (fy sren, jeg er lei av den lyden!), kjre frem og tilbake mellom forelesninger for amme og tilbringe tid med lille, gjre lekser til alle mulige slags tider, kontroller p helsestasjonen, vkenetter, rebetennelse, ammetke, masse savn og klump i magen, studiegrupper, gjensynsglede, reiser, ha med Lina p skolen, alvorlige mangelsykdommer og 18 kilo lettere, babysang og babysvmming, brystbetennelse og sykehusinnleggelse, vanskelige eksamener, og ikke minst; masse kosetid med lille gull! 

Det er frst n nr jeg ser tilbake at jeg synes det er utrolig alt jeg har ftt til. Alltid nr jeg str midt oppi noe s gjr jeg det jeg m, og s reflekterer jeg over det etterp. Jeg kan ikke f sagt nok hvor glad jeg er for at jeg tok det valget om fortsette. Jeg har hatt masse tid sammen med Lina hele hennes frste lever, i tillegg til ha kommet enda et r nrmere drmmejobben min og en god, stabil jobb for forsrge lille gull. Jeg vet at skolen ikke lper noen steder, men jeg flte at det var riktig valg for oss nr jeg faktisk hadde muligheten. Det er positivt for bde meg og Lina. 

Det har aldri vrt s herlig levere en eksamen fr, som det var levere inn min siste eksamen for i r, to dager etter at jeg ble utskrevet fra sykehuset. Jeg hadde Lina p armen og eksamenen i hnden, og leverte inn. For en lettelse! Jeg klarte det. Til hsten begynner et nytt kapittel, og vi har en liten barnehagejente i hus (hjelp, hun vokser s fort!). Det blir enda en ny hverdag med ny barnehage, nye fag p skolen og enda flere utfordringer. Jeg gleder meg! Men frst skal jeg nyte sommeren til det fulle sammen med min lille familie. Sindre har vrt min strste stttespiller, og Lina min aller strste motivasjon. Jeg er s ufattelig glad for at jeg har dem. Vi er et bra team! I gr leverte Sindre inn bacheloren sin, og jeg fikk tilbake en B p min siste eksamen som jeg skrev etter sykehuset. Vi feiret med kake og brus etter at Lina hadde lagt seg, imens sommerregnet trommet p ruten. Akkurat da kjente jeg at livet egentlig er ganske bra.

Noe av det jeg har lrt i r er at med en positiv innstilling og litt pgangsmot s klarer du alt du vil. Jeg har lrt at du blir definert utifra hva du gjr og oppnr, og at ingen kan sette deg i en bs. Du er hva du sier og gjr, og det kan ingen ta fra deg. Jeg har lrt stole p min egen mageflelse og mine evner. Det trenger ikke alltid vre enten eller, noen ganger klarer du faktisk begge deler. Dette innlegget er ikke skrevet for skryte av meg selv, selv om jeg ser p det som viktig kunne si at en er fornyd og stolt over seg selv. Jeg skriver det delvis for at jeg selv kan se tilbake p det nr jeg mter en ny utfordring og tenke at hvis jeg klarte dette s skal jeg klare andre utfordringer som kommer min vei. Mitt motto vil alltid vre at utfordringer er til for at du skal f vise hva som bor i deg. Og s skriver jeg dette innlegget i hp om kunne inspirere, motivere og kanskje gi noen en liten dytt i rompa? For klarer jeg, s klarer du 

 

PS: Jeg har skrevet et innlegg angende studier og baby, og det vil bli publisert om ikke s lenge. Jeg vet at det er mange som lurer p ting rundt dette, s stay tuned! 

LES OGS:

JEG KLARTE DET

HVORDAN KLARER DU DET?

HAR JEG DELAGT LIVET MITT?

DET HAR GTT FOR LANGT

JEG GIKK NED 18 KILO

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

DET M FEIRES

 

 

Trodde aldri det skulle skje meg

  • 03.04.2016 - 14:04

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg, som alle andre som blir gravid p prevensjon, hadde aldri i min villeste fantasi trodd at dette skulle skje meg. Det er skummelt bli gravid enten det er planlagt eller ikke, men selvflgelig ekstra skremmende nr du ikke ser det komme i det hele tatt. Den flelsen er ikke god, og jeg husker det som om det var i gr. Jeg angrer s absolutt ikke p Lina, hun er det beste som har hendt meg! Men jeg hper at det er litt mer ventet neste gang, ettersom jeg fant det ut nesten halvveis i svangerskapet nettop fordi jeg gikk p p-piller og trodde ikke jeg kunne bli gravid. Det ble et travelt og til tider stressende svangerskap, og slik skal det ikke vre. Hvis jeg er s heldig og blir gravid flere ganger s vil jeg kose meg og nyte graviditeten fra start til slutt! Fordi en graviditet er en s fin, spesiell og vakker ting.

N lste alt seg fint, og hverken vi eller Lina kunne hatt det bedre. Men jeg er veldig klar p at jeg vil vente med f flere. Lina fortjener at jeg fortsetter jobbe med utdanningen slik at jeg nr mlet om en stabil og godt betalt jobb. Det kommer jeg ikke til klare om jeg skal ha flere sm lpende rundt her hjemme akkurat n, da mtte jeg nok satt utdanningen p vent. Det nsker jeg ikke, ettersom det er ti ganger s tungt vende tilbake til skolebenken nr du har vrt lenge borte. Etter ha erfart at p-piller ikke fungerer s bra p meg, bestemte jeg meg for sette meg mer inn i dette. Jeg ble ganske sjokkert over hvor stor sjanse det faktisk var bli gravid med prevensjon. Alts, de minipillene som vi begynner p for kanskje f litt mer regelmessig menstruasjon gir skremmende 3% (!!) sjanse for graviditet. Det er viktig huske p, for jeg tenkte alltid fr at de var like sikre som p-piller. Jeg leste mer om hvilken tid det er lettest bli gravid, og hvor mye p-pillene blir svekket av for eksempel antibiotika. Det er slike ting jeg har visst fra fr, men tar mye mer p alvor n. Derfor takket jeg fint ja til f satt inn hormonspiral etter fdselen, da legen tilbudte det p 6 ukers kontrollen. Hun sa det var spesielt vanlig sette inn spiral p dem som har fdt, hvis de skulle vente litt med nestemann. Det er nemlig lettere sette inn hvis du har vrt gjennom en fdsel! Det er ogs et sikrere prevensjonsmiddel. Det var ikke akkurat behagelig og jeg ble ganske drlig etterp, men etter en fdsel er det piece of cake! 

Under er en oversikt over de ulike prevensjonsmidlene, kanskje dere fr en like stor aha-opplevelse som meg? Jeg hper egentlig ikke det.

- Hormonspiral: 0-0,2% sjanse for graviditet

- Sterilisering: 0-0,5% sjanse for graviditet

- P-spryte: 0,3% sjanse for graviditet

- Kobberspiral: 0,5% sjanse for graviditet

- P-piller/ P-ring/ P-plaster: 0,2-3% sjanse for graviditet

- Minipiller: 3% sjanse for graviditet

- P-stav (implantat): 0,1% sjanse for graviditet 

- Ndprevensjon: 7-24% sjanse for graviditet (avhengig av hvor raskt etter samleiet pillene tas)

- Avbrutt samleie: 3-17% sjanse (avhengig av menstruasjonssyklusen)

kilde: ung.no

Jeg er ikke totalt imot abort, men jeg er imot at det skal bli brukt som et prevensjonsmiddel. nsker du ikke barn s er du nye med sikre deg. si: "Det hender ikke meg", er ikke en form for prevensjon. Er du en av dem som er ekstremt fruktbar, og blir gravid til tross for p-piller s fr du ta stilling til det da. nsker du virkelig ikke at det samme skal skje igjen s gjr du andre tiltak. Det er selvflgelig utrolig mange barn som ikke er planlagte (utrolig f er det faktisk), men det er likevel en glede se de to strekene p graviditetstesten. Du hadde kanskje ikke planlagt det akkurat da, men du har et nske om flere barn, og det er ikke krise at det kommer p det tidspunktet i livet. Det jeg snakker om er nr du fr erfart konsekvensen av at for eksempel p-piller svikter, men velger ikke prve noe annet som kanskje fungerer bedre p din kropp. Jeg hadde aldri klart bare fortsette p p-pillene mine, jeg skylder bde meg selv og Lina ta det ansvaret. Ingenting er 100% sikkert, men jeg vet i hvert fall at jeg har gjort det jeg kan. Jeg blir trist av vite at s mange velger fortsette med vre slepphendte, og kanskje ender opp med ta en abort eller inntar en offerrolle hvor det er synd p dem fordi det hendte igjen. kalle det totalt unsket blir for sterkt synes jeg, nr du ikke har gjort tilstrekkelig for prve hindre det. Det kalles bare ansvarsfraskrivelse. Kanskje jeg er litt krass, men du har bare deg selv klandre. Man leker ikke med menneskeliv. 

Jeg husker fortsatt sommeren jeg som 14 ring syklet ned p biblioteket og lnte meg boken Anna + Didrik = Baby. Det var frste gangen tanken om ha en egen baby slo meg. Det virket koselig ha en liten baby som bare var min. Som fjortenring skjnte jeg selvflgelig ikke helt alle sidene ved det vre mor, men jeg visste spass at det var noe jeg mtte vente leenge med. N er Anna + Didrik historien tilgjengelig daglig p nettet gjennom flere tusen mammablogger. Jeg skjnner godt at det kan se ut som et koselig glansbilde med en liten, st baby som bare er din. Det kan vre fristende. Derfor synes jeg det er viktig ikke bare vise alle de kjekke tingene ved det ha baby, men ogs ta opp alvoret. Jeg flte meg ung og ikke helt klar til f barn i en alder av 20 r, s da synes jeg det er skremmende at 14 ringer sitter og leser mammablogger og kan falle for fristelsen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette ble kanskje et litt intimt innlegg, men pner det opp ynene p i hvert fall to stykker som leser dette s er jeg fornyd! Selv om vi har det utrolig fint, s nsker jeg ikke at bloggen min skal bli en oppfordring til andre om gjre det samme. For det er beintft. Derfor skriver jeg dette for jeg bryr meg om dere, og unner ikke dere det sjokket og den flelsen av hjelpeslshet. ​P samme mte som dem som skriver om plastiske operasjoner har et visst ansvar for sine lesere s fler jeg at vi mammabloggere har et ansvar p dette omrdet. Jeg synes det er skummelt si til noen at: "Det er liten sannsynlighet for at du blir gravid p minipiller, s det gr helt sikkert fint med deg!" For du hadde vel aldri trodd at det skulle skje med deg heller? Nr foreldre, helsesstre og leger maser om hvor viktig prevensjon er s er det for en veldig god grunn. En kan selvflgelig aldri vre helt 100% sikker, for vi har alle forskjellige kropper, men det er viktig ta det skikkelig p alvor. I dette tilfellet er det ikke kult leve litt p kanten. 

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg #graviditet #helse

 

"Hvorfor tar du ikke bare abort?"

  • 08.02.2016 - 21:16

Etter at mange har ftt vite at jeg er gravid, s har det dukket opp masse meninger. Alle har noe de skal si; meninger, rd og erfaringer. Som jeg har sagt fr s har jeg ftt utrolig mye god sttte og det varmer se at s mange er glade p vre vegne ♥Men det er en setning som surrer rundt i hodet mitt, som jeg kjenner fr det til g kaldt nedover ryggen. Jeg skjnner at mange liker snakke om slike ting, er nysgjerrige og synes det er interessant. Men ved slike tema skal man vre veldig forsiktige med uttale seg for hardt. Noen lurte p "hvorfor jeg ikke bare tok abort?". At noen i det hele tatt kan stille et slikt sprsml gjr meg ganske sjokkert, og samtidig veldig trist. Ikke fordi at noen stiller meg det sprsmlet, men fordi at det finnes andre der ute som blir gravide og har mennesker rundt seg med den innstillingen. Jeg var veldig heldig og ble godt tatt imot helt fra begynnelsen. Det er ikkebare ta abort, ikke i det hele tatt. Det m vre et av de verste valgene som finnes. Jeg slapp heldigvis ta det valget, og jeg kunne aldri klart velge bort den lille jenta mi som jeg allerede elsker utrolig hyt. Men jeg dmmer ikke dem som velger det. Jeg mener at det er opp til hver enkelt vite hva som er best for seg selv og den lille. Det er modig gjort klare ta det valget, og det er ikke noe du bare gjr og gr videre med livet. Det sitter litt igjen i deg. Jeg tenker p dem som kanskje har mtt p slike mennesker nr de har mttet ta det valget, og kjenner trene svi i yekroken. Mennesker som tror de vet alt om livet ditt og hva som er best for deg, og har ingen forstelse for hvor vanskelig det er. Ingen andre enn du selv vet hvordan du fler og hva som er rett for deg.

Ja, jeg er ung og er i begynnelsen av studiene mine. Det kom brtt p og endret livet mitt helt, men det er likevel et mirakel som kommer til gi mye glede. Selvflgelig venter det nye utfordringer, men jeg har stor tro p at det kommer til g veldig fint og at jeg vokser med oppgaven. Det er dager der jeg legger meg ned og grter, overveldet av flelser. Redd for ikke vre klar, ikke kunne gi nok, at jeg ikke fr det til og at jenta vr ikke fr det livet jeg s gjerne nsker gi henne. Men heldigvis har jeg mange rundt meg som klarer overbevise meg om at jeg er en jente med mye vilje, mot og styrke og at de har tro p meg. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem! Det er lett bli blind p sine egne kvaliteter og egenskaper, og miste litt troen p seg selv.

Personen som kom med denne uttalelsen om meg hadde sikkert mange tanker bak den, men jeg velger ikke bruke energien p tenke over hvilke "feil" som har ledet frem til den. Det sier faktisk mer om den personen, enn det sier om meg. Jeg fikk vite at jeg var gravid nr jeg var i uke 17, s jeg stod aldri ovenfor det valget. Men om jeg hadde hatt et valg s hadde jeg ikke klart velge det bort, og det hadde fortsatt vrt det rette valget for meg. Jeg kjenner de forsiktige sparkene kile meg p innsiden av magen, og en varm glede sprer seg i hele kroppen. At noen jeg aldri har mtt kan gi meg s mye glede er helt magisk, og det fles nesten litt uvirkelig. Jeg ville aldri byttet bort den flelsen. Noen kan ha meninger om hva jeg burde ha gjort, hvordan jeg skal gjre ting n og hva de mener er best for meg. Jeg lar dem ikke pvirke meg og mine valg, hvis det er noe som gr imot det jeg selv nsker og fler er best for meg og den kommende familien min. Og jeg hper virkelig ikke at de klarer pvirke noen andre heller! Det er ikke lett ignorere de granskende blikkene, late som du ikke hrer dem som hvisker og bite tennene sammen nr noen kommer med srende uttalelser. Jeg synes ikke det er lett i det hele tatt. Jeg gruet meg faktisk til g p skolen etter at alle hadde ftt vite det. Jeg var forberedt p mange av sprsmlene som kom til komme, og alle er ikke like lette svare p. Men jeg hadde ikke trengt grue meg i det hele tatt. Alle var s glade og snille, og det fltes med en gang mye mer trygt, og jeg kunne slappe av igjen. Det er mye enklere ignorere de negative uttalelsene, nr jeg har s mange gode mennesker rundt meg. Jeg blir trist av tenke p dem som kanskje ikke opplever like mye sttte, og m mte mange slike uttalelser helt alene. Ingen kan noen gang si at det er et lett valg, og ingen har rett til dmme noen utifra utfallet.

Sender mange gode tanker til dere alle sammen♥


Et av mine aller mest leste innlegg, som ogs ble publisert av Nettavisen. Det er litt rart lese sine egne ord et r senere, men samtidig veldig godt se hvor glad jeg var i Lina allerede fr jeg hadde mtt henne. Men det kan likevel ikke mles med den kjrligheten jeg fler n! Dette var et innlegg som rrte mange, og det synes jeg er bra ettersom det er et s viktig tema. Det rrer meg kanskje enda mer n som jeg sitter her med en nydelig datter selv. En liten skapning jeg aldri ville vrt foruten. Det har blitt en del av kveldsrutinen min sjekke om Lina puster fr jeg kan legge meg for kvelden. Jeg holder pusten selv idet jeg flger nye med p om brystet hennes hever og senker seg. Hva om det stopper opp? Haha, fler jeg blir helt gal noen ganger! Den mammakjrligheten alts. Jeg husker at jeg tenkte p det flere ganger i lpet av graviditeten, at jeg var s redd for at noe skulle skje og jeg skulle miste henne. Enda sterkere str kanskje det minnet om alle de nettene jeg l og grt fordi jeg trodde at jeg kanskje mtte ta abort. Bare tanken p det gjorde at jeg fikk fysisk vondt. Det unner jeg ingen. Jeg er p ingen mte imot abort, og mener at alle skal ha rett til kunne ta det valget selv uten bli dmt p grunn av utfallet. Det er opp til hver enkelt finne ut hva som er best for dem og deres eget barn. Jeg har aldri vrt i tvil om at dette var det rette for meg♥

Dette fortjener du

  • 01.02.2016 - 22:33

N skal jeg fortelle dere noe som er litt srt og som jeg egentlig synes er litt flaut, men som likevel er utrolig viktig fordi jeg vet at det er s mange jenter der ute som gr i fellen gang etter gang. Vi blir vrende i giftige forhold som vi innerst inne vet ikke er bra for oss. Forhold som vi hadde rdet venninnen vr om g ut av for lenge siden, men klarer det ikke selv. Vi himler med ynene og har sterke meninger om bde det ene og det andre. Vi ville aldri godtatt det. Fordi det er jo s lett sl opp, ikke sant? Viskjnner ikke hvordan andre jenter kan vre s dumme og finne seg i s mye, helt til vi plutselig er den jenta selv. En dag sitter du der fanget i et giftig spindelvev uten helt vite hvordan du skal komme deg ut, det har blitt altfor komfortabelt der. Det er ikke sunt, men du husker ikke hvordan det er ha det p noen annen mte. Hvordan du havnet her har du ingen anelse om. Det er et helvete komme seg ut, tro meg, jeg har vrt den jenta selv. Det er klisj si at kjrlighet gjr blind, men det er s utrolig sant. Kanskje ikke direkte blind, men den gjr noe med dmmekraften din.

"Det var jo kanskje litt min feil ogs, jeg var litt bitch i dag."

"Hvis jeg bare sier unnskyld s kommer alt til bli bedre etterp."

"Vi har det jo egentlig ganske bra, alle andre krangler jo innimellom."

"Det er jo sant det med at ingen andre kommer til ville ha meg."

"Denne gangen s jeg det i ynene hans at det kom til skje en forandring."

"N blir det bedre."

Lgnene vi forteller oss selv.Gang p gang skjer det samme, og hver eneste gang tilgir vi og tviholder p det lille hpet om at denne gangen skal ting bli annerledes. Det skal bli bedre. N har vi tatt en "pause" fra forholdet s n kommer alt til bli bedre med blanke ark. Jeg har ingen tro p pauser. Det forskyver bare problemene om du lser dem vekk i en skuff. Du tenker ikke p dem p en stund og forveksler at problemet er lst med det bare fornekte det. Nr boblen til slutt sprekker kommer alt sammen tilbake mye sterkere, ettersom det bare har ligget der og bygget seg opp over lengre tid. trenge en luftetur for tenke er fullt lov, men du utsetter bare problemene ved ta pause fra forholdet. Elsker du virkelig en person s vil du ta problemet ved roten og jobbe med det.

Mageflelsen har alltid rett. Du kan lage s mange unnskyldninger du bare vil, men den lille stemmen i hodet ditt som skriker at du m komme deg vekk har rett. Du kan vise frem rosene du fikk som unnskyldning og alle kyssebildene dere tok for overbevise deg selv og andre rundt deg om hvor lykkelig du er, men den vonde klumpen i magen vil aldri gi seg.En kjreste skal aldri f deg til fle deg drlig med deg selv. han skal aldri kalle deg stygge ting eller bruke vold. Han skal ikke aktivt g inn for gi deg drlig samvittighet uten grunn eller f deg til fle at du ikke er viktig. Det finnes ingen god nok grunn til gjre alt dette mot noen du er glad i.

Men hvordan skal du klare rive deg ls? Hvordan vet du at gresset faktisk er grnnere p den andre siden? Det er problemer i alle forhold, og dere kan ikke sveve p en rosa sky hele tiden. Forelskelsesboblen vil sprekke til slutt. Alle har gode og drlige sider, men i noen tilfeller veier de drlige sidene tyngre. Hvor gr grensen for at nok er nok? Det er en berg-og-dal-bane av flelser. Nr det er bra s er alt s klissete og rosenrdt, mens nr det er drlig s er det et rent helvete. Det sliter deg ut og tapper energi, spiser deg opp innvendig. Litt etter litt falmer den sprudlende og glade jenta. Du blir en skygge av deg selv. All selvtillit og god selvflelse skrelles av, og igjen str naken og srbar hud. Du er mottakelig for alt. Ikke bare begynner du tro at du ikke fortjener en god kjreste, men sakte men sikkert dukker det opp en tanke om at du ikke fortjener at noen er glad i deg. Du ser kun et negativt bilde av deg selv. Hvor lett er det da skulle reise seg opp p egne ben og rive seg selv ut av et forhold? Nesten umulig. Det letteste er jo bare bli vrende. Da vet du hva du har, og det er mye bedre enn vre alene. Det er skummelt skulle sette seg selv i en ny posisjon og vre srbar.

Du fortjener en som respekterer deg like mye som du respekterer deg selv.

Du fortjener en du kan komme til med alt uansett hva det mtte vre. Snakke om alt du mtte fle p, like godt som med en av bestevenninnene dine.

Du fortjener en som nsker at du ikke bare skal ha det bra med ham, men ogs med deg selv. En som fr frem det beste i deg.

Du fortjener en som setter pris p deg og alle sidene dine, og som uoppfordret gir deg bekreftelser i form av enten ord eller handlinger.

Du fortjener en som gir like mye til forholdet som du selv gjr. Dere skal vre et team.

Uansett hvor mange rd og anbefalinger du fr fra dem rundt deg, s er alt opp til deg selv. Ingen kan fortelle deg at dere m sl opp. Det er bare noe du m finne utav selv. Still deg selv sprsml, og vr helt rlig med deg selv. Er dette en person du kunne tenke deg vre sammen med i fremtiden? Eller gr du egentlig bare og venter p at det skal rakne. At du til slutt fr nok og klarer sl opp, eller at han blir s sint i en krangel at han tar det steget for deg. En alvorsprat eller "pause" kan kanskje lse problemet for en periode, men hva om det kommer tilbake? Skal du gi en ny sjanse gang p gang? Synes ikke du selv at du fortjener en som er villig til kjempe for deg og forholdet, istedenfor en som ikke tar det serist nok til gi en skikkelig innsats? Ved bli vrende i et turbulent forhold som ikke er helt optimalt og som ikke kommer til vare i det lange lp, kan det hende at du gr glipp av noe helt fantastisk.

Man lrer utrolig mye om seg selv ved g gjennom et slikt brudd.Jeg fant ut hva jeg nsker i et forhold, hva jeg synes er greit og hva jeg ikke finner meg i. Og ikke minst lrte jeg meg gi beskjed om det. Jeg er veldig tydelig p grensene mine, og ville aldri latt meg selv bli utsatt for drlig behandling. Jeg vet at jeg fortjener det beste, og det har jeg ftt. Da klokken passerte midnatt p 18 rs dagen min satt jeg i sengen og hulket, det gjorde s umenneskelig vondt. N er jeg s glad for at jeg tok det valget og kom meg ut. Et par r senere har jeg en fantastisk kjreste og en nydelig datter. Det hadde jeg aldri trodd p den tiden! Jeg trodde rett og slett at jeg hverken fortjente det eller var verdt det.N er jeg i et forhold hvor jeg vet at det ikke er p kanten til et brudd hver gang vi diskuterer. Jeg er 110% sikker p hvor jeg har kjresten min. Han fr meg alltid til fle meg bra og sikker, bde med meg selv og forholdet. Jeg fler meg trygg og elsket, akkurat slik det skal vre.Og det viktigste er vel at jeg selv klarer fle meg bra p egenhnd, og at jeg vet hva jeg fortjener og hvor grensene mine gr.

Vr glad i deg selv, du er verdifull.

Har jeg delagt livet mitt?

  • 17.01.2016 - 12:51

I dagens samfunn har vi bygget opp noen forventninger rundt "oppskriften" p hvordan vi skal leve. Det er stadig mer press p utdanning (helst hyere), og en evig konkurranse om prestere best p alle omrder. Nr du er 20 r skal du helst ha 3 mastergrader, 10 rs jobberfaring og spart opp egenkapital til egen leilighet. De kaller oss bare generasjon prestasjon. Det er en viss rekkeflge du skal gjre alt sammen i ogs. Studere - flytte ut - jobbe litt - bli samboer - studere enda mer - reise jorden rundt - flytte i enebolig - f baby (helst flere med 2-3 rs mellomrom som er anbefalt) og leve A4 livet i et hvitt hus med gjerde rundt, kjre en stasjonsvogn, ha hytte og bt p srlandet og gjerne en til hytte p fjellet. I tillegg skal du ha masse penger p sparekonto og bestille fine ferier til hele familien hver sommer. Jeg kjenner angsten knyte seg i brystet bare ved tanken. 

Det er ingen tvil om hva som forventes av en jente p 20 r. Jeg har lenge kjent p dette presset, og det er noe som bde samfunnet og jeg selv har lagt p meg. Hele grunnen til at jeg fikk panikk frst nr jeg fant ut at jeg var gravid var nettop fordi jeg s hele denne "planen" rakne foran ynene mine. Jeg s ikke noe lys i enden av tunnelen, og ante ikke hvordan dette skulle lse seg. Jeg tenkte p alle forventningene til meg og alle jeg kom til skuffe, inkludert meg selv. Livet mitt ble snudd p hodet, og alt jeg hadde sett for meg forsvant mellom fingrene p bare et par sekund. Livet mitt kom aldri til bli det samme, det var sikkert. Og det stemte, men jeg vet n at det endret seg bare til det bedre. 

Jeg har flere ganger mttet forklare hvorfor jeg har ftt en baby n, noe som ofte gir meg en litt ubehagelig flelse. Nettop fordi folk mter deg med visse forventninger, og nr du forteller noe som bryter med dette s blir de litt forvirret og spr etter en begrunnelse. Som om det skulle vrt ndvendig. Jeg skjnner godt dette med at det finnes en tid for vre barn, en tid for vre voksen og deretter eldre voksen, og til slutt gammel. Vi trenger g gjennom disse fasene. Jeg fler meg likevel ikke for ung til vre mamma n, det er bare samfunnet som har ftt det til virke slik. Vi lever i en tid hvor det blir mer og mer vanlig f barn sent, og dermed flte jeg meg ganske alene da jeg fant ut at jeg var gravid. 

Jeg fler ikke at jeg gr glipp av noe, heller det motsatte. f se et lite menneske vokse opp og f vre med p oppdage verden p ny gjennom hennes yne er det beste i hele verden. Livet har helt klart ikke blitt mindre innholdsrikt etter at jeg ble mamma. Jeg har et visst ansvar og kan ikke bare gjre som jeg vil uten tenke meg om. Men jeg synes ikke at mulighetene mine er s mye mer begrenset, det krever bare mer planlegging. Jeg fler meg voksen nok til ta vare p en liten baby, og gi henne et kjrlighetsfullt og godt liv. Jeg mener og tror at du aldri vil fle deg helt "ferdig". Ferdig med alt du skulle ha studert, jobbene du skulle hatt, alle stedene du skulle ha sett og all selvrealiseringen du skulle gjre. Det er en reise som varer hele livet. Jeg er s lei av bli satt i en bs og stereotypisert av samfunnet. Bare fordi jeg ikke har fulgt den ferdige oppskriften vi fikk levert til punkt og prikke. Teorien om unge mdre i kjellerleiligheter som aldri kommer til komme seg noen vei har jeg planer om motbevise. I mellomtiden skal jeg bare nyte livet her og n sammen med Lina. 



Det vil alltid komme utfordringer, noen ganger sm og andre ganger store. Uforutsette ting kan endre retningen p livet ditt til noe helt annet enn hva du hadde sett for deg. Jeg  har tro p at du str til ansvar for din egen lykke. Alt er hva du selv gjr det til. Nr utfordringer kommer din vei, ikke legg deg ned og tro det verste. Mitt beste tips er egentlig bare bestemme deg for ta deg sammen. Komme deg opp, rive deg utav de tunge tankene og bestemme deg for at denne utfordringen skal du mestre. Klarer du det ikke i dag s prver du igjen i morgen. Helt til det gr. I enden vil det alltid komme noe positivt utav det. Selvflgelig kan det bli tft og tungt, men det er det som gjr deg sterkere. En utfordring er en sjanse til vise hva du er god for, finne ut hva som bor i deg. Da jeg satt p Gardemoen med en positiv graviditetstest i hnden s jeg virkelig ikke hvordan dette skulle lse seg, og n sitter jeg her med en nydelig og frisk datter og kan se tilbake p et helt r av prestasjoner som jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle klare. Jeg er s imponert og stolt over meg selv, det m vre lov si. Jeg gleder meg til lre enda mer og f oppleve enda flere gleder som det vre mamma gir. Jeg ville aldri vrt foruten Lina, livet er s mye mer rikt med henne i det. 

Noen ganger skulle jeg nske at jeg kunne gtt tilbake i tid og fortelle alt dette til den livredde jenta som grt i dusjen og ikke fikk sove om natten. Men p en annen side er jeg glad for at jeg har gtt gjennom dette og funnet utav det underveis. Det har vrt en lang reise hit jeg er i dag, men jeg ville aldri vrt foruten noe av det. Livet mitt er p ingen mter delagt, ingen drmmer eller planer har gtt i vasken og jeg fler meg bare som en sterkere person som er klar for hva enn som mtte komme. Jeg er verdens heldigste som har Lina Olivia, og jeg ville aldri nsket meg et annet liv.

Veldig ofte ender uforutsette ting med vre til det beste. Det har jeg s absolutt erfart! 


Dette innlegget ble ogs publisert p TV2.no, link finner dere HER.

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

Naken

  • 25.08.2015 - 14:55





Det er noe som mangler. Jeg fler meg tom og alene. Blottet og naken, akkurat som om jeg mangler et lag med hud som skulle vrt der. Det kribler i hendene, og jeg klarer liksom ikke helt finne roen. Det er helt utrolig hvor fort jeg ble vandt til ha deg rundt meg. Jeg tilbringer hver eneste dag med deg, og du har blitt en stor del av meg. Nr du ikke er i nrheten av meg, selv om det bare er for en liten stund, s fler jeg meg helt naken.

Det er rart tenke p at noen jeg har kjent i bare to mneder er blitt en s stor del av meg. Jeg har henne rundt meg hele tiden og tilbringer nesten hvert eneste minutt av hver eneste dag sammen med henne. Hre pusten hennes og kjenne varmen. ha henne i armene med hodet hvilende p brystet mitt fles liksom s rett. Nr jeg er borte fra henne, selv om det kanskje bare er snakk om fem minutter inne p butikken, s fr jeg en helt merkelig flelse inni meg. Jeg fler meg plutselig s altfor lett, det er noe p kroppen min som mangler. Jeg tror ingen kan riktig forst det helt fr de fr barn selv. Hvis vi har har vrt p besk/hatt besk hvor mange har ftt holde henne (noe jeg synes er veldig koselig, ikke misforst), s blir jeg sittende med henne i armene og bare lukter p hodet hennes i lang tid etterp fordi det fles som en evighet siden jeg har hatt henne nr meg. Jeg kan vkne midt p natten og sjekke klokken; er det ikke litt lenge siden hun sovnet n? Jeg savner henne. Vil se ynene hennes, hre koselydene. Er det ikke rart hvordan du kan savne noen som er rett ved siden av deg? Nr Sindre brer henne ut av et rom og hun sender et langt blikk etter meg fr jeg lyst til bare lpe etter dem. Bare holde litt til, kjenne varmen og den gode lukten.

Det var tyngre enn jeg hadde trodd dra til skolen i dag. Lina Olivia sovnet litt fr jeg gikk, og jeg mtte holde trene tilbake idet jeg hvisket: "Vi sees snart lille venn". Selv om det bare var et par timer s fltes det veldig tungt. Jeg ringte hjem allerede i den frste pausen for hre at alt var fint (noe det selvflgelig var). Etter det gikk det litt bedre, men jeg kjente at jeg kunne ikke komme meg fort nok inn drene og holde henne igjen. Hun hadde sovet nesten hele tiden imens jeg var borte, og n l hun strlende fornyd og smilte mot meg. Det slo meg at jeg hadde nok kjent mer p savnet enn det hun hadde.

Du blir p en mte avhengig av den lille skapningen. Jeg tenkte alltid at det er vanskelig for de sm nr de drar avgrde p leirskoler osv, og foreldrene fr barnefri. De savner oss snn. Men n har jeg skjnt at for dem s gr det egentlig veldig fint, de koser seg jo og har det kjekt. Det er jeg som kommer til slite mest. Jeg pleide le litt av moren min som alltid spilte "Jag trodde nglarna fanns bara, bara i himmelen..." p repeat og grt en skvett hver gang jeg var borte p tur. N skjnner jeg det veldig godt, og kommer nok til sitte slik selv en dag! Hun er min datter og min aller beste venn


VIXEN_NOMINASJON_GIF2

Dette var jeg ikke forberedt p ved bli mor

  • 11.08.2015 - 14:12

Siden innlegget mitt Dette var jeg ikke forberedt psom jeg skrev nr jeg var gravid falt s godt i smak, tenkte jeg kjre p med en del 2! Denne gangen om ting jeg ikke var forberedt p ved vre nybakt mor.

Here we go:

Amming tar tid - At det kom til bli mye amming var jeg selvflgelig klar over, men jeg undervurderte kraftig hvor lang tid det tar! To timer kan fly forbi og alt jeg har gjort er amme, f henne til rape og kanskje gulpe, for deretter amme igjen. Og s skal du gjre dette mange ganger til dagen! Fles som du ikke har tid til noe annet, og ender opp med g med puppen hengende ute konstant. Dette tar heldigvis mindre tid etter hvert, men i begynnelsen fikk jeg skikkelig sjokk over hvor mye tid jeg brukte p det. Og kedager? Cancel all your plans!

Sre bryst - Nr vi snakker om amming, s ante jeg virkelig ikke at det kunne gjre s vondt. amme med melkespreng er virkelig helt grusomt. Det er s vondt at jeg blir nesten litt kvalm, og m konsentrere meg godt for ikke rive henne av puppen igjen. Sre brystvorter er noe som kommer innimellom, men spesielt etter en kedag er det helt ekstremt. Puppene er n off limits, og jeg kan skrike til hvis Sindre er s uheldig og kommer litt borti.

Uforberedt p sangfronten - Du tror du husker alle de gode, gamle barnesangene fra din egen barndom og gleder deg til bysse barnet ditt i svn imens du synger en av dem. Det er ikke fr du str der og skal synge for barnet ditt at du oppdager du ikke kan halvparten av teksten engang. Jeg kunne frste vers av den vuggesangen som mamma sang for meg og endel av Trollmor, men utenom det var det kun Kaptein Sabeltann jeg kunne alt av utentat (haha).

Babylukten er som dop - Noe av det jeg husker best fra da jeg fikk lille i armene mine for frste er den gode lukten. Jeg har hrt mange si at babyer lukter s godt, og at de elsker lukte p hodene deres, men jeg trodde virkelig ikke at det skulle vre s god lukt. Hun har fortsatt den deilige babylukten, men etter fdselen luktet det faktisk enda bedre (?!) Jeg kan ta meg selv i tenke tilbake p den lukten og lengte etter den. Haha! Hvor srt er ikke det?



Hvor lite du bryr deg -Undertyet er p vrangen, hret kan ikke lenger reddes av trrshampoo, klrne lukter gulp og du har glemt lukke de "klaffene" du tar ned p amme bh-en. Fr hadde jeg ftt helt fnatt, men n er det ofte at jeg bare ikke orker bry meg. Jeg ser p det egentlig bare som utrolig komisk! Selvflgelig liker jeg fortsatt best fle meg velstelt, men let`s face it: Nr jeg har en ledig stund vil jeg mye heller synke ned i sofaen i en kosedress som hadde trengt en vask og sovne til ett eller annet realityshow p TVen, enn bruke den p freshe meg opp s flt.

Du fr faktisk sove - Dette kan jo vre veldig forskjellig, men jeg ble i hvert fall overrasket over hvor mye mer svn jeg fikk enn det jeg hadde trodd. Jeg sover kanskje stiv som en pinne i en ubehagelig stilling fordi jeg har et lite, fornyd nurk klistret inntil meg, men jeg fr i hvert fall sove!


Hverdagsluksus- Etter en 15 minutters dusj fles det ut som du har vrt p spaweekend. spise middag som er varm eller se en hel film uten avbrytelser er skikkelig luksus!

Multitasking - holde en baby var n ting, men gjre noe samtidig? Aldri! Det tenkte jeg i hvert fall fr. N kan jeg g med lille p armen og gjre alt mulig samtidig. I begynnelsen nr jeg skulle amme satt jeg med begge hendene klistret til hodet hennes, og anstrengte meg s mye at jeg begynte f senebetennelse. To uker senere: Amme, se p tv, blogge og snakke i telefonen samtidig? NULL STRESS ;-)

Savner vre gravid - Dette hadde jeg aldri trodd, men noen ganger savner jeg vre gravid. Jeg tar meg selv i holde p magen og kjenne etter spark. Hres jo helt sprtt ut! Men det var ganske koselig ha gravid magen, kjenne sparkene og ha det spesielle bndet ingen andre kunne fle. g i fine kjoler som viste frem magen og strle lykke.

Hvor fantastisk det er bli mor -Og sist men ikke minst, s er det like fantastisk bli mor som de sier at det er. Jeg klarte aldri skjnne det helt fr jeg ble mor selv. Den uendelige ubetingede kjrligheten du fler for det lille nurket. Det er virkelig det beste i verden!

Noen som kjenner seg igjen?

STEM P BLOGGEN MIN I RETS VIXEN BLOG AWARDS VED KLIKKE HER ♥

Jo, graviditeten min er et mirakel

  • 11.06.2015 - 14:38

For noen dager siden leste jeg artikkelen "Graviditeten din er ikke et jvla mirakel", og jeg ble litt snn; okei, hva er det n? Jeg var usikker p om jeg skulle uttale meg om det, men det brant seg s fast i hodet mitt at jeg klarer ikke la vre.

Som jeg skrev i dette innlegget, s kommer det igjen tydelig frem at samfunnet har et behov for sortere folk i ulike bser, ellers gr det visst helt i surr. Enten s er du den selvstendige feministen som har en godt betalt jobb og trenger ikke et barn for finne glede i livet, eller s er du en ung mor p bygda som mener at meningen med livet er poppe ut seks unger. Lever vi ikke i 2015? I dagens moderne samfunn skjnner jeg ikke at noen fortsatt kan tenke slik. Det sitter en ung mor p bygda og overser barnet sitt med kjrlighet og deler dette p sosiale medier. Vel, har ikke dem som bor i byen like mye kjrlighet for sine barn og deler dette vel s mye p sosiale medier som noen fra "bygda"?

Jeg er selv en av dem som elsker vre selvstendig, finne ting i livet som gjr meg glad, uavhengig av andre mennesker. Gjre akkurat det jeg selv nsker, og jobbe for det jeg vil oppn. Jeg vil pst si at livet mitt hadde ganske mye mening, ogs fr jeg ble gravid. Jeg har en god familie, fantastiske venner og kjreste som ga meg all den kjrligheten jeg trengte, og jeg var lykkelig. Dette betyr derimot ikke at livet mitt ikke fr en ny mening n som jeg selv er gravid. Det blir en helt ny type kjrlighet. Jeg skal ikke bare leve for meg selv, men ogs for et lite menneske til. En liten person som trenger meg mer enn jeg trenger meg selv. Det er en stor re f det ansvaret. Men jeg vil likevel finne andre gleder ogs, som gir livet mitt mening. Og jeg vil lre opp barnet mitt til det samme.

Ja, f barn er noe av det mest naturlige som finnes. Vi har gjort det siden tidenes morgen, og de fleste kvinner kan f barn. Likevel er et lite barn et mirakel, et nytt liv vil alltid vre et mirakel. Etter ha gtt gravid i 9 mneder og lrt om alt som skjer inni kroppen nr et barn skapes og vokser til bli noe som skal kunne leve p utsiden av magen, s kan jeg gjerne skrive under p at det er et mirakel. At noe s lite kan vokse til bli noe s stort, det er helt utrolig. Det er en fantastisk facsinerende prosess, og jeg fler meg heldig som er en av dem som fr oppleve det.

"En vanlig graviditet er ikke et mirakel. En adopsjon er et mirakel." Det er fantastisk at det finnes slike muligheter i dag der du kan adoptere barn. Det er beundringsverdig av dem som gjr det, og jeg hyller dem. Men jeg blir nesten litt fornrmet nr noen sier at dette er mer utrolig enn f bre frem et barn selv. Skal jeg drasse rundt p en baby i magen i mange mneder, fde den ut og ikke f lov til fle meg like spesiell fordi jeg faktisk ble gravid p "den vanlige mten". Er det kun de ekstreme tilfellene som skal f lov til vre mirakler, og vi andre burde skamme oss fordi vi hadde det for enkelt? bre frem et liv er en bragd i seg selv, og burde ikke bli sett p som noe mindre utrolig.

Det ordne seg praktisk fr man fr barn kan jeg vre enig i, men emosjonelt og sosialt? P hvilket punkt i livet vil det si vre emosjonelt og sosialt ordnet? Livet gr i en berg-og-dal-bane hele tiden, og det er noe jeg i hvert fall vil lre mine barn, at ting er ikke alltid p topp. Hvis alt som gjelder flelser og det sosiale skal vre i orden hele tiden fr du fr barn, s m jeg dessverre meddele at da kan du nok aldri f barn. Jeg mener det er sunt at barna fr se at livet ikke bare er perfekt for foreldrene heller. Det forbereder dem bedre p fremtiden, for livet er veldig sjeldent perfekt. Men at du br ha noe orden p livet fr du fr barn tror jeg alle skjnner uten at du trenger fortelle dem det.

Jeg sier ikke at det ikke finnes dem som fr barn for finne en mening med livet, og det er en veldig egoistisk kjrlighet. Men dette gjelder nok ftallet. Og at dette er veldig typisk for en smbymamma som har det kjipt i 21 rs alderen blir veldig gammeldags og fordomsfullt si. Det kan like s greit vre ei p 40 som vil ha ny mening med livet sitt, og bestemmer seg derfor for skaffe seg et barn.

S jeg legger ved dette bildet, for jeg er en av dem som spammer andre med min egen klisj lykke av en graviditet. Ikke fordi jeg nsker "mose" mitt mirakel i trynet p andre som kanskje ikke kan f barn, men fordi jeg er stolt over mitt mirakel. Selvflgelig er det trist for dem som ikke kan f barn, det skjrer i hjertet av tenke p det. Men skal du dempe p din egen lykke og skamme deg over den, fordi andre kanskje ikke kan oppleve akkurat det samme som deg? Ved vise min glede over graviditeten s sier jeg ikke automatisk at du ikke kommer til klare deg fint i livet om du ikke fr barn. Jeg mener at du kan finne mye lykke i livet uten barn. Men legge skjul p at jeg er glad for mitt barn vil jeg likevel ikke gjre. Og hvorfor blir du egentlig provosert av andres lykke?



Hva er deres tanker om dette? Gjerne lik og del innlegget♥

#blogg #mamma #mammablogg #tanker #inspirasjon

Veronica Reime

Hei og velkommen til mitt lille fristed! Jeg er en jente p 21 r fra Stavanger. Her deler jeg hverdagsglimt, tanker og flelser helt uten filter om hvordan det er vre en ung, nybakt mamma og lektorstudent. Flg meg gjerne videre!

  • Flg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no