Veronica Reime

På vei

  • 31.12.2015 - 13:32

Hei dere! Her går det jammen unna, for bare etter to dager hjemme er vi nå på vei til Sirdalen for å feire nyttår. Planen var egentlig å dra i går, men ettersom Linéa var våken nesten hele natten fant vi ut at det ikke var lurt å kjøre med bare to timer på øyet i det været som har vært nå. I natt sov hun heldigvis gjennom hele natten, og vi fikk kommet oss avgårde.

Dagene hjemme har gått i å pakke ut og pakke inn, vaske en hel haug av klær og gjøre et par ærender. Jeg fikk også for meg at jeg skulle ha opprydning i skuffer og skap. Men da kvelden kom var det utrolig deilig å bare synke ned i sofaen, fyre i peisen og se på Istid 4 imens vi koste oss med god mat. Det er alltid godt å komme hjem!

Dagen etterpå hadde jeg Bettina, Silje, Ingrid og Zahra over på middag. Jeg serverte pizza, og vi snakket og koste oss til sent på kveld. Det var så godt å se alle sammen igjen, og det som er så kjekt er at vi kan sitte og snakke i evigheter om alt og ingenting. Jeg kjeder meg aldri i deres selskap. Linéa var også med oss en stund, hun er jo en del av gjengen<3

Som sagt er vi på vei til Sirdalen, og jeg gleder meg masse til turer ute i snøen. Jeg har et stort ønske om å få tatt med Linéa på skitur og dra henne etter meg i pulk. Jeg husker sist vinter når jeg var gravid så gikk jeg masse på ski, og håpet at neste vinter kunne jeg ha henne med meg i en pulk. Dressen hennes er pakket og jeg gleder meg til å ta henne med ut i snøen!

Hvis vi ikke skrives mer før så vil jeg ønske dere alle sammen en kjempefin nyttårsfeiring! God klem <3

Første møte med snø

  • 27.12.2015 - 16:12

Og så ble ønsket mitt om snø oppfylt! Tredje juledag begynte det endelig å snø skikkelig, og jeg kjente den gode stemningen komme krypende. Vi hadde en kjempefin tur opp til et utsiktspunkt, og Linéa fikk sitt første møte med snø. Hun prøvde hele tiden å slikke på snøfnuggene som dalte ned, det var kjempemorsomt å se på. 

Det har vært en første gang for mye denne julen. Vi feiret Linéa sin første jul sammen med familien til Sindre på moren hans sin side. Vi startet dagen med god frokost, pysjamas og juleprogram på TV. Tre nøtter til askepott må jeg se hvert eneste år. Litt senere hadde vi julegrøt, før vi måtte hoppe i finstasen og gjøre oss klar for kirken. Oldemoren til Linéa (moren til stefaren min)  hadde strikket en helt nydelig bunad som Linéa hadde på seg. Hun var så skjønn! Julen ble ringet inn i kirken, og jeg fikk skikkelig julestemning. Linéa satt hos oldemoren sin (bestemoren til Sindre), kikket nysgjerrig rundt seg hele tiden, og var helt med på syngingen. Resten av kvelden tilbrakte vi hjemme hos tanten og onkelen til Sindre med nydelig mat og gaveåpning. Det var en utrolig fin feiring. Vi sov alle over hos dem slik at vi neste dag kunne gå rundt i pysjen, slappe av og spise en sen brunch sammen. Deilig! 

Nå er vi hos faren til Sindre, til vi reiser hjem i morgen. Denne julen har gått så altfor fort! Vi har kost oss masse hjemme hos oldeforeldrene til Linéa, og oldemoren hennes har virkelig gjort disse juledagene utrolig fine for oss. Akkurat nå ligger Linéa og sover i vognen sin, og vi skal bare slappe av og nyte resten av kvelden. 



Håper dere nyter late juledager! Klem 

Juleferie på østlandet

  • 22.12.2015 - 20:14

Endelig dere, kan jeg senke skuldrene ned noen hakk. Med alle tre eksamener fullført og gode karakterer kunne jeg kjøre smilende hjem fra universitetet på fredag. Jeg fikk så mye skryt og gode ord fra eksaminatorene at jeg ble så rørt og måtte felle et par gledestårer i bilen, haha! Det var så ufattelig deilig å komme i mål. Da jeg kom hjem, satt jeg og klemte og koste på Linéa Olivia i en evighet. Den beste premien i verden. 

Hele helgen gikk slag i slag. På lørdagen kastet vi oss ut i julekaoset for å handle julegaver. Vi fikk heldigvis alle gavene i boks, i tillegg til at jeg fikk klippet meg. Det trengtes! Om kvelden var jeg på julebord hos Bettina med hele jentegjengen. Vi spiste tapas, hadde quiz, lo maasse, og skravlet om alt og ingenting. Vi driver med så mye forskjellig, så det er veldig gøy å få oppdatert hverandre litt. På søndagen var vi på besøk hos tanten min og søskenbarna mine. Camilla, fadderen til Linéa, har kommet hjem fra politihøyskolen for julen, så det var veldig godt å få sett henne igjen. Om kvelden var det fin julemiddag med hele familien. Og innimellom alt dette skulle vi (jeg) pakke alt vi skulle ha med oss til østlandet.

Alle kofferter og vesker ble ferdig pakket, flyturen gikk fint (Linéa var en blid engel som alltid), og i skrivende stund sitter jeg hos besteforeldrene til Sindre og oppdaterer dere. Vi skal være her hele julen. Veldig koselig å se alle igjen, og få tilbrakt litt tid sammen med Sindre sin familie også. Vi har hatt en lang og fin dag ute på kjekke ting, så nå blir det bare avslapping resten av kvelden. 

Først dro jeg, Sindre, bestemoren til Linéa, tanten til Sindre og ungene hennes Hedvig og Hermine til Ankerskogen Svømmehall for å bade. Ettersom vi gikk glipp av siste gang på babysvømmingen i går siden vi skulle reise, gjorde vi mange av øvelsene vi pleier å gjøre her istedenfor. Linéa elsker å bade og koste seg med svømming, plasking og leking med madrasser og badeleker. Svømmehallen var kjempestor med flere basseng, fossefall, sklier osv. 

Lille gull er trøtt etter bading 

Etterpå dro vi på et kjøpesenter som lå like ved og møtte brødrene til Sindre og oldemoren til Linéa. Linéa fikk nye klær av oldemoren sin og jeg kjøpte et par interiørting. Elsker å handle på butikker andre steder som ikke har de samme tingene som hjemme. Vi spiste en god lunsj på Jordbærpikene, før vi dro hjem. 

På vei hjem begynte det til og med å snø litt! Krysser fingrene for at det kommer litt til før julaften, jeg ønsker meg hvit jul 

Hva er deres planer for julen?

Linéa Olivia 6 måneder

  • 14.12.2015 - 20:45

Jeg kan nesten ikke tro det, et halvt år allerede! Det føles som i går at vi en varm sommerdag dro hjem fra sykehuset med et lite nurk i baksetet. Det var så rart å tenke på at du bare var VÅR, men samtidig føltes det veldig rett. Jeg var så utrolig stolt. Du var så fin og perfekt i det litt for store hentesettet jeg og mormoren din hadde strikket til deg. Det er du fortsatt, helt nydelig perfekt. Og jeg blir bare mer og mer stolt over deg og glad i deg for hver dag som går. Du imponerer meg hele tiden med nye ting. De små øyeblikkene og mestringene blir så store. Det er en ære å få se deg utforske verden, oppdage omgivelsene på ny gjennom dine øyne. Du er en livlig, aktiv, sterk, uredd, blid, sta og sosial liten frøken. Jeg ante ikke at det kunne være så mye personlighet i en så liten skapning. Vi er helt sjanseløse mot deg, lille sjarmtrollet vårt.

Du er tidlig ute med alt, og har det veldig travelt med å komme deg opp og frem. Du vet godt hva du vil! Du liker ikke å ligge nede, og aller helst vil du sitte selv. Det er lenge siden du begynte med å snu deg rundt fra rygg til mage og omvendt, og nå har du til og med begynt med å dra deg fremover og sette deg halvveis opp i krabbestilling. Snart får vi det veldig travelt med å løpe etter deg. På babysvømmingen er du helt rå, og kaster deg ut i nye ting. Vi er stolte uansett hva du gjør, lille stjerna vår.  

Selv om du er en liten tøffing, så er du veldig glad i kosestund i mamma sine armer. Du strekker deg ofte etter meg med et uimotståelig smil, og jeg skulle ønske jeg kunne sitte og holde på deg i timesvis. Et stort smil, hånden din på kinnet mitt og jeg er solgt. I mine øyne er du verdens skjønneste, og jeg kan nesten ikke tro at du er bare vår! Du vokser og vokser, og vi vokser med deg. Du utfordrer oss og lærer oss nye ting hele tiden. Takk for at du er så tålmodig med oss!

Tenk at om et halvt år har vi en ettåring i hus, det føles helt surrealistisk. Jeg er så takknemlig for tiden vi har hatt sammen, og gleder meg bare til å se deg vokse og lære nye sider ved deg. Jeg vet at det kanskje virker tullete å markere en halvt års dag, men jeg klarer ikke å la være. Hver dag med deg er en grunn til å feire! Takk for at jeg får være mammaen din, og takk for at du er du ♥  

Vår store lille kjærlighet  

Litt mer voksne ønsker

  • 12.12.2015 - 14:08

// Inneholder annonselenker 

For hvert år blir det vanskeligere og vanskeligere å finne noe å ønske seg. Jeg har gått fra å ønske meg sminke og klær til litt mer praktiske ting som trengs i hjemmet. Kitchentime har et stort utvalg av produkter til hus og hjem, både til matlaging, baking og servering. Under ser dere noen av mine ønsker, og nederst i innlegget finner dere en rabattkode! 



1. HER / 2. HER / 3. HER / 4. HER / 5. HER / 6. HER / 7. HER / 8. HER

Alt av blendere elsker jeg ettersom jeg ikke er så glad i frokost, og foretrekker smoothie fremfor brød. Smoothie blenderen ovenfor har jeg faktisk selv, og den er helt super. Da er smoothien ferdig klar i en flaske og du trenger bare å sette på en kork og putte den i vesken. Genialt! Tassimo maskinen og espresso koppene er en fin gave til kaffeelskeren. Det runde serveringsbrettet er noe jeg alltid har tenkt på at jeg burde skaffe meg. Det ser så mye finere ut når fredagstacoen blir servert på et slikt brett som du bare kan snurre rundt alt etter hva du vil ha. Hverdagsluksusen dere! 

Hele utvalget finner dere HER.  


Med koden KitchentimeVER får dere 10% på alle varer ut i morgen! 

Happy shopping ♥♥♥

Savner å være gravid

  • 10.12.2015 - 21:38


 

Utrolig nok savner jeg kulen på magen, det hadde jeg aldri trodd at jeg kom til å gjøre. Jeg føler at jeg ikke satte nok pris på det da jeg gikk gravid. Jeg syntes ikke at jeg var noe særlig fin, men når jeg ser tilbake så synes jeg det er kjempefint med en liten babybump. Det er jo så utrolig koselig å gå og kjenne alle de små sparkene, stryke over magen og snakke til den lille. Det er jo selvfølgelig enda kjekkere når hun har kommet ut, men det er noe helt spesielt ved ventetiden. Det blir lenge til jeg skal gå gravid igjen, så jeg får mimre litt med disse bildene 

Sov søtt lille prinsesse

  • 09.12.2015 - 23:12



Mamma elsker deg mer enn alt  

Ikke legg skylden på Sophie Elise!

  • 09.12.2015 - 18:35

De aller fleste har fått med seg innlegget "Hvorfor i all verden skal vi støtte Sophie Elise Isachsen?"  (direktelink) som nå skaper store oppslag på flere blogger og nettaviser. Det er ikke den unge jenten i meg som rynker på nesen når jeg leser dette krasse innlegget, det er heller mammaen i meg. Det er ingen tvil om at vi befinner oss i et samfunn med mye påvirkning på flere kanaler. Jeg har selv vært en tenåringsjente som har opplevd press og blitt påvirket, og jeg bekymrer meg ofte for hvordan Linéa kommer til å ha det i sine tenåringsdager. Likevel er det ikke Sophie Elise jeg bekymrer meg for, og jeg synes det er en utrolig billig vei å gå når du angriper og beskylder en enkelt person. 

Som foreldre er det vårt ansvar å lære døtrene våre gode verdier, bli selvstendige og følge sitt eget hjerte istedenfor å blindt kopiere alle andre. Jeg vil i hvert fall lære min datter at hun godt kan få lov til å klippe lik pannelugg som Camilla i A klassen, men det vil ikke endre henne som person. Jeg vil bevisst gi henne flere komplimenter for personligheten og handlingene hennes enn jeg gjør for utseendet, nettop fordi det er det som er det viktigste. Å bli påvirket av samfunnet og menneskene rundt oss går det ikke an å komme unna, men det er vår jobb som foreldre å trene opp ungene våre til å møte disse påvirkningskreftene med fornuftige øyne. Jeg vil lære henne at hvordan du er mot andre sier mye om deg selv, og det er dette som er det viktigste. Jeg ønsker at hun skal bli påvirket og inspirert, finne ut av hva hun liker. Prøve og feile, finne seg selv. Det er noe alle tenåringsjenter må gjennom. Det er min oppgave som mor å sette meg ned med henne, snakke om det hun er opptatt av og det hun lurer på. Veilede og støtte. 

Jeg begynte tidlig med å være opptatt av hvordan jeg ville se ut. Jeg nektet å gå i noe annet enn kjoler, og brukte det både sommer og vinter. Jeg klippet pannelugg fordi jeg ville se ut som Hermine i Harry Potter og maste til meg en leopardbukse fordi Spice Girls jentene brukte det. Likevel vokste jeg opp til å være en omsorgsfull, smart og engasjert jente med gode verdier. Akkurat som Sophie Elise har. Jeg vil lære min datter å ikke dømme, men se med åpne øyne. Det er så mye mer ved et menneske enn bare utseendet. Uansett hvor klisjé det høres ut, så skal du ikke dømme en bok etter omslaget. Jeg hadde håpet at samfunnet hadde kommet litt lenger enn denne trangen til å sette noen i en bås. Akkurat som jeg skrev i et tidligere innlegg (direktelink) hvor mange så på ung mor som synonymt med dårlig mor, så ser visst en del av samfunnet på et fint utseende som et tegn på lav intelligens. Det går ikke an å være opptatt av både sminke og hår i tillegg til flyktningkrisen og pelsdyrnæringen. Alt er ikke svart hvitt lenger. Selvfølgelig er det mange av leserene til Sophie som lar seg inspirere på utseendefronten, men så bidrar hun til så mye mer også. Jeg tror mange av leserne blir inspirert av den beintøffe stå-på viljen hennes og evnen til å få drømmene sine til å gå i oppfyllelse. Hun har aldri oppfordret noen til å fikse på utseendet sitt, heller det motsatte. Det hun har oppmuntret til er blant annet at alle burde lære seg førstehjelp, og er dermed med på å bidra til et tryggere samfunn. Hva om det er din datter som plutselig trenger førstehjelp, og venninnen hennes hadde tilfeldigvis vært på kurs ettersom hun leste på bloggen til Sophie at det hadde vært lurt. Satt litt på spissen. Sophie påvirker leserene til å tenke litt lenger enn hvilken countouringbørste de skal bruke, og får dem til å engasjere seg i saker de kanskje aldri hadde syntes var interessante om hun ikke la dem frem på bloggen sin. Takket være henne er det nok flere fjortenåringer som spiser ett par mindre påskeegg i påsketider fordi de nå vet at det er palmeolje i dem. Vi som foreldre burde være glad for at viktige debatter blir tatt opp på kanaler som også barn og ungdom oppsøker. Hvor mange tolvåringer bryr seg om å sitte og se på nyhetene? Det er ikke mange.

 Det vil alltid komme eksempler på noen med sterk påvirkningskraft. Vi skal selvfølgelig se med kritiske øyne og ikke ta alt for god fisk, men å direkte mobbe noen for det blir veldig galt. Jeg synes derimot det positive ved Sophie er at hun har vært åpen om ting rundt utseendet sitt, og det at hun en tid har vært sykelig opptatt av å fikse på seg selv. Ungdommen trenger et friskt pust av åpenhet og skjønne alvoret rundt slike tanker. Det er ti ganger bedre enn alle reklamer og annonser som er retusjert til det ugjenkjennelige uten å legge ved noe informasjon rundt alt som er fikset på. Eller ta for eksempel alle instagram kontoene som ser ut som glansbilder av et utseende og et liv vi alle drømmer om. Vi sluker det rått uten å tenke over hvor mye som kan være tilgjort og hvor mange filter som har blitt lagt på. Jeg husker jeg leste en gang om en godt trent jente som viste sine vanlige poseringer opp mot sine instagram poseringer, hvor sistenevnte viste utrolig mye mer markerte muskler. Det er utrolig hvor stor forskjell rett posering, lys og vinkel kan gjøre. Det er ingen som skriver under bildene sine alt arbeidet de har gjort for å få til det perfekte bildet. Og så trener vi hver dag og lever på protein shakes for å se ut som dem, noe som er uoppnåelig. Leserne til Sophie Elise vet i hvert fall at ingen er født med så lange dådyrvipper, og at store, fyldige lepper er en sjelden vare blant norske jenter. 

 Jeg velger i hvert fall å ikke skylde på Sophie Elise, og om hun fortsatt blogger i fremtiden så skal datteren min få lov til å lese hvis hun vil. Jeg har såpass tro på at jeg klarer å oppdra en reflektert og fornuftig datter. 

 

Hilsen en rosablogger/mammablogger som er over gjennomsnittet interessert i sminke og klær i tillegg til å være masterstudent og samfunnsengasjert. 

Nike family

  • 08.12.2015 - 23:52

God kveld fine lesere! Nå ligger både S og L og sover, imens jeg sitter nydusjet under dynen og skriver til dere. Ettersom det skjer svært lite om dagen annet enn innekos med mini og nilesing til eksamen, så tenkte jeg at jeg kunne vise dere et av mine siste innkjøp som jeg har glemt å dele her på bloggen. Vi var nemlig en tur på Kvadrat da det var Black Friday og gjorde et kupp på hvert vårt par med Nike sko. Jeg synes det er så utrolig skjønt at vi har matchende sko, haha! Linéa sine kjøpte jeg i den størrelsen hun kommer til å bruke når hun har begynt å gå slik at hun kan labbe rundt på sine Nike sko hun også. Ååh som jeg gleder meg til å se henne ta sine første skritt! 

Nå må jeg også ta kvelden. I morgen venter en ny dag med lesing! Natta skjønne 

Imens regnet faller ned ute...

  • 08.12.2015 - 14:28

...koser vi oss inne! 

Lille luringen min! Absolutt alt skal tygges på og smakes på, hun er en liten gnager. Her har hun akkurat våknet etter den første luren sin. Hun elsker å ligge å prate, sprelle med beina og rulle rundt i sengen etter at hun har sovet. Våkne litt sakte og bare kose seg litt i fred. Hun prøvde febrilsk å heise seg opp i sittende stilling, men beina hang fast mellom sprinklene, så jeg måtte hjelpe til litt. 

I dag er jeg alene med Linéa helt fra morgen til sent på kvelden ettersom Sindre først skal jobbe med en eksamen hos en kompis og deretter rett på et jobbkurs. Så da er det bare oss to jenter som skal kose oss inne. Heldigvis er hun ikke så tett i dag som hun var i går, så det går på bedringens vei. Vi har sittet under varme tepper og lest i bok og ligget på leketeppet og lekt. Hun har så lyst til å krype og komme seg fremover, og blir skikkelig sint når hun ikke kommer seg så langt avgårde som hun vil. Det blir mer til at hun drar seg litt rundt. Hun får til å reise seg på strake armer, men mangler å få presset knærne helt opp under seg. Men jeg er sikker på at om en stund så har hun så smått begynt å krabbe også. 



Hva gjør dere i dag?

Kjære pappa, jeg kommer til å bli kalt hore

  • 07.12.2015 - 21:37

Linéa Olivia bare et par minutter gammel 

Det var en datter vi begge håpet på. Sindre klemte hånden min ekstra hardt når vi fikk vite at det var en liten jente jeg hadde inni magen min. En prinsesse som bare er vår, så skjør og fin. Aldri hadde jeg sett for meg hvor mye glede et lite nurk kan bringe. At det går an å være så glad i noen at du får fysisk vondt bare ved tanken på at noe skulle skje dem. Hånd i hånd med gleden går bekymringene og angsten for at noe skal skje. Det er en del av det å bli foreldre å stadig ha bekymringer. Du vil beskytte denne gullskatten med nebb og klør, mot alle farer som måtte oppstå. Det vi ofte glemmer er at de største farene er rundt oss i det dagligdagse livet. 

For en stund siden dukket en film opp i facebook feeden min som traff meg skikkelig. Jeg ber deg, pappa eller ei, om å ta deg et par minutter og se filmen under. Jeg har sett den flere ganger, og får fortsatt gåsehud. Jeg viste den til Sindre, og han ble også helt satt ut. Det er et så godt og viktig budskap som virkelig treffer deg midt i hjertet. Jeg får ikke sagt det bedre selv, bare se filmen:  

#Kjærepappa

Kjære pappa, blivende pappa, framtidige pappa (men også alle gutter og menn), gjør din datter eller din sønn en stor tjeneste: Se og del denne filmen! #kjærepappa

Posted by CARE on Thursday, November 26, 2015
#mamma #mammablogg 

Du vet du er småbarnsmor når...

  • 07.12.2015 - 18:44

- Kamerarullen på mobilen består av 1 million bilder av det lille nurket.

- Du blir tagget i giveaways som for eksempel "Vinn en smokkesnor" eller "Få et gavekort på 500 kr hos barn og baby" hele tiden.

- Facebooken din består av 10 forskjellige barselgrupper som diskuterer ulike bleietyper og legger ut skrytebilder. 

- Du har fått både gulp, bæsj og tiss over hele deg. Og det er egentlig greit. 

- Du snakker til andre gjennom babyen: "Linéa syntes det var veldig kjekt å være på besøk."

- Du kan vaske fem maskiner med klær til dagen. 

- Du ønsker deg strikkebok og allværsjakke til jul. 

- Alt planlegges etter den nye sjefen i huset. 

- Du plutselig har blitt en løsningsorientert-multitaskende-superhelt. 

- Du føler deg naken hvis du ikke bærer på en baby eller triller på en vogn. Du vet liksom ikke helt hvor du skal gjøre av hendene, og tar deg selv i å vugge på handlevognen.

- Du omtaler deg selv som tredje person hele tiden: "Mamma skal bare hente bamsen din". 

- Ungen er fint stelt med nye, rene klær, stellevesken er pakket med alt som er nødvendig (og alt annet i tilfelle krise) og vognen er satt frem med alt av vognpose osv. Men du selv har bare mascara på det ene øyet, håret har fortsatt balsam i seg, trusen er på vrangen, amme-bhen har åpne klaffer og genseren har en stor gulpeflekk på seg. 

- Du har sovet 2 timer i løpet av en natt og klarer på et mirakuløst vis å fortsatt fungerer gjennom hele dagen. Og andre klager på at de er trøtte?! 

 - Vesken er full av våtservietter, smokker og gulpekluter, og du klarer ikke å finne lommeboken når du skal betale på butikken. 

- Du tyr oftere til tørrshampooen enn du vasker håret i løpet av en uke. 

- Filmen du hadde planlagt å se på kino er plutselig i hyllen på Rema 1000 til 99 kr, hvor ble tiden av?

- Det er du og pensjonistene som trasker rundt på kjøpesenteret rett etter det har åpnet lørdags morgen, ettersom det er et mareritt å kjempe seg gjennom det havet av mennesker som kommer etter klokken 12. 

- Duringen fra en brystpumpe er den mest irriterende lyden i hele verden. 

- Det ligger smokker over alt, men når du trenger en er alle borte. 

- Du har lært deg hvor alle knirkende planker i gulvet ligger, og hopper som en ninja bortover for å unngå dem når lille akkurat har sovnet for å ikke vekke h*n. 



Noen som kjenner seg igjen? 

Trykk gjerne  på liker knappen om dere likte innlegget!

 

#mamma #mammablogg

 

 

 

 

Marble skin + rabattkode til dere!

  • 07.12.2015 - 12:58

// Sponset

Hei dere! Jeg tenkte å starte uken med å dele en rabattkode spesielt til mine fine lesere. I helgen var jeg på posten og hentet et kjempefint skin til macbooken min fra caseapp (direktelink), og jeg er superfornøyd med det! Caseapp er en nettside hvor du kan designe egne iphone deksel eller macbook skin (direktelinker). Jeg er jo veldig svak for marmor, så da var det selvfølgelig dette mønsteret som fikk pryde macbooken min. iPhone coveret jeg fikk sist kan dere se HER. Dette er jo en perfekt julegave til dem som har alt! Jeg vet i hvert fall at det er noe jeg selv fort glemmer ut å kjøpe, men som jeg blir veldig glad for å få. Et lite tips til dere som ikke aner hva dere skal kjøpe i julegave, dette er noe alle blir glad for! 

Ved bruk av rabattkoden VERONICACR20 får dere 20% på et kjøp hos caseapp. Koden er gyldig til 13. desember  


 Linéa har blitt tett stakkars så det ble endel timer oppe i natt. Får så vondt når de små ikke er helt i form! Hun er heldigvis i godt humør, og i skrivende stund ligger hun og koser seg i lekegrinden. Om ikke så lenge er det tid for en liten trilletur, og imens hun sover skal jeg benytte sjansen til å jobbe litt med eksamensoppgaver. Kjenner jeg er er ganske trøtt etter en natt med lite søvn, så det blir en lett økt i dag. Senere i dag skal vi som alltid på babysvømming, det blir bra!

Håper dere har en fin start på uken! Kommer med bedre oppdatering senere  

Det har gått for langt

  • 06.12.2015 - 12:56

Dere vet den følelsen av at du kjenner tårene svi bak øyeeplet, men de kommer ikke frem? Følelsen av at kroppen er helt nummen fordi du klarer ikke å kjenne at du har vondt eller er sliten lenger. Du går på autopilot. Suser avgårde, kroppen er liksom bare med på lasset. Jeg har alltid vært en "stå på-jente" med mottoet at du klarer alt du vil. Jeg kjører på og glemmer meg selv midt oppi alt. Det er så kort vei fra toppen og ned. Det går skremmende fort. 

Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg fant ut at jeg var gravid når jeg var fire måneder på vei. Jeg var begynt på mitt første år på universitetet på et veldig krevende studie, og det var ikke en del av planen min. Jeg ble kastet uti det, og det var en veldig stor omveltning. Jeg fikk det travelt med gravid yoga, svømming, lese pensum, handle babyutstyr og masse andre forberedelser, flytte og ta lappen. Mange ble overrasket over at jeg fortsatte med studiene, men for meg var det ikke et spørsmål engang. Jeg fullførte siste eksamen høygravid som bare det, ti dager før Linéa Olivia ble født. Når jeg tenker tilbake så ser jeg på det som en veldig intens tid. Jeg fikk elveblest som følge av stress, jeg var nesten utbrent og blodtrykket var høyt. Jeg stresset mye og sov lite. Jeg var på vei utfor et stup. Legen ga meg streng beskjed om å HVILE. Nå er jeg igjen på vei utfor det samme stupet, og denne gangen har det gått litt for langt.

Jeg har lenge visst at jeg har drevet meg selv litt hardt. Prøvd å strekke til på alle områder uten å ta hensyn. Jeg har hatt noen episoder der kroppen føles helt lett, jeg blir varm i hodet, kaldsvetter og skjelver. Jeg får synsforstyrrelser og blir helt lam i kroppen. Den ene gangen skjedde det når jeg bar på Linéa. Hun hadde holdt meg våken fra klokken fire på natten et par netter på rad, jeg hadde hatt lange dager på skolen i tillegg til et arrangement i forbindelse med bloggen. Midt oppi alt dette så hadde jeg glemt bort alt som heter mat og drikke, og fikk i meg minimalt. Det å amme, og egentlig bare generelt å være mamma krever at du har mye næring innabords (og for alle andre også sånn egentlig). Jeg skal innrømme at det har vært andre dager jeg har vært mer sliten hvor jeg har vært overrasket over at jeg fortsatt står oppreist. Derfor var det ganske uventet at det skulle skje akkurat den dagen, men det er vel fordi jeg har brutt ned kroppen litt og litt. Jeg var nede på badet og stelte Linéa, da jeg plutselig begynte å kjenne meg litt varm og "svevende" i hodet. Rett etterpå begynte skjelvingen. Jeg regnet ut hvor lenge det var siden jeg hadde spist eller drukket noe som helst, og konkluderte med at jeg måtte spise så fort jeg var ferdig med bleieskift. Skjelvingen ble bare verre og verre, og jeg fikk en veldig rar følelse i hele kroppen. Jeg røsket med meg resten av det som var av klær, og tok med meg Linéa på armen. Sindre kunne ta på resten av klærne, imens jeg fikk i meg noe mat. Idet jeg gikk opp trappen begynte beina å kjennes som gelé under meg, og jeg så hvite flekker. Ting begynte å bli uklart. Jeg ville rope på Sindre så han kunne komme og ta Linéa, men jeg klarte ikke å få ut en eneste lyd så jeg tviholdt på henne og konsentrerte meg alt jeg kunne på å komme meg inn i stuen og gi henne fra meg. Alt bare snurret rundt, og det var et sterkt blendende lys som gjorde vondt i øynene. Jeg klarte å komme meg bort til Sindre og bare lempe henne i fanget hans, før beina sviktet under meg. 

Legen sa til meg at det var kroppen som sendte meg varselsignaler som jeg bare valgte å ignorere. Jeg måtte ta en hel haug med tester, og et par dager etterpå fikk jeg en telefon. Vanligvis får jeg prøvesvar over nettet eller at resepsjonen ringer meg, men nå ville legen snakke med meg selv slik at jeg skulle skjønne alvoret fordi det prøvene viste var ganske urovekkende. Jeg hadde utrolig mange mangler på flere typer vitaminer og jern. Jeg lå på noe med 40% og verdiene skulle være over 75%. Jeg var dehydrert, underernært og hadde for lav fettprosent. Jeg veier nå 5 kilo mindre enn hva jeg gjorde FØR jeg ble gravid. Det vil si at i tillegg til å miste alle 10 kiloene jeg la på meg under graviditeten så har jeg gått ned gjennomsnittlig et ekstra kilo til hver måned. Legen sa at jeg måtte skjønne alvoret ved at jeg hele tiden ga bort all næringen uten å få noe påfyll til meg selv. Det kom til å bryte ned kroppen min helt til slutt. Jeg fikk en resept på to ulike tabletter som jeg må gå på i tre måneder, og så skal jeg tilbake og ta tester igjen. I tillegg må jeg ta tran, jern, en haug av vitaminer, og ikke minst spise og drikke nok. Det hadde vært mye lettere om jeg bare passe på fra begynnelsen av, istedenfor å nå måtte ta et skikkelig tak for å bygge meg opp igjen. 

Jeg tror at noen ganger må man bare få et skikkelig slag i ansiktet. At noen utenforstående røsker tak i deg og får deg til å innse alvoret. Du må se at det du driver med er faktisk å ødelegge deg selv, litt og litt. Du blir helt blind. Selvfølgelig har dem rundt meg latt merke til det og sagt ifra, prøvd å få meg til å skjerpe meg, men det synker ikke inn. Det sklir bare rett ut igjen. Du skjønner ikke at du faktisk holder på å bli syk. De snakker alltid om at du må huske å passe på deg selv når du er gravid fordi mye av energien din blir brukt til å bære frem et lite barn, men så glemmer vi at det samme gjelder når ungen har kommet ut. Ingenting er verdt å ofre egen helse for, hverken fysisk eller psykisk. Det aller viktigste er at både jeg og Linéa har det bra og er friske og raske. Og hvordan skal jeg klare å ta vare på Linéa om ikke alt er i orden med meg selv? Det er litt sånn som når du sitter på flyet og de opplyser om sikkerhetsrutinene: "Ta alltid på din egen oksygenmaske, før du hjelper andre." 

Dette har i hvert fall vært en wake up call for meg, og jeg håper at det kanskje når ut til noen andre også. Jeg vet godt at det er veldig lett å gå i den fellen me at "oi, jeg klarer jo å fungere på bare to timer søvn!" eller "et knekkebrød i løpet av en dag gikk helt fint". Det får du svi for i det lange løpet. Det gjelder selvfølgelig alle, men akkurat nå vil jeg snakke til mødre og kommende mødre. Det er helt naturlig å legge alt fokuset på den lille, det blir hele din verden. Så lenge ungen har det helt perfekt så blir du blind på alt det andre. Som oftest går det helt fint, men andre ganger ikke. Mødre er superhelter, men ingen kan leve på bare luft og kjærlighet. 

LES OGSÅ: JEG KLARTE DET OG DET INGEN VET 

#mamma #mammablogg #helse 

Snart i mål

  • 05.12.2015 - 20:09

Kosedressen finner dere HER (direktelink). Bruk koden 325441 for å få 25%! 

I dag hadde jeg min andre eksamen før jul, og nå er det bare én igjen. Det skal bli så utrolig godt med ferie nå! Kjenner på kroppen at jeg går på siste overskudd hele tiden. Derfor tok jeg meg resten av dagen fri etter at jeg var ferdig med eksamen i dag for å lade opp batteriene litt, for det trengs. Jeg har ikke fått skikkelig helgefølelse ettersom eksamen var på en lørdag, men skal prøve å nyte resten av helgen i hvert fall. Vi har vært og handlet inn taco og masse godteri, og resten av kvelden skal jeg sitte og klemme på den gode bamsen min som dere ser ovenfor her. Det gjør underverker med litt Linéa og mamma kvalitetstid! 

Det ble et veldig kort innlegg fra meg i dag, men jeg ville bare innom og gi et lite livstegn. Det har skjedd endel i det siste som jeg tenkte å dele med dere i morgen. Ha en fin lørdagskveld så lenge! 

Veronica Reime

Hei og velkommen til mitt lille fristed! Jeg er en jente på 21 år fra Stavanger. Her deler jeg hverdagsglimt, tanker og følelser helt uten filter om hvordan det er å være en ung, nybakt mamma og lektorstudent. Følg meg gjerne videre!

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no