Veronica Reime

Stakkars han som ble pappa!

  • 29.11.2015 - 20:07

Dere som har lest bloggen min lenge vet at jeg ble uplanlagt gravid, til tross for at jeg gikk på p-piller. Som jeg har skrevet før så har jeg fått mange forskjellige reaksjoner på graviditeten (for det meste positive), og det er alltid noen som skal komme med noen dumme utsagn. Det har blant annet blitt spurt om "hvorfor jeg ikke bare tok abort?". Jeg var over abortgrensen, da vi fant ut at jeg var gravid, men likevel hadde ikke valget vårt falt på å fjerne det om vi hadde vært innenfor. Jeg er absolutt ikke imot at noen velger det, men vi hadde blitt enige om å beholde før vi visste hvor langt jeg var på vei. 

Når mange har fått vite at abort ikke var et alternativ for oss har det blitt sagt "stakkars kjæresten hennes!". Som om de sier at det er synd på Sindre fordi han ikke hadde en utvei. At jeg har fanget ham, og tvunget ham til å bli pappa. Det er synd på han fordi han ikke hadde muligheten til å snakke meg til en abort. Det var for sent, han gikk glipp av den sjansen. De synes synd på ham, men tenker automatisk at dette var helt greit for meg. "Jenter vil alltid ha babyer uansett hvor de er i livet, så det er ikke noe problem for dem." Det er selvfølgelig tøft for begge å gå gjennom den omstillingen det krever når du skal få barn, men kanskje enda tøffere for den som må gå gjennom både graviditeten og fødselen. På dette punktet mener jeg sterkt at fedre skal være litt ydmyke. De aner ikke hvor mye vi ofrer og hvor masse vi må tåle for å komme oss gjennom dette.

Jeg hadde aldri hatt en enkel utvei. Om jeg hadde blitt presset til å ta abort så hadde det fortsatt vært min kropp det skulle skje med. Jeg hadde selvfølgelig hørt på Sindre sine meninger og tanker, men selve avgjørelsen hadde stått på meg. Sindre ville aldri presset meg til å ta abort, nettop fordi det var jeg til syvende og sist som måtte gått gjennom det. Noe stort som skulle skje med meg og min kropp, ingen andre sin. Det første han sa når jeg kom ut med den positive graviditetstesten var at dette skulle vi komme oss gjennom sammen. Det er slik det skal være, for det er like mye hans barn som mitt. Å be noen om å ta en provosert abort er i mine øyne noe av det styggeste du kan gjøre. De har virkelig ingen anelse hvor vondt det er fysisk og psykisk. Selvfølgelig streifet tanken om abort meg der jeg lå i sengen min og så ikke lyset i tunnelen, og den smerten jeg følte av å kanskje måtte fjerne et liv inni meg var ubeskrivelig. Det unner jeg ingen. 

Jeg vet at det dessverre er jenter der ute som så fryktelig ønsker seg en liten baby og tror at det løser alle deres problemer, så de lyver om at de går på prevensjon og dermed blir gravide. Det er veldig dårlig gjort ovenfor gutten, men også barnet. På den ene siden tenker jeg at hvis en jente gjør det så bør hun innstille seg på å bli alenemamma, men på den andre tenker jeg at takler ikke en gutt konsekvensene så burde han ta ansvar for beskyttelse selv også. Det er ikke slik at det er jenta som har hovedansvaret for beskyttelse bare fordi det er hun som kommer til å bære frem ungen. It takes two. 

Nå skal jeg ikke greie alle under én kam og si at det er slik i alle tilfeller. Selvfølgelig finnes det situasjoner der jenta vil ta abort, mens gutten vil beholde. Og det finnes mange situasjoner, slik som med oss, der begge vil beholde og er fornøyde med det. Jeg synes bare det er trist at mange med en gang antar at gutten ønsket å fjerne det, og dermed er det synd på ham. Selv om jeg skjønner det veldig godt også, fordi det er vanskeligere for den som har en liten baby inni magen sin å ta valget om abort, enn det er for den som ikke har det. 

Vi er begge enige om at Linéa er den største gaven vi noen gang kunne fått. Han sier det ofte at han føler seg heldig som får være pappaen til Linéa. Og det er han også. Det er ikke synd på ham, og det er ikke trist at han ikke hadde en utvei. Når jeg ser dem sammen i dag så er det ingenting som føles mer rett. 





#mamma #mammablogg

Bildene dere ikke har sett

  • 25.11.2015 - 11:48





Elsker disse bildene! Her er lille gull bare noen dager gammel. Tenk at hun har vært så liten! Bitteliten og skjør med for store klær og et hårbånd som nesten glir av. Det er utrolig å se hvor mye hun har forandret seg, og føler hun ser helt annerledes ut nå enn da. I dag har vi vært og tatt litt nye bilder, og jeg tror de ble veldig bra. Vi får tilgang til dem i helgen, så da gleder jeg meg til å se gjennom og plukke ut de beste. Vi har fortsatt ikke fått hengt opp noe bilder på veggene, men nå skal jeg få hengt opp gravidbildene, nyfødtbildene og nå disse nye som vi tok i dag. Koselig med et litt mer personlig preg 

Nå får jeg vende tilbake til eksamenslesingen! Ha en fin onsdag ♥ 

Julegavene de vil elske + rabattkode!

  • 24.11.2015 - 22:50

// Sponset - inneholder annonselenker 





Noe av det aller kjekkeste med jul er å glede andre. Julen nærmer seg med stormskritt og det er snart på tide å få unnagjort julegavekjøpene. Det er alltid et stort fokus på gaver i juletider, men det som er viktigst for meg er tanken bak gaven. Det å gå ut og velge gaver som du tror vil falle i smak hos noen du er glad i, noe som vil gi dem en god følelse av å ta i bruk. Bildene over gir meg en så utrolig fin og avslappende følelse, og det er denne følelsen som er min inspirasjon til gavene jeg skal gi. 

Det er ikke alltid like lett å finne ut hva du skal kjøpe, og ikke minst hvor du skal begynne jakten på de perfekte julegavene. Er du som meg og har en veldig travel hverdag kan det være lurt å kjøpe gaver på nett. Tenk så greit å få unnagjort julegavehandelen hjemme i sin egen stue! Personlig synes jeg ofte det kan være lettere å handle på nettet, og med et lett tastetrykk kan jeg bla meg gjennom et stort utvalg og finne frem til de beste tilbudene. Under har jeg satt sammen en stor julegaveguide til dere med mine beste tips, kanskje får du noen idèer? Nederst i innlegget har jeg også en rabattkode til dere 





1. HER / 2. HER / 3. HER / 4.HER / 5. HER / 6. HER / 7. HER 8. HER / 9. HER / 10. HER / 11. HER / 12. HER

1. HER / 2. HER / 3. HER / 4. HER / 5. HER / 6. HER / 7. HER / 8. HER 




1. HER / 2. HER / 3. HER / 4. HER / 5. HER / 6. HER / 7. HER / 8. HER

Enten det er til en venninne, søster eller mamma så elsker jeg å gi en gave som gir litt ekstra velvære, og som di gjerne ikke så ofte går til innkjøp av selv. Som en fin toalettveske til å samle all sminken eller en god ansiktsskrubb. Burt`s Bees produktene anbefales sterkt. Kanskje har de lenge hatt lyst til å prøve ut det nye contour settet fra Anastasia som alle snakker om? Nå kan di dolle seg opp til alle juleselskapene! Makup børstene fra Real Techniques har jeg selv i sminkepungen, og de er utrolig gode. En deilig pysjamasshorts (nå på salg!), en myk morgenkåpe og et duftlys som lukter helt himmelsk gir den hverdagsluksusen vi så fort glemmer å unne oss selv. Duftlyset fra CLEAN er en stor favoritt. For den treningsglade settes det alltid pris på nytt treningstøy eller utstyr i freshe farger, det gir et ekstra boost med motivasjon!

 



1. HER / 2. HER / 3. HER / 4. HER / 5. HER / 6. HER / 7. HER / 8. HER / 9. HER / 10. HER / 11. HER / 12. HER 

Gutter/menn er vel kanskje de som mange synes er vanskeligst å kjøpe gave til. Her har jeg fått litt hjelp av Sindre, og alt ovenfor er ting han ville blitt glad for å få i gave. Hvis du vil kjøre noe som er safe så kan basics som t-skjorter og boksershorts være en god idè. Er han glad i å trene blir han nok veldig glad for nytt treningstøy! For dem som kanskje ikke går og kjøper klær så ofte selv, kan det jo være kjekt at noen gjør jobben for dem og plukker ut noe fint. Hverdagsskjorter og fine gensere er noe alle har bruk for. Vil du gi noe litt ekstra spesielt til kjæresten kan du jo gå for den klassiske klokken fra Triwa? Den er så fin! 



1. HER / 2. HER / 3. HER / 4. HER / 5. HER / 6. HER / 7. HER / 8. HER / 9. HER / 10. HER / 11. HER / 12. HER 

 Ettersom jeg vet at mange som leser bloggen min har selv eller kjenner noen som har barn så laget jeg en liten collage med ting til de aller minste også! Mye av det jeg har plukket ut står på min egen ønskeliste til Linéa. Burt´s Bees produktene har jeg selv til min lille, og jeg elsker dem. De lukter helt fantastisk og gjør underverker. Spesielt den krukken med krem, den bruker jeg på alt mulig. Kosedressen med bamseører er jo bare utrolig herlig! Den er nå klikket hjem til min egen postkasse. Varme klær trengs på denne tiden av året, og jeg ble så glad da jeg oppdaget at Ellos hadde mine favorittmerker innen barneklær: Hust & Claire og Noa Noa. Når de skal begynne med fast føde er det jo koselig med eget servise, og ikke minst babysmikken fra BabyBjørn som er helt genial! Ellers er det alltid kjekt med litt nytt til barnerommet. 

Når jeg skulle sette sammen dette innlegget var det så altfor masse fint å velge mellom, og jeg hadde vanskelig for å velge ut bare noen favoritter. Ellos har satt sammen en julegaveguide med ulike kategorier slik at dere enkelt kan finne frem til de beste gavene. Hele utvalget kan dere finne i Ellos sin store julegaveguide HER. (direktelink) 

GLADNYHET! Med rabattkoden 325441 får dere 25% på hele sortimentet*. Koden er gyldig frem til 6. desember, så her gjelder det bare å gripe sjansen! 

HAPPY SHOPPING!  

Verdens beste sjef

  • 22.11.2015 - 15:47

Min sjef er uforutsigbar, både på godt og vondt. Arbeidsdagen begynner sjeldent på samme tidspunkt, men når den begynner så gjelder det å være klar NÅ. Min sjef kan lugge meg, bite, sikle, og gulpe på meg - for så etterpå le av det. Det er jo umulig å bli sint når hun serverer meg verdens største glis. Hun kan være en skikkelig diva og slenge bort maten jeg har laget så både gulv og vegger blir dekket av grøt. Jeg må bare tørke opp og lage ny, imens sjefen sitter utålmodig og venter. Det er ikke noe glamorøst over denne jobben. Jeg må tåle å få både tiss, bæsj og gulp på meg, uten å gjøre noe stort nummer utav det. Det er ikke noe krav på en spesiell uniform, men klærne bør tåle flekker. At noe blir ødelagt bør forventes. Jeg må kunne jobbe både inne og ute, uansett hvilken årstid. At det er vinter, full storm og 20 minus er ingen unnskyldning når lille vil trilles i vognen. 

Min sjef kan være utrolig takknemlig, selv for de aller minste ting. Bare jeg kommer inn i rommet eller sier navnet hennes så blir hun overlykkelig. Sjefen min smiler og ler. Masse. En trillende latter som gjør at du blir varm langt inn i hjerterota. Det er ikke vanskelig å gjøre henne glad. Hun er aktiv og vågal, alltid nysgjerrig på nye ting. Jeg blir så stolt av sjefen min at det er like før jeg sprekker. Lønnen i denne jobben er verdt mer enn gull og diamanter. Bekreftelsen på at jobben du gjør er god nok kommer gjennom et trygt og varmt smil. Og det er det som betyr noe. Ingen annen jobb klarer å gi meg det. 

Min sjef krever å ha all oppmerksomheten rettet mot seg. Hele tiden. Hun tror at hele verden kretser rundt bare henne. Blir hun glemt bort et lite sekund får jeg høre det!  Alle bragder skal heies frem og skrytes av, store som små. Hun elsker å være sosial, og da aller helst være midtpunktet i et selskap. Sjefen min er et lite sjarmtroll og kan tvinne hvem som helst rundt lillefingeren. Det vet hun veldig godt selv også. Hun liker å møte nye mennesker, flørte, vise seg frem og gjøre seg til. Det er spennende å utforske og se noe nytt. Men det er ingen tvil om hvem som er nummer en, og det er egentlig litt godt.  

Min sjef vet akkurat hva hun vil, og alt skal skje etter hennes ønsker. Og hun vet akkurat hvilke knapper hun skal trykke på for å få det som hun vil. Hun kan til og med ta til tårer noen ganger for å få viljen sin. Sta og viljesterk er hun. Hun er hensynsløs og har null respekt for hverken matpauser eller søvn. Det er ingenting som heter overtid i denne jobben, her forventes det at du er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Alt skal skje etter sjefens klokke og hva som passer henne til hvilken tid. Det er nytteløst å prøve på noe annet, så det kan jeg bare glemme. Sjefens ønsker er LOV. 

Min sjef gir meg ny kunnskap og får meg til å løse problemer jeg aldri visste fantes. Jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Sjefen min har fått meg til å synes at ting som jeg aldri hadde trodd jeg skulle bry meg om er ganske interessant. Jeg utvikler meg hele tiden, og har blitt en ganske god  løsningsorientert multitasker etter hvert. Hun presser meg stadig vekk. Til å gå ut av komfortsonen og til å søke informasjon. Hun kaster meg ut i nye situasjoner uten noe som helst forvarsel. Jeg føler meg ofte usikker og redd, men samtidig så klarer hun å få frem det beste i meg. Jeg blir aldri helt utlært i denne jobben, og kommer aldri til å gjøre den helt perfekt heller. Men det er ikke mindre motiverende fordet! Jeg er villig til å gjøre alt for sjefen min. Ofre alt uten å nøle et sekund. Hun bringer frem styrken i meg som jeg ikke visste at jeg hadde. Både fysisk og psykisk. 

Uansett hvor trøtt og sliten jeg er i denne jobben, så vil et par myke, lubne barnehender rundt halsen og et klissvått kyss på kinnet gjøre opp for alt som kan være slitsomt og tungt. Når jeg legger meg i sengen etter en lang arbeidsdag (som egentlig aldri tar slutt), så kjenner jeg at alt er verdt det. Og jeg kunne gjort enda mer også om nødvendig! Bare fordi jeg har verdens beste sjef 



 Takk til @jentemammaen for inspirasjon! Følg henne gjerne ♥ 

Hvilken verden skal du vokse opp i, lille venn?

  • 19.11.2015 - 21:10

Jeg har trengt flere dager til å fordøye dette. Jeg har fortsatt hverdagen min som normalt, men nyhetene har hele tiden kvernet oppi hodet mitt. Jeg har lett etter en eller annen forklaring, forsøkt å forstå. Men samtidig så vil jeg aldri forstå noen som klarer å gjennomføre en så grusom og ondskapsfull handling. Det er ubegripelig, og dem som har gjort dette fortjener ikke å bli forstått. 

De sier at hvis vi viser frykt så vinner terroristene, men jeg må innrømme at jeg er redd, og det viser garantert på meg. Jeg kan ligge våken og bekymre meg, med en murrende klump i magen. Jeg har egentlig aldri vært særlig redd av meg fordi jeg tenker at alt skjer for en grunn, men etter at jeg ble mor er jeg ofte redd. Jeg er ganske så hønemor og ser for meg alle slags mulige scenarioer som kan være farlig for mitt lille gull. Frem til nå har det vært ting som at noen skal kjøre i meg på motorveien når Linéa er i baksetet eller at en katt skal plutselig angripe henne. Nå har jeg begynt å se for meg bomber som går av på kjøpesenteret når jeg triller henne rundt i vognen eller at en dag når hun sitter og venter på meg så kommer jeg ikke hjem fra skolen fordi det har vært en terror aksjon. Altså, du blir jo helt gal av å ligge og tenke på sånt. Jeg er ikke bare redd for at noe skal skje med henne, men også for at noe skal skje med meg. Døden blir så mye mer skremmende når jeg vet at jeg etterlater meg en liten baby og en alenepappa. For en hjerteløs ting å la et barn vokse opp uten en mor. 

Jeg har lest gjennom hver enkelt beskrivelse av ofrene som ble lagt ut på VG. Prøvd å bli kjent med dem, akkurat som det skal klare å få dem tilbake. Hjertet mitt gråter for alle dem som ikke fikk en mor, en far, et søsken, en god venn, en kjæreste eller en kjekk kollega hjem fra konserten. De virker som fantastisk herlige mennesker alle sammen, med hele livet sitt foran seg. Akkurat som min datter har hele sitt liv foran seg. Og jeg som er så heldig å ha et liv foran meg sammen med henne. Jeg vil leve for å se henne leve. Veilede og hjelpe, trøste og komme med heiarop, dele latter og glede. Slik en mor skal, og slik et barn skal få vokse opp. Føle seg trygg. Det skremmer meg at den verdenen hun vokser opp i ikke er trygg. Akkurat nå føles den enda  farligere enn før. 

Vi er forbanna heldige som bor i Norge. For det er ingen selvfølge at det var vi som skulle vinne i lotto og bo i et av verdens tryggeste land. For meg har det vært en selvfølge at Linéa skal ha en trygg hverdag, gå på skole og ha et varmt hjem. Jeg kan ikke komme i nærheten av å se for meg hvordan alle dem som flykter fra terroren har det. Mødre som kjemper for et håp om at barna deres kan få vokse opp i trygge omgivelser. Jeg kjenner allerede kampånden vokse i meg bare ved tanken, jeg ville ikke nølt med å gjøre det samme. Virkeligheten deres er så langt borte fra vår. Vi har snakket mye om flyktningkrisen og det som skjer i Syria. Det. Som om det var snakk om været eller noe annet dagligdags. Det er så fjernt når vi ser det på nyhetene, men denne gangen føltes det litt ekstra nærme. Farlig nærme. Skremmende nærme. 

Det er snart et år siden jeg var i Paris på kjærestetur. En utrolig fin tur sammen med personen jeg elsker. Akkurat som mange av kjæresteparene som ble drept. Det kunne like gjerne vært oss. Paris ble veldig spesielt for meg. Det var der jeg kjøpte testen som viste at jeg var gravid med Linéa. Det var der vi festet en hengelås på Pont des Arts og kastet nøklene i elven. Det ble en by full av kjærlighet, men nå ser jeg bare en hjerteskjærende sorg. I sommer har vi planlagt en tur til Nederland og deretter ta toget til Paris. Jeg ville ha med min nydelige datter til stedet jeg forelsket meg i, stedet som snek seg inn i hjertet mitt. Nå er jeg redd for å dra. 

Aller helst vil jeg sitte inne og holde rundt henne hele tiden, kjenne at hun lever. Kjenne at hun er trygg og at jeg kan beskytte henne mot alt vondt. For det jeg ser nå er at det finnes så utrolig mye vondt der ute. Ting jeg ikke ante eksisterte. Hvilken verden er det du vokser opp i, lille vennen min? 

 Mine tanker går til alle dem som mistet sine kjære i Paris 13. November ♥

Julekort fotoshoot

  • 18.11.2015 - 19:04



Hei dere! Her er det full rulle om dagene, og det er bare gøy! Å kombinere to vidt forskjellige verdener er en utfordring, men så langt er det noe jeg trives med. Jeg er hun som sitter og stirrer på mobilen på bildet av en liten bolle av en baby som sitter fornøyd i et basseng med nisselue på fordi jeg lengter sånn etter å komme hjem til den lille klumpen, samtidig som jeg er en helt vanlig ungdom som sitter på grupperom og gjør lekser sammen med studievenninner. Det er en så stor kontrast at jeg nesten må le noen ganger! Etter forelesning styrter jeg til bilen for å komme meg fort hjem hvor en strålende blid jente alltid venter på meg. Den følelsen dere, den er virkelig ubeskrivelig. Når jeg får henne i armene føles det som jeg kan sitte og klemme på henne i timesvis. Stakkars, hun har jo ikke tid til sånt og vil aller helst at mamma skal være med og leke på gulvet. Men en liten stund får jeg til å snike til meg med bare klemming og kos (og inhalering av den gode babyduften som ikke har forsvunnet helt enda). 

Som sagt er det mye som skjer for tiden, og det spinner konstant oppi hodet mitt. Kontrollfreaken som jeg er så er jeg veldig glad i lister og sitter og skriver liste over ett eller annet hver dag. Det er så mye jeg vil gjøre, men alt kan dessverre ikke gjøres på en gang! Jeg har også begynt å planlegge julen litt, og snart må vi en tur ut på julegaveshopping. Jeg elsker høytider, og denne julen gleder jeg meg spesielt til ettersom det er Linéa Olivia sin aller første. Hun skjønner jo ingenting enda, men jeg synes det er utrolig stas fordet! Vi skal feire på østlandet sammen med familien til Sindre, og det gleder jeg meg masse til. Dette blir i hvert fall en stor kontrast til forrige jul hvor jeg var gravid og fortsatt holdt det skjult. Jeg kjempet for å klare å få i meg noe som helst av julematen, og ikke minst holde på den. Det var en utrolig stressende tid hvor jeg hele tiden hadde tankene et annet sted og klarte liksom ikke helt å kose meg skikkelig. Hadde jeg bare kunnet se inn i fremtiden og se at et år senere satt jeg lykkelig med verdens skjønneste datter og gledet meg til å feire jul sammen med henne! 



Litt behind the scenes bilder fra vår lille julekort fotoshoot i dag! Vår personlige fotograf er på politihøyskolen i Oslo, så da ble det litt amatør fotografering hjemme i stuen. Linéa syntes det var mest spennende å ta på og spise på saueskinnet, men hun var i hvert fall glad og fornøyd så jeg tror vi fikk noen bra bilder. Jeg la også ut en video på instagram. Måtte selvfølgelig ha på den skjønne julegenseren Linéa fikk av mormoren sin, så herlig 

Nå skal jeg hive meg rundt og bake kanelboller. Så at Ingrid laget det i går og ble så fristet! Ha en fin onsdagskveld ♥ 

Lille ballerina

  • 08.11.2015 - 16:12

Nå skal vi straks dra avgårde på besøk, jeg ville bare titte innom og vise dere et par bilder jeg knipset av Linéa Olivia i går når hun hadde pyntet seg til vi skulle ut og spise. Vi feiret lillebroren til Sindre som blir 18 i dag, og hele familien var ute og spiste på Bullock Steak House. Det var helt nydelig mat og god stemning. Nå fortsetter feiringen med enda mer godsaker. Godt det er mandag i morgen! Nyt resten av søndagen deres 






Ballerinadrakt strikket av min gode, flinke venninne Ingrid // Body fra Kappahl // Hårbånd fra prinsesseverden

Gratulerer med farsdagen!

  • 08.11.2015 - 14:34

God søndag kjære lesere - og gratulerer med farsdagen til alle fedre der ute! Jeg elsker slike merkedager og feirer det som feires kan. Jeg har gledet meg ekstra mye til denne dagen ettersom det er Sindre sin første farsdag hvor han selv blir feiret, og jeg vet at han har sett frem til det. Planen var egentlig amerikanske pannekaker på sengen, men siden Camilla, søskenbarnet mitt og fadderen til Linéa, var hjemme en tur denne helgen og skulle kjøre tilbake til Oslo i dag inviterte vi dem på frokost før de skulle dra avgårde. Så da ble vi plutselig et fulldekket bord, jo flere jo bedre! Vi serverte amerikanske pannekaker med masse digg tilbehør, mums! Det var veldig godt å se Camilla igjen, og ikke minst at Linéa fikk litt tid sammen med fadderen sin. Nå ser vi ikke hverandre igjen før til jul! 

Senere ble det gaveåpning, og jeg var ganske fornøyd med gavene jeg og Linéa hadde handlet inn og laget. Sindre fikk et koselig kort, en liten bok med fine beskrivelser av fedre, verdikuponger og en stor og god morgenkåpe. Sistenevnte visste jeg at han hadde ønsket seg lenge, og han har ofte sagt at han skulle hatt en når han skal stå opp om natten fordi det er så kaldt. Nå har han en myk og god morgenkåpe han kan pakke seg inn i. Veldig fornøyd med pappagavene sine! 

Nå har vi akkurat trillet en lang og god tur, og koser oss med litt serier imens Linéa sover. Litt senere skal vi ha en ekstra fin middag her hjemme, før vi drar bort til foreldrene til Sindre på kaker. For en søndag! 

 

Tips til farsdagsgave

  • 07.11.2015 - 11:41

// Sponset

Nå som farsdag er rett rundt hjørnet tenkte jeg å dele et par gavetips med dere! Det er jo ingen hemmelighet at gutter/menn er litt vanskelige å finne på gaver til. Kanskje spesielt fedre som alltid har alt! Hva med å kjøpe noe som de veldig sjeldent gidder å bruke på penger selv, men som er veldig deilig å ha på badehyllen? Nivea har laget en hudpleieserie for menn med produkter som brukes daglig som inneholder rikelig med fuktighet og pleie. Det er deodorant, after shave balm, dusjsåpe og fuktighetskrem. Om du kjøper alle eller bare en av dem spiller ingen rolle, det skal jo ikke så mye til for å glede en far, eller hva? 

Disse fire produktene er noe alle menn kan ha god nytte av på badehyllen, og er en super gave å gi på farsdagen nå på søndag.

#mamma #mammablogg #farsdag #tips 

 

Makeup Revolution event

  • 05.11.2015 - 20:40

Hei skjønnheter! Jeg var så heldig å bli invitert til et makeup event arrangert av Makeup Revolution. Jeg fikk ha med meg en venninne, så etter skolen dro jeg og Silje inn til åpningen av pop-up shopen deres i byen. Her snakker vi rød løper, bobler i glasset, hyller og bord fullt av sminke og goodiebags, kan det bli bedre? Vi koste oss masse med å gå rundt og se og teste sminken. Etterpå åpnet den for alle, og den skal være der helt til 15. Januar. Anbefaler dere å ta en tur innom!  

Jeg fikk med meg masse fin sminke hjem som jeg tenkte å vise dere i et eget innlegg. Gleder meg til å teste dem ut! Det var litt av hvert, så jeg tenkte å høre hvilken type sminke innlegg dere ønsker å se på bloggen? I mellomtiden kan dere kose dere med et lite bildedryss fra eventet 

- Makeup Revolution pop-up shop - 




Et tungt valg

  • 04.11.2015 - 21:46

Uansett hvor lang og tung en dag kan ha vært, samme hvor mange utfordringer jeg har måttet møte så er det noe ved disse kosestundene om kvelden som alltid får opp humøret. Linéa ligger fornøyd i armene mine og gir meg den gleden og roen som ingen andre kan. Jeg får virkelig kjenne på kjærligheten og tilliten hun har til meg, og jeg føler meg heldig som får være mammaen hennes. Hun er det mest dyrebare jeg har, og noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne sitte sånn for alltid og passe på at ingenting vondt skjer med henne. Det er nå jeg innser hvor sterk den mammakjærligheten egentlig er. Jeg vil gjøre absolutt alt for denne herlige skapningen. 

I det siste har det vært noe som jeg har stresset ganske mye over. Jeg vil alltid være superwoman og klare alt, men noen ganger må man bare sette seg ned og finne ut hvordan man vil prioritere. Hva er faktisk mulig, og hva vil bli å ta seg vann over hodet? Vi skal ha 30 timer praksis hvert semester, og dette blir ikke lagt opp utenom forelesningene. Du avtaler med din veileder på skolen du har blitt tildelt om når du skal komme, og er du heldig så kræsjer det ikke alltid med når du har forelesninger på universitetet. I og med at jeg ikke har mulighet til å lese like mye hjemme som andre kan, så er forelesningene gull verdt for meg. Mye av stoffet lærer jeg gjennom forelesningene og notatene jeg tar der. Jeg føler at jeg leser maksimalt av det jeg klarer hjemme, og det er uaktuelt for meg å miste så mange forelesninger. Jeg hadde aldri klart å lese meg opp på så mye hjemme alene. Vi satte oss ned med kalenderen og prøvde å notere ned hvilke dager jeg har fri (som egentlig er beregnet til eksamenslesing) slik at jeg kunne prøve å ha mest mulig praksis disse dagene. Det som var veldig trist var at plutselig hadde jeg ikke fri på mandager lenger, favoritt dagen min hvor det bare var masse kos med meg og Linéa imens Sindre var på skolen. Etter at jeg fikk svar fra veilederen min på om datoene passet for henne så manglet jeg fortsatt 13 timer som måtte bli tatt når jeg egentlig har forelesning.

Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg fant ut at det kom til å slite meg for mye ut. Å bruke alle fridagene mine på praksis, samt lese enda mer hjemme føltes ikke uoppnåelig, men jeg var redd for at jeg kom til å sitte helt utbrent en uke før eksamen. Det var det ikke verdt. Da tar jeg det heller senere når Linéa er i barnehagen og det passer litt bedre. Så jeg valgte å melde meg av praksisen for i år. Det føltes egentlig som et nederlag, jeg forventet så mye av meg selv. Men jeg føler det er viktigere at jeg klarer å ta fagene, det er enda vanskeligere å ta dem opp igjen. Denne tiden får jeg aldri tilbake, og jeg vil kunne være tilstede med nok energi til å være den mammaen Linéa fortjener. Jeg må bli flinkere til å innse at det jeg gjør allerede er godt nok. Den største bekreftelsen ligger i armene mine akkurat nå. 



Ønsker dere en fin kveld ♥

 #mamma #mammablogg 

 

Fødeangst

  • 03.11.2015 - 21:27

Jeg klarte ikke å separere smertene lenger, alt var bare vondt. Jeg følte meg svimmel og fjern, men jordmor fanget blikket mitt og fikk meg til å konsentrere meg om det hun sa. Jeg hadde en åpning på 9 cm, men hvis jeg presset forsiktig ved neste rie så kunne hun skyve opp den siste cm. Dette ga meg nytt mot, og jeg følte meg klar for kamp igjen. Dette skulle jeg da klare med glans! Klarte jeg å få opp den siste cm så kunnne jeg snart få lov til å jobbe med å få ut lille. Rien kom og jeg presset forsiktig slik jordmor hadde sagt, livredd for at jeg skulle gjøre det for hardt og ødelegge alt. Jeg hadde nå 10 cm åpning, men måtte fortsatt vente 15 minutt før jeg kunne begynne å presse aktivt. Hodet til lille måtte få bevege seg litt lenger ned i bekkenet først. Jeg fikk lov til å gi etter for pressetrangen, men ikke presse aktivt. Det var veldig godt å slippe å holde igjen, for det er tungt å motstå noe som hele kroppen din forteller at du skal gjøre. Disse 15 minuttene husker jeg veldig lite av. Jeg hadde øynene igjen hele tiden, pustet så godt jeg kunne i lystgassen og hørte Sindre sin stemme i det fjerne. Det var bare utrolig smertefullt. Jeg lot kroppen jobbe så godt jeg kunne med riene. Det føles litt som om du går inn i "kamp modus". Du henter krefter du ikke ante at du hadde i deg. Jordmor begynte å gjøre klart, satte opp sånne jeg kunne ha beina på og viste meg noen håndtak jeg kunne holde i når jeg skulle presse. Jeg sa først at jeg ikke ville ha dem, men hun satte dem opp og forklarte hvordan jeg skulle bruke dem til tross. Jeg fant fort ut at det kom til å hjelpe å bruke dem, så hånden min gled nå ut av Sindre sin. Lystgassen skulle jeg heller ikke bruke lenger. Det var tid for å presse.

(les hele fødselhistorien HER)


 

Den siste tiden har jeg faktisk tenkt endel på fødselen min, av en eller annen grunn. Jeg prøver å huske alt som skjedde helt fra start til slutt. Holder fast på øyeblikkene, og setter egentlig veldig stor pris på alt som skjedde den natten. Det høres kanskje rart ut, men jeg får en god følelse av å tenke tilbake på når jeg lå inne på mottakelsesrommet og målte riene. Spenningen rundt det hele var så utrolig stor. Når vi fikk vite at jeg hadde 4 cm åpning og at vi endelig skulle få møte jenta vår, det var en helt uvirkelig følelse. Jeg ser tilbake på den som den aller største opplevelsen i livet mitt, og det er virkelig noe helt for seg selv. Jeg føler meg så stolt og glad for å ha gjennomført en naturlig fødsel, mestringsfølelsen er helt ubeskrivelig. Det tror jeg alle som har født kan skrive under på. 

For en stund siden så jeg et intervju på God Morgen Norge av overlegen på Rikshospitalet i Oslo. Han sa blant annet at flere og flere valgte planlagt keisersnitt. Siden jeg selv har født for bare noen måneder siden så er det klart at dette er noe som engasjerer meg. Det kan være mange grunner til at det blir tatt keisersnitt, og i noen tilfeller er det helt avgjørende og nødvendig for å redde barnet, og mor forsåvidt. Det er utrolig bra at vi har denne muligheten som gjør i spesielle tilfeller at mor og barn kan komme seg trygt gjennom fødselen, til tross for komplikasjoner som oppstår under eller før fødselen. Vi har tidligere vært klar over den store risikoen det er for mor å ta keisersnitt, men nå har de også funnet bevis på at det er en sammenheng mellom keisersnitt og økt forekomst av sykdommer blant barn. Det kan være astma og allergi, diabetes og leddgikt. En studie viser at 35,7% av alle keisersnitt i Norge var planlagte, og halvparten av disse er uten noe medisinsk grunn. Det har blitt en lavere terskel for å få innvilget planlagt keisersnitt, selv om alt ligger til rette for at du kan føde naturlig. Det er utrolig skremmende synes jeg, og samtidig veldig dumt fordi de velger bort den fantastiske opplevelsen det er å føde naturlig. 

Jeg husker at jeg gruet meg veldig til fødselen, og jeg skjønner godt at mange kanskje sliter med fødeangst. Det er en utrolig stor påkjenning for kroppen, og det er ikke akkurat til å stikke under en stol at det er utrolig smertefullt. Spørsmålet som stilles er ikke om det kommer til å gjøre vondt, men hvor vondt det kommer til å være. Det er da det er viktig å huske på at menneskekroppen er perfekt skapt for å føde. Det er faktisk helt fantastisk hva vi kan gjøre. Å bære frem et barn i ni måneder og føde det, jeg synes fortsatt at det er litt ubegripelig. Og i tillegg at kroppen selv sender ut et stoff som bedøver deg etter fødselen og som gjør at du etter hvert glemmer smerten helt. Kvinnekroppen er mirakuløs! Selvfølgelig kan det oppstå komplikasjoner ved å føde vaginalt også, men jeg vil gjerne at dere skal huske på at dere er i de tryggeste hender. 

Alle kjenner på nerver for å føde, og jeg husker godt at jeg kjente tårene trille nedover kinnet et par ganger når jeg tenkte på hva jeg kom til å måtte gå gjennom. Jeg har full forståelse for at mange kan få panikk og lete etter en utvei. Istedenfor at den utveien skal være å få innvilget planlagt keisersnitt så prøv heller å tenk på hva kan du gjøre for å håndtere disse nervene! I dag finnes det så mange hjelpemidler og metoder som kan være med på å forberede deg til en fødsel. Jeg brukte blant annet yoga og mental trening. Jeg har skrevet mer om det i dette innlegget. Vi var også på svangerskapskurs. Angst kan være utrolig tungt, det spiser deg opp innvendig. Det er viktig å søke hjelp og kunnskap, bearbeide det. Det er så mange som står klare til tjeneste! Finn ut hva som vil hjelpe deg til å kunne få en best mulig opplevelse ved å føde naturlig. 

Det er helt trygt å føde i Norge, og vi er heldige som har et så godt og sikkert helsevesen. Jeg husker stemoren min fortalte etter å ha jobbet som operasjonssykepleier i Tanzania at det var ekstremt dårlige forhold på sykehuset der, og at strømmen kunne bare plutselig gå. Vi aner virkelig ikke hvor heldige vi er! Etter å ha vært gravid og født et barn så har jeg virkelig fått øynene opp for helsevesenet, og ikke minst de fantastisk flinke jordmødrene. At de har stålkontroll på hva som skjer med et helt nytt liv inni noen andre sin kropp synes jeg de fortjener stor respekt for. Jordmoren jeg gikk til under graviditeten var verdens skjønneste. Hun fikk meg til å føle meg spesiell og sterk. Jeg følte at jeg ble satt litt på en "trone", og det var utrolig stas. Hun som var min jordmor under fødselen tror jeg at jeg aldri kommer til å glemme. Jeg husker at jeg likte henne med en gang jeg hilste på henne. Hun var utrolig flink og fikk meg til å føle meg trygg, og passet på at jeg hele tiden hadde kontroll på hva som skjedde. Noen ganger får jeg lyst til å sende en bukett med blomster hjem til henne fordi hun var med på å gjøre fødselen min til en så fantastisk opplevelse. Hun respekterte mine ønsker og tilpasset seg til å være den beste støttespilleren for akkurat meg. Det sies at en fødsel kan sammenlignes med det å løpe et maraton, og hun heiet meg frem som om jeg var i mitt livs kamp. En stor applaus til jordmødre og den gode jobben de gjør!

En fødsel trenger ikke nødvendigvis å være noe skremmende og farlig, men heller en stor opplevelse som gir deg den aller beste gaven du noen gang kommer til å få. Smerten glemmer du etter hvert, den blir ubetydelig. Og tenk at det er du som har fått denne skapningen til verden! Det er virkelig noe å være stolt over. Så dette innlegget er til deg som sitter med en liten skapning inni deg og kjenner at nervene spiser deg opp, og til deg som ikke tør å bli gravid i frykt av å måtte føde. Dette er en varm oppfordring til dere alle om at hvis alt tilsier det så bør du føde naturlig. Både for deg selv og for den lille. Kjenner du angsten komme så ta tak i den ved roten og søk hjelp slik at det blir den beste opplevelsen for akkurat deg. Lykke til 



LES OGSÅ: 5 TIPS TIL EN GOD FØDSEL  og  DA LINÈA OLIVIA KOM TIL VERDEN 

                

#mamma #mammablogg #fødsel 

Vil dere se oss på TV skjermen?

  • 02.11.2015 - 21:51

Mandag og ny uke etter en veldig fin helg! Det var jo Halloween, så jeg og Sindre var faktisk ute sammen for første gang etter Linéa ble født. Vi var først på et vorspiel hvor alle hadde kledd seg ut, så vi gjorde det litt halvveis og kledde oss ut som cowboy og indianer. På byen møtte vi også mine venninner, og mange andre kjente. Det var veldig god stemning og vi koste oss masse hele kvelden. Vi var hjemme i to tiden, og det var mer enn sent nok for min del når du må tidlig opp til en liten baby dagen etter. Jeg savner Linéa så utrolig mye når jeg ikke er med henne, selv om jeg setter veldig pris på den lille egentiden også! Det er så godt å se henne igjen at jeg sitter og holder på henne i to dager etterpå fordi det er så godt å ha henne i armene igjen. Haha nå virker jeg jo helt gal, men sånn er det å være mamma! På søndag hadde vi en skikkelig fin høstdag med trilletur i det fine været og masse innekos med god mat, leking og tv serier. Deilig å lade opp litt til en ny uke! 

I dag har vi som vanlig vært på babysvømming, og etter det har vi lekt masse på teppet hvor Linéa har blitt skikkelig flink til å snu seg fra rygg til mage. Hun har gjort det et par ganger før, men nå svinger hun seg rundt lett som ingenting flere ganger på rad. Flinke jenta vår! Vi gikk oss en lang tur med vognen, det er så deilig puste inn den kjølige høstluften om kvelden. Nå har vi akkurat sett "Kjære mamma" som hadde premiere i dag på TV2 livsstil. Jeg ble faktisk kontaktet av redaksjonen og ble spurt om jeg var interessert i å være med til neste sesong. Jeg synes det virker som et bra konsept og det er veldig kjekt å se et program "uten filter". Jeg må tenke litt mer på det, men hva synes dere? Vil dere se oss på TV skjermen? 

Lille revejenta mi ♥ Når det kommer til barneting så har jeg fått skikkelig dilla på rever! Jeg synes revemotiv er så utrolig herlig, alt trenger ikke bare være prinsessekroner hele tiden. En annen ting jeg elsker er at Zara har kommet til Stavanger! Den kom for en måned siden, men jeg hadde faktisk ikke vært innom før for en liten stund siden. Tightsen kjøpte vi på Zara i Nederland, mens genseren plukket vi med oss da vi var innom her i Stavanger. Jeg synes faktisk det er mye kjekkere å kjøpe klær til Linéa enn meg selv! 

Håper dere har hatt en god mandag, måtte resten av uken bli like bra 

 

#mamma #mammablogg #hverdag 



 

Veronica Reime

Hei og velkommen til mitt lille fristed! Jeg er en jente på 21 år fra Stavanger. Her deler jeg hverdagsglimt, tanker og følelser helt uten filter om hvordan det er å være en ung, nybakt mamma og lektorstudent. Følg meg gjerne videre!

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no