Veronica Reime

Fit for fight

  • 13.10.2014 - 07:48

Rise and shine sleepyheads ♥ Ferien er over, og det er på tide å komme skikkelig i gang med hverdagen og gode rutiner igjen. Jeg har lengtet etter denne mandagen, og føler meg skikkelig fit for fight igjen! Denne uken begynner jeg på et nytt treningsprogram, og jeg kjenner at motivasjonen er tilbake igjen for fullt. Jeg brukte deler av søndagen på å planlegge den kommende uken, og laget med det samme en liten oversikt over treningen dag for dag. Synes det er så motiverende å ha det på en fin plan jeg har skrevet selv, og lettere å forholde seg til. Treningen denne uken blir veldig variert, liker det best slik. Da blir jeg ikke så fort lei, og får brukt kroppen på forskjellige måter. Det blir tre dager med styrketrening, cardio og to dager med litt "lettere" trening hvor jeg skal blant annet gå tur ute i det fine høstværet og delta på gruppetime i yoga. Gleder meg! 

 

Nå må jeg få i meg resten av kaffen og gå en liten morgentur med hunden før jeg drar avgårde til skolen. Ville bare titte innom og ønske dere en fin mandag, og lykke til med den nye uken! Vet det kan være litt tungt å starte igjen etter en ferie, men hold ut ♥

Fanget i et maleri

  • 12.10.2014 - 12:35

Jeg trekker inn den kalde, rå høstluften så jeg kjenner det dypt nedi lungene. Gresset er dekket av frossen dugg, og jeg kjenner kvister og blader knuse under føttene mine. Solen har akkurat stått opp, og den sprer den gylne varmen sin over det fargerike løvverket. Maler bladene på de spinkle greinene i sterke farger av oransje, gult, brunt og rødt. Trærne reiser seg majestetisk og viser seg frem, for snart står de helt nakne. Idet morgentåken letter, avdekker den en mørk, speilblank innsjø. Ikke en eneste krusning på overflaten, den ligger bare helt stille og gir gjenskinn av landskapet rundt den. Hvis jeg lytter nøye etter kan jeg høre fuglene som kommer tilbake til reiret sitt med frokost til ungene, og dådyrene som på lette hover trekker seg tilbake etter å ha spist opp alle rosene i en tilfeldig hage. Det er når jeg står midt i alt dette, tar inn inntrykkene og lar dem overvelde meg at jeg føler meg fanget, men på en veldig frigjørende måte. Jeg er fanget i dette nydelige maleriet, jeg tilhører noe som kan være så fantastisk. Det presser tårene frem, og gir gåsehud langt nedover ryggraden. Dette er min verden.  







Jeg har tilbrakt en helg hos besteforeldrene mine sammen med pappa, stemoren min og Sindre. Det har vært utrolig deilig, og en fin avslutning på høstferien. I tillegg til god kvalitetstid, så finner jeg alltid en slags trygghet i å være omringet av disse nydelige omgivelsene. Det er virkelig som et maleri her ute, og jeg tar meg selv i å drømme meg bort hele tiden mens jeg betrakter det. Jeg får lyst til å skrive igjen, slik jeg gjorde før. Sitte i timesvis og male historier med bare penn og papir. Dagene flyr så fort forbi og det er så mye annet som skjer, at jeg finner liksom ikke roen til det. Men her ute er det anderledes, her får jeg gløden og lysten til å skrive tilbake. Til tross for at det bare tar en halv time å kjøre, så føles det som en annen verden. Jeg liker å tro at det har litt en annen verden også, borte fra virkeligheten og den hektiske hverdagen. Bare meg, store skoger og dype innsjøer. I morgen er det tilbake til hverdagen igjen, men jeg skal holde fast på denne drømme verdenen litt til ♥

Paris is always a good idea

  • 11.10.2014 - 01:33

Det kribler i hele kroppen og sommerfuglene flagrer villt når jeg skriver dette innlegget. Endelig skal jeg få oppfylt en av mine pikedrømmer og dra til Paris! Jeg og Sindre har en tradisjon der vi drar på tur litt før jul og koser oss litt sammen bare oss to. I fjor var det London, og i år ble det Paris. Jeg har vært der før for 12 (!!) år siden, men minnene begynner å falme litt. Det jeg husker aller mest er kanskje at jeg var i Disneyland og fikk velge meg ut en prinsessekjole som jeg aldri ville ta av meg, haha! Det skal bli herlig å oppleve byen litt med nye øyne. Gleder meg sånn til å vandre rundt i de smale gatene, se på detaljene i den fine arkitekturen, spise makroner og croissanter på små hjørne cafèer, betrakte menneskene, lytte til musikk, spise på fine restauranter med utsikt over byen, kikke i både luksuriøse merke butikker og litt mindre vintage butikker fullt av bortgjemte skatter. Det blir så gøy å plukke ut litt ekstra spesielle, fine julegaver til dem her hjemme. Gleder meg sånn til alle inntrykkene og alt jeg kommer til å oppleve. Rett og slett bare drømme meg bort i en av verdens mest fantastiske byer ♥ 

Jeg har allerede begynt planleggingen, så hvis noen av dere har gode tips til meg så tar jeg mer enn gjerne imot. Alt hjelper! Under ser dere noen inspirasjonsbilder jeg har sittet og drømt meg bort i. Paris er så vakkert.  

- Take me to Paris -

 

Noen som har vært i Paris, og har noen gode tips på lager? 

 

Smashed Avocado Toast

  • 10.10.2014 - 13:07

God fredag mine kjære! Endelig helg, og det er veldig herlig. Selv om det er høstferie og skolefri hele denne uken, så er det noe med helgen som gjør at det kribler litt ekstra i tærne. Jeg har hatt min tredje kjøretime, og det gikk supert, så da blir jeg ekstra fornøyd med meg selv. Huset er vasket med god stemningsmusikk i bakgrunnen, og kjøleskapet er fylt opp til resten av familien som kommer hjem i morgen. Nå venter bare en vakt på Gina Tricot klokken 4, så blir det skikkelig helg på denne frøkna også! Pappa og stemoren min kommer på besøk fra Bergen i kveld, så jeg skal sove hos besteforeldrene mine i helgen. Godt med litt kvalitetstid sammen med familien ♥ Men nok småprat, over til overskriften: Jeg og Sindre spiste en veldig frisk og god lunsj tidligere, nemlig smashed avocado toast! Da jeg bodde i New York så var jeg og Ragnhild og spiste på et sted som het The Butchers Daugther. De hadde kjempegod, økologisk veganmat. Favoritten var smashed avocado toast og et stort glass smoothie. Dere kan lese om cafèen her. Jeg savnet New York og den gode maten litt, og bestemte meg for å prøve å lage det selv på mitt eget kjøkken. Resultatet ble veldig bra, og med et glass friskt vann fullt av antioksidanter så ble det en veldig forfriskende lunsj!  

♥ En godt moden avokado 

♥ Litt lime saft 

♥ En klype karri 

♥ Sennepsfrø 



Så det godt ut? 

Date night

  • 07.10.2014 - 20:26

Knitring i peisen, en stormfull vind som hyler rundt hushjørnet, levende lys, nydelig mat og godt selskap. Hva mer kan jeg ønske meg? Orkanen som har inntatt Stavanger vil ikke gi seg, men det gjør ingenting når vi kan være inne og kose oss med date night! Begge to er så opptatt for tiden at det er ikke ofte vi får slike stunder, må nyte det mens vi kan. Både jeg og S elsker å lage mat, og noe av det kjekkeste vi gjør er å bruke god tid på kjøkkenet og forberede en bedre middag. Det vi laget i dag var egentlig veldig lettvint, men åå så godt det var! Oppskriften fant jeg her, anbefales veldig! 



Hva gjør dere i kveld? 

Ugress blir til blomster

  • 05.10.2014 - 20:34

Det er en god stund siden jeg skrev et litt dypere innlegg, men tenker på å begynne litt med det igjen hvis det er noe som faller i smak? Jeg elsker i hvert fall å lese litt mer personlige innlegg på andre blogger. Dette som jeg skriver om i dag er noe jeg har tenkt på en del, og som jeg og noen venninner snakket om her om dagen. 

 


 

Nå som vi begynner å vokse til og strekker oss i ulike retninger, så er det veldig gøy å se hvor alle har endt opp eller er på vei mot. Jeg husker godt da jeg var mindre, og de typiske populære "lederne" og mobberne rulte skolen. De styrte alt og det virket som de hadde det perfekte livet, og jeg var sikker på at det var de som kom til å ha det best i fremtiden. Jeg har alltid hatt masse venner og heldigvis ikke blitt alvorlig mobbet over lengre tid, men nok til at jeg kjenner det stikker i magen av å tenke på det den dag i dag. Men jeg har aldri vært en typisk "leder" heller, og til tider vært utrolig usikker på meg selv. Jeg gjorde det livsviktig at alle var fornøyde med meg og ville ha meg som venn, til og med dem som egentlig ikke var noe særlig snille mot meg i det hele tatt. Det endte opp med at jeg ble tatt for gitt, fordi de kunne regne med at jeg alltid var der uansett. Jeg kunne sitte hjemme i timesvis og vente fordi en venninne hadde lovet å være med meg og jeg ville ikke gå til noen andre imens for da "brøt" jeg jo den avtalen. Jeg tenkte aldri to ganger på om jeg skulle bytte bort alle de beste pokemon kortene mine hvis en venn hadde lyst på dem. Og jeg stod gjerne sulten hele lunsj friminuttet og holdt vakt mens noen venninner sminket seg på doen. Jeg så på dem som sterke og selvstendige som hadde kontroll på alt i livet, og jeg følte meg som en usikker liten mus i forhold. Det jeg har skjønt i etterkant er at de hadde kanskje sterke personligheter, men selvstendige var de i hvert fall ikke. De trengte sånne som meg, uten oss var de ingenting. 

Jeg har hatt dager der jeg ikke ville gå på skolen på grunn av enkelte personer som mobbet meg. Enten det var ei i klassen som gjorde narr av klærne og hårbøylen min, eller en gutt som alltid fulgte etter meg på skoleveien hjem og snøvasket meg på vinterstid, så ble jeg livredd disse personene. Jeg tok omveier hjem fra skolen, og prøvde å få mamma til å tro på at jeg var syk slik at jeg slapp å gå på skolen. Det var helt uaktuelt å si ifra til lærerne om dette, for det kom bare til å gjøre det enda verre. Da hadde de enda en grunn til å mobbe; jeg var en som sladret. I mine øyne var mobberne det skumleste i verden, og de måtte jo være såå sikre på seg selv i og med at de turte å si sterke kommentarer om andre og bruke vold til å snøvaske andre. Jeg skjønner nå at jeg kunne ikke tatt mer feil. Det var mer en beskyttelsesmekanisme, angrep er det beste forsvar, er det ikke det de sier? Kanskje var jenta i klassen som alltid hadde noe stygt å si om klærne mine misfornøyd med sine egne, og heller sjalu på meg? Gutten som gikk fire trinn over meg brydde seg om å snøvaske meg og sykle etter meg fordi han selv ble mobbet av noen på sin egen alder, og en liten jente var lett å ta og gjorde at han virket mer tøff. 

Til og med på videregående opplevde jeg å bli utestengt, og der og da føltes det virkelig som verdens undergang, selv om jeg var såpass stor! Jeg kommer aldri til å glemme den dagen det var skikkelig stygt vær, snødde og blåste som bare det. Det var friminutt og jeg orket ikke tanken på å sitte alene i kantinen, så jeg tenkte at hvis jeg brukte litt ekstra tid på butikken og spiste på veien tilbake så slapp jeg ydmykelsen av å sitte alene. Jeg valgte meg ut den butikken som lå lengst borte. Det var uaktuelt å gå på den nærmeste butikken, hvor alle de andre på skolen gikk. Da ville de jo se at jeg gikk alene! Så jeg plugget i headsettet, trasket ut i snøværet og brukte hele friminuttet på å gå til butikken, vurdere de få matvalgene unødvendig lenge, og gå tilbake med slepende skritt slik at jeg var tilbake på skolen akkurat når timen begynte igjen. Jeg får fortsatt en klump i magen av å tenke på det. Jeg var så "stor", men likevel lot jeg meg styre av en liten gjeng og gjorde noe så tåpelig bare for å slippe å bli sett alene på butikken i friminuttet? Jeg skjemmes nesten av meg selv. 

Jeg har funnet ut at alle vokser opp etter hvert, det viste seg at jeg ble en jordnær, selvstendig jente med gode verdier og en alle tiders venn. Jeg har allerede opplevd så mye i livet mitt, og alt har jeg jobbet for selv. Livet mitt handler ikke lenger om å gjøre alle andre fornøyd, men å gjøre meg selv fornøyd. Jeg vet hvor god venn jeg er, og hvor stor verdi det er i vennskapet mitt. Er det noen som tar det for gitt, så bruker jeg ikke mer krefter på å beholde dem i livet mitt. Jeg vet hvor grensen min går, og hvilke type personer jeg ønsker å ha i livet mitt. Ugress kan blomstre, så selv om du ikke var den mest populære jenta eller gutten i ungdomstiden så spiller det ingen rolle senere. Absolutt ingen kommer til å bry seg om du var lederen for hele sjette klasse, eller om du var jenta som satt alene på bakerste rad og spiste lunsjen din på do i friminuttet. Av erfaring så er det faktisk dem som opplevde litt motgang, som har endt opp best. Jenta som var "the queen bee" i niende klasse hadde kanskje sin storhetstid akkurat da, og skjønner ingenting når alle hennes minions er spredt for alle vinder og ikke tilgjengelig for å gjøre livet hennes lettere hele tiden. Plutselig må hun stå på egne bein, og følgerne hun en gang hadde har lært det for lenge siden, selv om de kanskje ikke helt var klar over det på den tiden. Mobberen som skremte deg i fjerde klasse og levde av å terrorisere andre sine liv, sitter kanskje hjemme uten jobb og uten venner. Ingen liker vel mennesker som snakker stygt og nedlatende til dem? Det får deg ingen vei. Dette var kanskje litt å sette det på spissen, men dere skjønner poenget mitt. Om noen ikke er interressert i å være med meg nå, så tenker jeg bare at det er deres tap. Jeg vet med meg selv at jeg er en kjekk person å være rundt, og jeg har en kjempefin jentegjeng som vet å sette pris på meg. Nå gjør det meg ingenting om jeg sitter alene i kantinen på UiS og spiser. Jeg må ikke absolutt følge venninnene mine på do bare for å slippe å gå alene. Jeg er mer sikker på meg selv, og det er en veldig god følelse. Nå er jeg faktisk glad for at jeg har måttet møte litt motgang, og ikke var lederen i gjengen hele tiden. Det har gjort at jeg har kommet mye lenger enn dem. 

Om dere opplever å bli mobbet eller er den typiske gråmusen i gjengen som blir bosset rundt av venninnene, så tenk at en dag så ligger du laangt foran dem. Denne korte perioden er dere storhetstid, de når toppen i en alder av femten år, mens du har et langt liv foran deg til å skape din egen storhetstid. Deres er over før din har begynt, og det er jo når du blir eldre at den virkelige moroa begynner! Så ikke fortvil om munnen din er full av togskinner, et par store briller dekker halve ansiktet og moren din nekter deg å begynne med sminke enda. Reguleringen blir til et hvitt colgatesmil, brillene erstattes med linser og huden din er frisk og glødende fordi du ikke har slitt den ut med sminke. De jentene som bleiket håret sitt hvitt og gikk med fem lag H&M bronzing pudder har bare noen få slitte tupper igjen og allerede begynt å få rynker. Jeg ville mye heller begynt som ugress og blomstret, enn å gått den andre veien. Og nå tenker jeg ikke bare utseendemessig. Jeg vil faktisk takke alle som har vært så tøffe mot meg, det har fått meg hit jeg er i dag, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Så stå på små larver - en dag er dere sommerfugler ♥ Jeg heier på dere! 



Slenger med et bilde av en veldig ung Veronica, hihi! 

 

 

Søndagstur - antrekk

  • 05.10.2014 - 18:51



Zara: Kjole  //  Bik Bok: Skjorte  //  Birkenstock: Sko  //  Cecilie Melli: Øredobber

Et par antrekksbilder fra da jeg og S var ute på en liten søndagstur. I dag var det faktisk så mildt ute at jeg kunne gå med bare ben! Jeg hadde riktignok en cardigan over kjolen en del av turen, men det var utrolig varmt til å være begynnelsen av oktober. Kjolen kjøpte jeg på Zara i New York, og er en av mine favoritt kjoler. Har ikke lyst til å slutte å bruke den, selv om det ikke er sommer lenger! Jeg klarte faktisk å ødelegge den på vaskeriet, da jeg bodde i New York og gikk rett og kjøpte meg en ny. Sommerfugl ermene er så fine ♥ Jeg følte for å pynte meg litt, men likevel gå kledd veldig komfortabelt, så da ble kjolen matchet med en flanell skjorte rundt livet og behagelige sko. Øredobbene (som dessverre ikke viser så godt på bildet) var en del av gaven min fra jentene til 20 års dagen min ♥

Det er så deilig å komme inn etter en gåtur ute i frisk høst luft, krype under et varmt teppe i sofakroken og kose seg med god mat og noe gøy på skjermen. Akkurat det jeg skal gjøre nå, og her skal jeg bli resten av kvelden! Har skrevet et litt dypere innlegg som kommer senere, stay tuned! 

Sunday necessities

  • 05.10.2014 - 15:22

Søndag, en av mine favoritt dager! Ingenting på planen, bare fokusere på å pleie meg selv. Jeg elsker å ha det travelt og mye som skjer i hverdagen, men det trengs alltid en dag til å omstille seg og lade opp batteriene igjen. De siste søndagene har blitt brukt til iherdig lesing av pensum, og det kjennes på kroppen at jeg ikke har hatt noen skikkelige "pauser". Det må endres! I dag bestemte jeg meg for å pleie både kropp og sjel, og tok like så greit bilder av det jeg brukte etter hvert. En liten guide over mine sunday necessities! Alle fortjener å skjemme seg selv bort litt en gang iblant, oppfordrer dere alle til å bruke søndagen deres på nettop det ♥

- Nourishing care -



Ingenting får meg til å føle meg bedre enn en lang god dusj hvor jeg skrubber hele kroppen med en sugar scrub og renser ansiktet nøye, etterfulgt av å smøre meg inn i en velduftende body lotion. Leppene får også en omgang med skrubb og favoritt leppepomaden. Skrubben fjerner alle de døde "flakene" på leppene og etterlater dem silkemyke. Leppepomaden gir masse god fuktighet. For en stund siden plukket jeg med meg et par ansiktsmasker fra Vita, og denne peel-off masken var kjempegod. I tillegg luktet den himmelsk! Et lett strøk med neglelakk i en elegant perlefarge setter prikken over i-en, jeg føler meg alltid mye freshere med fine negler. 

- Get your chill on -



Stramme bukser og topper er uaktuelt på en søndag. Komfortabelt er stikkordet. Hoppe inn i favoritt kosedressen fra Ganni og Birkenstock sandalene. Shorts er det ultimate chille plagget for meg, og den vide shortsen med knytting i livet er perfekt. Nå som det har blitt kaldere ute, passer sandalene godt som tøfler. De er så utrolig behagelige! 

- Snuggle up with a cup of tea and some inspiration -



Lag en god kopp med te og kryp opp i sofakroken med litt inspirasjon, en god bok eller favoritt tv-serien. Elsker å samle opp ny inspirasjon, det gir så masse motivasjon! Koble ut fra min egen hverdag og bekymringer, og drømme meg bort i en bok eller en kjekk tv-serie. 

- Planning the week -



Og sist men ikke minst; planlegge den kommende uken. For at den hektiske hverdagen skal flyte fint, og jeg skal få mest mulig gjort så må det litt planlegging til. Jeg bruker en planbok til å fylle inn hva jeg skal hver dag, oversikt over treningsøkter, andre mål for uken og gjerne en liten motiverende quote. Jeg skriver også ned ideer til måltider og antrekk, på den måten har jeg masse forslag til når jeg trenger det.

Høstferie

  • 04.10.2014 - 14:26

Endelig var den etterlengtede høstferien kommet! For første gang på to uker har jeg klart å senke skuldrene skikkelig. Det har vært noen hektiske uker med skole, jobb, trening og kjøretimer, og jeg har akkurat fått dagene til å gå rundt. I tillegg har jeg ikke vært helt i form, jeg var på sykehuset i går så ting begynner heldigvis å skje, men det går sakte. På torsdag hadde jeg fullført midterm i engelsk grammatikk og levert inn en oppgave, jobbet siste vakt på Gina Tricot før helgen og jeg kunne ta ferie med god samvittighet. Det ble feiret med knitring i peisen, et stort varmt, teppe, en godteripose og tre episoder av Gossip Girl, deilig! I dag sov jeg faktisk helt til 12, jeg var nemlig hos Silje i går med noen venninner og vi maset om alt og ingenting til klokken var 2 om natten. Det føltes som en evighet siden vi hadde fått snakket skikkelig ut! Nå er huset ryddet, klesvasken er satt på, det er fyr i peisen og jeg nyter brunchen min i sofakroken med siste utgave av Det Nye. En god dose inspirasjon, en forfriskende smoothie og et par mektige, nydelige pannekaker toppet med rørte skogsblåbær. Kunne virkelig ikke hatt det bedre akkurat nå! Ser frem til en rolig lørdag med veldig lite på planen, annet enn masse avslapping. 



Hva gjør dere i dag? 

Veronica Reime

Hei og velkommen til mitt lille fristed! Jeg er en jente på 21 år fra Stavanger. Her deler jeg hverdagsglimt, tanker og følelser helt uten filter om hvordan det er å være en ung, nybakt mamma og lektorstudent. Følg meg gjerne videre!

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no