Veronica Reime

Jordbærpikene Bystasjonen

  • 30.06.2015 - 23:25

Hei! I dag har jeg og Sindre hatt en skikkelig "date-dag". Vi startet dagen på Bystasjonen i Sandnes hvor jeg hadde et møte som ble starten på et veldig kjekt samarbeid. Etter møtet tittet vi litt rundt i butikker og slo oss ned på Jordbærpikene for å spise lunsj. Jeg har faktisk aldri spist der før, men etter besøket i dag så er det helt klart en ny favoritt! Lokalet var åpent og fint med god plass til barnevogner (viktig!!), og hadde en utrolig avslappende atmosfære som i hvert fall jeg setter veldig pris på når jeg skal gå ut og spise. Selv om det var veldig åpent, så hadde det et veldig koselig preg. Elsker de gule stolene! Et typisk sted jeg vil sette meg ned med venninner og spise lunsj, eller ta med meg laptopen og få unnagjort litt arbeid med en god kopp kaffe for hånden. Med tanke på at det er så god plass til barnevogner og mulighet for å slå sammen flere bord er det jo det perfekte sted for å ha barseltreff! Et godt tips til dere andre mødre ;-) 

Vi koste oss kjempemasse på date her, imens lille sov søtt i vognen sin ved siden av. Jeg hadde kyllingsalat med perlespelt, det var fantastisk godt. Den ble servert med ferskt hvitløksbrød og aioli, mm! Det var myye mat, og vi satt og spiste i en evighet. Jeg spiste meg mett, og enda litt til. Sindre bestilte kremet pasta med chorizo og var utrolig fornøyd med den. Utvalget på Jordbærpikene var enormt og de hadde alt fra burgere og bruschetta til pasta og salat.



Har dere vært på Jordbærpikene på Bystasjonen ? Anbefales sterkt ♥♥♥

// Sponset - ærlige meninger ♥

Life is a joke

  • 29.06.2015 - 23:15

Hei dere ♥ Har dere hatt en fin start på uken? Min startet med litt self-pampering hos de flinke jentene på LCN Nailbar Arkaden i byen. Jeg fikk en superfresh sommerfarge på neglene, viser dere i et eget innlegg senere! Jeg hadde Sindre og Linèa Olivia med meg så vi trillet litt rundt etterpå og kikket. Lille elsker å ligge i vognen og sov som engel hele byturen. Vi var også innom Kremmerhuset en tur så de fikk se Linèa Olivia, veldig stas! Sist jeg var innom var jeg høygravid og hadde ti dager igjen til termin, så det føltes litt rart å komme uten magen, og trillende på en liten baby istedenfor. Jeg fikk også med meg en utrolig fin gave fra verdens beste kremmerjenter! De er så gode ♥



 En body, smikke og et sett med bukse og genser. Hvor kult er ikke det printet? Kate moss og teksten "Life is a joke", jenta vår blir en liten moteriktig tøffing. Jeg har lenge sett på t-skjortene med dette printet på selv, så kanskje dette er en unnskyldning til å kjøpe en slik at vi matcher? ;-) 

Nå har Sindre kommet hjem etter besøk hos en kompis, og det er straks sengetid. Hodet mitt hamrer som besatt, og jeg kjenner at det skal bli ekstra godt å krype under dynen. I morgen er en ny dag med masse gøy som skjer. Jeg har blant annet et veldig spennende møte som jeg gleder meg til! Håper dere har hatt en bra mandag, så skrives vi mer i morgen ♥

Swiss Anti Cellulite by Swiss Clinic

  • 29.06.2015 - 10:36

// Sponset

Som mor med en baby som krever mye tid er jeg en stor fan av "quick fixes". I en travel hverdag har jeg ikke tid til å dra til skjønnhetssalonger og ta hudpleiende behandlinger. Men jeg er likevel opptatt av å ta vare på huden min, og vil gjerne skvise inn litt selvpleie en gang iblant. Da passer det meg perfekt med produkter som tillater meg å gjøre dette hjemme på mitt eget bad, og enda bedre: til en brøkdel av hva det koster å gå i en salong!

Swiss Clinic er et populært konsept som tilbyr kundene sine produkter og behandlinger som gir synlige og langvarige resultater. Og det beste av alt: det kan enkelt brukes hjemme! Produktene til Swiss Clinic har vært mye omtalt på andre blogger, og jeg har troen på det bare kommer til å bli enda mer populært fremover. Dere har vel også kanskje sett reklamer og bilder av Swiss Skin Renewal både på facebook og andre blogger? Dette er en dermaroller med 540 små nåler i kirurgisk stål som du ruller på huden.  Den strammer opp huden og brukes til å blant annet fjerne arr, strekkmerker, rynker, og til og med eksem kan ha fordeler av denne typen behandling. Swiss Skin Renewal ble kåret til Årets Innovasjon i Swedish Beauty & Cosmetics Awards!

Nå er oppfølgerbehandlingen her: Swiss Anti Cellulite! Den består av tre produkter:

Swiss Body Roller er en bred hudroller for store overflater som åpner opp huden og setter fart på kollagenproduksjonen. Det følger også med 2 stk "Swiss Eraser": et serum som du kan bruke om kvelden og en krem du kan bruke på dagen. Serumet og Kremen inneholder 14% aktive ingredienser med bevist effekt mot cellulitter. Dermed vil disse tre produktene motvirke og behandle cellulitter døgnet rundt! Det som er så bra med denne behandlingen er at rolleren hjelper huden med å absorbere så mye som mulig av ingrediensene i etterbehandlingen. Du kan få store porer, cellulitter og strekkmerker av kollagenmangel. Ved hjelp av Swiss Anti Cellulite kan du få huden til å fornye seg og øke evnen til å reparere seg selv. Du kan forvente deg resultater etter bare 6-8 uker, hvor fantastisk er ikke det?

Jeg har lest mange positive omtaler om produktene fra Swiss Clinic hos andre bloggere som for eksempel Lene Orvik og Caroline Berg Eriksen. Jeg ser på Caroline som litt av en "supermom", og tenker at hvis hun har tid til disse behandlingene så har jammen jeg det også! En liten velfortjent spa kveld med denne rolleren hadde ikke vært feil. Da passer det fint at Swiss Clinic nå har et lanseringstilbud på Swiss Anti Cellulite hvor den koster 1499 kr istedenfor 1890 kr. Men jeg har også vært så heldig å få gi dere en rabattkode! Med koden BLOGG betaler dere bare 1275 kr, det er et kupp! Dere skriver bare inn koden når dere skal betale, så blir den aktivert og rabatten trukket fra. Dere finner Swiss Anti Cellulite fra Swiss Clinic HER.

Har dere prøvd noen av produktene fra Swiss Clinic før?

To uker allerede!

  • 28.06.2015 - 21:35

Hei dere! Da var det på høy tid med en oppdatering fra meg og lille. Det er ingen tvil om at dette er en stor omveltning i livet mitt, og jeg har måttet latt alt synke skikkelig inn før jeg kunne sette meg ned og skrive til dere. Tenk at det har gått to uker allerede! Det føles som i går at fødselen tok sted, samtidig som det føles som jeg har hatt Linèa Olivia i en evighet. Det er sant det de sier om at du lever litt i din egen lille boble den første tiden. Jeg blir helt oppslukt i henne, vil studere flere ansiktsuttrykk og høre nye lyder. Får aldri nok. Jeg kan ligge og beundre henne om morningen, vente på at hun skal åpne de fine, blå øynene sine. Haha, jeg høres jo nesten gal ut! Gal av kjærlighet isåfall ♥

De siste to ukene har blitt brukt til mye besøk, og det er alltid like stas å vise henne frem. Sindre sin familie kom fra østlandet og var her i noen dager, og pappa, stemoren og stesøsten min kom også nedover på besøk. Pappa har bodd i Nederland en stund, og stemoren min flyttet også ned nå. Hun ville vente til etter jeg hadde født slik at hun kunne komme på besøk på vei ned. Det var veldig godt å ha dem her, og jeg håper vi får dratt og besøkt dem om en stund når det går fint å reise med lille. Det har vært veldig koselig med besøk, og prinsessen vår har blitt så skjemt bort med både gaver og kjærlighet.

Denne uken begynte Sindre på jobb igjen, så da er det masse kvalitetstid på bare oss jentene. Vi koser oss masse med å trille turer i finværet og ser på KUWTK og den siste sesongen av Orange Is the New Black når det er spisetid for mini (som er nesten hele tiden). Vi har også vært hos søskenbarnet mitt Camilla og tatt nyfødt bilder. Det var hun som tok gravid bildene mine også, de kan dere se HER. Hun er så flink og kreativ, og vi koste oss masse hele ettermiddagen med å ta bilder og velge ut hvilke som ble best. Resultatet ble en hel haug med herlige bilder, gleder meg til å vise dere! 

Da vi hadde hjemmebesøk fra helsestasjonen hadde hun gått opp fint i vekt så det var tydelig at hun fikk all den næringen hun skulle. Vi fikk også høre at hun var utrolig kvikk til å bare være en uke gammel, og var veldig flink til å få blikkontakt, feste blikket og følge oss med øynene. Hun har også begynt å smile litt! Ellers sa hun at det virket som vi hadde stålkontroll og at alt gikk på skinner, så vi måtte bare fortsette den gode jobben. Selv om jeg følte at det gikk veldig bra, så er det alltid godt å få det bekreftet fra andre også!



Klar for besøk hos foreldrene til Sindre tidligere i dag ♥ 

Jeg koser meg masse med lille jenta vår, og jeg gleder meg til å dele mer av hverdagen vår med dere. Det er så gøy å se hvor mange som allerede følger med på oss. Er så glad i dere alle sammen! Jeg har mange baller i luften akkurat nå, og det skjer mye gøy på bloggen fremover, stay tuned! For litt oftere oppdateringer kan dere følge meg på instagram; @veronicachr. Jeg har fått spørsmål om å ha mystoryen min på snapchat åpen, er det noe flere ønsker? Trykk på liker knappen om dere vil jeg skal åpne mystoryen min på snapchat for dere!

Da Linéa Olivia kom til verden

  • 21.06.2015 - 15:08

To dager før termin bestemte lille seg for at hun ville ut og hilse på oss. Den 12. Juni hadde Sindre sin siste eksamen, og vi hadde krysset fingrene for at hun holdt seg inne til han var ferdig med den. Jeg våknet opp den dagen med en skikkelig følelse av at enten kommer hun i natt, eller så går jeg et par dager over termin. Sindre ble ferdig med eksamen, og vi lå ute i hagen og nøt solen resten av dagen. Det er om å gjøre å samle mest mulig krefter tenkte jeg. Sindre snakket til lille i magen og sa at nå kunne hun bare komme. Han tullet til og med med at om hun ikke kunne komme i natt for han hadde ikke lyst til å gå på jobb kl 8 lørdags morgen. Lydig og snill som hun er, hørte hun på oss.


 

Jeg våknet kl. 03:00 av at jeg måtte på do. Da jeg la meg i sengen etterpå kjentes det ut som det begynte å murre nederst i magen, akkurat som litt sterke mensensmerter. Like etter begynte jeg å lekke litt. Jeg var ikke sikker på om det var fostervann eller ikke, så jeg ga bare beskjed til Sindre om at det var litt vått i sengen og gikk tilbake på do. Der begynte det å lekke enda mer, og jeg skjønte at nå skjedde det. Jeg ropte på Sindre for at han skulle hente truse og bind til meg, men var fortsatt veldig rolig ettersom jeg ikke hadde fått noe rier enda, og ville ikke lage noe oppstyr. Jeg ga beskjed til mamma om at vannet hadde gått, ettersom hun skulle være med på fødselen. Jeg gikk tilbake og pusset tennene, tok på deodorant og begynte å sjekke litt i fødebagen om jeg hadde alt jeg trengte. Smertene i magen begynte å komme litt sterkere, så jeg la meg ned i sofaen og Sindre gjorde seg klar med rieteller appen. Smertene var vonde, men jeg tenkte at det skulle bli mye verre og var redd vi bare ble sendt hjem hvis vi dro til sykehuset. Men da mamma kom så hun på meg at dette kom til å gå fort, og sa at vi burde ringe inn. Sindre ringte fødetelefonen, og vi fikk beskjed om å komme inn med en gang. 

Kjøreturen føltes helt uvirkelig, vi var på vei for å møte jenta vår! Denne dagen hadde vi ventet på så lenge, og plutselig skjedde det. Det var både skummelt og fint på en gang. Det føltes som tiden stod stille på den kjøreturen. Det var lyst ute, men ikke en eneste sjel å se. Det var bare oss og vår lille hemmelighet om at noe stort kanskje kom til å skje veldig snart. Sindre kjørte veldig forsiktig ettersom riene begynte å bli litt sterkere og hadde funnet et skikkelig mønster, og det føltes som det gikk en hel evighet før vi var fremme. Da vi kom frem til sykehuset hjalp mamma meg inn og bort til heisen hvor vi stoppet for å vente på Sindre som var og parkerte. Han slapp bare oss av ved inngangen slik at jeg skulle slippe å gå så langt. Vi gjorde som vi hadde fått beskjed om på omvisningen; tok heisen opp til syvende etasje til fødeloftet og gikk til vaktrommet. Der ble vi møtt av en veldig hyggelig jordmor, og jeg husker at jeg likte henne med en gang. Vi ble tatt inn på et undersøkelsesrom og jeg ble koblet til en ctg-scanner. Vi skulle måle riene i hyppighet og styrke, og sjekke om lille hadde det fint. Riene ble målt til medium sterke rier og kom 4 stk på 10 minutt. Jeg hadde allerede en åpning på 3 cm. Jeg ble både veldig glad, og samtidig litt satt ut. Wow, var vi allerede så godt i gang? Det hadde gått så fort! Nå skjer det virkelig, vi skal få møte jenta vår i dag! Alt var fint med den lille, hun var utrolig klar for å komme ut og møte oss. Målingene ble gjort over 20 minutt, og etterpå fikk jeg klystèr før vi skulle inn på føderommet. Riene begynte å øke i styrke og hyppighet, og jeg skalv over hele kroppen når de nådde den verste toppen. På vei til føderommet måtte jeg på do for å kaste opp. Kroppen hadde begynt å reagere på smertene.

Det er litt vanskelig å huske alle detaljene etter dette, siden det var mye som skjedde på én gang, men skal prøve så godt jeg kan! Jeg fikk lagt meg i sengen, tatt på sykehusskjorten og satt opp håret bort fra ansiktet. Jordmor viste meg hvor lystgassen var og sa at jeg måtte si ifra når jeg ville ha den. Epidural hadde jeg klart sagt ifra om at jeg ikke ønsket. Jeg ville ikke ha lystgass enda, men spurte om å få en kald klut på hodet. Sindre satte seg ved siden av meg og holdt meg i hånden. Det var veldig godt å holde i ham, og høre at han skrøytet masse av meg når jeg pustet meg gjennom riene. Det var utrolig motiverende. Mamma satt ved siden av Sindre igjen, litt bak hodet mitt, og kom med beroligende, gode ord. Jeg lukket øynene og konsentrerte meg om å puste i dype, dype drag. Riene var så sterke og tette at jeg hadde ikke noe særlig pause mellom. Den eneste "pausen" jeg fikk var da riene gjorde litt mindre vondt da bølgen dalte litt nedover før den tok seg opp igjen. Når den verste rietoppen slapp litt taket, sank jeg sammen i sengen. Smertene ble sterkere og mer intense, men overlevbare. Det hadde gått en time siden vi kom til sykehuset, og jordmor sa at hun skulle sjekke åpningen igjen om en halv time. Jeg hadde begynt å kjenne en trang til å presse som bare ble sterkere og sterkere. Jeg tenkte at hvis jeg bare hadde gått fra 3-4 cm nå så kom jeg aldri til å klare å holde igjen helt til jeg var på 10 cm. Jeg sa ifra til jordmor om at jeg kjente en veldig trang til å presse, og heldigvis tok hun meg på alvor og bestemte seg for å sjekke med en gang. Jeg ble nesten litt lettet da hun sa at jeg hadde 7 cm åpning. Da var jeg ikke så langt unna målet alikevel! Å gå fra 3-7 cm på en time er veldig mye, så det var ikke rart at kroppen min hadde begynt å reagere så sterkt. Jeg ble igjen tilbudt lystgass, men ville fortsatt ikke ha. Jeg så for meg hele tiden at det skulle bli mye mye verre, og ville ha litt å gå på. Jeg fikk beskjed om å motstå trangen til å presse litt til, og holdt igjen alt jeg klarte. Hun skulle sjekke åpningen igjen om 20 minutter.


Det var noen lange 20 minutt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive smerten, men det er som om du bare vil ut av din egen kropp. Det er en helt spesiell form for smerte. Jeg syntes ikke at noe var behagelig lenger. Jeg skiftet side i sengen, og Sindre stakkars måtte flytte stolen frem og tilbake for å sitte ved ansiktet mitt. Jeg klamret meg til hendene hans, for så å bare vikle meg utav dem for jeg klarte ikke å holde i noe. Kluten ble tatt nytt kaldt vann på hele tiden, men snart rev jeg bare den også av. Mens alt dette stod på sjekket jordmor om alt fortsatt var bra med lille, og jeg husker at bare det å ha det lille apparatet på magen var ubehagelig. Sindre fortsatte med å komme med masse støttende ord og oppmuntringer, og jeg prøvde å holde fokuset så godt jeg kunne, men det ble bare mer og mer vanskelig. Jeg ble spurt om lystgass igjen og sa nei, men ombestemte meg igjen litt etterpå. Jeg måtte ta den nå for at det skulle være noe effekt, før jeg skulle begynne å presse. Smertene hadde tatt enda en ny vending, og økte på. Det var vanskelig å kontrollere pusten på egenhånd når det gjorde så vondt, og lystgassen hjalp. Jeg tok dype åndedrag i apparatet, og fikk mer kontroll enn hva jeg hadde hatt uten. Jeg ble heller ikke kvalm av den, slik jeg har hørt mange blir., men det var kanskje fordi jeg ikke brukte den så lenge. Jeg lå fortsatt på siden og holdt Sindre i den ene hånden, og lystgassen i den andre. Alt virket veldig fjernt på dette tidspunktet. 

Det var tid for å sjekke åpningen igjen. Jeg merket jeg kviet meg hver gang hun skulle det, for det var virkelig ubehagelig. Hun ville også kjenne på toppen av rien, og det gjorde grusomt vondt. Jeg klarte ikke å separere smertene lenger, alt var bare vondt. Jeg følte meg svimmel og fjern, men jordmor fanget blikket mitt og fikk meg til å konsentrere meg om det hun sa. Jeg hadde en åpning på 9 cm, men hvis jeg presset forsiktig ved neste rie så kunne hun skyve opp den siste cm. Dette ga meg nytt mot, og jeg følte meg klar for kamp igjen. Dette skulle jeg da klare med glans! Klarte jeg å få opp den siste cm så kunnne jeg snart få lov til å jobbe med å få ut lille. Rien kom og jeg presset forsiktig slik jordmor hadde sagt, livredd for at jeg skulle gjøre det for hardt og ødelegge alt. Jeg hadde nå 10 cm åpning, men måtte fortsatt vente 15 minutt før jeg kunne begynne å presse aktivt. Hodet til lille måtte få bevege seg litt lenger ned i bekkenet først. Jeg fikk lov til å gi etter for pressetrangen, men ikke presse aktivt. Det var veldig godt å slippe å holde igjen, for det er tungt å motstå noe som hele kroppen din forteller at du skal gjøre. Disse 15 minuttene husker jeg veldig lite av. Jeg hadde øynene igjen hele tiden, pustet så godt jeg kunne i lystgassen og hørte Sindre sin stemme i det fjerne. Det var bare utrolig smertefullt. Jeg lot kroppen jobbe så godt jeg kunne med riene. Det føles litt som om du går inn i "kamp modus". Du henter krefter du ikke ante at du hadde i deg. Jordmor begynte å gjøre klart, satte opp sånne jeg kunne ha beina på og viste meg noen håndtak jeg kunne holde i når jeg skulle presse. Jeg sa først at jeg ikke ville ha dem, men hun satte dem opp og forklarte hvordan jeg skulle bruke dem til tross. Jeg fant fort ut at det kom til å hjelpe å bruke dem, så hånden min gled nå ut av Sindre sin. Lystgassen skulle jeg heller ikke bruke lenger. Det var tid for å presse.

Det hadde kommet en til jordmor inn som stod og gjorde klart et bord med noe utstyr. Hun kom og hilste på meg, men jeg husker ikke noe særlig av henne. Nå var det bare å lytte til hva jordmor sa, og følge instruksene så godt jeg kunne. Jeg brukte håndtakene til å dra kraften ut av meg, og presset alt jeg kunne når jordmor ga beskjed. Denne delen er også litt skurrete, men husker jeg hadde øynene igjen og fokuserte tankene mot målet. Dette skulle jeg klare! Jordmor sa når jeg skulle presse og når jeg skulle puste. Haken presset jeg hardt ned mot brystet, og hendene tviholdt på håndtakene. Jeg hadde en helt fantastisk jordmor, hun var virkelig helt perfekt for meg. Hun fortalte hele tiden hva som skjedde og hvorfor, og ga meg gode instrukser. Det jeg husker fra pressingen var hennes stemme som ropte: "Ikke gi deg! Litt til nå, ikke gi deg!"  Det var utrolig motiverende, og hjalp mye. Hun sa at nå kom jeg til å kjenne en veldig sprengende følelse, men at jeg ikke måtte bli redd. Det kom en slags lyd, som om noe åpnet seg litt mer, og jeg husker Sindre gispet. Det var da jeg skjønte at nå fikk jeg se jenta vår øyeblikk. Det ga en stor boost av motivasjon og krefter. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsen, det brenner utrolig mye samtidig som det føles som om noe blir revet ut av deg. Jeg hadde fått ut hodet, og hadde en rie igjen hvor jeg kunne få ut kroppen, før jeg måtte vente på neste. Jeg tenkte at ikke søren om jeg skulle vente noe lenger, så jeg presset alt jeg klarte. Jordmor heiet på meg, og plutselig kjentes det ut som alt inni kroppen min ble dratt ut. Det tok et par sekund før jeg skjønte at hun faktisk var helt ute, og da prøvde jeg febrilsk å heise meg litt opp slik at jeg kunne få se henne. Jeg kunne såvidt skimte den lille kroppen, og alt jeg tenkte var: Gi henne til meg! Jordmødrene tørket henne raskt, og jeg fikk henne på brystet. Jeg fikk et lite glimt av øynene hennes, og jeg syntes hun var så utrolig nydelig. Varm og god lå hun på brystet mitt, og kravlet seg oppover mot halsen min. Det var den skjønneste lille skapningen jeg noen gang hadde sett. Jeg var forvirret, glad, utmattet og sjokkert på èn gang, og tårene begynte å trille. Sindre kysset meg på pannen og sa hvor utrolig flink jeg hadde vært, og mamma ga meg en klem. Sindre klippet navlestrengen, og jeg så vekselsvis på han og lille, helt betatt av hele situasjonen egentlig. Vi lå slik helt tett en god stund, og jeg nøt hvert minutt. Hun var allerede flink til å drikke av meg, og jeg var så stolt av jenta vår.

Jeg ville bare ligge sånn i fred og holde på lille gull, men selv om fødselen var over så var det alikevel en del ting til som skulle skje. Morkaken skulle ut, og jeg måtte sy et par sting ettersom jeg hadde fått et par "skrubbsår" som de kalte det. Det var bare noen overfladiske rifter heldigvis. Hun ble vasket og stelt litt mer, veid og målt, før Sindre fikk holde henne. Jeg blødde i overkant mye, og jordmor kom stadig tilbake for å presse på magen min slik at alt skulle komme ut. Det var helt grusomt vondt, og jeg ville at hun bare skulle la være. Jeg var ferdig med det som var vondt, og ville ikke at noen skulle røre meg mer. Etterpå ville de at jeg skulle ta en dusj og prøve å gå på do. Jeg satt helt slapp på en krakk inni dusjen, mens Sindre spylte over meg. Jeg fikk på en ren skjorte og bind. Å gå på do var helt umulig. Svimmelheten og kvalmen begynte å ta tak i meg, og jeg falt nesten i bakken før jeg kom meg tilbake til sengen. Det var pga jeg hadde mistet så mye blod, og jeg fikk høre etterpå at det var helt i grenseland før jeg skulle fått en blodoverføring. Jeg var utrolig utmattet og sliten, men samtidig veldig våken. Jeg ville ikke sove, jeg ville bare være våken og se på lille jenta vår. Mamma hentet litt mat til meg, og jeg klarte å få i meg litt brød og juice, matlysten var egentlig ikke til stede i det hele tatt. Jordmor kom og sa at hvis jeg ikke fikk til å tisse litt så måtte de sette inn et kateter, så jeg fikk en time på meg før de kom til å gjøre det. Jeg orket virkelig ikke å måtte gjøre enda mer som kom til å gjøre vondt/være ubehagelig, så jeg slukte en hel mugge med vann og klarte å tisse fem minutt før fristen. Nå var jeg helt utmattet og orket ikke å gjøre en eneste bevegelse. Sindre var også utrolig trøtt og sliten, og mamma passet lille mens jeg og han fikk sovet en stund. Det var utrolig godt å ha henne der, og hun var til stor hjelp under hele fødselen og etterpå. Det var ikke ledig rom på barselhotellet før i to tiden, så vi ble liggende på føderommet i noen timer. Mamma gikk etter en stund, og det var bare oss tre igjen på rommet. Jeg vekslet litt mellom å sove og å beundre den lille skapningen som nå lå og sov søtt i sengen sin.

Det er litt vanskelig å gjenfortelle noe som er så vanskelig å beskrive. Jeg hadde en veldig hard og intens fødsel, og alt skjedde veldig på en gang. Vannet gikk 03:15 ca, og hun var ute 06:45. Jeg er utrolig glad for den flinke jordmoren jeg hadde, og den fantastiske støtten jeg fikk fra mamma og Sindre. Jeg kunne ikke vært i tryggere hender. Fødselen er noe jeg er utrolig stolt av, og jeg sitter igjen med en stor mestringsfølelse. Jordmor sa etterpå at jeg hadde vært utrolig flink til å samarbeide, og hun takket for å få ha vært med på en så fantastisk fødsel. Jeg hadde gjort akkurat slik jeg skulle, og vi var et bra team. Jeg hadde en trykketid på 20 minutt før hun var ute, noe jeg fikk høre var veldig uvanlig til å være førstegangsfødende. Det krever ikke bare kraftige pressrier, men også at du er sterk i kroppen og klarer å presse riktig med en gang. Hun sa det var utrolig imponerende at jeg hadde klart det. Sindre forteller meg hver dag hvor stolt og imponert han er over meg og hvordan jeg taklet alt på. Jeg føler meg sterk på en helt ny måte.




 

Det føles helt uvirkelig å tenke på at det allerede er en uke siden lille jenta vår ble født. Disse dagene etterpå har fløyet forbi, og det har vært en helt fantastisk begynnelse på et nytt kapittel i livet vårt. Jeg gleder meg til hver eneste dag med den nye, lille familien min ♥



Nå begynner det

  • 16.06.2015 - 15:26

Endelig hjemme! Det føles så godt å ha den lille, nye familien min samlet og vite at nå begynner den nye hverdagen. Jeg gleder meg så mye at det kribler i magen av å tenke på det. Hver kveld blir litt sånn som kvelden før bursdagen din; du vil ikke sove for du vil bare at neste dag skal begynne NÅ.

Oppholdet på sykehuset har vært veldig fint egentlig. Jeg bodde på barselhotellet og var veldig fornøyd med det. De som jobbet der var helt fantastiske og ga veldig god oppfølging, samtidig som vi fikk rom til å prøve oss frem selv. Vi koste oss masse med lille, og alt gikk egentlig over all forventning. Ammingen har gått supert, og hun er virkelig en engel. Hun sover fra ca elleve om kvelden til fem om morningen før jeg ammer henne igjen, og så legger jeg henne i sengen med meg hvor hun sover noen timer til. Det er så koselig! Høre de uskyldige koselydene, og kjenne di bittesmå beina som stryker inntil meg når hun beveger på seg. Sindre har også vært helt fantastisk disse dagene og passet godt på både meg og lille, slik at jeg har fått kommet meg ganske mye. Som jordmor sa når vi hadde jordmor samtale: "Alt går så strålende her, jeg vet ikke helt hva jeg skal ta opp med dere!" 

Nå ligger hun og sover fint ved siden av meg. Vi skal bare ta det med ro i dag og nyte det å komme hjem. Pakke ut og komme litt i orden, trille en liten tur og bare kose oss. Og tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner som har strømmet inn, jeg er helt overveldet over alle de fine ordene. Det gjør meg så glad! Setter så pris på hver og en. Dere er så gode alle sammen, og jeg gleder meg til å dele den nye hverdagen min med dere ♥







 

Velkommen til verden, lille venn

  • 14.06.2015 - 16:38

Et par mørkeblå øyne stirrer nysgjerrig opp på meg, og fra munnen kommer noen uskyldige koselyder. Armene og føttene vifter ukontrollert, og de bittesmå tærne spriker. Jeg stryker hånden over den lille kroppen og smiler. Hjertet mitt banker for denne lille skapningen.

Lille Linèa Olivia kom til verden 13. juni kl 06:45, og vi er så utrolig stolte over den lille skatten vår! Både jeg og Sindre var ferdig med alt av eksamener, så jeg sa til henne at hun bare kunne komme, og da ville hun ikke vente et sekund lenger! Det er en helt fantastisk ny tilværelse. Jeg er nyforelsket i den lille familien min, både Sindre og lille gull. Vi koser oss så mye sammen, og jeg vil nesten ikke sove fordi jeg vil tilbringe hvert minutt med å se på lille jenta vår. Er det mulig å lengte etter noen som ligger rett ved siden av deg og sover? 








Når du kan sole deg til syv om kvelden

  • 12.06.2015 - 15:07

Ååh jeg elsker været vi har nå! I går lå jeg og solte meg helt til klokken var nærmere syv på kvelden, og da var det fortsatt 17 grader i skyggen. Endelig litt sommer! Litt farge har jeg faktisk også fått, og det er i hvert fall deilig ettersom jeg har unngått alt av solarium siden før jul. Solen stråler like mye i dag som i går, så jeg har rigget meg til med solstolen i hagen. Sindre er ferdig med sin siste eksamen, så nå skal det feires! Livet er så bra for tiden, nå kan vår lille sommerbaby bare komme ♥



Jeg har på meg bikinien fra dette innlegget, som jeg fikk av snilleste Charlotte. Det er den perfekte bikinien å sole seg i ettersom du ikke får noe store skiller, og den sitter utrolig fint på. Hvit bikini til solbrun hud er så fint! Den er fra Nelly ♥ Jeg klarte ikke å finne den, men her er noen lignende: 

 



HER // HER // HER (adlinks)

Hvilken likte dere best? Og er det sol hos dere?

 

Jo, graviditeten min er et mirakel

  • 11.06.2015 - 14:38

For noen dager siden leste jeg artikkelen "Graviditeten din er ikke et jævla mirakel" , og jeg ble litt sånn; okei, hva er det nå? Jeg var usikker på om jeg skulle uttale meg om det, men det brant seg så fast i hodet mitt at jeg klarer ikke å la være. 

Som jeg skrev i dette innlegget, så kommer det igjen tydelig frem at samfunnet har et behov for å sortere folk i ulike båser, ellers går det visst helt i surr. Enten så er du den selvstendige feministen som har en godt betalt jobb og trenger ikke et barn for å finne glede i livet, eller så er du en ung mor på bygda som mener at meningen med livet er å poppe ut seks unger. Lever vi ikke i 2015? I dagens moderne samfunn skjønner jeg ikke at noen fortsatt kan tenke slik. Det sitter en ung mor på bygda og overøser barnet sitt med kjærlighet og deler dette på sosiale medier. Vel, har ikke dem som bor i byen like mye kjærlighet for sine barn og deler dette vel så mye på sosiale medier som noen fra "bygda"? 

Jeg er selv en av dem som elsker å være selvstendig, finne ting i livet som gjør meg glad, uavhengig av andre mennesker. Gjøre akkurat det jeg selv ønsker, og jobbe for det jeg vil oppnå. Jeg vil påstå å si at livet mitt hadde ganske mye mening, også før jeg ble gravid. Jeg har en god familie, fantastiske venner og kjæreste som ga meg all den kjærligheten jeg trengte, og jeg var lykkelig. Dette betyr derimot ikke at livet mitt ikke får en ny mening nå som jeg selv er gravid. Det blir en helt ny type kjærlighet. Jeg skal ikke bare leve for meg selv, men også for et lite menneske til. En liten person som trenger meg mer enn jeg trenger meg selv. Det er en stor ære å få det ansvaret. Men jeg vil likevel finne andre gleder også, som gir livet mitt mening. Og jeg vil lære opp barnet mitt til det samme. 

Ja, å få barn er noe av det mest naturlige som finnes. Vi har gjort det siden tidenes morgen, og de fleste kvinner kan få barn. Likevel er et lite barn et mirakel, et nytt liv vil alltid være et mirakel. Etter å ha gått gravid i 9 måneder og lært om alt som skjer inni kroppen når et barn skapes og vokser til å bli noe som skal kunne leve på utsiden av magen, så kan jeg gjerne skrive under på at det er et mirakel. At noe så lite kan vokse til å bli noe så stort, det er helt utrolig. Det er en fantastisk facsinerende prosess, og jeg føler meg heldig som er en av dem som får oppleve det.

"En vanlig graviditet er ikke et mirakel. En adopsjon er et mirakel." Det er fantastisk at det finnes slike muligheter i dag der du kan adoptere barn. Det er beundringsverdig av dem som gjør det, og jeg hyller dem. Men jeg blir nesten litt fornærmet når noen sier at dette er mer utrolig enn å få bære frem et barn selv. Skal jeg drasse rundt på en baby i magen i mange måneder, føde den ut og ikke få lov til å føle meg like spesiell fordi jeg faktisk ble gravid på "den vanlige måten". Er det kun de ekstreme tilfellene som skal få lov til å være mirakler, og vi andre burde skamme oss fordi vi hadde det for enkelt? Å bære frem et liv er en bragd i seg selv, og burde ikke bli sett på som noe mindre utrolig. 

Det å ordne seg praktisk før man får barn kan jeg være enig i, men emosjonelt og sosialt? På hvilket punkt i livet vil det si å være emosjonelt og sosialt ordnet? Livet går i en berg-og-dal-bane hele tiden, og det er noe jeg i hvert fall vil lære mine barn, at ting er ikke alltid på topp. Hvis alt som gjelder følelser og det sosiale skal være i orden hele tiden før du får barn, så må jeg dessverre meddele at da kan du nok aldri få barn. Jeg mener det er sunt at barna får se at livet ikke bare er perfekt for foreldrene heller. Det forbereder dem bedre på fremtiden, for livet er veldig sjeldent perfekt. Men at du bør ha noe orden på livet før du får barn tror jeg alle skjønner uten at du trenger å fortelle dem det. 

Jeg sier ikke at det ikke finnes dem som får barn for å finne en mening med livet, og det er en veldig egoistisk kjærlighet. Men dette gjelder nok fåtallet. Og at dette er veldig typisk for en småbymamma som har det kjipt i 21 års alderen blir veldig gammeldags og fordomsfullt å si. Det kan like så greit være ei på 40 som vil ha ny mening med livet sitt, og bestemmer seg derfor for å skaffe seg et barn.  

Så jeg legger ved dette bildet, for jeg er en av dem som spammer andre med min egen klisjè lykke av en graviditet. Ikke fordi jeg ønsker å "mose" mitt mirakel i trynet på andre som kanskje ikke kan få barn, men fordi jeg er stolt over mitt mirakel. Selvfølgelig er det trist for dem som ikke kan få barn, det skjærer i hjertet av å tenke på det. Men skal du dempe på din egen lykke og skamme deg over den, fordi andre kanskje ikke kan oppleve akkurat det samme som deg? Ved å vise min glede over graviditeten så sier jeg ikke automatisk at du ikke kommer til å klare deg fint i livet om du ikke får barn. Jeg mener at du kan finne mye lykke i livet uten barn. Men å legge skjul på at jeg er glad for mitt barn vil jeg likevel ikke gjøre. Og hvorfor blir du egentlig provosert av andres lykke? 



Hva er deres tanker om dette? Gjerne lik og del innlegget ♥

#blogg #mamma #mammablogg #tanker #inspirasjon

New shoes & Fresh flowers

  • 11.06.2015 - 12:15

Hei skjønninger ♥ 

I går var en sånn type dag der alt virker litt drit, men så ender det opp med å bli en helt super dag! Jeg var utrolig kvalm og hadde vondt i bekkenet, så jeg ble liggende og halvsove mye av formiddagen. Plutselig tikket det inn en melding fra søskenbarnet mitt Camilla om jeg ville være med henne og Carina for å spise inne i byen senere på kvelden. Det ville jeg jo selvfølgelig! Jeg kom meg ut av koseklærne, stelte meg og dro først en tur til Kvadrat med Sindre for å titte på et par ting. Jeg har lenge siklet på et par New Balance sko. Det blir mye tur ute med vognen i sommer, så jeg ønsket meg noen lyse sko som er gode å gå i. Vi gikk innom Silje på Gapi hvor jeg prøvde et par utrolig freshe sko, og hva lå og ventet på meg da jeg kom hjem fra middagen? Skoene ♥♥♥ Sindre hadde vært innom og kjøpt dem! Jeg skulle egentlig få dem i gave etter at jeg hadde født, men så bestemte han seg for å gi dem med en gang. Helt uventede gaver er det beste! Bare fordi noen synes at du fortjener det ♥ Friske roser fikk jeg også da vi var og handlet, så nå er det så fint pyntet til helgen. Middagen med Camilla og Carina var utrolig koselig, og vi skravlet non stop i flere timer. Alle er på et punkt i livet hvor det skjer noe stort og nytt, så det er veldig spennende, og alle hadde masse å dele. Jeg var ikke hjemme før halv elleve om kvelden, og det var en trøtt og fornøyd frøken som kom inn døren og stupte rett i seng. 





Solen stråler i dag, og jeg skal opp til Silje om ikke så lenge for å slappe av på terrassen. Elsker slike dager! Jeg har skrevet et par innlegg til dere, så det ikke blir stille her gjennom dagen. Stay tuned! Ønsker dere en kjempefin dag, håper det er sol hos dere også ♥  

Er du en skjønnhetsekspert?

  • 10.06.2015 - 12:16

// skrevet i samarbeid med Talk About Beauty 

 

Hei babes ♥

Tenkte å tipse dere om en super nettside hvor dere kan både lese og skrive anmeldelser av over 13 000 ulike kosmetikkprodukter. Formålet med nettstedet er å skape et stort, variert og nyttig utvalg av anmeldelser sik at vi har et sted å researche produkter før vi skal handle. Jeg vet ikke med dere, men jeg liker å lese anmeldelser om produkter før jeg bestemmer meg for å kjøpe dem. Har ikke telling på hvor mange produkt anbefalinger jeg har klippet ut fra magasiner, og en nettside er jo enda enklere og mer tilgjengelig. Her kan du lett søke etter ulike type produkter og lese hva andre har skrevet om dem.

Du kan også selv skrive anmeldelser av produkter du har testet ut, og du får poeng for hver anmeldelse du skriver. Poengene samles opp og blir etter hvert til fine, små belønninger i form av rabattkoder, gavekort, gode tilbud osv. Dette er jo en vinn - vinn situasjon! Du registrerer deg via facebook på forsiden til nettsiden, og så er det bare å sette i gang! 

Nå er Talk About Beauty på jakt etter månedens skjønnhetsekspert som er den personen som har anmeldt flest produkter i juni. Vinneren får flotte premier, heder og ære. Dere kan finne mer informasjon om konkurransen HER.



Jeg skal i hvert fall melde meg på, er dere med? ♥

 

 

 

Dette var jeg ikke forberedt på

  • 09.06.2015 - 19:24

Alle har en idè om hvordan det er å være gravid, men ingen vet helt hvordan det er før de går gjennom det selv. Som førstegangsfødende er det veldig mye nytt. Mange ting hadde jeg aldri hørt om før, og noen ting trodde jeg at jeg visste hvordan var, men skjønner nå at jeg hadde virkelig ingen anelse. Her er noen punkter: 

- Du trodde morgenkvalme bare var de tre første månedene, og kun om morningen? Neida, den kommer akkurat som den vil gjennom hele svangerskapet og jevnlig gjennom hele dagen, ikke bare om morningen. Å kalle det morgenkvalme er virkelig misledende. 

- Kulen på magen blir som en magnet, og alle vil ta på den. Mange spør ikke engang, siden det er en baby inni der så tilhører ikke den kroppsdelen deg lenger. Fremmede smiler stort til deg, kommer gjerne bort og spør hvor langt du er på vei osv. Og så har du de fremmede som til og med starter en skikkelig samtale og vil vite alt fra navn, om det er ditt første barn til om du skal ha epidural og om barnet skal døpes. Graviditet er ikke privat!

- Du gleder deg til de små, kjærlige sparkene inni magen. Vel, jeg kan fortelle deg at tiden der sparkene er forsiktige og koselige går fort over. Prøv heller en apekatt som sparker løs på både ribbein og blære. Det føles som du konstant har vært i boksekamp, og du må tisse hver halve time. Det er helt umulig å ligge på den siden ungen sparker, og du må nesten bare vente med å sove til hun/han er ferdig. Da passer det jo fint at de blir mest aktive om kvelden når du ligger i sengen! På utsiden ser det ut som en demon prøver å grave seg ut gjennom magen, og hver minste bevegelse får det til å bølge seg på overflaten av magen. Slik som dette for eksempel:

- Hormonene vet alle kommer, men at det er mulig å svinge så fort mellom kjempetrist og superhappy tror jeg ingen visste gikk an. Her snakker vi å hylgråte så mye at det gjør vondt av en TV reklame, for deretter å bli overlykkelig over at det var mer druer igjen i kjøleskapet. Alt føles mye sterkere, og noe som er veldig viktig et lite sekund, men glemmes igjen like fort. Og barnefaren, han skal selvfølgelig ha forståelse for alt du føler! 

 

- Riene kommer når babyen skal fødes, det vet vi alle. Men kynnere eller falske rier derimot, kjært barn har mange navn! Det er noe lureri ingen fortalte meg om i hvert fall! Plutselig strammes magen, det stikker i sidene og det kjennes ut som de verste mensensmertene du noen gang har opplevd. De kommer helt plutselig og kan komme og gå innimellom gjennom mesteparten av svangerskapet, hurra! 

- Å lekke melk og alt det styret der kommer når du ammer, eller? Råmelken kan komme allerede i femte måned! Det er alltid like gøy å våkne opp til en stor dam med råmelk i sengen, eller få masse flekker på den eneste toppen som fortsatt passer deg. Og dere? Råmelken er gul! 

- Du har lyst på noe absolutt hele tiden. Det er greit når du vet hva du vil ha, har en spesiell craving og det er tilgjengelig. Men hva med når alle butikkene er stengt og du har ikke hockeypulver i hus? Eller kanskje enda verre; når du ikke aner hva du vil ha og handler hele butikken, men vil fortsatt ikke ha noe av det du kommer hjem med? Jakten på noe godt å spise tar aldri slutt, og det gjør faktisk fysisk vondt å ikke få det du craver.

- Våkenettene begynner allerede som gravid. Når endelig den lille har sluttet å sparke brister på ribbeina dine kan du rigge deg til med puter mellom beina, dynen brettet under magen mens du så fint skal ha hodet på brystet til din kjære. Det går så absolutt ikke. Klarer du på en eller annen fantastisk måte å endelig ligge behagelig så begynner rundene med kramper i leggene, halsbrann og doturer. Og å løpe til doen er ikke bare bare. Det å velte seg utav sengen er en risikosport. Er det innafor å sove på doen? Og ikke glem at du har helt ekstreme drømmer om babyer og fødsler hver eneste natt. 

- Magen blir stor, men av en eller annen grunn glemmer du det hele tiden. Det blir en kollisjonspute som dunker borti hjørner og kanter hele tiden. Å sette seg fast når du prøver å smyge deg mellom to klesstativ i butikken er helt normalt. Du tuter når du setter deg inn i bilen fordi magen kommer borti, og du må gi klemmer sideslengs. Du må ta en dypt squat hver gang du mister noe på gulvet, og om du er nybarbert nedentil er umulig å si. Men ta det med ro, glemmer du at du har fått en stor basketball på magen så er det alltid noen som vil minne deg på det hele tiden: "Så stooor du har blitt!" 

 




- Alle har tanker og meninger om graviditeten, og er ikke redd for å dele det. Alle mener at det de selv har gjort er best, så derfor må du også gjøre det slik. Og så har du dem som kjenner noen som har et søskenbarn som har unge, og derfor vet de akkurat hvordan du har det. Eller dem som selv ikke er gravide, men tror de har lignende smerter som deg, og klager konstant og sier at de vet hvordan du føler deg. Er det du som gror et menneske inni deg kanskje? Nei, trodde ikke det, så da vet du absolutt ingenting om hvordan jeg føler meg. Slutt å klag, and don`t steal my thunder! Og så har du dem som føler det er deres plikt å påpeke absolutt alt. "Oi skal du forsyne deg med enda en tallerken med mat?" "Navlen din stikker mye ut altså!" Ja jeg er en hval som spiser mye, og takk for at du opplyste meg om navlen min, jeg hadde ikke lagt merke til det!  




Trykk liker om dere ønsker flere slike innlegg ♥

 

#blogg #mamma #mammablogg #hverdag #gravid #humor 

Siste jordmorkontroll

  • 09.06.2015 - 15:56
Hei solstråler ♥ 
I dag var det tid for siste kontroll hos jordmor. Jeg kommer faktisk til å savne å gå der, da jordmoren vår er virkelig verdens koseligste! Jeg gleder meg alltid til timene våre, få høre hjertet til babyen slå og få bekreftelse på at alt er som det skal. Sindre har vært så god gjennom hele graviditeten og blitt med på absolutt alt av kontroller både hos lege og jordmor. Jeg har måttet gå noen ekstra ganger til legen for å ta blodprøver siden blodtypen min er rhesus minus, og han er bestemt på at han skal være med da også. Synes det er utrolig fint at vi har gjort dette sammen gjennom hele svangerskapet. 
Kontrollen i dag gikk veldig fint. Blodtrykket mitt har vært litt høyt di siste gangene, men nå har det gått litt ned igjen, så det føles veldig bra. Har nok vært litt stresset over eksamen og alt som har skjedd på èn gang, så nå har jeg fått landet litt mer. Så fort jeg var ferdig følgte jeg doktorens beskjed om å hvile masse og ta det med ro, så det har hjulpet godt. Jeg har lagt på meg 11 kg totalt i svangerskapet, så det er akkurat passe til min kropp. Jeg har ikke noe hevelse i beina eller hendene, men føttene blir gjerne litt hovne mot kvelden. Det gjør fortsatt veldig vondt i bekkenet/lysken, men forhåpentligvis går dette fint over av seg selv etter fødselen. Jeg har ikke tålmodighet til å bevege meg så treigt som jeg gjør nå, haha! Så generelt er jeg i super form til å være så nært termin. Hodet var fortsatt godt festet, noe det har vært veldig lenge nå. Det festet seg allerede i uke 33! Synes det er litt ubehagelig når hun skal kjenne på hodet, hun presser hendene så langt inn i magen. Høydepunktet var selvfølgelig når vi fikk lytte på hjertet, og det slo raskt og fint som alltid ♥ 
Det er nydelig vær ute, så da vi kom hjem tok jeg på bikinien og la meg på solsengen ute i hagen. Deilig å få litt sol på kula! Knipset et par bilder til dere før jeg gikk ut; 

 Uke 39 + 4  (6 dager til termin!) 

 

Andre som nyter solen i dag? ♥





Kourtney Kardashian - Get the look

  • 08.06.2015 - 19:02

// Inneholder annonselinker 

Jeg husker at noe av det første jeg kjøpte til meg selv etter at jeg fant ut at jeg var gravid var en søt og behagelig kosedress. Og selv om den blir flittig brukt, så har jeg funnet ut at jeg har et behov for å kle meg fint for å føle meg bra. Ei som ser utrolig bra ut som gravid er Kourtney Kardashian! Hennes tips er å styre unna mammaklær, men heller finne løse og behagelige antrekk som du føler deg vel i. Fine hverdagskjoler i enten svart, hvit eller mønstrete satt sammen med nøye gjennomtenkt tilbehør som prikken over i-en. Gjerne tilsett en sterk farge for å gjøre antrekket litt mer spennende! Jeg har satt sammen to collager til inspirasjon for dere: 

 

Stripete kjole her //  Gul veske her // Nude pumps her  // Nude leppestift her

 



Hvit kjole her  // Skinnjakke her  // Smykker her // Rød leppestift her // Solbriller her 

 

Hvem sa at du måtte kle deg kjedelig selv om du er gravid? Komfortable klær er et must, men kombinert med det rette tilbehøret kan du fortsatt se smashing ut! 

Et par flere stiler, og link til lignende klær og tilbehør finner dere under: 

♥ 1: Skulderveske her // Sko her  ♥ 2: Maxikjole her ♥ 3: Boheme kjole her // Hatt her  ♥ 4: Kjole her  

Trykk på liker knappen om dere likte innlegget ♥

 

#blogg #mamma #mammablogg #mote #tips #bloggklubben

 

Ny uke med spenning

  • 08.06.2015 - 16:55

God mandag mine kjære ♥ Har dere en bra start på den nye uken? Jeg våknet opp med en hel haug av sommerfugler i magen. Selv om jeg prøver å la dagene gå som normalt, så er det veldig vanskelig å ikke la tankene vandre mot det som snart skal skje. Det føles så rart å tenke på at dette kan være den siste uken jeg går gravid, men samtidig må jeg innstille meg på at det kan gå over tiden. Hele denne ventetiden er ganske koselig egentlig, og jeg prøver å finne på ting som får meg til å slappe av og gjør godt for humøret. Det er så spennende å gå og føle på at lille gull driver og sparker inni der, og vite at vi snart får møte henne. Formen er litt slakk for tiden, jeg er fortsatt småsyk og har veldig mye hodeverk. Det gjør veldig vondt i bekkenet og lysken, bare jeg skal reise meg opp eller gå så river det skikkelig. Sindre må halvveis bære meg utav sengen om morningen for at jeg skal klare å komme meg opp. Dermed ligger jeg mye med beina strak og prøver å ta det med ro, og går heller små turer innimellom. Tenkte å begynne på en ny serie, har dere noen tips til meg? Min store cravings akkurat nå er vannmelon, det er så friskt og godt! Ville bare titte innom og ønske dere en fin mandag. Det kommer flere innlegg utover kvelden, så stay tuned ♥ Og tusen takk for alle de fine kommentarene dere legger igjen, dere er så gode alle sammen! 






Fødebagen - innhold

  • 07.06.2015 - 18:49

Jeg har fått endel spørsmål om jeg har pakket sykehusbagen og hva jeg skal ha med meg. Den har stått pakket og klar en stund, men før jeg la alt oppi tok jeg litt bilder av innholdet til dere. Dette er hva jeg skal ha med meg:

♥ Mat og drikke: 

Dette er hovedsakelig med tanke på fødselen, men kan være greit å ha til resten av oppholdet også ettersom jeg mister fort matlysten når jeg ikke føler meg helt i form. Da kan det være fint å ha et lite lager med noe som er lett å få i seg som gir næring. Når jeg har handlet inn har jeg prøvd å tenke på ting som inneholder litt sukker, noe salt, væske, gir næring og er lett å få i seg selv om jeg kanskje er veldig kvalm. Og ja, jeg kjøper jevnlig nye druer slik at det hele tiden ligger noen friske klare!  

♥ Klær: 

En pakke med nettingtruser fra apoteket som kan kastes etter bruk, behagelige hipstere fra Kari Traa (her) og to hold-in truser. Varme kosesokker som jeg glemte å ta med på bildet, og tre par gode halvsokker fra Kari Traa (her). 

Mørk kosebukse og svart cardigan som går litt nedpå. Har fått høre at det kan være lurt i tilfelle du blør igjennom. To ammetopper, to amme bh-er uten spiler og myke tøfler. 

Jeg måtte selvfølgelig ha med en litt finere kosedress også som jeg føler meg litt mer vel i (genseren er ikke med på bildet), samt Birkenstocksene som er superbehagelige å gå i (her). Pysjamas fra Victoria`s Secret. Når det kommer til hjemreise antrekk har jeg ikke helt bestemt meg enda, det kommer helt an på hvordan jeg føler meg. Tenker at det kanskje blir en behagelig maxikjole. 


♥ Amme: 

Vaskebart Boob ammeinnlegg i 100% silke på utsiden og 100% bomull på innsiden. Det er av absorberende materiale som puster, og utrolig behagelige å ha på seg. Engangsinnlegg både til natt og dag fra Avent er også pakket med. Ammesalven fra Lykkelig som liten har jeg lest mye bra om, og den kommer nok godt med siden du kan bli litt sår i begynnelsen. Pakke med kostholdstilskudd for ammende kan kjøpes på apoteket.

♥ Hygiene: 

Alt av toalettsaker osv er jo et must. Jeg har prøvd å finne enkle, parfymefrie produkter som gir god velvære. Dr. Greve intimvask, body lotion og deodorant fra Cosmica, Nivea ansiktskrem, renseservietter for ansiktet, ny tannkost og tannkrem. Eget toalettpapir har jeg også pakket, ettersom jeg har hørt at papiret på sykehuset kan være litt hardt. To små pakker med Asan intimservietter tenkte jeg var greit å bruke til å vaske seg litt med, og kan bare kastes rett etterpå. Bind måtte selvfølgelig også med. Hårføneren ble pakket ned både med tanke på håret, men også fordi det skal virke lindrende hvis jeg må sy flere sting nedentil. Jordnøttoljen har jeg brukt i ca 2 måneder nå, og jeg tar den også med på sykehuset, just in case. Den skal smøres nedentil for å unngå å revne, og kan kjøpes på helsekost butikker. 

♥ Sminke: 

Jeg føler meg alltid bedre når jeg får stelt meg litt, og har derfor tatt med et par "must-haves" for å føle meg mer fresh. CC cream, concealer, solpudder, lip balm med litt farge (her) og mascara i reisestørrelse gjør at jeg føler meg tusen ganger mer våken. Vet ikke om jeg kommer til å bruke dette på sykehuset, men kanskje til hjemreisen!

♥ Hår: 

En god hårbørste (her), glattetang, hårstrikker og spenner i tillegg til tørrshampoo i reisestørrelse (her). Hårstrikkene og spennene er fra Bik Bok, og er de beste jeg vet om. Lugger absolutt ingenting! 

♥ Til lille: 

Jeg vet at vi får det vi trenger av klær til babyen på sykehuset, men det er likevel gøy å ha med et par sett selv. Det ble to kosesett fra H&M. Synes det var så søtt, det står new arrival på luene og buksene. Koseteppet er fra Zara. 

Hentesettet som hun skal ha på seg den dagen vi drar hjem, strømpebukse, gulpeklut og flanellbleie til å ha under hodet i bilen ligger også klart. Jeg har kun pakket med kosesettene, men det andre ligger klart slik at Sindre kan ta det med når han henter oss hjem.  

♥ Annet: 

Et par andre ting som kommer med er helsekort for gravide og alle papirene mine, et par magasiner, kortstokk, kontanter, kamera og mobil, og alle ladere som trengs.

Tror det var alt! Husk at vi er alle forskjellige og har ulike behov. Jeg har aldri vært gjennom dette før, og har pakket etter slik jeg ser for meg at det kommer til å bli og hva jeg tror jeg kommer til å ha nytte av/behov for. Håper dere plukket opp et par tips! Eller kanskje dere har noen forslag til ting jeg burde plusse på listen min? Skrik ut ♥

 

#blogg #mamma #mammablogg #baby #tips #helse 

For ung til å være mor

  • 07.06.2015 - 12:56

Hvis jeg snakker med noen jeg ikke kjenner så godt og forteller at jeg gravid, så kan jeg se at de får et litt forvirret uttrykk i ansiktet. De spør gjerne videre noen spørsmål som om jeg må forklare hvorfor jeg er gravid i en alder av 20 år. De skjønner det liksom ikke helt. Det forventes nå at alle tar utdanning til de er 26+, deretter kjøper seg hus og gifter seg før de begynner å tenke på barn. Jeg føler meg ung, men ikke for ung til å bli mor. Jeg ser på meg selv som moden nok til å ta ansvar for handlingene mine og konsekvensene som følger med. Hvorfor skulle ikke jeg kunne klare å bli en like god mor som noen på 30? Jeg synes jeg er i en nydelig alder å bli mor i! Jeg er aktiv, sprek og leken, men samtidig ansvarsfull, moden, flink til å tilegne meg den kunnskapen som trengs og ikke minst holde meg godt oppdatert. Biologisk sett er jeg faktisk i den perfekte alderen til å få barn, det er nå kroppen min kommer til å takle det best. Selvfølgelig så skulle jeg ønske at jeg kanskje var ferdig etablert først, men alt kan ikke skje etter den perfekte "oppskriften" som samfunnet har laget. 

Jeg føler ofte at unge mødre blir alle satt i samme bås og må jobbe med å motbevise andres fordommer. Hvis noen snakker om unge mødre så blir det assosiert med et skrekkeksempel fra MTV programmet "Teenage Mom". Det finnes tusenvis av "mamma på 16 år" blogger, og jeg blir helt sjokkert over hva folk skriver i kommentarfelter eller rundt om på andre sosiale medier. Og dette er for det meste voksne folk som sitter og dømmer unge mødre opp og ned, skriver stygge ting og tror at de vet alt om andre. De sitter med forstørrelsesglass, klare til å peke ut den minste feil. De blir så opptatte av å følge med på andre, at de blir helt blinde for at det de selv driver med er galt. 

Jeg kjenner selv på presset at nå må jeg bevise at jeg klarer dette. Ettersom vi fant det ut da jeg allerede var 4 måneder på vei, så fikk jeg det skikkelig travelt med å finne utav absolutt alt jeg kunne om forberedelser før og etter den lille er født. Jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet og en klump i magen om jeg hørte noen snakke om noe jeg ikke hadde lest om. Jeg nektet å være dårligere enn noen andre, og følte at siden jeg var yngre enn de fleste så betydde det at jeg hadde et dårligere utgangspunkt. Nå skjønner jeg at det er så langt ifra sant som det går an. Det er ingen som har mer erfaring med ungen sin enn andre, uansett alder. Det er en læringsprosess som alle må gjennom. Du vokser med rollen. 

 Jeg vet at det blir tøft, og selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg kanskje var ferdig etablert. Men det er ikke det som definerer om jeg kommer til å bli en god mor eller ikke. Det er bare et perfekt bilde som samfunnet har dannet. Jeg sier ikke at det er så ekstremt at jeg skal ha unge i en alder av 20 år, for det synes jeg virkelig ikke. Men det er noen forventninger som har blitt dannet over de siste årene som gjør at mange stusser litt når jeg sier alderen min. Jeg har selv vært med på å skape det presset, for det var en del av min plan også å vente til jeg var 26, ferdig med utdanningen og hadde begynt i jobb. Nå ser jeg det faktisk som en fordel at vi må jobbe litt ekstra for å få ting til å fungere. Det krever mye planlegging, disiplin, struktur og gode rutiner. Det er ting som jeg mener vi kommer til å tjene på senere. At det blir travelt er det ingen tvil om, men så er jeg en type person som liker at det skjer litt!

Det er ikke alderen om avgjør om du kommer til å bli en god mamma, alle har et like godt utgangspunkt, uavhengig av alder. Mange assosierer unge mødre med negative ting, men hvorfor ikke fokusere på det positive ved det? At du er ung betyr kanskje at du er mer uredd, tar utfordringer på strak arm, er aktiv og leken og er flink til å oppdatere deg på det nyeste og beste for deg og babyen din. Det er i hvert fall egenskaper jeg vet jeg kommer til å nyte godt av når jeg får min lille. 

Som sagt føler jeg at unge mødre har automatisk blitt satt i en veldig stereotypisk bås, og må hele tiden bevise at de er gode nok. Jeg synes 20 år er en ung alder, men ikke for ungt. Å bli gravid når du er 16 er også tidlig, men jeg synes nå at det går like bra med dem som det ville gjort med noen som er ti år eldre. Jeg begynner å bli litt lei det hysteriet som dannes rundt det. "Ung mor" har blitt et veldig negativt ladet uttrykk, selv om det egentlig bare er et fakta. For å være en ung mor betyr bare nettop det, at du er ung. Det er bare alderen din, ikke definisjonen på hvilken type mor du er.




#blogg #mamma #mammablogg #tanker #inspirasjon

 

9 dager igjen!

  • 06.06.2015 - 22:15

Hei fine ♥ I dag er det ni dager til termin, det føles helt uvirkelig. Nå kan det jo faktisk skje når som helst! Tiden har gått så fort, og det er fortsatt litt uvirkelig å tenke på at veldig snart så er lille jenta vår her. Fødebagen står klar i gangen til vi plutselig må dra avgårde. Og når vi snakker om fødebagen; et innlegg om hva jeg har pakket med meg har blitt veldig etterspurt, så det kommer ganske snart! 

I går feiret jeg at det var ti dager til termin med en liten tur til byen for å skjemme meg selv litt bort. Jeg var på LCN Nailbar Arkaden og fikset neglene mine, og ble like fornøyd som alltid. Dere kan såvidt skimte dem på bildene under, men skal vise dere bedre bilder av dem senere! Ønsker dere fine negler til sommeren bør dere definitivt ta turen innom de flinke jentene på LCN Nailbar. Etter negletimen ruslet jeg litt rundt i byen, koste meg med en supergod shake fra Joe & The Juice og gikk innom Gina Tricot og Kremmerhuset for å hilse på de herlige kollegane mine. Alltid like gøy å se dem igjen!

Gradestokken viste deilige 20 grader i går, og etter byturen tilbrakte jeg et par timer på terrassen og bare nøt solen. Vi grillet masse god mat og koste oss, fikk skikkelig sommerfølelse. Om kvelden dro jeg og Sindre til Vassøy for å være med på velkommen hjem festen til Ole. Det var veldig koselig! I dag er jeg helt skutt og klarer ikke å gjøre noe annet å ligge strak ut på sofaen. S er og ser Champions League finalen, så da blir det alenekveld med film og godteri på meg. Deilig å bare ta det helt med ro og samle krefter. Håper dere har en fin lørdagskveld enten dere er ute og danser på byen eller hjemme og slapper av ♥

@veronicachr ♥

Tusen takk for alle de fine kommentarene dere legger igjen både her på bloggen og på instagram. Det er veldig gøy at dere vil følge med på meg og graviditeten. Forhåpentligvis får jeg et lite nurk å vise frem veldig snart! 


#blogg #hverdag #mamma #mammablogg 

 

Self pampering time

  • 04.06.2015 - 12:41

Like før eksamenstiden var jeg innom Accessorize og plukket med meg denne lille, søte pakken. Det passer perfekt å gjøre en liten detox etter en periode hvor slike ting går fort i glemmeboken. Hva passer bedre som en liten premie etter mye lesing enn et hjemmespa? Jeg og Sindre skal på velkommen hjem fest for en kompis av S som har bodd i Paris (!!) et halvt år, så da følte jeg for en liten oppfriskning. Å være syk i flere dager har ikke akkurat hjulpet på noe særlig heller. Så da hoppet jeg i koseklærne, satte opp håret og koste meg med både hårkur, ansiktsmaske og fotmaske. Så deilig! Skal helt klart kjøpe mer av denne pakken til dager hvor jeg føler meg sliten og trenger en liten oppfriskning. Et par minutter med disse maskene/kurene, og du føler deg så god som ny! 



Nå sitter jeg og venter spent på at Sindre skal komme hjem fra eksamen. Er så stolt av ham! Etter denne har han bare en igjen, og den er tre dager (!!) før termin. Håper at lille gull holder seg inne til den tid. Selv om jeg er veldig ivrig etter å møte henne, så ønsker jeg at Sindre skal få mest mulig ro og få bli ferdig med sin siste eksamen. Etter det har vi all verdens med tid hele sommeren viet kun til vår lille prinsesse ♥

Hvordan ligger dere an med eksamener? Håper at dere snart har sommerferie og kan slappe av! Unn dere et lite hjemmespa etterpå med denne good-feeling pakken, det er mitt lille tips til dere jenter ;-)


#blogg #hverdag #mamma #mammablogg #skjønnhet

Stay in bed kinda day

  • 02.06.2015 - 18:47

Hei dere ♥ I dag er en skikkelig "sitte inne i koseklær og lytte til regnet-dag". Jeg er fortsatt syk, så dagen har gått til å ligge under dynen og se Keeping Up with the Kardashians og spise bringebær sorbet for å prøve å lindre den såre halsen min litt. Nå vil jeg bli frisk! Det som er ekstra kjedelig er at når du er gravid så kan du ikke ta vanlig nesespray, og i tillegg er slimhinnene veldig tynne så du blir skikkelig sår bare av å snyte deg et par ganger. Det svir noe helt grusomt. Jeg hadde tatt opp et par gamle episoder av KUWTK på tven, og det er akkurat de episodene hvor Kourtney går gravid med Penelope. Må innrømme at det er litt ekstra gøy å se nå som jeg er gravid selv. Men jeg angrer en liten smule på at jeg så på når de viste ei som hadde en vannfødsel, det var kanskje ikke det lureste så nært min egen fødsel... Nå vet jeg i hvert fall at det er noe jeg aldri kommer til å gjøre. 

Så snart Sindre er ferdig med å øve til eksamen så tenkte vi å fortsette på en film vi begynte på i går. Jeg er altfor trøtt om kveldene til å klare å se en hel film, så da må vi dele det opp, haha! Filmen heter The Butler og virker veldig bra så langt. Et lite filmtips til dere ;-) I mellomtiden skal jeg kose meg litt med bloggen, lese gjennom alle de fine kommentarene dere legger igjen og skrive videre på et par innlegg. Håper alt er bra med dere ♥ 




 

Vi har ventet på deg

  • 01.06.2015 - 19:46

Kjære Juni, vi ønsker deg hjertelig velkommen. Endelig er du her, måneden vi har ventet på. Måneden livet vårt endrer seg helt, og vi blir rikere på den største gaven du kan få. Det er både skremmende og fantastisk på èn gang. Tusen sommerfugler svirrer rundt i kroppen min, og jeg kjenner at det kribler helt ut i fingertuppene. Hver kveld når jeg legger meg ser jeg bort på sengen hennes, og jeg begynner å drømme om hvordan det kommer til å bli. Snart ligger det en skapning der, et lite bankende hjerte. Det føles veldig uvirkelig, og kommer nok ikke til å gå skikkelig opp for meg før jeg har henne i armene mine. Bare vårt lille gull. Jeg gleder meg sånn til å se henne, bli kjent med henne på ny utenfor magen. At det går an å elske noen så høyt uten å ha møtt dem enda, hvordan blir det da når hun kommer? Overdose av kjærlighet ♥ 

Første juni allerede, tiden har gått så utrolig fort. Det føles som i går at vi satt på Gardemoen lille juleaften med en positiv graviditetstest. Akkurat da var det utrolig masse tanker og følelser i sving. Det var i hvert fall den mest overraskende, men samtidig den beste julegaven vi begge har fått. Tiden har gått, og vi har vokst sammen med magen. Vi har vokst og utviklet oss som enkelt personer, men også som et par. Gleden har bare blitt større og større for hver måned som har gått, og nå er snart dagen kommet. I løpet av denne måneden får vi møte lille hjertet vårt. 

Det merkes veldig på kroppen at det begynner å gå mot slutten. Det er tyngre fordi det er så mye press ned mot bekkenet, og bare det å snu seg i sengen gjør at det river nederst i magen. Du vet du er høygravid når du mister noe på gulvet, lar det ligge og går videre, haha! Det skal bli veldig godt å få henne ut, men samtidig veldig rart. Nå har jeg gått og båret henne inni magen i flere måneder og blitt vant til alle sparkene. Jeg er konstant vond og øm i ribbeina etter all sparkingen, men jeg er sikker på at etter en stund kommer jeg til å savne det. Det har liksom vært vårt hemmelige språk ♥ 

Jeg gleder meg til vårt lille sommerbarn kommer. Trille tur ute i finværet, grille i hagen med alle som kommer på besøk for å se nurket, dra inn til byen og kjøpe is og trille langs havnen, ha rolige sommerkvelder sammen med den bittelitte familien min. Det blir noe helt nytt for oss, og jeg er så spent på hvordan vi kommer til å knytte oss enda mer sammen. Bli kjent med lille, men også med hverandre litt på ny. Danne vår egen familie, et lite superteam! 

Brunch with some inspiration on the side

  • 01.06.2015 - 14:37

Hei skjønninger ♥ Først og fremst; tusen takk for alle de fine tilbakemeldingene på innlegget mitt i går. Dere er best! Det er så utrolig motiverende å få gode tilbakemeldinger og høre at jeg kan være til inspirasjon, det ønsker jeg å fortsette med. For dere som ikke har lest det, så finner dere innlegget her ♥

 I dag har jeg hatt en veldig rolig morgen/formiddag. Jeg fikk ikke sove før klokken fire i natt, og våknet igjen klokken syv. Var det ikke lille som drev og styrte på inni magen så var det at jeg måtte på do, hadde vondt i leggene eller var så tett at det var tungt å puste. Jeg var nettop syk, og etter å ha vært frisk i et par dager slo det tilbake igjen. Å våkne opp med sår hals, hovne mandler og helt tette bihuler er ikke så godt. Får håpe at jeg klarer å kurere det fort! Så da ble det en veldig avslappende start på dagen med brunch bestående av en skål gresk yoghurt, mandler og bringebær, en kopp med te - og en god dose inspirasjon ved siden av. Jeg koste meg masse med innslaget med Lene Orvik. Om jeg bare hadde hatt et stort hus å innrede! Jaja, det er lov å dagdrømme litt. Nå skal jeg svare på litt kommentarer og skrive ferdig et par innlegg. Så skrives vi litt mer senere! For å lettere følge med på oppdateringer kan dere like facebook siden min her eller følge meg på bloglovin her. Håper mandagen deres har vært bra så langt. Første uken i juni, gjør den til en kanonstart på sommeren ♥







 

Veronica Reime

Hei og velkommen til mitt lille fristed! Jeg er en jente på 21 år fra Stavanger. Her deler jeg hverdagsglimt, tanker og følelser helt uten filter om hvordan det er å være en ung, nybakt mamma og lektorstudent. Følg meg gjerne videre!

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no