Veronica Reime

Denne ukens....

  • 29.02.2016 - 10:07

God Morgen! Mandag og ny uke - jeg er KLAR. I dag hadde vi egentlig forelesning 12-14, men den ble avlyst, så da blir det bare en rolig dag hjemme. Jeg tenkte å lese litt imens lille gull sover, og senere skal vi ut en tur på lekeplassen. En fin start på en travel uke. Denne uken får vi blant annet en eksamensoppgave utlevert, og jeg kjenner at jeg grugleder meg. På lørdag skal jeg faktisk ut med noen venninner. Det begynner å bli flere måneder siden sist, så det blir gøy. 
Forrige uke var utrolig bra, så jeg satser på at denne blir like fin. Men først en liten oppsummering av uken som gikk: 

Høydepunkt: At disse to fine kom til Stavanger ♥♥♥ Så godt å se dem igjen! Høydepunktet for uken må være den herlige turen vår opp til Dalsnuten. Nydelig vær, frisk fjelluft og godt selskap. Det finnes ikke noe bedre enn det, og vi fikk en helt super start på helgen! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Opptur: Vi fikk vite at vi har fått barnehageplass! Og ikke nok med det, men vi fikk den vi håpet mest på. Det er en friluftsbarnehage hvor de går masse tur, besøker bondegårder og får leke med dyr. Det tror jeg blir veldig kjekt for Linéa! Samtidig så er det litt vemodig også, nå har jeg snart en stor barnehagejente som jeg må levere fra meg :-( 

Craving: Sweet potato fries! Det er så utrolig godt. Jeg smakte dem for første gang i New York, og Døgnvill er det eneste stedet i Stavanger som selger dem, så jeg må bestille en skål hver gang vi er der. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Milepæl: Linéa lager veldig tydelige lyder som høres ut som ord, og det går veldig mye i "pappa", "mamma" og "vov-vov". Jeg gleder meg til hun begynner å snakke skikkelig! Er hun lik mammaen sin så skravler hun som en foss ved middagsbordet ;-) 

 Innkjøp: Linéa sin "gratulerer med barnehageplass-gave" som hun fikk av bestemor Jill. Matboks til barnehagen og ullundertøy. Heldige snuppa vår ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Tanke: Jeg tenker utrolig mye på sommerferie og reising for tiden. Jeg gleder meg sånn til å bli ferdig med eksamener i mai og bare nyte sommeren med den lille familien min. Vi skal jo til Nederland og Paris i hvert fall, men jeg har veldig lyst til å få til en tur til Østlandet og Dyreparken i Kristiansand. Forhåpentligvis går alt i boks! 

Mest leste: Det er uten tvil innlegget mitt om at det å operere seg  for skjønnhetsmessige grunner begynner å bli mer og mer normalt, og min bekymring for at Linéa skal vokse opp med dette. Innlegget fikk god respons, og det er tydelig et tema som mange engasjerer seg i. Det beste med å skrive gode, litt dypere innlegg er den fine tilbakemeldingen dere gir og det engasjementet dere viser. Det er utrolig motiverende, og jeg elsker den kommunikasjonen mellom oss! Så tusen takk for at dere er så gode ♥ Innlegget kan dere lese HER.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Motivasjon: Ettersom det har blitt litt varmere i været og flere soldager så har motivasjonen helt klart vært at vi går mot lysere tider. Alt blir liksom mye "lettere" når det er lyst og fint ute. Bare jeg som føler det sånn? Jeg føler at jeg kan se enden på dette skoleåret, og det er motivasjon nok til å sette inn et ekstra gir og jobbe. 

Hvilke planer har dere for uken?

Lunsjdate

  • 27.02.2016 - 20:53

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Alltid like blid!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Favorittene Ikke reis til Oslo igjen :-(  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 For en deilig lørdag! I går når jeg la hodet på puten så bestemte jeg meg for at vi skulle ta det helt med ro og ikke skynde oss noen steder, og slappe mest mulig av. Så da Linéa hadde sin første lur på dagen, la vi oss rett og slett til å sove igjen. Det gjorde godt med en liten powernap. I tre-tiden møtte vi Camilla og Anders for lunsj på Døgnvill. Der har de så fantastisk god mat! Veldig koselig å se dem en siste gang igjen, før de drar tilbake til Oslo i morgen. Heldigvis sees vi igjen når vi skal til Oslo i April! Da skal pappa holde foredrag for trinnet til Camilla på politihøyskolen, så da slår vi to fluer i en smekk og får sett både pappa, Camilla og Anders. Gleder meg allerede! 

Nå ligger Linéa og sover, Sindre er hos noen kompiser og jeg har krøpet under teppet med godteriskålen og en film. Veldig godt å bare slappe av resten av kvelden. Håper dere har en fin lørdagskveld enten dere er ute og danser eller inne og slapper av God klem! 

Turblogg?

  • 26.02.2016 - 15:23

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei dere! Denne helgen startet så utrolig bra! Søskenbarnet mitt og kjæresten hennes er hjemme fra Oslo i helgen, så da Sindre hadde vært og hentet dem på flyplassen, dro vi rett ut på tur. Været var nydelig, så det måtte selvfølgelig benyttes. Det ble en god tur opp til Dalsnuten. Blå himmel, sol og frisk fjelluft, herlig!  Vi hadde Linéa Olivia i bæremeisen og hun koste seg masse. På vei ned sovnet hun til og med. Jeg må bare dele et lite bildedryss fra turen med dere. Følte nesten det ble litt turblogg her i dag, men jeg synes bare norsk natur er så fint!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rasteplassen til Linéa (sjokoladen var selvfølgelig vår, ingen tur uten kvikk lunsj!)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Måtte fylle flaskene med friskt fjellvann på turen ned. Små gleder ♥ 

Nå sitter jeg med føttene strak ut i sofaen og har verdens beste følelse i kroppen. Dette blir en super helg! I tillegg fikk vi vite i dag at vi har fått barnehageplass til Linéa, så nå kunne ikke ting vært bedre. Om en stund skal vi dra bort til foreldrene til Sindre for litt fredagskos. Det blir bra! Vi skrives mer siden, ville bare ønske dere en fin helg Klem!





 

43 spørsmål

  • 25.02.2016 - 22:16

1. Hva har du på deg? En kosedress fra Bik Bok. Med det samme jeg kommer inn dørene hjemme så hopper jeg alltid rett i koseklærne. Deilig!

2. Har du noen gang vært forelsket? Ja, er det nå 

3. Har du noen gang hatt et fryktelig brudd? Ja.

(kosebukse og hovne preggoføtter)

4. Hvor høy er du? 1.58! 

5. Hva var det siste du spiste? Bananpannekake, mums! 

6. Hva var det siste du drakk? Pepsi Max. 

7. Er det noen du savner? Ja, jeg har familie litt spredt rundt omkring i landet så jeg savner selvfølgelig dem. Fadderen til Linéa i Oslo, pappa og stemoren min i Nederland, stesøsteren min på Karmøy og hele familien til Sindre på østlandet. Og så savner jeg roomiene mine fra New York, og Ingrid som jeg møtte i NY. Det er altfor mange det! 

Thea og Ragnhild (+ Maren som tok bildet) 

8. Svart eller hvit? Når det kommer til klær så velger jeg hvit om sommeren når jeg har solbrun hud, og ellers går det veldig mye i svart. Det er så klassisk og fint, slår aldri feil! 

9. Favoritt tv-show? Keeping Up With The Kardashians, hehe! 

10. Favoritt band? Ingen? Har aldri vært noe særlig opptatt av noen spesielle band eller artister jeg.



11. Har du piercing? Jeg har hatt flere hull i ørene, blant annet i tragus, men har tatt ut alt. Nå bruker jeg kun de nederste, synes det er mest rent og fint. Hadde også piercing i navlen, men den tok jeg ut da jeg ble gravid og har ikke tatt den inn igjen. Har visst endret litt smak, for nå synes jeg det er finest uten! 

12. Hva er din favorittsang? Akkurat nå er det The Chainsmokers - Don´t let me go. Når jeg får dilla på en sang så hører jeg på den heeele tiden. 

13. Hvor gammel er du? 21 år :-)

14. Stjernetegn? Jomfru; systematisk, kritisk, hjelpsom, ordentlig, grundig, solid, pålitelig og realistisk, det er meg! 

15. Hva ser du etter i en livspartner? Det må være en som er trygg på seg selv og er generelt en avslappet person. Vi må kunne le utrolig mye sammen, men også ha interessante diskusjoner. Det er viktig at han utfordrer meg til å tenke og reflektere. Han må få meg til å føle meg bra med meg selv og være slik at jeg føler at jeg kan komme med alt til ham. Vi må samarbeide bra og være et team. Jeg liker veldig godt når han har egne ambisjoner og vil noe i livet. Men det viktigste av alt er en som er positiv og vil være med på ting, er snill mot meg og imøtekommende og god mot andre mennesker ♥ 



16. Favoritt quote? Jeg har aldri vært så fan av quotes egentlig, men liker dette utsagnet: "Hvordan du får andre til å føle seg rundt deg sier mye om deg."  Det er så sant! 

17. Favoritt skuespiller? Er det lov til å si to? Leonardo DiCaprio og Matthew McConaughey.

18. Favorittfarge? Svart, hvit, mørkeblå, nude og grå. 

19. Høy eller lav musikk? Det spørs veldig! I bilen er det full guffe og synging av full hals, men er jeg hjemme liker jeg å ha det litt lavt på i bakgrunnen. 

20. Hvor drar du når du er trist? Ingen steder, da vil jeg helst holde meg hjemme til jeg føler meg bedre. Eller gå meg en liten tur, frisk luft hjelper alltid for å klarne tankene. 

21. Hvor lang tid bruker du i dusjen? 2-15 minutter, alt ettersom om jeg skal vaske håret eller ikke. 

22. Hvor lang tid bruker du på å gjøre deg klar om morgenen? Som regel 15 minutter eller mindre. 

23. Hva gjør deg sint? Mennesker som drar ned andre for å selv føle seg bedre. I tillegg til klimaproblemene, menneskehandel, pelsindustrien, voldtekt, foreldre som mishandler barna sine. Jeg kan virkelig ikke gå mer innpå dette punktet, kjenner at jeg blir helt kvalm. 

24. Turn on? Inkluderende mennesker! Folk som drar hverandre opp og får dem rundt seg til å føle seg bra. 

25. Turn off? Det motsatte av det ovenfor ;-) 

26. Hva er det siste som fikk deg til å gråte? Jeg er en veldig følsom person, men etter at jeg ble mamma så føles det som tårene sitter utenpå kroppen. En reklame, en idol audition, Linéa som smiler litt ekstra sjarmerende, jeg får tårer av alt! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

27. Når sa du at du var glad i noen sist? Nå nettop til Sindre. Jeg sier utrolig ofte at jeg er glad i dem rundt meg, synes det er så viktig! 

28. Hvilken bok var den siste du leste? En pensumbok. 

29. Hvilken bok leser du nå? En pensumbok, hehe... 

30. Hvilken tv-serie så du sist? Billions. Skrev en anbefaling på bloggen om den HER. Den må dere se :-D 



31. Hvem snakket du med sist? Gruppechatten med dem på skolen. Shoutout to my girls<3 

32. Favorittmat? Den er vanskelig fordi jeg er så glad i mat og liker så utrolig mye forskjellig! Jeg klarer rett og slett ikke å bestemme meg for bare én rett. 

33. Hvilke destinasjoner ønsker du å dra til? Hawaii og Australia! Og så vil jeg gjerne tilbake til Afrika og New York. 



34. Hvor var du sist på reise? Nederland. Og dit skal vi tilbake i sommer, gledes! 

35. Har du et crush? Linéa og Sindre selvfølgelig 

36. Når kysset du noen sist? Kysset Linéa godnatt for et par timer siden, og Sindre rett etterpå Lots of love, hehe 

37. Når ble du sist fornærmet? Husker ikke? Jeg går sjeldent rundt og husker på sånn, ser ikke helt poeng i det. Det nærmeste jeg kommer var vel i går da en jente stjal parkeringen til Anette rett foran oss, og latet som ingenting. Noen mennesker eier ikke folkeskikk! 

38. Hva er favoritt godteriet ditt? Lakrissnøre med jordbærsmak og dundersalt. 

39. Spiller du instrumenter? Nei, er helt elendig på sånt..

40. Hva er favoritt smykket ditt? Jane König smykket mitt med bokstavene til meg, Linéa og Sindre. I tillegg elsker jeg det første smykket Sindre ga meg som var et Bjørg anatomisk hjertesmykke. Elsker smykker med betydning! 

41. Hvilken sport gjorde du sist? Prøvde meg på noen styrkeøvelser sammen med Linéa, ganske gøy! Kommer muligens på bloggen om en stund :-D 

42. Når var du med noen sist? Jeg har vært med noen i hele dag! Først skolen og senere familiebursdag, og i kveld har jeg selvfølgelig vært med Linéa og Sindre. 

43. Har du en frykt? Som mange andre er jeg livredd for at det skal skje noe med dem jeg er glad i. Jeg kan ofte se for meg scenarioer der noe skjer, og blir helt dårlig av det. Det er mitt verste mareritt. 

Alt man finner på når man egentlig skal gjøre skolearbeid og er for trøtt i hodet! Okei, nå SKAL resten av kvelden vies til innleveringen og pepsi maxen. Ha en fortsatt fin kveld videre, så skrives vi mer i morgen! Glad i dere ♥

Likte dere innlegget? 

"Mamma, hvorfor ligner jeg ikke på deg?"

  • 24.02.2016 - 23:01

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det har kommet en ny bølge av kroppshysteri, slik som det gjør fra tid til annen. Jeg tror egentlig det aldri vil ta helt slutt, det engasjerer for mye. Denne gangen er det operasjoner som står i fokus. Noe som egentlig er ganske omfattende og "big deal" har begynt å bli ganske normalisert av samfunnet. Så normalt at første gangen jeg så overskriften: Rompeforstørring, så reagerte jeg ikke så veldig mye. Det i seg selv burde få det til å blinke i varsellampen. Det er ikke noe nytt og unormalt lenger. Men jo mer jeg tenkte over det, jo mer begynte jeg å skjønne alvoret i det. 

 Komplekser er et farlig farvann å bevege seg ut på. Det er sårt for veldig mange, nettop fordi flertallet av oss har en eller annen gang i løpet av livet ønsket at vi så annerledes ut. Kanskje ikke hele utseendet, men deler av det. Så fort vi snakker om dette temaet i venninnegjengen så har vi alle noe vi ville ha endret litt på av og til. Men så må vi huske på at det er forskjell på kompleks og det å bare ønske at nesen din var bittelitt mindre eller rompa litt større. Bare fordi du kan fikse på det så gjør du det, lett som ingenting. Hvor går grensen for at det er greit å legge seg under kniven? Og i hvilken alder? 

Jeg begynner å forstå hvilken jobb jeg har foran meg som mamma. Jeg synes det er skremmende at Linéa vokser opp i et samfunn hvor det å operere seg og fikse på utseendet har blitt så normalt. Hvordan vil det være om 13 år, når hun kanskje er på sitt mest sårbare? Jeg får vondt i magen bare ved tanken. Hva skal jeg si når hun ønsker å bruke konfirmasjonspengene sine på en neseoperasjon, eller når hun tilbringer 18-årsdagen sin på operasjonsbordet for å få satt inn implantater i rompa. "Alle andre gjør det jo". I mine øyne vil hun alltid være perfekt akkurat som hun er. Og det er da jeg skjønner at jeg er nødt til å være like fornøyd med meg selv som jeg er med Linéa, ellers vil det smitte av en eller annen gang. 

Noe av det kjekkeste jeg vet er når noen forteller meg at de kan se mine trekk i Linéa sitt ansikt. Jeg elsker å se litt av meg selv som liten i henne. Det er så utrolig stas! Jeg blir faktisk enda mer glad for det enn hva jeg hadde trodd at jeg kom til å bli. Hun er en perfekt kombinasjon av meg og Sindre. Det er trekkene våre som gjør henne til den hun er. Det ville jo vært utrolig trist om jeg gjorde nesen min smalere, kinnbeina større og fylte ut alle smilerynkene mine, slik at når hun ble eldre så lignet vi ikke så mye lenger. Jeg setter et eksempel på at våre trekk ikke er gode nok. De må fikses på for å nå opp til en viss standard. Hvilken melding sender jeg da til henne?  Jeg kan ikke ta ansvar for alle andre, men jeg vet i hvert fall hvilket bilde jeg ønsker at hun skal se av meg. Jeg vil heller være en mamma med litt rynker her og der og en sunn, frisk glød fordi jeg er i god form, enn å ha et helt glatt ansikt og påsminkede rosa kinn. Det er faktisk mye finere synes jeg.

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å oppdra en jente med gode verdier som er trygg på seg selv, men jeg vet godt at min påvirkningskraft når bare et lite stykke. Jeg kan ikke bestemme hva andre skal gjøre, men jeg mener at folk burde bli mer bevisst og ta ansvar. Har du valgt deg jobben som blogger, så har du til en viss grad et ansvar ovenfor dem som leser bloggen din. Akkurat som jeg utdanner meg til å bli lærer og kommer til å ha et ansvar ovenfor elevene mine. Det er min jobb å sette et godt eksempel for dem. De tilbringer tross alt store deler av barndommen sin på skolen, akkurat som de bruker utrolig mye av oppveksten sin på å lese blogger. Jeg synes det er utrolig dårlig gjort å bare fraskrive seg ansvaret når du vet hvor stor påvirkningskraft du faktisk har. 

Dere som leser bloggen min fikk kanskje med dere innlegget jeg skrev om at jeg har gått ned altfor mye i vekt, og det førte til at jeg ble syk. Det er ufattelig frustrerende å ikke kunne fungere slik du ønsker. Jeg har begynt å innse at det viktigste er ikke å se ut på en bestemt måte, men å kjenne at kroppen er sterk nok til å gjøre de tingene du ønsker. Være mamma, jobbe som det du vil, reise dit du ønsker eller danse hele natten på en klubb. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan trene igjen og ta noen skikkelig gode knebøy for å trene rompa mi som har blitt flatere etter en fødsel og x antall kilo mindre. For la oss være ærlige; hvem vil ikke ha finest mulig rompe? Men i tillegg til en mer spretten rompe får jeg lykkeendorfinene etter treningen med på kjøpet. Det er en så utrolig deilig følelse! Og den kan ikke opereres inn ;-) 

Hilsen en bekymret mamma 

Hva er deres tanker og meninger rundt dette?

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg #helse #aktuelt 

Kveldens antrekk

  • 24.02.2016 - 19:45

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Body HER // Sko HER

Hei skjønne! Jeg ville bare titte kjapt innom og vise dere kveldens antrekk før jeg flyr ut døren. Linéa er i seng, og jeg skal ut og spise med jentegjengen. Det blir koselig! God mat og masse skravling med favorittjentene, ingenting er bedre enn det. Håper dere har en helt super kveld, så skrives vi mer siden  ♥ Klem!

Hva synes dere?

Den dårlige mamma-samvittigheten

  • 23.02.2016 - 22:30

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hver morgen før jeg går til skolen pakker jeg vesken min med alt jeg måtte trenge til forelesningen. Jeg sjekker over en siste gang for å være sikker på at jeg har fått med meg alt. Skrivesaker - MacBook - pensumbok. Check - check - check. I tillegg putter jeg oppi en drikkeflaske og et par andre småting som jeg alltid må ha med meg. Sånn! Good to go. Jeg gir Linéa en stor moseklem og et ekstra stort kyss. Hun borer ansiktet ned i halsgropen min og ler. De lubne barnefingrene griper et godt tak fast i håret mitt. Jeg nyter øyeblikket litt til, før jeg må vikle meg utav hendene hennes. Jeg slenger vesken over skulderen, og med meg har jeg fått litt ekstra bagasje. 

Noen ganger kjenner jeg den ekstra vekten så snart jeg er ute av døren, mens andre ganger merker jeg den ikke før jeg sitter i bilen på vei til skolen. Det er dager jeg ikke føler den ekstra tyngden på skuldrene før jeg er på skolen og ler med klassekameratene mine eller lever meg skikkelig inn i det foreleseren står og snakker om. Det gjør like vondt hver gang. Som et hardt slag i magen, og jeg får frysninger nedover ryggen. Den dårlige samvittigheten tett etterfulgt av savnet knyter seg i brystet mitt som en vond klump. Den får meg til å savne å sitte svimlende av trøtthet og amme en liten varm kropp inntil seg. Den får meg til å lengte etter klær med klissete brødsmuler og babymat, og tre lag med den beste concealeren parfymeriet hadde å tilby. Den får meg til å ville sitte hele dagen og entusiastisk aktivisere den lille med en haug av ulike leker. 

Den kommer krypende når du minst venter det. Fordyper du deg i jobb, ler litt for høyt sammen med venninner, ser på klokken at du har vært ute litt lenger enn planlagt? Da kommer den som et hardt slag i magen. Du føler deg skyldig, som om du har gjort noe skikkelig ulovlig. Du burde vært et annet sted enn hvor du er akkurat nå. Det er umulig å slippe unna den følelsen, den ligger klar for å ta deg. Den dårlige mamma-samvittigheten er nådeløs mot sine offer. 

I 10/10 tilfeller kommer barna først. Alltid. Så hvorfor bærer vi denne dårlige samvittigheten med oss om vi unner oss en kveld ute med venninner, drar på kino med kjæresten eller engasjerer oss i en oppgave forbundet med jobb. Kanskje drar du til og med bort for en dag eller to? Plutselig kjenner du det. Det kribler i hendene etter å trille på en vogn, armene føles tomme og altfor lette uten en 8 kilos bylt å holde på og du skvetter til når du oppdager at tankene plutselig ikke er på bleier og barnehagemøter. Det er uvant å bare være deg, ikke mamma-deg.  

Du får dårlig samvittighet enten du fortjener den eller ikke, sånn er det bare. Det er en del av det å være mamma. Uansett hvor mye barna savner deg så vil du alltid savne dem mer. Du er like avhengig av dem som de er av deg. Om ikke mer. Det er nå jeg skjønner hvorfor mamma spilte jag trodde änglarna fanns på repeat hver gang jeg var bortreist. Den gangen lo jeg litt og sa: "Mamma da, jeg kommer jo hjem om en uke." Nå vet jeg hvordan mammasavnet er, og jeg kommer garantert til å sitte sånn selv en dag. 

Dette innlegget er til alle dere mødre som må ta vanskelige valg basert på kjærlighet til deres små. Dere som må være borte på skole eller jobb, dere som klarer å se at dere trenger en kveld alene med venninner eller samboeren, eller dere som kjenner at barna må til besteforeldrene på avlastning fordi du trenger å samle krefter. Dere gjør en fantastisk god jobb, og dere er mine helter 

Høydepunktet ved hele dagen

  • 23.02.2016 - 19:02

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Mommy`s home ♥♥♥

Hei fine! I morges var jeg så trøtt at jeg trodde aldri at jeg skulle klare å komme meg opp og rekke forelesning. Jeg var mye våken med Linéa i natt, så da hun endelig sov godt fristet det ikke akkurat å stå opp. Men jeg kom meg opp, og da jeg hadde fått satt meg i bilen føltes det ikke så fælt allikevel. Det er som regel slik! Da vi var ferdig med forelesning, satt jeg igjen på skolen med Silje og Anette for å jobbe med en innlevering i, hold dere fast; norrønt. Ikke det kjekkeste faget jeg har. Språkhistorien er interessant, men grammatikken er grusom (synes jeg i hvert fall så langt). På vei hjem strålte solen, jeg hadde solbrillene på og skravlet i vei med Silje om alt og ingenting. Det var utrolig deilig å komme hjem og gi Linéa en stor knusekoseklem. Høydepunktet ved hele dagen! Jeg bare elsker dager som starter med en følelse av at dette kommer til å bli en skikkelig grå dag, og så ender det opp til å bli det helt motsatte. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun har blitt skikkelig ivrig på å reise seg, og skal hele tiden krype bort til noe hun kan dra seg opp etter. Flinkingen! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kjolen jeg fikk av Sindre til Valentinsdagen er så fin! Den er laget av et stoff som heter tencel, og er utrolig behagelig å ha på. Dere finner den HER

Denne kaffekoppen trengtes i dag! Og så får jeg jo selvfølgelig litt ekstra krefter av å drikke den av super mom koppen min ;-) 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi kledde visst tilfeldigvis på oss det samme i dag vi, hehe 

Nå har jeg og Linéa kommet hjem fra babysvømming, og lille gull skal i seng. En veldig fin avslutning på dagen! Håper dagen deres har vært like bra Klem!

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

10 tips til deg som vil slå opp

  • 22.02.2016 - 21:34

Hei dere! Etter at jeg postet innlegget "Dette fortjener du", har jeg fått utrolig mange fine tilbakemeldinger. Det gjør meg alltid så glad! Jeg har også fått mange spørsmål på hvordan du klarer å gjøre det og om tiden etterpå. Selv om jeg ikke har noen magisk formel, så kan jeg gjerne dele mine tips med dere. Dette virker kanskje som et litt hjerteløst innlegg, men brudd er vanskelige og kan jeg hjelpe til for at det ikke skal bli altfor fælt så gjør jeg det med glede. 



Opp til deg selv - Det første du må vite er at det er kun opp til deg selv. Det er du som må bestemme deg for at nå skal det skje, ingen andre kan fikse det for deg. Det er du som må ta det steget fra å gå og tenke på å slå opp til å faktisk gjøre det. Å gå og vente på det rette tidspunktet kan bare gjøre vondt verre. 

Vær bestemt - Ha respekt for det dere hadde sammen, men ikke gå tilbake bare fordi det blir vanskelig og tungt å slå opp. Det er tøft å se noen bli sinte, såret og triste. Du bryr deg kanskje fortsatt om ham, men det er ikke lurt å gå tilbake av medfølelse. Du tok valget for en grunn, vær bestemt og stå for det. 

Si det til andre - Å være åpen og fortelle det til andre kan hjelpe veldig i tiden etter bruddet. Synes du det er tungt og vanskelig å ikke vende tilbake? Si det! Det kan gjøre at andre er litt mer oppmerksomme på deg og tar iniativ til å prate med deg eller ta deg med ut på ting. 

Steng ham ute - Det er vanskelig å motstå fristelsen til å bare sende en melding til eksen. Er det beste for deg å få fred og komme deg videre så anbefaler jeg å stenge ham ute fra alle steder det er mulig. Out of sight, out of mind (nesten). Jeg har faktisk ringt telefonselskapet for å gi beskjed om et spesifikt telefonnummer som jeg ville ha blokkert fra å både sende melding og ringe til meg. Det høres drastisk ut, men det hjalp utrolig mye å ikke kunne bli kontaktet. Gjerne gi beskjed til felles venner at du ikke ønsker å høre noe om ham eller hva han gjør. 

Kvitt deg med alt - Kvitt deg med alt av klær og andre ting som tilhører eksen så fort du kan. Det gjør det bare vondere å ha det liggende. Klarer du ikke å levere det selv så er det ingen skam i å be en venninne gjøre det for deg. Dette gjelder ikke gaver! Det synes jeg blir for slemt og respektløst å gi tilbake. Da er det faktisk bedre å donere det bort til noen som trenger det.

Vær god mot deg selv - Ta deg en time out, koble ut med en serie og junkfood i noen timer. Bruk lang tid i dusjen med høy musikk og en god bodyscrub. Ikke stress over alt du ikke får gjort. Aksepter at du trenger å fokusere kun på deg selv og ikke ta det så tungt om du ikke får gjort så mye annet enn akkurat det. 

Engasjer deg i ting - En av de beste måtene å komme deg videre på er å engasjere deg i noe nytt. Da mener jeg ikke nødvendigvis en ny flørt, men heller en hobby. Trening er en god måte til å få tankene på noe annet. Løpe fra seg alle følelsene, eller kanskje slå dem ut på en kickboksingtrening? Inviter gjerne med en venninne, da blir det mye morsommere (og ikke minst vanskeligere å la være å gå). 

Bruddet definerer deg ikke - Du slår opp for en grunn, og det betyr at han ikke var den rette for deg. Det betyr også at han heller ikke fikk frem det beste i deg. Så om du var en masete drittkjerring i dette forholdet så betyr det ikke at du kommer til å være slik i neste. Finner du den rette for deg, så vil også du være en mye bedre kjæreste enn hva du kanskje har vært før. 

Bruk tid på det ytre - Det er lov å gå i koseklær og en dott på hodet en stund, men det er det samme som når du er syk: Du føler deg alltid bedre etter en dusj. Det høres kanskje overfladisk ut, men føler du deg bra på utsiden så smitter det lettere over på innsiden. Gå til frisøren og klipp av deg de vonde følelsene, bruk litt ekstra tid på sminken for å sminke bort de røde øynene, kle deg i klær som fremhever det du liker best ved deg selv. Det gjør underverker!

Dra ut med venner - Si ja til alt! Selv om du ikke har lyst så blir det alltid kjekkere enn hva du så for deg. Og synes du det blir for tungt så drar du heller hjem igjen. Men jeg kan love deg at i de aller fleste tilfellene så ender du opp med å ha det veldig kjekt, og glemmer alt det vonde for en god stund. Og får du kommentarer som: "Hun er jo ute hele tiden, så fort rett etter bruddet" eller "Hun har garantert funnet seg en ny allerede så mye som hun er ute og flyr", drit i det! Trenger du å være mye ute på ting for å komme deg gjennom dette, så gjør du det. Du er fri til å gjøre akkurat hva du vil når du vil uten å måtte ta hensyn til noen andre enn deg selv. 

Ønsker dere alle det beste ♥

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

Denne ukens....

  • 21.02.2016 - 20:20

Høydepunkt: Hele denne uken har egentlig vært veldig rolig og fin. Vi har hatt studieuke, det var vinterferie fra babysvømmingen, og generelt bare skjedd veldig lite denne uken. Men det er helt greit! Det har vært noen avslappende dager hvor vi har kost oss sammen med å lage god mat, gå turer og serietitting om kveldene. Vi har begynt på en ny serie som er utrolig bra, og den har jeg tipset dere om HER

Opptur: Studieuke og kunne sove mer enn hva jeg pleier! Do I need to say more? Linéa har fått sin første tann, og det har vært litt styr om nettene og lite søvn. Så da har det vært veldig deilig å kunne sove litt på dagen når hun tar seg en lur, noe jeg vanligvis aldri får gjort ettersom hun pleier å sove når jeg er på skolen. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nedtur: Jeg vurderer å fjerne dette punktet ettersom jeg alltid sliter med å komme på noe. Det må jo være en god ting?
 

Milepæl: Nå føler jeg virkelig at hun gjør noe nytt fra dag til dag. Tannen som hun begynte på forrige uke har kommet helt gjennom og hun har tatt sine første "krabbesteg". Å reise seg imens hun drar seg opp etter noe har hun gjort to ganger før, men nå har hun blitt skikkelig gira på det og skal reise seg hele tiden. Dere så kanskje skrytefilmen på instagram? Utrolig hvor stolt man blir som mamma av hver minste lille ting! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Latterkrampe: Det ble et par latterkramper da vi skulle filme til videobloggen! Dårlige kameravinkler, jeg som er klumsete og Sindre som skal utnytte enhver situasjon til å gjøre narr av meg blir en latterlig morsom kombinasjon. Dere som følger meg på snapchat (veronicacr) fikk kanskje med dere ett klipp hvor S rett og slett kaster noen sko på meg, haha! Dere kan forresten se videobloggen HER.  

Innkjøp: Denne uken gikk vi til innkjøp av et bord som kunne festes på tripp trapp stolen til Linéa. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tanke: Jeg scrollet meg gjennom de vanlige nyhetssidene her en morgen, og ble rett og slett kvalm av alle sakene som handlet om små barn. En liten gutt på to år som hadde blitt utstøtt fra landsbyen sin fordi de mente han var en heks, en nyfødt avdeling som ble bombet, lemmene til albinobarn som blir solgt for å bli brukt til hekserier, listen er altfor lang... Vi er så heldige som bor i et trygt og godt land, og jeg setter så pris på at Linéa får vokse opp her. Det gikk så innpå meg at jeg bare måtte rase fra meg i et innlegg, så muligens jeg poster det snart. Hva tenker dere? 

Motivasjon: Jeg hadde leserrekord denne uken på 5000 unike lesere den ene dagen, wow! Jeg er utrolig glad og ydmyk over at det er så mange som klikker seg inn på bloggen min. Det gir meg så mye motivasjon til å blogge bedre og oftere, så derfor smelte jeg til med en videoblogg i dag. Jeg setter så pris på alle dere som legger igjen fine kommentarer og sender meg meldinger. Å høre at jeg hjelper noen gjennom bloggen betyr alt ♥ 

Hvordan har deres uke vært? Har dere noen bloggønsker for neste uke? Tell me ♥ 

 

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

Jeg gikk ned 18 kilo.

  • 21.02.2016 - 14:36

Det er på tide med en liten oppdatering etter innlegget "Det har gått for langt". Jeg har villet skrevet dette innlegget en stund, men har ikke helt visst hvor jeg skal begynne. Dere fortjener en liten forklaring/oppdatering på alt, men jeg ønsket at det skulle være en skikkelig en, og ikke bare en halvhjertet. Jeg ville ikke skrive om det før jeg selv følte at nå var det på vei i riktig retning. Så det har tatt litt tid, men jeg er utrolig glad og lettet over å endelig begynne å se litt fremskritt. Nå er det under en måned til jeg skal tilbake til legen for å ta flere prøver og se om tablettene har fungert slik de skal og om jeg skal fortsette på dem eller ikke, så det er jeg veldig spent på. Tablettene jeg har på resept er slike som dem med benskjørhet eller noen som har gått gjennom en stor operasjon bruker. I tillegg må jeg ta alt annet av vitamintilskudd og fiskeolje. 

Jeg synes faktisk det burde vært mer fokus på ernæring og kosthold på 6 ukers kontrollen hos legen. Jeg vet at det kanskje høres dumt ut fordi det er jo noe som sier seg selv, men når en er opptatt av en ny, liten baby så kan det være lett å glemme hvor mye viktig næring og vitaminer en faktisk gir fra seg. Det skremte i hvert fall meg hvor utrolig fort det gikk. Kiloene raste av, jeg hadde konstant vondt i hodet, ble mer stressa og sliten i kroppen. Da jeg gikk til legen for å ta prøver var jeg sikker på at de kom til å være helt fine, kanskje litt jernmangel, men ellers ingenting. Jeg fikk helt sjokk da legen ringte meg klokken 6 om kvelden og sa at  jeg hadde ekstremt lave verdier på både vitaminer og jern og at jeg var dehydrert og underernært. Jeg fikk beskjed om å ta tak i det med én gang.

Jeg la på meg 10 kilo under svangerskapet, og etter at jeg fikk Linéa gikk jeg ned totalt 18 kilo på et halvt år. Det er veldig mye for en som var normalvektig fra før, og jeg endte opp med å veie altfor lite. Dem rundt meg begynte å reagere, og da jeg så meg skikkelig i speilet følte jeg meg bare som en skygge av meg selv. Jeg så ut som et fugleskremsel; buksene ble slappe rundt knærne og klær i størrelse XS hang løst på kroppen. Det verste er egentlig at jeg trente veldig mye i svangerskapet og bygde meg opp muskler som skulle hjelpe meg godt under fødselen og tiden etterpå, og nå er mye av det borte. Nå har jeg endelig begynt å legge litt på meg igjen, og da får jeg lov til å begynne å trene meg litt opp igjen. Jeg vet at mange streber etter å få tilbake kroppen sin etter fødselen, og det har jeg forståelse for. Men dere burde være glade og stolte over hva kroppen deres har klart. Vær fornøyd med å være sterk og kunne gi barnet ditt alt det trenger. Tro meg, det er ikke gøy å føle seg utilstrekkelig som mamma fordi du har drevet kroppen din så hardt at du driver og besvimer. Da føler man seg ganske tåpelig og dum. 

Vi mødre føler oss som superhelter som kan klare alt, men som jeg skrev i forrige innlegg:

 Jeg vet godt at det er veldig lett å gå i den fellen me at "oi, jeg klarer jo å fungere på bare to timer søvn!" eller "et knekkebrød i løpet av en dag gikk helt fint". Det får du svi for i det lange løpet. Det gjelder selvfølgelig alle, men akkurat nå vil jeg snakke til mødre og kommende mødre. Det er helt naturlig å legge alt fokuset på den lille, det blir hele din verden. Så lenge ungen har det helt perfekt så blir du blind på alt det andre. Som oftest går det helt fint, men andre ganger ikke. Mødre er superhelter, men ingen kan leve på bare luft og kjærlighet. 

Så når noen sier "husk å passe godt på deg selv" eller "har mor det bra så har barnet det bra", så er det ikke en høflighetsfrase, det er blodig alvor.

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg #helse #aktuelt #graviditet 

Videodagbok - En dag i vårt liv

  • 21.02.2016 - 12:10

Hei dere! Da var det på tide med en ny videoblogg, og denne gangen får dere følge oss fra jeg kommer hjem fra skolen og helt til kvelden. Jeg filmet over to dager, så det er derfor vi har litt forskjellige klær. Jeg valgte å ikke filme etter babysvømmingen ettersom vi drar rett hjem og legger Linéa, og det skal være en rolig kosestund for henne uten noe kamera. Håper dere liker filmen, og kom gjerne med ønsker til andre videoer! Det er første gangen jeg lager denne typen video, så vær litt snille med meg. Husk å sette på 720HD for best mulig kvalitet! Kos dere 

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

Gled dere!

  • 21.02.2016 - 10:35

God søndag mine fine! I dag våknet jeg opp i ekstra godt humør. Selv om det var litt stille her i går, så jobbet jeg masse med bloggen, noe som resulterer i mye kjekt her inne i dag. Det kommer blant annet en ny video, og flere innlegg. Jeg ville bare titte kjapt innom nå for å ønske dere en fin søndag, så hører dere mer fra meg litt senere. I mellomtiden kan dere følge meg på snapchat for flere oppdateringer: veronicacr 


 

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

Denne serien må dere se!

  • 19.02.2016 - 20:02

Det er fredag og mange har vinterferie, så hva passer vel bedre enn å tipse dere om en av mine nye favorittserier? Etter at jeg så ferdig Making A Murderer har jeg vært på jakt etter en ny, og da Zahra tipset meg om Billions var jeg solgt. Den serien er helt rå! 

Billions handler om finans - og makteliten i New York, og først og fremst om de to rivalene businessmannen Bobby Axelrod og statsadvokaten Chuck Rhoades. En skulle tro at en serie om finans og aksjer skulle være kjedelig, men det er den så absolutt ikke. Det er skittent spill, stormannsgalskap, spektakulære hus, nydelige koner og kjappe replikker. Den gir meg egentlig en veldig Wolf of Wallstreet-følelse! Det er i tillegg mange kjente og dyktige skuespillere med som gjør at serien blir så bra. Dere har sikkert sett Damian Lewis fra Homeland, men personlig synes jeg at han spiller enda bedre i denne serien. Jeg kunne sagt så mye om denne serien, men jeg føler at traileren gir dere et mye bedre inntrykk av hvor bra serien faktisk er: 

 
Er du på hytta eller bare hjemme og slapper av? Finn frem noe digg og kryp under teppet med Billions på skjermen. Er det ferie og helg så er det lov å se 10 episoder på rad ;-) 


 



 

En herlig start på helgen

  • 19.02.2016 - 15:22

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei dere! Nå har vi akkurat kommet inn etter en herlig tur langs Stokkavannet. Det er rart hvor mye kjekkere det er å gå tur hvis du har en vogn å trille på eller en hund å leie. Jeg vil at Linéa skal bli glad i å være ute i naturen, og det er jo helt supert for oss alle sammen å komme oss ut litt i skog og mark. Følelsen etterpå er så utrolig deilig. Det var litt skiftende vær mellom sol og regn, så det ble bare noen få bilder. Nå er det varm sjokolade og kos under teppet som står på planen.    En veldig fin start på helgen 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA




 

Hverdagsglede

  • 17.02.2016 - 20:45

Hei fine! I dag har vært en sånn dag hvor vi bare har kost oss masse inne, og gjort alle disse hverdagslige gjøremålene. Det er da jeg merker hvor mye jeg setter pris på de små tingene. Leke med Linéa på gulvet, en trilletur ute i frisk luft, god mat, solen som skinner inn gjennom vinduet, fyr i peisen og et inspirerende blad. Noen ganger trenger jeg at det bare er så enkelt, absolutt ingenting vi skal rekke. Selv om vi ikke har vært ute på noe spesielt, så føles det som vi har gjort tusen ting i dag. Det kjennes slik ut på kroppen i hvert fall, sånn er det å være småbarnsmor! Linéa holder på med sin første tann, så da må jeg opp endel ganger om natten. Jeg våknet faktisk nettop helt forvirret, da hadde jeg sovnet sammen med Linéa klokken 7! Sliten mamma? 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Denne blidfisen lyser opp hver eneste dag 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Disse falt i smak hos lille snuppa. Hun knasket på dem med den ene tannen sin og koste seg imens vi laget middag. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Dette må dere lage! En kjempegod frokostfavoritt. Jeg har frosne bringebær, banan, cottage cheese, litt spinat og kokosmelk i en blender, og topper det med skivede bananer og hakkede mandler. Så godt! Jeg liker å ha en litt tykkere konsistens enn vanlig smoothie, og spiser det med en skje. Mm! 

Hvordan har dagen deres vært? Håper den har vært fin ♥




 

Barn med spisevegring

  • 16.02.2016 - 20:54

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For det første så liker jeg ikke det ordet. Spisevegring. Men det var det legen kalte det, med mangel på et bedre og litt mindre skremmende ord. Alle babyer er forskjellige og tar ting i sitt tempo, også i forhold til mat. Linéa er en sunn, aktiv og velutviklet jente på 8 måneder. Hun har hatt en fin vektoppgang og har hele tiden ligget foran alderen sin når det kommer til motorisk utvikling. Hun er blid som dagen er lang, og er veldig lett å ha med å gjøre. Ammingen har gått som en lek fra første stund. Det er når det kommer til fast føde at vi har fått en liten utfordring. 

Vi begynte da hun ble fire måneder med å gi henne grøt, noe hun ikke ville ha i det hele tatt. Det skjedde vel én gang at hun spiste litt, utenom det låste hun munnen igjen. Vi har gått flere runder, tatt pauser og prøvd igjen med nytt håp, testet forskjellige typer mat (både fra butikken og hjemmelaget), fulgt alle råd til punkt og prikke, men fortsatt vil hun ikke ha. Vi har prøvd ulike smaker, konsistenser, temperatur, tid på dagen, før eller etter amming - dere skjønner tegninga. Det er veldig lett for andre å si "Hun spiser når hun blir sulten nok", men ting er ikke alltid så enkelt. Hun spiser kanskje 1/4 av et middagsglass, to teskjeer banan og en kavring i løpet av en dag. Det er egentlig altfor lite når du er 8 måneder gammel. Heldigvis er hun rund og god, slik at hun har litt å gå på. Men jeg er klar over at hun trenger for eksempel flere typer vitaminer fra maten som hun ikke får like mye av fra meg lenger. Vi har snakket med helsestasjonen, men fikk ikke så veldig mye råd og veiledning der. 

På mandag var vi hos legen for å sjekke om tungebåndet var stramt eller om mandlene var store, ettersom det kanskje kunne være en plage når hun skulle spise. Alt var i den skjønneste orden, så det var da legen foreslo spisevegring. Det er selvfølgelig helt normalt å være skeptisk og kritisk til nye smaker (til en viss grad), men det har nå gått så langt at det snart grenser til et problem. Mammahjertet gråter av dårlig samvittighet, og tusen tanker går gjennom hodet. "Kunne jeg gjort noe annerledes?" Og midt oppi alt dette leser jeg artikler om at fullamming til barnet er 6 måneder kan hemme hjernens utvikling. Akkurat som jeg ikke har dårlig nok samvittighet fra før. Media er veldig flinke til å rette seg mot en gruppe mennesker som allerede er veldig usikre og føler at de ikke får gjort ting godt nok: nybakte foreldre. Å være mamma innebærer å alltid gå rundt med et snev av dårlig samvittighet for ett eller annet, og å føle at du ikke strekker til. Som førstegangsfødende sluker du all informasjon du kan finne. Det er utrolig mye å ta inn, og du føler stadig vekk at det er noe du ikke har fått med deg. Du har ansvar for et lite liv og vil så gjerne gjøre alt riktig. Du ransaker artikler, babyforum og termingrupper på Facebook på jakt etter noe nytt du må ta innover deg. "Spisevegring" var noe jeg aldri hadde hørt om før når det kom til babyer. Jeg visste at det er normalt å rynke på nesen og lage grimaser, at noen barn bare liker middag og ikke grøt, men ikke at de kan nekte over så lang tid. Jeg trodde at i 6 måneders alderen så ville de naturlig gradvis gå over til å heller ville ha fast føde. Legen sa at det faktisk var et voksende problem, og da tenker jeg at det må være flere enn oss som har hatt det sånn. 

Rådet vi fikk fra legen var å begynne med skive, så da bar det rett på Rema 1000 for å kjøpe et kjempegodt havrebrød som er rikt på D-vitaminer. Dette brødet skal være veldig mykt og søtt, og derfor veldig perfekt for en litt kresen gane. Hun fikk små biter med skive og leverpostei, og foreløpig ser det lovende ut. Hun får spise det selv med hendene, gjerne imens vi spiser ved siden av henne. Jeg er ingen tilhenger av å presse maten i dem, og føler at det gjør det bare verre og gir dem en negativ følelse i forhold til det å spise. Jeg ønsker at hun skal se på et måltid som en hyggelig, trygg og fin ting. Og kanskje til slutt så vil hun få skikkelig spiseglede og lære seg å like flere smaker. Vi får bare prøve og prøve, aldri gi opp. En dag kommer det på gli, det er jeg sikker på. Det får skje på hennes premisser.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Søtpotetstappe)

Dere som følger meg på snapchat (veronicacr) har sikkert fått med dere at jeg har laget litt babymat i dag. Jeg har stått på kjøkkenet i flere timer og disket opp det ene og det andre, som hun kan få i tillegg til brødskive. Krysser fingrene for at hun i hvert fall vil ha noe av det. Trykk gjerne på liker knappen nederst i innlegget om du ønsker at jeg skal dele noen av oppskriftene med dere! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Så vil jeg gjerne spørre dere: Er det noen andre som har opplevd dette? Og er det noen som har noen gode råd, tips, triks eller oppskrifter som dere vil dele med oss? Legg gjerne igjen en kommentar! Jeg tenker at du aldri kan få nok av råd og tips. Det er alltid noe nytt du kan lære, kunnskap får du aldri nok av. 

Hilsen en viljesterk, håpefull og god mamma ♥

 

#mamma #mammablogg #aktuelt #hverdag #mat #familie

Denne ukens....

  • 15.02.2016 - 22:08

Hei dere! Har dere en god start på den nye uken? Jeg føler på meg at dette blir en bra en! Den forrige var i hvert fall helt super, og her er en liten oppsummering: 


 Høydepunkt: Hele helgen må egentlig være ukens høydepunkt, hjelpes som jeg har kost meg. Bursdagen til Zahra, jentekveld hos Silje med en god gjeng, og ikke minst morsdag/valentinsdag på søndag. Ååh - lykke og kjærlighet i massevis! Jeg er så takknemlig for den lille familien min og alle de gode vennene mine. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten dem. 

Opptur: Endelig litt skikkelig sol og finvær, humøret stiger et par hakk med en gang! En annen opptur er at Camilla var hjemme på besøk i helgen, og på lørdag møtte vi henne og tante til lunsjdate. Vi spiste sushi, skravlet og koste oss i en evighet, og ville nesten ikke skille lag igjen. SÅ godt å få en liten dose Camilla igjen. Heldigvis kommer hun hjem igjen om bare to uker, vi teller ned! 

Nedtur: Da jeg hadde gjort ferdig en innlevering og skulle bare skumme gjennom den og levere før jeg dro avgårde i bursdag, og macen gikk tom for strøm. Jeg hadde skrevet den på Sindre sin macbook, og han hadde glemt laderen sin hos en kompis. Det tok en halv time hver vei å kjøre dit, noe jeg ikke hadde tid til om jeg skulle rekke bursdagen. I tillegg var det ingen hjemme som kunne åpne og gi ham laderen heller akkurat da. Det endte med at han måtte kjøre til kjøpesenteret (5 minutter unna) og kjøpe en ny. Liitt stressa og svett et øyeblikk, men det løste seg heldigvis helt fint. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Milepæl: Linéa ble 8 måneder på lørdag, og i den anledningen hadde hun sitt første tannfrembrudd. Jeg våknet av at hun beit meg, som om hun sa: "Hallo mamma, kjenn den nye tannen min!" Vi feiret med smoothie is, og snuppa var storfornøyd. 

Latterkrampe: Det må være da vi spilte spill i bursdagen til Zahra. Vi delte oss inn i lag og spilte "Hvem i all verden?" Der skulle vi blant annet mime og forklare ting som de andre på laget skulle gjette. Jeg eier vanligvis ikke konkurranseinnstinkt på spill og er med kun for kosen sin skyld, men akkurat på den typen spill så kommer krigeren frem i meg, haha! Jeg levde meg sånn inn og ble helt revet med at det førte til en hel serie av latterkramper, jeg dauer! Å mime Mona Lisa, Kari Traa og Batman krevde noen ganske kreative (og hysterisk morsomme) bevegelser. 

Innkjøp: Er det lov å si noe du har fått i gave? Isåfall velger jeg morsdagsgaven og valentinesdagsgaven min! Så fine ting, og så meg

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tanke: Akkurat som at julen får en til å tenke på dem som kanskje ikke har et hjem og en familie, så får morsdagen deg til å tenke på dem som ikke har en mamma. Imens jeg er overlykkelig og gleder meg over å få litt ekstra oppmerksomhet på morsdagen, så stikker det i magen å se dem som legger ut bilder på instagram og facebook av at de feirer morsdagen på en grav. Det føles bare så forbanna urettferdig! I tillegg så tenker jeg på alle dem som er mamma, men som har mistet barnet sitt. Morsdagen må være ekstra vond for dem også, for i hjertet vil du jo alltid være en mamma selv om barnet er borte. Kjenner jeg får tårer i øynene bare av å skrive dette ned. Så ukens tanke er definitivt å ikke ta for gitt det å ha en mamma, være en mamma og å ha en liten baby. Og viktigst av alt: At vi alle er friske og i god behold! 

Motivasjon: Det fine været har virkelig hjulpet på motivasjonen til å gå enda flere lengre turer ute og bare nyte naturen og den friske luften. Med årene har jeg bare blitt enda mer glad i den norske naturen, og ikke minst det å gå tur så jeg setter virkelig pris på en liten runde med vognen i fine omgivelser. Det gjør godt for kropp og sinn! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sang:  The Chainsmokers - Don´t let me down. Jeg har virkelig fått øynene opp for The Chainsmokers for tiden, de har så mange bra sanger! 

Hvordan var deres uke? Har dere hatt en fin mandag?

Min første morsdag & valentinsdag

  • 14.02.2016 - 22:58

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Herregud - dette har jeg gledet meg til som et lite barn. Det er jo til og med kjekkere enn bursdag! Jeg har bare gledet meg til å kunne være en av dem som blir gratulert på denne dagen. Det er så STAS! I tillegg så er det både morsdag OG valentinsdag, denne dagen her er bare fylt av kjærlighet og jeg har virkelig kost meg hvert eneste minutt sammen med mine kjære. Jeg hadde bestemt meg på forhånd for at i dag skulle jeg koble ut absolutt alt og ta det mest mulig med ro. Jeg stod tidlig opp med Linéa, men så fort hun tok sin første lur stupte jeg tilbake under dynen. Jeg sovnet klokken ni, og fikk helt sjokk (og nesten litt panikk) da jeg våknet igjen og så at klokken var 12! Jeg kan ikke huske sist jeg tok meg en lur og sov så lenge utover dagen. Jeg måtte minne meg selv på at det var absolutt ingenting jeg skulle rekke, og kunne late meg så mye jeg ville. 

Linéa kom med morsdagsgave til meg og et kjempesøtt kort, så nå har jeg fått min aller første mammakopp. Alt jeg ønsket meg ♥ I to tiden kjørte Sindre lille gull bort til foreldrene sine, ettersom de skulle være barnevakt for henne i noen timer imens vi hadde en liten valentinesdate. Egentlig hadde vi planer om å gå ut og spise og deretter på kino, men restauranten vi ville spise på var fullbooket allerede to uker i forveien og filmene ble vist så sent (hva da småbarnsforeldre?), så derfor bestemte vi oss for å lage god mat hjemme. For å være ærlig så liker jeg det nesten bedre. Kunne nyte et måltid sammen, og deretter krype opp i sofaen tett inntil hverandre og se en film. Jeg laget maten imens Sindre leverte Linéa, og resultatet ble så bra! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bifftaco - all made from scratch! Til og med tacolefsene ble laget fra bunnen av. Det var utrolig godt, får vann i munnen av å se på disse bildene! Vi hadde også søtpotetchips ved siden av som vi dyppet i guacamole, men de hadde ikke kommet på bordet da jeg tok bildene. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Brownies, vaniljeiskrem og rørte bringebær til dessert, yum! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Morsdag + valentinesdag = julaften. Neida, det føltes bare som det! Jeg fikk så utrolig fine gaver; en mammakopp, Baby Drøm blad, undertøyssett fra Calvin Klein og en nydelig denim kjole som jeg har siklet på lenge. Og det beste av alt: to nydelige kort som jeg har lest på flere ganger i dag!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

(Et av de få bildene hun klarte å sitte stille på, så da får vi bare godta at hun plutselig manglet en arm)

Jeg er så heldig som får være mamma til denne godjenta! Det er verdt mer enn alt annet ♥ 

Det var en kjempefornøyd og trøtt liten jente som kom hjem fra besteforeldrene sine. De hadde vært ute på tur og kost seg masse. Vi begynte på kveldsrutinen rett etter at hun kom hjem, og hun sloknet på et blunk. Denne dagen har vært bra fra start til slutt, og så snart jeg har oppdatert dere skal vi fortsette på en ny serie vi akkurat har begynt på. Skriver en anbefaling til dere om den faller i smak. Håper dere har hatt en fin dag enten dere har feiret morsdag, valentinsdag eller bare dere selv. Og en ekstra gratulasjon til alle mødre der ute! Dere gjør en fantastisk viktig jobb, og fortjener å høre det hver eneste dag ♥ God klem fra meg!

 



En perfekt start

  • 11.02.2016 - 16:28

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hei fine! Torsdager er vanligvis litt ekstra lange ettersom det er min lengste og tidligste dag på skolen. Det er ikke akkurat en fryd å måtte stå opp klokken seks om morningen og være ute av døren halv åtte, men når jeg først har kommet meg opp så går det greit. Og når jeg er ferdig med skoledagen så er det helg! Neste uke har jeg studieuke og bare ett fag, som vil si at helgen varer helt til tirsdag. Skikkelig langhelg hvor jeg skal finne på masse kjekt! Jeg skal blant annet i bursdag og jentekveld, ut på lekeplassen og trilletur med Linéa, og på søndag blir det feiring av valentinesday. Jeg kjenner det kribler i hele meg, dette skal bli noen fine dager. Det startet perfekt i dag med strålende sol, og så fort jeg kom hjem fra skolen tok vi oss en trilletur nede ved sjøen. Ååh lykke! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Linéa sovnet på vei tilbake, så nå tar hun seg en liten hvil imens jeg oppdaterer dere litt. Om ikke så lenge skal vi dra på besøk til foreldrene til Sindre. Gleder meg! Håper dere har en fin torsdag så langt. Snart er det helg, heier på dere ♥ 

Vi skrives mer senere, klem! 

 

10 tips - Slik lykkes du i en travel hverdag

  • 10.02.2016 - 22:24

Hei dere! Ettersom jeg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger på innlegget "Hvordan klarer du det?", tenkte jeg at det kanskje kunne være gøy å dele noen av mine tips med dere! Noen sa til meg en gang at hvis jeg fikk høre at jeg var heldig og hadde flaks som var kommet dit jeg er i dag så er det nesten en fornærmelse. Det er ikke flaks, det er hardt arbeid. Selvfølgelig har jeg vært heldig også innimellom, men jeg mener at du skaper din egen lykke. Ta grep om ditt eget liv, alt blir hva du gjør det til selv. Det er ingen tvil om at det kreves mye hardt arbeid for å nå målene, men med noen enkle grep kommer du godt på vei. 

Okey, here we go: 

Planning is key: Jeg er en stor tilhenger av lister. Jeg skriver lister over den minste lille ting, og har et stort behov for kontroll. Jeg skjønner at ikke alle er sånn, men jeg anbefaler sterkt å gå til anskaffelse av en almanakk eller bruke kalenderen på pcen. Det hjelper så mye å ha litt oversikt over dagene og planlegge hva du skal gjøre til hvilken tid. Da får du gjort mye mer! Lykkelige mennesker er ofte organiserte og strukturerte.Vær streng med deg selv når du deler opp i "work" og "play". Vær fokusert når du er på jobb eller skole, for deretter å ta deg fri med god samvittighet. 

Fyll opp dødtiden: Det er kjedelig å gjøre husarbeid og lese lekser, men er du effektiv så vil du få mye mer tid til de tingene du faktisk har lyst til å gjøre. Alltid tenk over hvor du kan smette inn noe produktivt. Sette på en maskin med klær før du går på jobb? Lese pensum på bussen fra skolen? Brette klær imens du ser på nyhetene? Fyll dødtiden med noe produktivt, da får du mye mer fritid til de kjekke tingene! 

Kvitt deg med negativitet: Vi har alle på et eller annet tidspunkt opplevd å ha negative mennesker rundt oss som drar all energi ut av oss. Den ene vennen som tar mer fra vennskapet enn hva hun gir tilbake eller kjæresten som får frem det verste i deg. Råd? Kvitt deg med dem. Vit at du fortjener å omringe deg med mennesker som vil deg godt, som gir deg like mye som du gir til dem og som gjør at du sitter igjen med overskudd istedenfor null energi. En av nøklene til å prestere bra på jobb eller skole er å kunne ta seg et skikkelig "friminutt". La hodet hvile og gjøre noe kjekt. Dette har ingen effekt om menneskene du omgir deg med drar ut masse negativ energi. 

Smil: Selv om du ikke føler deg helt på topp hver dag så kan det likevel være lurt å møte verden med et smil. Å smile og gi komplimenter til dem rundt deg vil bare ha en positiv effekt tilbake på deg. Det vil glede deg å se andre glade, i tillegg til at sjansen er stor for at du får et smil og et kompliment tilbake. I tillegg "lurer" du kroppen til å tro at du er i bedre humør enn du egentlig er når du smiler, og dermed blir du også gladere. En god sirkel! Det er faktisk vitenskapelig bevist ;-)  

Skjem deg selv bort: Du fortjener å ha det godt med deg selv, og litt hverdagsluksus er noe alle bør unne seg. Det trenger ikke å være de store tingene, lær deg å sette pris på de små gledene. En god ansiktsskrubb i dusjen, et duftlys eller en frisk bukett med blomster. Det gir i hvert fall min hverdag et lite løft! Stå opp litt tidligere enn du pleier for å  gjøre litt ekstra utav morningen og få en god start på dagen. Sett på musikk imens du er på badet, smør deg inn med en bodylotion, kle deg i yndlingsgenseren din, oppdater deg på siste nytt imens du nyter en god frokost og scroll deg gjennom en dose inspirasjon fra instagram og weheartit.  

Nok søvn: Prøv å få litt rutiner på leggetidene dine. Det trenger ikke å være større greiene enn at du har som mål å legge deg før midnatt. Du fungerer så mye bedre når du er litt mer uthvilt! Tro meg, det merkes godt på både kropp og humør når du har mangel på søvn. Du orker mindre, blir lettere irritert og deprimert. Det vil vi ikke ha noe av! 

Fysisk aktivitet: Trening, eller i det hele tatt komme seg ut og bevege kroppen litt er noe som løfter mitt humør et par hakk i hvert fall. Ta på deg et par sneakers og går en 30 minutters tur ute i frisk luft. Ha musikk på ørene og ta deg tid til å nyte omgivelsene istedenfor å gå med nesen ned i telefonen, det gjør underverker! Ellers kan jeg anbefale yoga og kickboksing. 

Skaff deg en hobby: Finn noe du liker og sett av tid til å gjøre det. Være kreativ og bruke hodet litt på noe du interesserer deg for gir en så god følelse! 

Vær fornøyd med det du har og aksepter deg selv: Vi er veldig flinke til å se på hva alle andre har, sammenligne oss med noen som er flinkere og bedre. Vi legger fokuser på alt det som ikke skjer og alt vi ikke har. Vi har alle ulike forutsetninger og vil oppnå forskjellige ting. Sett pris på det du har, og tenk over hvor heldig du faktisk er! Vær deg selv 100%, og ikke tenk så mye over hva alle andre synes. Du er god nok akkurat som du er! Du kommer utrolig langt ved å være åpen og ærlig. 

Lev i nuet: Aksepter at det som har skjedd tidligere hører til fortiden, og ikke bruk energi på å gruble over det. Ta lærdommen med deg til hva enn som måtte skje i fremtiden. Alt skjer for en grunn! Sett pris på det som skjer akkurat her og nå, og nyt hverdagsøyeblikkene. Ikke gå rundt og vent på en bedre fremtid, gjør det beste ut av hver dag.

 Lykke = Suksess

Til deg som mente at livet mitt var over

  • 09.02.2016 - 21:36

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min nummer 1 partner i livet ♥ 

I dag snublet jeg over en artikkel på Side2.no om en mamma som brukte permisjonen sin på å reise verden rundt. (direktelink) Det slapp løs noen tanker hos meg som jeg egentlig har hatt lenge, men ikke har fått flyte fritt helt skikkelig. Før nå. 

Noe jeg fikk høre mye da jeg ble gravid, var alt jeg ikke kunne gjøre lenger. Nå var det slutt både på det ene og det andre. Jeg skulle ha pause fra studiene mine, og jeg kunne ikke reise andre steder enn til Dyreparken i Kristiansand, blant annet. Det var bare snakk om begrensninger, helt til plutselig noen sa: "Åå så heldig du er! Noe av det kjekkeste i verden er jo å reise med barn." Da slo det meg at jeg hadde sittet som en nikkedukke og hørt på de andre, istedenfor å tenke på hva jeg selv ville med min familie. Jeg er selv over gjennomsnittet eventyrlysten, og reising er noe av det som har gitt meg mest her i livet. Jeg har selv vært på familieferier til ganske eksotiske steder, og det er erfaringer og minner jeg setter veldig høyt. Vi har vært på øyhopping i Kroatia, sett pyramidene i Egypt, gått på den kinesiske mur i Kina og vært på safari og sovet i små hytter i Afrika. Jeg har fått sett mye av verden, og det har vært med på å forme meg til den jeg er i dag. 

Disse opplevelsene og erfaringene er noe jeg ønsker for Linéa også. Etter at jeg ble mamma drømmer jeg ikke bare for meg selv lenger, men også for henne. Jeg vil at hun skal få mest mulig ut av livet sitt, og jeg mener at det å se andre steder av verden gir deg et veldig fint perspektiv på livet. Jeg har alltid tenkt at når jeg får barn så skal jeg jobbe i utlandet en stund slik at de kan gå i internasjonal barnehage og få et godt grunnlag i engelsk. Jeg lærte selv engelsk fra jeg var tre år gammel, og det er noe jeg har satt stor pris på senere i livet. Jeg hadde nesten glemt ut disse drømmene og planene et lite øyeblikk for jeg var så opptatt av hva alle andre sa og skulle. Noe jeg alltid har tenkt er at jeg ønsker at barna mine skal få den erfaringen og lærdommen du får av å oppleve en annen kultur og lære et verdensomspennende språk. Det er noe som kommer utrolig godt med, og som jeg veldig gjerne vil at mine barn skal få gleden av. 

Noen vil kanskje si at det de foreldrene gjør er egoistisk når de reiser på backpacking rundt jorden med en liten unge, men jeg ser det på som noe positivt at de vil dele sin lidenskap med datteren sin og føre den videre til henne. Det gjelder å gripe sjansen når de hadde muligheten til det. Jeg tror ikke jeg selv hadde gjort det første året, men all respekt for valget deres. Det minnet meg på hvilke planer jeg selv har for fremtiden til min lille familie, og fikk meg til å huske på at jeg ikke måtte slutte å drømme bare fordi noen forteller meg noe annet. Hver eneste familie har sine egne grenser og regler. Ingen foreldre er like, og ingen barn er like. Noe som fungerer for oss, fungerer kanskje ikke for noen andre. Jeg skal fra nå av huske på at det er våre regler og ønsker, og ikke minst vårt barn vi skal leve etter.  Kanskje skriver jeg noe av masteren min på Hawaii eller i Australia? Kanskje jeg er engelsklærer i Nederland en stund, hvem vet? Det viktigste er at vi finner ut hvilke verdier vi har i vår familie, og hva vi ønsker å føre videre til Linéa. Og ikke minst hva som vil være det beste for henne!  

Sannheten er at livet ditt er langt ifra over når du får et barn. Du får ikke alltid gjort alt akkurat når du vil, men det eneste som kreves er litt tilpasning og planlegging. Og selvfølgelig skal vi dra til Kristiansand Dyrepark (det er jo kjempegøy) og andre barnevennlige parker, men poenget mitt er at det er fullt mulig å reise andre steder også, og det er noe den lille bare vil ha godt av. Jeg vil se og oppleve verden sammen med Linéa. Barn har en helt egen evne til å utforske, og jeg føler meg heldig som får ta del i det. Alt er så mye mer innholdsrikt. Å se verden gjennom et lite barn sine øyne er helt unikt. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg gleder meg til alt jeg har i vente sammen med denne skjønningen ♥

Har noen av mine fine lesere erfaringer de vil dele rundt dette?

 #mamma #mammablogg #foreldre #reise 

"Hvorfor tar du ikke bare abort?"

  • 08.02.2016 - 21:16

Etter at mange har fått vite at jeg er gravid, så har det dukket opp masse meninger. Alle har noe de skal si; meninger, råd og erfaringer. Som jeg har sagt før så har jeg fått utrolig mye god støtte og det varmer å se at så mange er glade på våre vegne ♥ Men det er en setning som surrer rundt i hodet mitt, som jeg kjenner får det til å gå kaldt nedover ryggen. Jeg skjønner at mange liker å snakke om slike ting, er nysgjerrige og synes det er interessant. Men ved slike tema skal man være veldig forsiktige med å uttale seg for hardt. Noen lurte på "hvorfor jeg ikke bare tok abort?". At noen i det hele tatt kan stille et slikt spørsmål gjør meg ganske sjokkert, og samtidig veldig trist. Ikke fordi at noen stiller meg det spørsmålet, men fordi at det finnes andre der ute som blir gravide og har mennesker rundt seg med den innstillingen. Jeg var veldig heldig og ble godt tatt imot helt fra begynnelsen. Det er ikke bare å ta abort, ikke i det hele tatt. Det må være et av de verste valgene som finnes. Jeg slapp heldigvis å ta det valget, og jeg kunne aldri klart å velge bort den lille jenta mi som jeg allerede elsker utrolig høyt. Men jeg dømmer ikke dem som velger det. Jeg mener at det er opp til hver enkelt å vite hva som er best for seg selv og den lille. Det er modig gjort å klare å ta det valget, og det er ikke noe du bare gjør og går videre med livet. Det sitter litt igjen i deg. Jeg tenker på dem som kanskje har møtt på slike mennesker når de har måttet ta det valget, og kjenner tårene svi i øyekroken. Mennesker som tror de vet alt om livet ditt og hva som er best for deg, og har ingen forståelse for hvor vanskelig det er. Ingen andre enn du selv vet hvordan du føler og hva som er rett for deg. 

Ja, jeg er ung og er i begynnelsen av studiene mine. Det kom brått på og endret livet mitt helt, men det er likevel et mirakel som kommer til å gi mye glede. Selvfølgelig venter det nye utfordringer, men jeg har stor tro på at det kommer til å gå veldig fint og at jeg vokser med oppgaven. Det er dager der jeg legger meg ned og gråter, overveldet av følelser. Redd for å ikke være klar, ikke kunne gi nok, at jeg ikke får det til og at jenta vår ikke får det livet jeg så gjerne ønsker å gi henne. Men heldigvis har jeg mange rundt meg som klarer å overbevise meg om at jeg er en jente med mye vilje, mot og styrke og at de har tro på meg. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten dem! Det er lett å bli blind på sine egne kvaliteter og egenskaper, og miste litt troen på seg selv. 

Personen som kom med denne uttalelsen om meg hadde sikkert mange tanker bak den, men jeg velger å ikke bruke energien på å tenke over hvilke "feil" som har ledet frem til den. Det sier faktisk mer om den personen, enn det sier om meg. Jeg fikk vite at jeg var gravid når jeg var i uke 17, så jeg stod aldri ovenfor det valget. Men om jeg hadde hatt et valg så hadde jeg ikke klart å velge det bort, og det hadde fortsatt vært det rette valget for meg. Jeg kjenner de forsiktige sparkene kile meg på innsiden av magen, og en varm glede sprer seg i hele kroppen. At noen jeg aldri har møtt kan gi meg så mye glede er helt magisk, og det føles nesten litt uvirkelig. Jeg ville aldri byttet bort den følelsen. Noen kan ha meninger om hva jeg burde ha gjort, hvordan jeg skal gjøre ting nå og hva de mener er best for meg. Jeg lar dem ikke påvirke meg og mine valg, hvis det er noe som går imot det jeg selv ønsker og føler er best for meg og den kommende familien min. Og jeg håper virkelig ikke at de klarer å påvirke noen andre heller! Det er ikke lett å ignorere de granskende blikkene, late som du ikke hører dem som hvisker og bite tennene sammen når noen kommer med sårende uttalelser. Jeg synes ikke det er lett i det hele tatt. Jeg gruet meg faktisk til å gå på skolen etter at alle hadde fått vite det. Jeg var forberedt på mange av spørsmålene som kom til å komme, og alle er ikke like lette å svare på. Men jeg hadde ikke trengt å grue meg i det hele tatt. Alle var så glade og snille, og det føltes med en gang mye mer trygt, og jeg kunne slappe av igjen. Det er mye enklere å ignorere de negative uttalelsene, når jeg har så mange gode mennesker rundt meg. Jeg blir trist av å tenke på dem som kanskje ikke opplever like mye støtte, og må møte mange slike uttalelser helt alene. Ingen kan noen gang si at det er et lett valg, og ingen har rett til å dømme noen utifra utfallet.

Sender mange gode tanker til dere alle sammen ♥


Et av mine aller mest leste innlegg, som også ble publisert av Nettavisen. Det er litt rart å lese sine egne ord et år senere, men samtidig veldig godt å se hvor glad jeg var i Linéa allerede før jeg hadde møtt henne. Men det kan likevel ikke måles med den kjærligheten jeg føler nå! Dette var et innlegg som rørte mange, og det synes jeg er bra ettersom det er et så viktig tema. Det rører meg kanskje enda mer nå som jeg sitter her med en nydelig datter selv. En liten skapning jeg aldri ville vært foruten. Det har blitt en del av kveldsrutinen min å sjekke om Linéa puster før jeg kan legge meg for kvelden. Jeg holder pusten selv idet jeg følger nøye med på om brystet hennes hever og senker seg. Hva om det stopper opp? Haha, føler jeg blir helt gal noen ganger! Den mammakjærligheten altså. Jeg husker at jeg tenkte på det flere ganger i løpet av graviditeten, at jeg var så redd for at noe skulle skje og jeg skulle miste henne. Enda sterkere står kanskje det minnet om alle de nettene jeg lå og gråt fordi jeg trodde at jeg kanskje måtte ta abort. Bare tanken på det gjorde at jeg fikk fysisk vondt. Det unner jeg ingen. Jeg er på ingen måte imot abort, og mener at alle skal ha rett til å kunne ta det valget selv uten å bli dømt på grunn av utfallet. Det er opp til hver enkelt å finne ut hva som er best for dem og deres eget barn. Jeg har aldri vært i tvil om at dette var det rette for meg ♥

 

 

Inspirational monday

  • 08.02.2016 - 18:39

Hei fininger! Det har vært en veldig rolig start på uken for min del, med to timer forelesning 12-14, og utenom det har det bare vært rydding, vasking og handling som har stått på planen. Slike kjedelige ting som er så utrolig deilig å ha unnagjort! Været er heller ikke noe å skryte av, derfor passer det fint å ha litt å pusle med inne. Jeg satt og samlet litt inspirasjon tidligere i dag, og tenkte jeg like gjerne kunne dele litt med dere. Det passer vel bra på en litt grå mandag? Kos dere 



// Bildene er hentet fra pinterest og weheartit

Denne ukens....

  • 07.02.2016 - 23:12

Høydepunkt: Bloggmessig må det være at jeg startet uken med å bli publisert på TV2.no. Sånt er alltid stas! Ellers er selvfølgelig ukens høydepunkt at Sindre kom hjem! Veldig godt å ha ham hjemme igjen. Nå er den lille familien min komplett 

Les hele saken HER.

Opptur: Jeg fikk postkort av mitt kjære søskenbarn og fadderen til Linéa! Det var et veldig fint og oppmuntrende kort som virkelig ga meg en god start på uken. Det er noe sjarmerende over det å få kort i postkassen, i motsetning til en melding på Facebook. Små gleder altså ♥ 

Nedtur: Denne måtte jeg tenke endel på, og hadde vanskelig for å komme på noe. Det er vel et godt tegn? Det eneste jeg har å "klage" på var at jeg våknet opp med øyebetennelse i dag, og at det har regnet altfor masse i det siste. Gi meg vårfølelse og et par solstråler, det trenger denne skrotten. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gullkorn/Hendelse: Det må være den ene morningen da jeg sårt trengte en dusj før skolen, Linéa var ikke i nærheten av å bli trøtt nok til sin første lur og jeg hadde ikke tid til å vente til hun skulle sove. Vanligvis ville jeg hatt henne med i dusjen, men hun var akkurat blitt ferdig stelt og kledd for dagen så jeg hadde lite lyst til å kle av og på henne igjen. Hun kravler ganske fort rundt omkring, så for at hun skulle være i ro satte jeg henne oppi badebaljen hennes med klær på, på gulvet foran dusjen. Så der satt hun med en sukkerkavring i den ene hånden og en badeand i den andre. Fra iPaden spilte jeg mummitroll sangen, og jeg sang entusiastisk med. Linéa gliste fra øre til øre, smattet på kavringen sin og viftet med armene. Åh, de øyeblikkene 

Motivasjon: Dere! Ingenting er mer motiverende enn at dere engasjerer dere så mye i innleggene mine. Jeg har fått så mange fine tilbakemeldinger i det siste, det setter jeg såå pris på! 

Sang: Da Jack Garratt var gjest på Senkveld på fredag og fremførte denne sangen måtte jeg legge den til på spotify listen min med det samme, og siden da har den gått på repeat. For en dyktig type! Og ikke minst virket han utrolig jordnær og kul. Han kommer vi nok til å høre masse av fremover! 

  Hvordan har deres uke vært?

All ære til alenemødre

  • 07.02.2016 - 21:56

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

God søndag mine kjære! Har dere det bra? Håper det ♥ Det er så ufattelig deilig med HELG, er dere ikke enig? Jeg vil ikke at den skal ta slutt helt enda. Sindre kom hjem fra Storefjell natt til torsdag, så nå er hele den lille familien min samlet igjen. Jeg hadde sommerfugler i magen hele kvelden han skulle komme hjem. Det er så deilig å kjenne litt på det savnet, for deretter å få den gode gjensynsfølelsen. De fire dagene han var borte gikk utrolig fort, men det er kanskje ikke så rart når det skjer noe absolutt hele tiden. Det er krevende å skulle være alene om å underholde en baby døgnet rundt, og jeg skal innrømme at hodet mitt føles rimelig tungt når det treffer puten om kvelden. All ære til alenemødre altså!  Men samtidig nyter jeg alenetiden vår og koser meg masse når det bare er oss to jenter hjemme.

Da lille gull lå og snorket i sengen sin kvart over syv i går kveld stupte vi ned i sofaen med god mat og en film. Vi så Just go with it, en av mine favoritt komedier som jeg har sett mange ganger før. Innimellom filmtittingen bakte vi også boller som vi koste oss med i dag, med en kopp varm sjokolade ved siden av. Vi hadde en litt lat søndags formiddag i dag, og gikk rundt i pysjamasen helt til klokken nærmet seg to. Det gjorde godt! Litt senere var vi i familieselskap til lillebroren min som ble hele 13 år denne helgen. Veldig koselig å se hele familien, og Linéa storkoste seg som vanlig med å hoppe fra den ene til den andre. Jeg la ut en liten videosnutt av henne fra da vi satt ved bordet på instagram, om dere ønsker å se 

 OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva har dere gjort i helgen? Vil gjerne høre! 



 

"Hvordan klarer du det?"

  • 02.02.2016 - 21:03

Noe av det jeg kanskje får mest spørsmål om er hvordan jeg klarer å kombinere det å være masterstudent med mammarollen. Jeg merker stor forskjell på om jeg snakker med noen som har gjort det samme selv og dem som ikke har det. Noen går til og med så sterkt ut og sier at ungen kommer til å få tilknytningsproblemer. Det er faktisk utrolig sårt å få høre at noen mener det, selv om jeg selv vet at Linéa har det bra. Jeg rådførte meg både med helsepersonell og andre rundt meg før jeg bestemte meg 100% for å fortsette med studiene rett etter sommeren. Jeg hadde kuttet det ut med en gang om jeg hadde sett at Linéa ikke hadde det bra, eller at det gikk på bekostning av henne. Jeg tror noe av det verste du kan gjøre er å kritisere en mor for jobben hun gjør som mamma og valgene hun tar, det er et så utrolig sårbart tema. Vi er alle veldig forskjellige, både foreldre og barn. 

Det første jeg kan si er at det er utrolig tøft. Det krever veldig mye av deg. Du må være viljesterk, strukturert og ha disiplin. Du kan ikke lese når det passer deg best og du føler deg mest våken, du må benytte de sjansene du får. Om det er klokken 6 om morningen og etter klokken 10 om kvelden så er det da du er nødt til å finne frem skolebøkene. Det gjelder å være fleksibel. Jeg tror det tyngste er at når jeg er ferdig med å amme Linéa om morningen og hun har sovnet igjen, så må jeg stå opp og gjøre meg klar for skolen istedenfor å sove videre jeg også. Og at hun sover for det meste imens jeg er på skolen slik at jeg ikke kan ta meg en powernap imens hun sover. Det å kjenne på savnet kan også være litt tøft til tider, spesielt i begynnelsen. Da måtte jeg kjempe mot tårene hver morgen, og ringte hjem i alle pausene. På den tiden sov hun jo enda mer, så det var ikke akkurat mye å rapportere tilbake til meg... Haha, kan tro jeg var slitsom! Nå har jeg funnet ut at det beste er å bare konsentrere seg fullt og helt om forelesningene, se på det som en jobb som må gjøres. Og med et par snapper hjemmefra så går det litt bedre.

Det krever mye planlegging for å få kabalen til å gå opp. Nå har jeg gått på universitetet samtidig som jeg er mamma i over et halvt år, og det har virkelig gått over all forventning. Jeg trodde det skulle dukke opp flere problemer, men det har faktisk gått veldig fint. Imens jeg er på universitetet så er Linéa hjemme med pappaen sin, og når han skal skrive på bacheloren så har jeg henne. Vi er også veldig heldige og får god støtte fra familiene rundt oss, det er noe jeg absolutt ikke tar for gitt. De dagene ting kræsjer tidsmessig så har vi fantastiske barnevakter som stiller opp. Det er veldig godt både for oss og for Linéa. I tillegg har jeg også hatt med Linéa på skolen, og det funket også veldig fint. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å prøve, jeg klarte ikke å la være å gi det et forsøk. Det er bare sånn jeg er. Nå angrer jeg ikke et eneste sekund på det! 

Alle barn er forskjellige, og det sier seg selv at jeg hadde aldri klart dette om jeg hadde hatt en kolikk baby som gråt døgnet rundt. Det kommer helt an på hvordan babyen er, og ikke minst hvilken type person du er. Det er ikke noe for alle, og det er helt greit. Men jeg vil gjerne vise dere gjennom bloggen at det faktisk er veldig mulig! Jeg er veldig glad i skole og er motivert nok til å ta det ekstra steget og lese. Jeg føler at midt oppi alle mamma oppgavene så har jeg et sted hvor jeg bare får være meg, og det er veldig viktig mener i hvert fall jeg. Man glemmer ofte seg selv i barseltiden, og det er veldig lett å bare være hjemme med ungen og ikke komme seg så mye ut på egne ting. Det er fullt forståelig, det er jo det som er det kjekkeste. Jeg har selv ofte lyst til å bare sitte og holde på Linéa hele dagen, bare klemme og kose på henne. Og mange ganger gjør jeg akkurat det. Men jeg tror det er viktig å komme seg ut litt også, og for meg føles det godt å bryne hodet litt og få utfordringer på et litt annet plan. 

Når det kommer til Linéa så får hun akkurat det hun trenger, og det er ingenting som går utover henne på noen som helst måte. Hun får masse tid både sammen med mammaen og pappaen sin. For det meste sover hun imens jeg er på skolen, ettersom en av de lengste hvilene hennes er på formiddagen. Det er ofte at hun sovner litt etter at jeg har gått, og sover fortsatt når jeg kommer hjem igjen. Og er hun våken så er det bare fint at hun får litt kvalitetstid med pappaen sin. Vi ser på det som utrolig viktig at hun har et trygt og godt forhold til pappaen sin også. Jeg tror det viktigste er at når du er tilstede så er du der 100%. Leker og prater med lille, ikke løpe rundt og drive med alt annet. Små babyer krever ikke de store aktivitetene akkurat, og det holder å sitte og lese en bok, ta et bad eller leke på krabbeteppet. Ta vare på de fine hverdagsøyeblikkene. Når du er hjemme så er det mamma-tid som gjelder, og alt annet kan vente til lille sover igjen. Og det får Linéa massevis av! I tillegg har vi også babysvømmingen hver uke som er en veldig fin aktivitet å gjøre sammen som familie. Hun har absolutt ikke tilknytningsproblemer, og er en skikkelig mammajente. 

Linéa er min største motivasjon, og jeg har aldri vært så motivert til å lese mye og jevnt som jeg er nå. Jeg kan ikke satse på å ta skippertak, ettersom jeg aldri vet om hun plutselig blir syk eller får en ny tann midt i eksamenstiden min. Du må hele tiden henge med, og helst gjerne ligge litt i forkant. Det beste i verden er å komme inn døren hjemme etter et par timer med forelesning på skolen og bli møtt av den blideste solstrålen som lyser opp og strekker armene etter meg. Hun smiler og ler og borer ansiktet ned i halsgropen min. Det er da jeg tenker at det er så absolutt verdt det. Hun fortjener den beste fremtiden det er mulig å få, og det skal jeg gi henne. 

Det er helt klart to vidt forskjellige verdener som til tider kan være utfordrende å balansere. Men jeg tror at hemmeligheten er å være 110% begge steder. Holde fokuset på de ulike rollene både når du er hjemme og når du er på skolen. Og ikke minst tenke at du gjør bare ditt beste, ingen kan forvente noe mer enn det. 


 Og forresten: Etter at TV2 publiserte dette innlegget har det kommet inn så mange fine kommentarer og meldinger. Det setter jeg så utrolig pris på, dere aner ikke! Jeg har lest alle, og skal straks sette meg ned og svare resten. Dere er best. Masse kjærlighet til dere alle sammen!

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

Dette fortjener du

  • 01.02.2016 - 22:33

Nå skal jeg fortelle dere noe som er litt sårt og som jeg egentlig synes er litt flaut, men som likevel er utrolig viktig fordi jeg vet at det er så mange jenter der ute som går i fellen gang etter gang. Vi blir værende i giftige forhold som vi innerst inne vet ikke er bra for oss. Forhold som vi hadde rådet venninnen vår om å gå ut av for lenge siden, men klarer det ikke selv. Vi himler med øynene og har sterke meninger om både det ene og det andre. Vi ville aldri godtatt det. Fordi det er jo så lett å slå opp, ikke sant? Vi skjønner ikke hvordan andre jenter kan være så dumme og finne seg i så mye, helt til vi plutselig er den jenta selv. En dag sitter du der fanget i et giftig spindelvev uten å helt vite hvordan du skal komme deg ut, det har blitt altfor komfortabelt der. Det er ikke sunt, men du husker ikke hvordan det er å ha det på noen annen måte. Hvordan du havnet her har du ingen anelse om. Det er et helvete å komme seg ut, tro meg, jeg har vært den jenta selv. Det er klisjé å si at kjærlighet gjør blind, men det er så utrolig sant. Kanskje ikke direkte blind, men den gjør noe med dømmekraften din.

"Det var jo kanskje litt min feil også, jeg var litt bitch i dag." 

"Hvis jeg bare sier unnskyld så kommer alt til å bli bedre etterpå."

"Vi har det jo egentlig ganske bra, alle andre krangler jo innimellom." 

"Det er jo sant det med at ingen andre kommer til å ville ha meg." 

"Denne gangen så jeg det i øynene hans at det kom til å skje en forandring."

"Nå blir det bedre." 

Løgnene vi forteller oss selv. Gang på gang skjer det samme, og hver eneste gang tilgir vi og tviholder på det lille håpet om at denne gangen skal ting bli annerledes. Det skal bli bedre. Nå har vi tatt en "pause" fra forholdet så nå kommer alt til å bli bedre med blanke ark. Jeg har ingen tro på pauser. Det forskyver bare problemene om du låser dem vekk i en skuff. Du tenker ikke på dem på en stund og forveksler at problemet er løst med det å bare fornekte det. Når boblen til slutt sprekker kommer alt sammen tilbake mye sterkere, ettersom det bare har ligget der og bygget seg opp over lengre tid. Å trenge en luftetur for å tenke er fullt lov, men du utsetter bare problemene ved å ta pause fra forholdet. Elsker du virkelig en person så vil du ta problemet ved roten og jobbe med det. 

Magefølelsen har alltid rett. Du kan lage så mange unnskyldninger du bare vil, men den lille stemmen i hodet ditt som skriker at du må komme deg vekk har rett. Du kan vise frem rosene du fikk som unnskyldning og alle kyssebildene dere tok for å overbevise deg selv og andre rundt deg om hvor lykkelig du er, men den vonde klumpen i magen vil aldri gi seg. En kjæreste skal aldri få deg til å føle deg dårlig med deg selv. han skal aldri kalle deg stygge ting eller bruke vold. Han skal ikke aktivt gå inn for å gi deg dårlig samvittighet uten grunn eller få deg til å føle at du ikke er viktig. Det finnes ingen god nok grunn til å gjøre alt dette mot noen du er glad i. 

Men hvordan skal du klare å rive deg løs? Hvordan vet du at gresset faktisk er grønnere på den andre siden? Det er problemer i alle forhold, og dere kan ikke sveve på en rosa sky hele tiden. Forelskelsesboblen vil sprekke til slutt. Alle har gode og dårlige sider, men i noen tilfeller veier de dårlige sidene tyngre. Hvor går grensen for at nok er nok? Det er en berg-og-dal-bane av følelser. Når det er bra så er alt så klissete og rosenrødt, mens når det er dårlig så er det et rent helvete. Det sliter deg ut og tapper energi, spiser deg opp innvendig. Litt etter litt falmer den sprudlende og glade jenta. Du blir en skygge av deg selv. All selvtillit og god selvfølelse skrelles av, og igjen står naken og sårbar hud. Du er mottakelig for alt. Ikke bare begynner du å tro at du ikke fortjener en god kjæreste, men sakte men sikkert dukker det opp en tanke om at du ikke fortjener at noen er glad i deg. Du ser kun et negativt bilde av deg selv. Hvor lett er det da å skulle reise seg opp på egne ben og rive seg selv ut av et forhold? Nesten umulig. Det letteste er jo å bare bli værende. Da vet du hva du har, og det er mye bedre enn å være alene. Det er skummelt å skulle sette seg selv i en ny posisjon og være sårbar. 

 Du fortjener en som respekterer deg like mye som du respekterer deg selv. 

Du fortjener en du kan komme til med alt uansett hva det måtte være. Snakke om alt du måtte føle på, like godt som med en av bestevenninnene dine. 

Du fortjener en som ønsker at du ikke bare skal ha det bra med ham, men også med deg selv. En som får frem det beste i deg.

Du fortjener en som setter pris på deg og alle sidene dine, og som uoppfordret gir deg bekreftelser i form av enten ord eller handlinger. 

Du fortjener en som gir like mye til forholdet som du selv gjør. Dere skal være et team.

Uansett hvor mange råd og anbefalinger du får fra dem rundt deg, så er alt opp til deg selv. Ingen kan fortelle deg at dere må slå opp. Det er bare noe du må finne utav selv. Still deg selv spørsmål, og vær helt ærlig med deg selv. Er dette en person du kunne tenke deg å være sammen med i fremtiden? Eller går du egentlig bare og venter på at det skal rakne. At du til slutt får nok og klarer å slå opp, eller at han blir så sint i en krangel at han tar det steget for deg. En alvorsprat eller "pause" kan kanskje løse problemet for en periode, men hva om det kommer tilbake? Skal du gi en ny sjanse gang på gang? Synes ikke du selv at du fortjener en som er villig til å kjempe for deg og forholdet, istedenfor en som ikke tar det seriøst nok til å gi en skikkelig innsats? Ved å bli værende i et turbulent forhold som ikke er helt optimalt og som ikke kommer til å vare i det lange løp, kan det hende at du går glipp av noe helt fantastisk. 

Man lærer utrolig mye om seg selv ved å gå gjennom et slikt brudd. Jeg fant ut hva jeg ønsker i et forhold, hva jeg synes er greit og hva jeg ikke finner meg i. Og ikke minst lærte jeg meg å gi beskjed om det. Jeg er veldig tydelig på grensene mine, og ville aldri latt meg selv bli utsatt for dårlig behandling. Jeg vet at jeg fortjener det beste, og det har jeg fått. Da klokken passerte midnatt på 18 års dagen min satt jeg i sengen og hulket, det gjorde så umenneskelig vondt. Nå er jeg så glad for at jeg tok det valget og kom meg ut. Et par år senere har jeg en fantastisk kjæreste og en nydelig datter. Det hadde jeg aldri trodd på den tiden! Jeg trodde rett og slett at jeg hverken fortjente det eller var verdt det. Nå er jeg i et forhold hvor jeg vet at det ikke er på kanten til et brudd hver gang vi diskuterer. Jeg er 110% sikker på hvor jeg har kjæresten min. Han får meg alltid til å føle meg bra og sikker, både med meg selv og forholdet. Jeg føler meg trygg og elsket, akkurat slik det skal være. Og det viktigste er vel at jeg selv klarer å føle meg bra på egenhånd, og at jeg vet hva jeg fortjener og hvor grensene mine går.

Vær glad i deg selv, du er verdifull. 

 

 

Veronica Reime

Hei og velkommen til mitt lille fristed! Jeg er en jente på 21 år fra Stavanger. Her deler jeg hverdagsglimt, tanker og følelser helt uten filter om hvordan det er å være en ung, nybakt mamma og lektorstudent. Følg meg gjerne videre!

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no