Veronica Reime

Jeg har noe innrmme

  • 14.03.2017 kl.22:06



Jeg m innrmme at det svir. Det svir langt inn i hjerteroten, selv om jeg egentlig er 100% sikker p meg selv og mine valg. Nr andre bruker argumenter som "jeg prioriterer barna foran utdanningen" eller "de frste leverene fr vi aldri igjen, utdanning har du hele livet p ta", da kjenner jeg det knyte seg i brystet mitt. Selv om jeg innerst inne vet at jeg hverken nedprioriterer ungen min eller gr glipp av de frste rene, s fler jeg at jeg blir beskyldt for noe. Dere som har fulgt meg lenge vet at det fortsette som vanlig med fulltidsstudiet mitt to og en halv mned etter at L ble fdt var et nye gjennomtenkt valg som ble diskutert med bde fagpersonell og mine nrmeste. Jeg var livredd for ta et valg som kom til pvirke Lina negativt. Etter mange gode samtaler kom jeg frem til at dette var det beste valget. Som mamma tar jeg ikke et valg med meg selv i tankene, men alltid med Lina frst. Det gr ikke en dag hvor jeg ikke er takknemlig for alt jeg har gjort. 

En stor del av det vre mamma er ta ansvar for ha stabil konomisk trygghet. Uansett hvordan du vrir og vender p det s er det kunne forsrge en viktig del av jobben. Nr du forteller at du har fortsatt p utdanningen og ikke utsatt den s hres det gjerne ut som prioriterer deg selv og dine egne interesser. For meg ble det fortsette utdanningen prioritere Lina, og ta ansvar for det som innebar i mammarollen. Det var jeg som mtte st opp klokken fem for amme, pumpe meg og lese pensum, fr jeg dro til forelesning. Det var mine trer som trillet, da jeg strk forsiktig p en sovende baby fr jeg gikk ut dren. Det var jeg som mtte underholde en baby imens jeg prvde flge med p hva som skjedde i forelesningen, de gangene jeg hadde henne med. Det var jeg som mtte amme i bilen utenfor skolen, og det var jeg som tok to eksamener med kraftig brystbetennelse, hvor den ene ble skrevet p sykehuset. Det var jeg som mtte sitte flere timer om kvelden med lekser etter at Lina hadde lagt seg, og det var jeg som kjrte frem og tilbake mellom skole, babysang og babysvmming. Det var jeg som fikk alvorlig jernmangel, vitaminmangel og nedgang i vekt. Jeg skriver dette for f hverken empati eller skryt, men for f forstelse for hele bildet. 

Var det noen som mtte kjenne p baksiden av medaljen av at jeg fikk meg en god utdanning s var det meg, og ikke Lina. Det virker som veldig mange tenker at det er ungen det er verst for fordi de tenker p den delen hvor jeg "gr fra" henne. De tenker ikke p hvor mye jeg stresser og jobber livet av meg for vie all min tid til Lina og vre der for henne, utenom de to timene med forelesning til dagen (hvor hun sov). Jeg gikk heller ikke fra henne og etterlot henne med mennesker hun ikke var trygg p, hun var med pappaen sin. Lina ble utrolig trygg p bde mammaen og pappaen sin, noe jeg ser p som en stor fordel for henne.

Jeg kunne valgt det som var mest behagelig for meg selv, og bare satt utdanningen p vent. Jeg kunne tatt meg et r med mammapermisjon, og deretter fortsatt i jobbene jeg hadde fr jeg fikk L. Men i det lange lpet er prisen verdt alt slitet. I mine yne prioriterte jeg Lina ved velge denne veien. Nr hun er fire r er jeg ferdig utdannet med stabil og god jobb, bil og et eget sted. Fy. Sren. Det kommer til vre s verdt det,  fle at jeg har sttt p og bygget et hjem og et liv for Lina som er trygt, stabilt og godt. Jeg glemmer innimellom at jeg er s ung, og at det er litt mye forvente at skal ha alt p plass fra fr. Tenk at nr jeg er 25 r s har jeg oppndd alt dette. Jeg kommer til vre s stolt! 

Jeg er ikke en drligere mor eller mindre glad i ungen min fordi jeg har valgt dette. Jeg er akkurat som alle andre mdre som setter barna sine frst og prioriterer skape et godt liv for dem. Jeg har ftt hre veldig mange meninger om denne saken, men jeg velger lytte til dem som betyr noe for meg, og dem som har faglig bakgrunn for kunne vurdere dette. S selv om jeg kjenner at det gjr vondt hre slike ting innimellom, s m jeg bare minne meg selv p alt som ligger bak det gode valget jeg har tatt. Og ikke minst det store beviset p at jeg har gjort det riktige som jeg ser hver eneste dag: Lina. En god venninne sa til meg for en liten stund siden: "Jeg tror Lina kommer til se opp til valgene du har tatt, og bli inspirert av dem til st p selv". Det er noe jeg virkelig hper at jeg kan gi datteren min; tro p at hun kan klare hva hun vil om hun jobber hardt. 

LES OGS: 

HAR JEG DELAGT LIVET MITT?

JEG GIKK NED 18 KILO

HVORDAN KLARER DU DET?

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

JEG VILLE GI OPP

JEG VAR FLAU OVER VRE EN AV DEM

STUDERE MED BABY - DETTE M DU VITE

HVORFOR TAR DU IKKE BARE ABORT?

 

Flg bloggen p facebook HER for flere oppdateringer!

Instagram: @veronicareime

Snapchat: veronicacr

#mamma #mammablogg #baby #barn #hverdag #familieogbarn #foreldre

2 Kommentarer

Cathrine

14.03.2017 kl. 22:42
Wow, jeg beundrer deg veldig! S sterk, flink og strukturert du er som klarer dette :) Selv tar jeg et rs mammapermisjon i august, og utsatter bacheloren med et r :) Samboer er ferdig utdannet og jobber fulltid, vi har leilighet sammen og hver vr bil. S alt er veldig stabilt rundt oss, fler derfor at denne lsningen passer oss best da det ikke gr p bekostning av noe at jeg tar et r hjemme:)

Du har virkelig all grunn til vre stolt av deg selv :) :)

15.03.2017 kl. 11:29
kan du ikke ha videoblogg snart igjen? synes du er s flink p filme og redigere filmer, og savner videobloggene dine. Hper ellers at alt str bra til, du er en kjempeflink mor, st p med det du holder p med og ikke la deg bli provosert av alle negative tanker. u go girl!!

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits