ALLE JULIE MARIANNE SILJE HELEN VERONICA

Jeg ville gi opp

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg er veldig snart kommet halvveis i studiene mine. Det har vært en veldig annerledes studietid, og det er litt rart å tenke på at jeg aldri har vært en helt "normal" student. Det har vært noe nytt å tilpasse seg til hvert år, både på skolen og på hjemmefronten. Også i høst begynte en ny og travel hverdag. Nå har det gått et par måneder, og da føltes det passende å komme med et innlegg om hvordan det har gått, og tanker rundt dette. Det føltes feil å skrive et utfyllende innlegg om dette etter bare en eller to uker, men nå kan jeg gi dere et mer ekte og ærlig bilde av hvordan det faktisk er. Av erfaring faller disse innleggene ganske godt i smak hos mange av dere, og det gleder meg at det er et tema som engasjerer så mange. For det er så viktig! Og ikke minst er det et tema jeg ikke leser så mye om andre steder, så jeg synes det er kjekt å være en av dem som deler mine erfaringer ved det å studere med små barn. Jeg skriver alltid om de tingene som jeg selv ønsket å lese på en blogg, da jeg gikk gravid. Og forhåpentligvis når jeg nå ut til noen andre som trenger det. Jeg vil være et forbilde og en inspirasjon for andre i samme situasjon. Vise at det faktisk er fullt mulig, og gi dem den lille ekstra motivasjonen som skal til. Og kanskje etter hvert fjerne fordommene og stempelet; "unge mødre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei". 

En av mine første tanker etter at jeg så plusstegnet på graviditetstesten var at jeg måtte avslutte studiene. Eller i hvert fall utsette noen år, og kanskje aldri begynne igjen. Jeg måtte bare gi dem opp, det kom aldri til å gå. Men etter at jeg fikk tenkt en stund kom jeg frem til den beslutningen om å fortsette. Det går ikke en eneste dag hvor jeg ikke er takknemlig for at jeg stolte på magefølelsen min om å prøve å fortsette. Jeg har blitt spurt om "hvorfor jeg ikke bare tok abort siden jeg er midt i studiene", og andre har lurt på hvorfor i alle dager noen får barn i studietiden istedenfor å "fokusere skikkelig på skolen". Det har blitt antatt så utrolig mange ganger at jeg har avsluttet studiene. Noen har til og med påstått at Linéa kan få tilknytningsproblemer. I mine øyne hadde det vært egoistisk å ikke fortsette med studiene. For meg betyr en utdanning at jeg setter Linéa og hennes fremtid først. Det er jeg som får det tøft og sliter meg til tider ut. Det er jeg som lengter så mye at det gjør vondt i magen. Jeg har tenkt flere ganger at det ikke kommer til å gå, og at jeg må gi opp. Men så får jeg summet meg litt, og fortsetter. Å bli gravid og få barn betyr at du må ta ansvar, selv om det kommer til å bli noen tøffe perioder. Jeg er fortsatt veldig stolt og fornøyd med valget mitt. Linéa kunne ikke hatt det bedre, og jeg er på god vei til å få en stabil og god jobb. Livet er ikke svart hvitt, og ikke alle faller innenfor den perfekte A4 rammen. Jeg tilhører generasjon prestasjon, og her hører ikke barn i studietiden med. Det er klart at jeg føler på et stort press når jeg får barn i en tid hvor gjennomsnittsalderen på førstegangsfødende er 29 år. Jeg sammenligner meg selv med andre som er på et helt annet stadie i livet enn meg, og har til tider følt meg mislykket fordi jeg ikke har klart å følge den perfekte oppskriften som samfunnet forventer av deg. Men så må jeg minne meg selv på at jeg gjør mitt beste utifra mitt eget utgangspunkt. Jeg har tidligere sagt at jeg har vært flau over å være en av dem som har fått barn i begynnelsen av studiene. Men de tankene har endret seg. Nå er jeg stolt over å være en av dem som klarer å klatre seg oppover og skape et stabilt og trygt liv for familien sin, til tross for en litt tøff start. 

Jeg har lovet dere å alltid skrive uten filter, og også dele baksiden av hvordan det er å studere når du har en liten unge. Selv om jeg er utrolig glad for at jeg gjør det, så er det ikke alltid en dans på roser. Som sagt har det vært en ny hverdag å venne seg til i år også, både på skolen og hjemme. Linéa har begynt i barnehagen, og jeg er kanskje midt i mitt tyngste år på studiet så langt med både forelesninger og praksis. Sindre jobber også mye, og jeg er veldig stolt over hvor mye han står på for den lille familien sin. Det er veldig travle dager, for å si det mildt. Linéa har også vært mye syk, og det har selvfølgelig tæret litt på. Jeg er vandt til å gå på skolen etter å ha vært våken et par ganger i løpet av natten, men jeg merker at det er stor forskjell på å våkne for å amme og å våkne for å trøste, bysse og bære på en liten unge som har vondt. Så det har vært endel uker bestående av våkenetter, en varm feberbaby som sover oppå deg, kjøreturer klokken tre på natten hvor jeg synger nattasanger for full hals, Doktor McStuffins på iPaden og kjekssmuler i sengen. Det har vært tøft, men det har gått. Det må det jo bare! Sånn er det å ha barn; de er uforutsigbare, og alt annet vil alltid komme på andreplass. Du må bare gjøre det beste utav det. Selv om det betyr at du må ha en ti timers lang skoledag på bare tre timer søvn. For tro meg, jeg har vært helt umenneskelig trøtt til tider. 

Det er helt klart tøffere å fullføre en utdannelse med en liten unge (eller flere) i tillegg, men jeg synes at det har gått over all forventning. Jeg trives veldig med hverdagen min. Jeg tar meg selv i å kjenne på sommerfugler i magen når jeg kjører avgårde til skole og barnehage, og solen akkurat har begynt å stå opp. Ingenting gir meg mer motivasjon enn Linéa, og det er helt fantastisk å hente henne i barnehagen og bli tatt imot med en stor klem etter en lang dag på skolen eller i praksis. Jeg setter så pris på de små tingene i hverdagen som vi gjør sammen; som å spise middag samlet rundt bordet, tegne og leke med dukker, gå på babysvømming, leke ute og drikke kakao under store pledd. Vi er egentlig en helt vanlig familie. Ettermiddagene er gull verdt, og de gir meg litt ekstra krefter til å ta fatt på skolebøkene igjen når lille gull har sovnet for kvelden. I det ene øyeblikket sitter jeg og skriver notater til eksamen, før jeg i det neste blar gjennom Pinterest etter ideer for julekalender til L. Det er virkelig to helt forskjellige verdener som skal kombineres. Men det er det beste livet for meg. 

Dette skoleåret har vært travelt på en helt ny måte, og til tider føles det som jeg såvidt rekker å ha et par minutter for meg selv. Til tider kan det føles som jeg ikke rekker over alt, men da må jeg bare stoppe opp og trekke pusten dypt ned i magen. Fordi jeg skal klare det. 

Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror at jeg er mer spesiell enn andre, men mer fordi jeg vet at det er så utrolig mange dyktige mødre der ute som klarer å bygge et fint og stabilt liv, til tross for en litt tøff start. Det er mange som studerer med små barn, og som klarer det utrolig fint. Og det tror jeg det kan være godt å lese om for andre som sitter gravid i samme situasjon. Det vet jeg at det i alle fall hadde vært for meg. Det gir meg så mye å blogge om dette, og det er noe jeg virkelig brenner for. Det er dere som inspirerer meg, og det setter jeg så umåtelig pris på. Når jeg poster innlegg som dette så kommer det flere kommentarer fra andre som forteller sine historier og erfaringer, og det gir meg så stor motivasjon til å stå på videre. Vi er flere som er sammen om dette! Jeg tror at mange skremmes av tanken ved å studere når du har små barn. Det er jo egentlig aldri en perfekt tid for å begynne på det, og det finnes alltid en unnskyldning. Det er derfor jeg ønsker å dele mine erfaringer og vise at det faktisk er fullt mulig. Og så kan det gjerne være fint å vite at du ikke er alene. Det er det som er målet mitt med denne bloggen ♥

Under finner dere noen linker til tidligere innlegg som kanskje kan være nyttige å lese på. Det kommer også en del 2 av ting du må vite når du skal studere med barn veldig snart! Gjerne still spørsmål i kommentarfeltet om det er noe spesielt dere ønsker at jeg skal svare på/fortelle om. Jeg hadde også blitt UTROLIG glad om dere ønsket å nominere meg til Vixen Blog Awards i den kategorien dere måtte mene jeg passer best i. Det kan dere gjøre HER

 

 

LES OGSÅ:

STUDERE MED BABY - DETTE MÅ DU VITE!

SPØRSMÅL OG SVAR - BABY OG STUDIER 

JEG KLARTE DET

HVORDAN KLARER DU DET?

HAR JEG ØDELAGT LIVET MITT?

DET HAR GÅTT FOR LANGT

JEG GIKK NED 18 KILO

DET VERSTE SOM KUNNE SKJE

DET MÅ FEIRES

ET HELT SPESIELT ÅR

JEG VAR FLAU OVER Å VÆRE EN AV DEM

 

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg  #barn #foreldre #familie #familieogbarn

14 kommentarer Skjul

Victoria Larsen

16.11.2016 kl.23:36

Utrolig sterk lesing!
Veronica Reime

17.11.2016 kl.10:33

Victoria Larsen: Tusen takk Victoria! Utrolig kjekt å høre at du synes det <3
Malin

17.11.2016 kl.10:28

Jeg trodde ikke fedre hadde rett på pappaperm hvis mor ikke var i jobb da hun gikk gravid? Hvordan fungerer dette?
Veronica Reime

17.11.2016 kl.10:32

Malin: Jeg jobbet da jeg gikk gravid i tillegg til skole, og hadde opparbeidet meg rett til foreldrepenger :-) Sindre hadde pappaperm etter at jeg hadde hatt mine uker med mammaperm om sommeren, og overtok hele felleskvoten, noe han også hadde full rett på ettersom jeg var (og fortsatt er) fulltidsstudent! Håper det ga svar på det du lurte på :-)
Heidi

17.11.2016 kl.11:18

Så deilig å lese! Er selv student med en snart 2-åring og kjenner meg veldig igjen.
Veronica Reime

06.02.2017 kl.22:38

Heidi: Så god du er! Heier masse på deg <3 <3
Denise Parreira Wedel

17.11.2016 kl.11:53

Hei Veronica! Jeg havnet bare tilfeldigvis på bloggen din og akkurat dette innlegget, og det er jeg så glad for! Jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver og har følt på mange av de samme følelsene, spesielt når det gjelder hva samfunnet forventer av deg. Jeg synes det er så trist at man ofte blir sett litt ned på fordi man ikke "gjør alt etter boka" eller "ikke gjør ting i riktig rekkefølge".

Sannheten er jo den at det aldri er et rett tidspunkt å få et barn på, spesielt ikke i samfunnet vi lever i nå. Du skal bare ha utdannelse først, så skal du bare kjøpe deg leilighet, så skal du bare ha en master, så skal du bare få deg jobb, så skal du bare kjøpe hus, så skal du bare få en bedre jobb.... Jeg har lest flere artikler om nettopp dette, og kvinner har fakisk i verste fall mistet muligheten til å få barn..

Selv opplevde jeg spørsmål rundt studier da jeg ble gravid i mars. Ettersom at vi har planer om å studere utenlands fra neste høst, fikk vi spørsmålene "hva med studier?" Og "hva med fremtiden?". Vi har helt siden testen viste positiv vært helt enige om at vi skal studere til tross for at vi vet at det blir kjempe tungt!

Jeg blir så lei meg for at det er så mange fordommer mot unge mødre i dag, og at du blir sett rart på om du gjør noe annet enn det samfunnet mener du bør.

Jeg har ikke vært mor lenge, men jeg vet at dette gjør meg veldig mye rikere enn å være på fest hver helg, slik det ofte blir i studietiden uten barn..

Takk for at du delte dette innlegget, fortsett å skrive om disse temaene, det er så viktig og det er så mange som trenger å lese om akkurat det du skriver! Stor klem og god helg fra meg <3
Veronica Reime

06.02.2017 kl.22:41

Denise Parreira Wedel: Tusen takk for en så fantastisk fin kommentar! Det betyr utrolig mye for meg <3 Du er god, og jeg heier masse masse på deg! Ønsker deg alt godt <3 Håper alt står bra til med deg og lille? God klem til deg fra meg <3
Amalie

17.11.2016 kl.13:11

Hei! Flott innlegg, kjenner meg iijenn i mye av d du skriver :) Har kombinert morsrollen og studie nå i over 3 år, for meg var d positivt på mange måter :) Lykke til videre med gullet og studiene!

PS: det er ingen entydig definisjon på en normal studietid, ufattelig mange varianter ;)
Veronica Reime

06.02.2017 kl.22:41

Amalie: Så god du er! Utrolig inspirerende å høre <3
Helt enig ;-)
Cecilie

17.11.2016 kl.15:19

VELDIG BRA INNLEGG, DU ER FLINK TIL Å SETTE ORD PÅ DET!

KAN DU SKRIVE ET INNLEGG ANG. ØKONOMISK STØTTE SOM STUDENT OG MOR?
Veronica Reime

06.02.2017 kl.22:44

Cecilie: Tusen takk! <3 Jeg vet ikke om jeg skriver et helt innlegg om det, ettersom det ikke er så mye å skrive om egentlig. Økonomisk støtte som student får jeg fra Lånekassen, hvor hele lånet jeg fikk det første leveåret til Linéa ble omgjort til stipend, og etter det har jeg bare fått forsørgerstipend som er litt mer enn vanlig stipend. Ellers får jeg barnetrygd på 900 kr ca som alle andre mødre i Norge :-D
Sara Louise Granli

17.11.2016 kl.15:56

Stå på! Kjempe fint innlegg.
Veronica Reime

06.02.2017 kl.22:44

Sara Louise Granli: Tusen takk snille deg!<3

Skriv en ny kommentar

hits