ALLE JULIE MARIANNE SILJE HELEN VERONICA

Jeg var flau over å være en av dem

Jeg tror det er så og si umulig å leve helt uten fordommer, noen ganger bare kommer det automatisk. Enten du mener det eller ikke. Jeg ser på meg selv som ganske fordomsfri, og ser det beste i alle. Likevel merket jeg at etter at jeg fant ut at jeg var gravid så dømte jeg også, noe jeg ikke hadde trodd jeg kom til å gjøre. Jeg var akkurat blitt 20 år, og hadde kommet en måned ut i mitt aller første år på en femårig utdannelse. Jeg visste det ikke da, men jeg var gravid. Jeg skulle bli en ung mamma som fikk en baby helt i begynnelsen av studiene sine. Jeg var en av dem. Og jeg kjente at noen ganger når jeg tenkte på det så ble jeg litt...flau? Jeg hadde ikke trodd at jeg kom til å føle det sånn, for jeg hadde egentlig et ganske positivt syn på unge mødre. Jeg tenkte at de var tøffe. Men når jeg var en av dem selv, så jeg plutselig litt annerledes på det. Bakerst i hodet mitt hadde jeg en forestilling om at dem som var i min situasjon hadde en liten sjanse for å komme seg noe videre. De ble værende der de var. Jeg er ikke stolt av den tanken, men jeg må være ærlig.

Jeg skjønner på en måte litt tankegangen, for det er mye vanskeligere å komme seg opp og fram når du har mye annet å tenke på enn bare deg selv. Du har ansvaret for en liten baby og livet som hun/han skal ha fremover. Så kan vi jo argumentere rundt det at utdanning ikke er alt. Men for meg er utdanning veldig viktig. Det gir meg en trygghet på at jeg får en god jobb som kan forsørge familien min. Noen ønsker å jobbe seg oppover uten en utdannelse, og det er selvfølgelig opp til dem. Jeg er ikke alene om å tenke at mange unge mødre som får unge før studiene er i gang, ender ofte opp med å ikke fullføre. Det har blitt antatt så utrolig mange ganger at jeg har avsluttet utdanningen min, men det har jeg ikke. Jeg fortsatte, og kommer til å fortsette til jeg kan kalle meg selv en lektor med mastergrad. 

Jeg har alltid vært en av dem som skulle vente med barn til "alt var på stell" (hva enn det betyr, for kommer du egentlig noen gang helt dit?) Jeg visste at det var mange fordommer mot unge mødre, og en av tankene mine da jeg ble gravid var: "Nå kommer de til å se på meg også på den måten." Jeg var flau over å være en av dem. En av dem som ikke kom seg opp og fram. Jeg skjønte etter hvert hvor feil jeg tok. Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg kan være flink til å snu vanskelige situasjoner til noe positivt. En tøff utfordring er bare en sjanse til å vise hva du er god for. Ett år senere er jeg stolt over å kunne fortelle at jeg er en av dem som fikk barn i begynnelsen av studiene mine i ung alder, og fortsatte med å jobbe meg oppover. Og gjør det fortsatt. Jeg er snart halvveis i studiene mine, vi har et sted å bo, jeg har lappen, Linéa har alt hun trenger og enda mer, og ikke minst er vi lykkelige. Det kommer til å gå bra med oss, akkurat som med veldig mange andre i vår situasjon. 

Jeg lærte meg å se det positive ved situasjonen. Jeg er i den aller beste alderen til å bære frem og ta vare på et barn. Det er noe jeg stadig får høre fra både helsesøster og lege. Jeg er ung, leken og sprek. I og med at jeg er ung og student så er jeg vant til å tilpasse meg de stadig endringene i livet, noe som gjør at jeg fint klarer å tilpasse meg og bygge livet mitt rundt den lille. Selvfølgelig er det noen ting jeg må ofre, men det takler jeg bedre enn om jeg var "grodd fast i mine egne vaner". En annen positiv ting er at du setter mye mer pris på ting når du har hatt en bratt vei oppover. Du ser mye mer verdien av noe du har måttet jobbe hardt for, enn om det bare ble lagt i fanget ditt. Akkurat nå bor vi i en liten kjellerleilighet. Det var noe jeg var flau over å fortelle en stund, fordi jeg følte at så fort du har en unge så forventes det at du eier et eget hus. Jeg følte jeg bare passet enda bedre inn i den båsen med "unge mødre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei", som samfunnet har laget. Nå ser jeg litt annerledes på det; jeg ser på det som et fornuftig, økonomisk valg. Vi sparer mye penger som kan brukes på å kjøpe noe skikkelig, istedenfor å kaste ut masse penger på dyr leie. Det er mer enn nok plass for oss akkurat nå, og Linéa er jo like lykkelig uansett. Det er det viktigste. Jeg tror vi bruker mye energi på å bekymre oss over hva andre tenker og synes. Jeg har begynt å si til meg selv at jeg selv er fornuftig og klarer å tenke at det alltid ligger en grunn bak valgene andre tar, så da må det finnes mange andre som klarer å se de samme positive tingene i vår situasjon og de valgene vi har tatt. Hvis ikke er de virkelig ikke verdt tanken engang! 

Jeg fikk høre en gang at om noen sa til meg at jeg hadde flaks eller var heldig som hadde kommet dit jeg var, så var det nesten en fornærmelse. Det er ikke flaks, det er hardt arbeid. Det vil jeg alltid huske. Det er jeg som har fått meg selv dit jeg er. Ikke flaks eller noen ting annet. Det er ingen tvil om at det er beintøft, men jeg tror Linéa kommer til å ha fordel av å ha to foreldre som har måttet jobbe så hardt. Jeg føler meg som en sterkere, klokere og mer positiv person på grunn av den veien vi har måttet gå. Og med ansvaret for et lite gull har motivasjonen aldri vært større. Det er utrolig hva du får til med rett innstilling og motivasjon! Teorien om unge mødre i kjellerleiligheter som ikke kommer seg noen vei har jeg planer om å motbevise. Fordi den teorien er basert på fordommer uten et rettferdig grunnlag. Og den gjør skam på alle de hardtarbeidende mødrene som klarer å skape et fantastisk liv for sine små, til tross for en litt tøff start. Fordommene vil nok dessverre alltid være der, men det skal ikke få stoppe meg fra å være stolt. Stolt over livet jeg har, og hva jeg oppnår. For jeg er glad for å være "en av dem"

LES OGSÅ: 

HAR JEG ØDELAGT LIVET MITT?

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

36 kommentarer Skjul

Marlene Nilsen

21.07.2016 kl.00:10

Ingenting å være flau over :D alle må få leve sitt liv slik de vil!
Veronica Reime

21.07.2016 kl.00:14

Marlene Nilsen: Gode deg<3
Charlotte

21.07.2016 kl.15:15

Så fint skrevet. Jeg er 19 og kunne godt tenke meg en baby nå, men problemet her er at jeg ikke har noen partner, hehe. Ville ikke vært flau over å ha en baby som ung, heller stolt.

Så er det jo det med studiene da, men vettu hva, det setter jeg faktisk i en god andrerekke. Familien er der uansett, så ting går ikke til grunne om det skulle komme et ekstra familiemedlem.

Du er heldig som har fått enda en mening med livet, som er mer verdifullt enn andres tanker og hvilken som helst jobb. Du er kjempeflink som tar deg av ungen i tillegg til studier. Applaus til deg!
Veronica Reime

22.07.2016 kl.10:38

Charlotte: Så fin og god tankegang du har<3 Tusen takk for støtten, det setter jeg utrolig pris på!
Silje Merethe Arnø

21.07.2016 kl.16:53

Utrolig bra skrevet! :-) Jeg personlig ser ikke ned på de som velger barn før eller under utdaninngen, mange av mine venner(jeg fyller 19 år) har valgt å få barn nå, og slik jeg ser det klarer de seg veldig godt. All ære til dere som klarer å kombinere utdanning og små barn, dere er flinke:-)

Elsker måten du skriver på!:-)
Veronica Reime

22.07.2016 kl.10:41

Silje Merethe Arnø: Tusen takk, så kjekt å høre at du likte innlegget! Så god du er<3
Åsa

21.07.2016 kl.18:00

Hei ! Dette spm handler ikke om hva innlegget handler om.. Men, jeg lurte bare på hvor kjolen din er fra ? Du ser helt smashing ut <3
Veronica Reime

21.07.2016 kl.18:19

Åsa: Åå tusen takk! Den er fra Bik Bok<3 Klem
Ung mamma

21.07.2016 kl.18:57

Hei! Kjente meg så alt for godt igjen i innlegget du skrev. Jeg var selv 16 når jeg ble gravid og skal nå studere jus, så alt er mulig. Jeg kjente selv at jeg ble mer motivert etter at jeg fikk gullet mitt.

Utrolig bra skrevet !
Veronica Reime

22.07.2016 kl.10:44

Ung mamma: Så flink og tøff du er! Heier på deg<3 Tusen takk!

21.07.2016 kl.19:31

Så lenge ungen har Far oG mor til å forsørGe Så går det nok fint
Veronica Reime

22.07.2016 kl.10:44

Anonym: Veldig enig <3
Theresa

21.07.2016 kl.20:02

Fantastisk bra innlegg der du virkelig får fram alle mine tanker! Jeg ble selv gravid når jeg gikk mitt andre år på videregående, jeg var alene og jeg bodde ennå hjemme. Alt dette stoppet ikke meg, jeg flyttet i en leilighet, fullførte videregående og er nå på mitt tredje studieår på høgskole. Ja det er tøft, men langt fra umulig! Stå på videre :)
Veronica Reime

22.07.2016 kl.10:47

Theresa: Så imponerende! Du er utrolig sterk og modig<3 Ønsker deg det beste!
Ung mor

21.07.2016 kl.21:37

Hei.

Du traff noe i meg med dette innlegget. Jeg fikk selv en datter dagen etter jeg fylte 20. Jeg hadde da studert i halvannet år. Da folk begynte å kommentere og spørre om studiene måtte jeg bare bevise at dette fikser jeg. Det ble rett tilbake på studiene med pangstart. Eksamen ti dager etter fødsel og fult kjør fra da av. Jeg var i tillegg alene om ansvaret og milveis unna min egen familie. Det gikk bra, jeg er ferdig med 5 år og har hatt den mest hektiske, men beste perioden i mitt liv så langt. Jeg kjenner flere som har gjort som meg. Takknemlig for at jeg ble en ung mor. ☺
Veronica Reime

22.07.2016 kl.10:51

Ung mor: Utrolig imponerende!! Det hørtes utrolig tøft ut, og du er veldig sterk og flink som klarte å gjennomføre! All ære til deg<3
Marte

21.07.2016 kl.22:16

Fantastisk - formuleringen, innholdet og budskapet! Det beste, mest rørende og motiverende jeg har lest på lenge!
Veronica Reime

22.07.2016 kl.10:53

Marte: Wow! Tuusen takk for så fin kommentar, nå ble jeg glad <3 Setter utrolig pris på så fine tilbakemeldinger!
Anettemor

22.07.2016 kl.00:03

Stå på du klarer det!! Jeg var bare 19 da jeg ble gravid, alene! Men bestemte meg fort for at det ikke skulle hindre meg. Så flyttet halve landet for å ta utdanningen min. Møtte den store kjærligheten rimelig kjapt på studiestedet. Så nr. 3. Ble født da jeg var 25 år bare 3 uker etter siste eksamen. Jeg fikk drømmejobben da jeg var 28. Tjener veldig bra og er Forsatt sammen med drømmemannen. Etter 10 år sammen ville vi ha en til og er nå lykkelige 4 barnsforeldre. Viljestyrke er alfa og omega. Tror det å bli tidlig mor blir et hvilested for mange, derfor endre de opp i kjellerleiligheten og med en dårlig betalt jobb. Lykke til 😊
Veronica Reime

22.07.2016 kl.11:00

Anettemor: For en inspirerende og fin historie! Du er utrolig tøff og flink <3 Veldig enig med deg! :-D

26.07.2016 kl.15:17

Hei. Jeg syne ofte at du alltid skal fremheve deg som sterk. det er mange der ute som er sterke og får til ting. det finnes de i verden som har klart tøffere ting enn deg. det og ha ett barn og ta master, er ikke vanskelig. min mamma har klart og ta en master med to barn, og er leder med høy inntekt, samme med min far. det er mange innlegg at du heletiden skal frem til at du er så sterk. du skrev en gang et innlegg om at du hadde tatt en kjøretime med feber, men hvem har ikke gjort noe med litt feber eller høy feber?

min mening er at du må slutte og tro du er noe sterkere enn noen andre der ute. flere mennesker i norge har kjempet seg igjennom noe tøffere, og er på et høyere nivå enn deg. det er flere kjendiser som er rike og kjente, som aldri hadde muligheten til en skole, fordi familien var fattig. det er mange av de som startet med ingenting, men bygde seg opp noe kjempestort. du har alltid hatt muligheten til gratis skolegang, og et godt trygt system rundt deg, som hjelper deg. du har inntekt, gratis sykehus, rett til at barnet ditt skal ha det trygt. det finnes de som har klart mere og de som går igjennom noe hardere. (hater også at det står at jeg skriver med store bokstaver, når jeg skal kommentere) siden nå virker jeg ynge enn det jeg er, fordi jeg tenkte ikke på at jeg måtte ha stor bokstav etter punktum.
Veronica Reime

26.07.2016 kl.16:21

Anonym: Jeg er sterk, og det synes jeg at det skal være lov til å være stolt av. Det er mange som får til mye mer enn meg, og har gått gjennom så utrolig mye mer tøffe ting. Men jeg synes ikke at det skal være en grunn til at jeg ikke kan dele mine erfaringer. Mine foreldre har også måttet jobbe hardt, men de er fortsatt imponerte og stolte over meg. Og jo, det å ta master med en liten unge er vanskelig. Men det finnes flere som har gjort mye vanskeligere ting og hatt en liten unge i tillegg.
Jeg har aldri skrevet et helt innlegg om at jeg tok en kjøretime, da jeg hadde feber. Jeg har nok skrevet i et innlegg da jeg bestod lappen at jeg hadde kraftig lungebetennelse og hadde over 40 i feber, og var veldig fornøyd med at jeg fortsatt tok oppkjøringen og bestod. Det synes jeg det er lov til å si!
Jeg tror ikke at jeg er sterkere enn noen andre der ute, for jeg har poengtert flere ganger i innlegg at klarer jeg dette så klarer du det også. Innleggene er skrevet for å motivere og fortelle andre at de også kan få til alt det de vil. Og utifra tilbakemeldingene jeg har fått både i kommentarer og på meldinger så har flere satt pris på og følt seg motiverte etter å ha lest innleggene mine.
Kommentaren din er bare et godt eksempel på janteloven i Norge hvor du aldri skal få lov til å fremheve dine sterke sider eller si at du er stolt og fornøyd. Da virker du høy på deg selv og tror at du er bedre enn alle andre.
Jeg vet godt at vi er utrolig heldige som bor i Norge og har det så trygt med mange gode ordninger og muligheter, det har jeg også skrevet et innlegg om tidligere.
Jeg hadde ikke bedømt alderen din utifra om du har brukt stor bokstav eller ikke :-)

26.07.2016 kl.18:01

Jeg mente ikke og vise til janteloven, men jeg har nok bare gjort meg misforstått. Det er slik at, ja du er sterk, men du trenger ikke alltid og snakke om det. Alle er jo sterke og bare for at man har hatt lungebetennelse og førti i feber er det ikke noe og hedre seg sel over, fordi man tok en kjøretime eller noe. Livet med barn og master er ikke lett, men heller ikke umulig. Det blir bare for mye fokus på at du alltid er sterk, og man skal heller ikke bare snakke om seg selv. Vi mennesker som er oppgående sosialt, skal forstå at man ikke bare skal fremheve seg selv heletiden.
Veronica Reime

26.07.2016 kl.21:12

Anonym: Okei, ettersom du er så bestemt på dette med kjøretime så har jeg funnet link til de tre innleggene hvor jeg forteller om oppkjøringen, kjøretentamen og at jeg har lungebetennelse. I mine øyne så virker det ikke som jeg prøver å hedre meg selv så veldig fordi jeg klarte en oppkjøring når jeg var syk?
http://veronicacr.blogg.no/1422452530_nringsrik_smoothie.html
http://veronicacr.blogg.no/1421962882_produkter_for_kommend.html
http://veronicacr.blogg.no/1422638879_god_start_p_helgen.html
Som du ser så er det ikke en kjøretime det er snakk om, og jeg prøver ikke å fremstille meg selv som usedvanlig sterk og spesiell.
Jeg er helt enig med deg; livet med barn og master er ikke umulig! Det er hele poenget mitt med innleggene, så flott<3
Bloggen handler om meg og mitt liv, så dessverre kommer jeg nok til å skrive om meg selv. Men jeg har flere ganger også skrevet om andre personer som inspirerer meg. Og til vanlig er jeg en person som elsker å dra frem andre, skryte og oppmuntre. Selv om jeg har en blogg så er det ikke sånn at jeg går rundt og snakker kun om meg selv, jeg synes selvfølgelig det er mye kjekkere å høre hva venner og familie har å si og bryr meg om hvordan de har det. Så sosialt oppegående er jeg faktisk :-D
Maren

26.07.2016 kl.19:04

Kjenner jeg blir fryktelig provosert av deg, som ikke engang kan skrive navnet ditt i kommentarfeltet.

Nå er er det første gang jeg leser denne bloggen/dette innlegget så hvordan andre innlegg fremstår vet jeg ikke.

Men jeg tror du må lese om igjen, eller heller LA VÆR å lese hvis du har så problem med det hun skriver.

Det er tross alt hennes blogg, og hun må få ytre seg som hun vil, om det hun vil.

Har du barn selv? For hvis du ikke i det minste har vært i nærheten av samme situasjon så har du ikke rett til å dømme. Selv om din mor klarte det, så kan du umulig sette deg inn i hvor tøft det kan være å oppdra et barn og studere samtidig (jeg har gjort det selv, og det ER tøft).

Hva er det for en ting å skrive "du må slutte å tro du er sterkere enn noe andre"? Hun er så sterk som hun er og det må da være bra nok!

De ferreste oppfatter innleggene som skrytete, men heller som en motivasjon. Det er vel det de er ment som også. Det er mange som trenger å se/lese/oppleve at andre står på, for selv å kunne gjøre det.

Det viser styrke og vilje at hun fortsetter utdanningen, og visst pokker er det godt gjort å ta lappen med lungebetennelse og feber.

Fy deg som går og tråkker på andre, og forteller dem at de ikke er like god som de på "et høyere nivå".

Det er ikke stor bokstav etter punktum som får deg til å virke yngre enn du er, det er innholdet i teksten din. Fysj.
Veronica Reime

28.07.2016 kl.00:18

Maren: Du er fantastisk! Veldig glad for at jeg har sånne som deg som støtter meg, det setter jeg stor pris på<3
Linni

26.07.2016 kl.20:27

For en patetisk kommentar. Hvorfor skal man ikke kunne snakke positivt om seg selv. Det er da mye værre å høre på mennesker som syter og klager over livet når mulighetene likevel er uendelige. Du som trosser utfordringene, biter tennene sammen og fullfører en utdanning med småbarn i huset skal da virkelig få lov til å skryte. Vel fortjent!

Du skal ikke tro at du er noe.

Du skal ikke tro du er like meget som oss.

Du skal ikke tro du er klokere enn oss.

Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.

Du skal ikke tro du vet mer enn oss.

Du skal ikke tro du er mer enn oss.

Du skal ikke tro at du duger til noe.

Du skal ikke le av oss.

Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.

Du skal ikke tro du kan lære oss noe.
Veronica Reime

28.07.2016 kl.00:20

Linni: Tusen takk gode deg<3 Det betyr utrolig mye å få så fantastisk god støtte! Skulle vært flere som deg<3 God klem :-)
Eline

26.07.2016 kl.22:36

Hvor er kjolen fra?:)
Veronica Reime

26.07.2016 kl.22:37

Eline: Den er fra Bik Bok! :-D
Silje

26.07.2016 kl.23:43

I 2011 møtte jeg min (nåværende) mann. Jeg var 20 år, vi var nyforelsket og gledet oss over det spontane livet man kan ha som unge uten særlige forpliktelser. Etter 3 mnd var jeg blitt gravid og jeg hadde akkurat fått studieplass til høsten (førskolelærerstudiet). Vi møtte enormt mange fordommer men vi kriget gjennom hyperremesis, bekkenløsning, fulltidsstudier og deltidsjobb. Dette skulle vi klare!!! Vi bestemte oss for at far skulle ta ut all permisjon, slik at jeg kunne fortsette studier (igjen møtte vi mange fordommer!!! Jeg var tilbake i studiene 10 dager etter fødsel og fullførte andre semesteret (med glans?!:p haha). I dag er vi gift, fått drømmehuset og har to vakre barn. Det var et slit og enorme fjell som måtte bestiges, men så utrolig stolt jeg er av det jeg har prestert!

Er man målrettet så er det kun en selv som setter grensene. Stå på, du er flink!:)
Veronica Reime

28.07.2016 kl.00:27

Silje: Så utrolig imponerende!! Og veldig inspirerende å lese<3 Dette fikk meg bare enda motivert til å stå på videre :-D Du har all grunn til å være stolt!<3
Tusen takk! God klem :-)

14.08.2016 kl.22:11

Så kjekt at det finnes en Linéa til der ute . Første jeg har sett bortsett tra min på 8 år <3 Stå på - synes du er flink :-)
Sara

18.08.2016 kl.11:22

Så inspirende å lese om andre som har vært i samme situasjon. Jeg ble selv gravid med førstemann da jeg gikk siste året på videregående. Jeg bestemte meg ganske kjapt for at jeg ikke skulle bli en av de unge mødrene som la bort alle drømmer på grunn av den lille i magen. Likevel var det veldig ubehagelig. Plutselig var jeg en av de som folk snakket om. Folk som ikke kjente hverken meg eller kjæresten min. Vi fikk på en måte noe å bevise. En helt annen motivasjon.

Før jenta mi var ett år begynte jeg på nettstudie på BI, mens kjæresten min fullførte ingeniørstudiet. Deretter flyttet vi til Oslo for at jeg skulle få fullføre drømmen om reklameutdanning. Vi bodde der i fire år og flyttet tilbake til hjembyen når vi ventet barn nummer to.

Nå har vi begge gode jobber og barna klarer seg så fint! Jeg er så stolt og det er skikkelig deilig å motbevise alle de som ikke hadde troen. 8 år senere :)

STÅ PÅ!
Sophia

18.08.2016 kl.13:33

Godt skrevet av deg. Det er veldig imponerende at du klarer det. Jeg klarer så vidt holde hodet over vann med studier og jobb, uten et barn. Det er beundringsverdig og ingenting å være flau over.
Marit

18.08.2016 kl.19:18

Hei:) her er et svar fra ei med unge foreldre! Min mor var 16 da hun fikk meg. Hun fikk meg rett etter ungdomsskolen! Jeg er snart 24 år gammel og har 3 helsøsken, minste på 6 år. Jeg er utdannet sykepleier, skal snart gifte meg og eier leilighet. Jeg er så utrolig glad for at foreldrene mine fikk meg tidlig, til tross for alt det harde arbeidet de har gjort med å få seg jobb og utdanning oppigjennom! Jeg er så glad for at jeg fortsatt har alle besteforeldrene mine. Har også ei oldemor på over 90! Foreldrene mine er de to menneskene jeg er mest stolt av i hele verden. De er bare helt fantastiske <3 jeg har hatt en kjempefin og trygg oppvekst, og er såå glad for at jeg har unge foreldre, har et supert forhold til de, og min mor er min bestevenninne <3 stå på, og ikke skjemmes over at du er en ung mor! Vær heller glad for alt du kan gi dine barn. Stor klem!

Skriv en ny kommentar

hits