Veronica Reime

"Mamma, hvorfor ligner jeg ikke på deg?"

  • 24.02.2016 kl.23:01

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Det har kommet en ny bølge av kroppshysteri, slik som det gjør fra tid til annen. Jeg tror egentlig det aldri vil ta helt slutt, det engasjerer for mye. Denne gangen er det operasjoner som står i fokus. Noe som egentlig er ganske omfattende og "big deal" har begynt å bli ganske normalisert av samfunnet. Så normalt at første gangen jeg så overskriften: Rompeforstørring, så reagerte jeg ikke så veldig mye. Det i seg selv burde få det til å blinke i varsellampen. Det er ikke noe nytt og unormalt lenger. Men jo mer jeg tenkte over det, jo mer begynte jeg å skjønne alvoret i det. 

 Komplekser er et farlig farvann å bevege seg ut på. Det er sårt for veldig mange, nettop fordi flertallet av oss har en eller annen gang i løpet av livet ønsket at vi så annerledes ut. Kanskje ikke hele utseendet, men deler av det. Så fort vi snakker om dette temaet i venninnegjengen så har vi alle noe vi ville ha endret litt på av og til. Men så må vi huske på at det er forskjell på kompleks og det å bare ønske at nesen din var bittelitt mindre eller rompa litt større. Bare fordi du kan fikse på det så gjør du det, lett som ingenting. Hvor går grensen for at det er greit å legge seg under kniven? Og i hvilken alder? 

Jeg begynner å forstå hvilken jobb jeg har foran meg som mamma. Jeg synes det er skremmende at Linéa vokser opp i et samfunn hvor det å operere seg og fikse på utseendet har blitt så normalt. Hvordan vil det være om 13 år, når hun kanskje er på sitt mest sårbare? Jeg får vondt i magen bare ved tanken. Hva skal jeg si når hun ønsker å bruke konfirmasjonspengene sine på en neseoperasjon, eller når hun tilbringer 18-årsdagen sin på operasjonsbordet for å få satt inn implantater i rompa. "Alle andre gjør det jo". I mine øyne vil hun alltid være perfekt akkurat som hun er. Og det er da jeg skjønner at jeg er nødt til å være like fornøyd med meg selv som jeg er med Linéa, ellers vil det smitte av en eller annen gang. 

Noe av det kjekkeste jeg vet er når noen forteller meg at de kan se mine trekk i Linéa sitt ansikt. Jeg elsker å se litt av meg selv som liten i henne. Det er så utrolig stas! Jeg blir faktisk enda mer glad for det enn hva jeg hadde trodd at jeg kom til å bli. Hun er en perfekt kombinasjon av meg og Sindre. Det er trekkene våre som gjør henne til den hun er. Det ville jo vært utrolig trist om jeg gjorde nesen min smalere, kinnbeina større og fylte ut alle smilerynkene mine, slik at når hun ble eldre så lignet vi ikke så mye lenger. Jeg setter et eksempel på at våre trekk ikke er gode nok. De må fikses på for å nå opp til en viss standard. Hvilken melding sender jeg da til henne?  Jeg kan ikke ta ansvar for alle andre, men jeg vet i hvert fall hvilket bilde jeg ønsker at hun skal se av meg. Jeg vil heller være en mamma med litt rynker her og der og en sunn, frisk glød fordi jeg er i god form, enn å ha et helt glatt ansikt og påsminkede rosa kinn. Det er faktisk mye finere synes jeg.

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å oppdra en jente med gode verdier som er trygg på seg selv, men jeg vet godt at min påvirkningskraft når bare et lite stykke. Jeg kan ikke bestemme hva andre skal gjøre, men jeg mener at folk burde bli mer bevisst og ta ansvar. Har du valgt deg jobben som blogger, så har du til en viss grad et ansvar ovenfor dem som leser bloggen din. Akkurat som jeg utdanner meg til å bli lærer og kommer til å ha et ansvar ovenfor elevene mine. Det er min jobb å sette et godt eksempel for dem. De tilbringer tross alt store deler av barndommen sin på skolen, akkurat som de bruker utrolig mye av oppveksten sin på å lese blogger. Jeg synes det er utrolig dårlig gjort å bare fraskrive seg ansvaret når du vet hvor stor påvirkningskraft du faktisk har. 

Dere som leser bloggen min fikk kanskje med dere innlegget jeg skrev om at jeg har gått ned altfor mye i vekt, og det førte til at jeg ble syk. Det er ufattelig frustrerende å ikke kunne fungere slik du ønsker. Jeg har begynt å innse at det viktigste er ikke å se ut på en bestemt måte, men å kjenne at kroppen er sterk nok til å gjøre de tingene du ønsker. Være mamma, jobbe som det du vil, reise dit du ønsker eller danse hele natten på en klubb. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan trene igjen og ta noen skikkelig gode knebøy for å trene rompa mi som har blitt flatere etter en fødsel og x antall kilo mindre. For la oss være ærlige; hvem vil ikke ha finest mulig rompe? Men i tillegg til en mer spretten rompe får jeg lykkeendorfinene etter treningen med på kjøpet. Det er en så utrolig deilig følelse! Og den kan ikke opereres inn ;-) 

Hilsen en bekymret mamma 

Hva er deres tanker og meninger rundt dette?

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg #helse #aktuelt 

14 Kommentarer

25.02.2016 kl. 00:58
Jeg er helt enig.

Skal selv bli mamma om bare halvannen mnd, og er oppriktig bekymret for hvordan ting utvikler seg.

Jeg husker selv da jeg var 13, og hvor usikker jeg var, til tross for at det ikke var så mye snakk om operasjoner da; og tør ikke tenke på hvor usikker barnet mitt kan komme til å bli når hen vokser opp i et samfunn der "ingenting" er ekte.

Jeg vil lære hen verdien av ens selv, og at det FAKTISK er personligheten man kommer lengst med!

Man kan være så opperert og stylet man bare vil, men til syvende og sist, er det personligheten man sitter igjen med når alt konmer til alt.

Aldri har noen noengang sagt "jeg likte henne ikke før, men så tok hun Restylane, så nå kan jeg date henne. "

Nei.

Isåtilfelle er dette menn som er minst like overfladiske og "fake".

Jeg kommer uansett ikke til å slenge meg på trenden om å operere seg vellykket eller lykkelig. Og jeg kommer til å kjempe hardt for at barnet skal få sunne, friske og ekte verdier. :)

Veronica Reime

25.02.2016 kl. 20:24
Anonym: Ååh så god du er!<3 Jeg liker utrolig godt holdningen og innstillingen din, og jeg er sikker på at lille gullet ditt kommer til å vokse opp med gode verdier med deg som mamma! Masse lykke til med resten av svangerskapet, og alt du har i vente! Ønsker deg det beste<3 God klem :-)

25.02.2016 kl. 13:38
Synes at i likhet med hun som tok steget og skrev det, er dere andre bloggere minst like pr-kåte som spiller videre på at hun fikk så mye negativ kritikk og på hennes vegne får flere klikk. Legg til therealdrmiami på snapchat du, og se hva de faktisk gjør når de gjør en rumpekorrigering. De sprøyter inn fett som du har andre steder på kroppen. FETT som du kan TRENE av deg om du ønsker.

Du har kanskje ikke skrevet de drøyeste ordene på bloggen din i forhold til hva de andre har skrevet, men skal du gå foran som et godt forbilde for din datter, er det ikke å synke litt i gjørma når du også snakker nedlatende om operasjoner? Hva om datra di vokser opp og aldri får pupper? Hva om hun får verdens smaleste lepper og synes dette er grusomt å leve med? Ha litt åpne sinn da, alle er ikke like nei, men korreksjoner på kropp og ansikt er ikke verdens undergang.

Veronica Reime

25.02.2016 kl. 20:46
Anonym: Det handler om at dette temaet engasjerer, og mange har noe å komme med i denne "diskusjonen". Det er interessant å legge frem tanker og meninger, og kommunisere med andre som har noe å si om dette. Det er slik blogging drives frem! Det handler ikke nødvendigvis om å være PR-kåt, da burde jeg jo skrevet en mye drøyere overskrift og et krassere innhold. Jeg vil heller skrive noe jeg kan stå for, enn å gjøre det drøyest mulig for å få flere klikk.
Jeg føler ikke at jeg snakker nedlatende om alle operasjoner, men heller at jeg er bekymret for unge jenter. Jeg kommer aldri til å fremme det å operere seg som noe positivt foran datteren min, og det gjør meg ikke til et dårlig forbilde. Hvis du leser innlegget så skriver jeg allerede helt i begynnelsen at det er forskjell på komplekser og det å måtte se helt "picture perfekt" ut. Jeg støtter dem som er helt flatbrystet og ønsker å ta silikon, det skjønner jeg utrolig godt. Jeg har flere venninner som har tatt silikon, og hun ene venninnen min besøkte jeg med gave og gjorde litt stas på henne fordi jeg visste at dette betydde mye for henne. Så jeg er veldig åpensinnet, og har Linéa noe som virkelig er et kompleks for henne så vil jeg støtte henne i valget hun måtte ta angående det. Poenget mitt er at jeg synes det er litt for "gale" at du i en alder av 21 år begynner å fylle inn rynker som ikke er der og skal forstørre en rompe som ser helt normal ut og har en grei størrelse. Det jeg og mange andre reagerer på er at dette er faktisk noe du kan trene deg til. Du kan ikke trene deg til større pupper, for eksempel. Det ble et litt langt svar, men håper du skjønner hva jeg vil frem til. Jeg støtter dem som har store komplekser og synes det er bra at muligheten finnes, men at dette bildet av det "perfekte" gjør det veldig tøft og vanskelig for mange unge jenter. Jeg bestemmer ikke over andre, men jeg selv vet hvilken melding jeg ønsker å sende til Linéa <3
Tusen takk for godt innspill! Ha en fin kveld videre :-D

Mari Andersen Borgli

25.02.2016 kl. 15:32
Utrolig bra skrevet av deg, Veronica! Og eg e så enige. Eg har sjøl hatt drømmer om større pupper og større lepper. Men eg e så glad for å ha folk rundt meg som like meg for den eg e☺️ Og eg tenke sjøl at hvis eg en dag får en datter som ligne på meg, så vil eg vær så stolt! Eg begynte å tenka mer gjennom det og framtiden og egne barn at lysten for å fiksa någe forsvant. Og det å lesa det du skrive, som har en så nydelige datter, hjalp bare ennå mer. Blei skikkelig glad for dette innlegget.

Du ska vær stolt over hu lille jentå di! Og ikje minst deg sjøl. 💕 Misunne den styrken din og alt du får te!😄

Veronica Reime

25.02.2016 kl. 20:51
Mari Andersen Borgli: Det e så sant! Du e kjempefin Mari<3 Med ein gang man får egne barn så bryr man seg mye mer om de tingene med "sine trekk". Det e så kjekt! :-D
Så utrolig kjekt å hørra at du likte innlegget! Nå blei eg glad<3
Tusen tusen takk! Du e så snill<3 Sette pris på så god støtte og oppmuntring!
Ha en fin kveld :-D Klem<3

Anne Grete Holje

25.02.2016 kl. 18:36
Eg er så uendeleg glad for at du og mange med deg sett fokus på dette og for ikkje å gløyme særleg oss som er rollemodeller for ungar!

Det at vi har komplekser handlar om psyke og ikkje der fysiske. Eg ønskjer at alle som strever med å vere fornøgd med kroppen sin får god hjelp og støtte av vaksne ikring seg, slik at dei forstår at vi alle er perfekt slik vi er og at vi blir satt pris på. Om det ikkje er nok bør vi gi dei psykologisk hjelp i staden for operasjoner.

La slike operasjoner i framtida berre vere for dei som har helsemessige årsaker.

La oss alle snakke mykje om kor mykje vi bryr oss om kvarandre og kor vakre dei rundt oss er uansett.

Eg trur dine ungar ikkje kjem til å få problem med dette når du har så medviten haldning! :)

Veronica Reime

25.02.2016 kl. 20:51
Anne Grete Holje: Ååh tusen takk! Det setter jeg pris på<3 Er veldig enig med deg!
Ha en fortsatt fin kveld! Klem :-D

Emilie

25.02.2016 kl. 23:54
Ser du har fått litt inspirasjon fra styleconnection aka Kristin sitt innlegg.

Veronica Reime

25.02.2016 kl. 23:56
Emilie: Er veldig enig i det hun sa i videoen sin ja :-D

Mari❤️

26.02.2016 kl. 04:24
Du har jo omtrent ORDRETT tatt alt det du har skrevet ut ifra videobloggen til Kristin Gjelsvik, også tar du creds for det? Heh

Veronica Reime

26.02.2016 kl. 07:56
Mari❤️: Det har jeg så absolutt ikke :-D Det er mange som mener det samme som meg og Kristin, så bare fordi vi har samme syn så betyr det ikke at jeg hermer. Skulle jeg ha sittet med videobloggen hennes foran meg og skrevet rett av, trykket på play/pause hele tiden? Da er ikke blogging kjekt lenger :-D

Sarah Haugen

03.03.2016 kl. 15:47
Veldig bra og viktig skrevet!!😊

Veronica Reime

03.03.2016 kl. 19:21
Sarah Haugen: Åå tusen takk Sarah! Glad du likte det<3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits