ALLE JULIE MARIANNE SILJE HELEN VERONICA

Har jeg ødelagt livet mitt?

I dagens samfunn har vi bygget opp noen forventninger rundt "oppskriften" på hvordan vi skal leve. Det er stadig mer press på utdanning (helst høyere), og en evig konkurranse om å prestere best på alle områder. Når du er 20 år skal du helst ha 3 mastergrader, 10 års jobberfaring og spart opp egenkapital til egen leilighet. De kaller oss bare generasjon prestasjon. Det er en viss rekkefølge du skal gjøre alt sammen i også. Studere - flytte ut - jobbe litt - bli samboer - studere enda mer - reise jorden rundt - flytte i enebolig - få baby (helst flere med 2-3 års mellomrom som er anbefalt) og leve A4 livet i et hvitt hus med gjerde rundt, kjøre en stasjonsvogn, ha hytte og båt på sørlandet og gjerne en til hytte på fjellet. I tillegg skal du ha masse penger på sparekonto og bestille fine ferier til hele familien hver sommer. Jeg kjenner angsten knyte seg i brystet bare ved tanken. 

Det er ingen tvil om hva som forventes av en jente på 20 år. Jeg har lenge kjent på dette presset, og det er noe som både samfunnet og jeg selv har lagt på meg. Hele grunnen til at jeg fikk panikk først når jeg fant ut at jeg var gravid var nettop fordi jeg så hele denne "planen" rakne foran øynene mine. Jeg så ikke noe lys i enden av tunnelen, og ante ikke hvordan dette skulle løse seg. Jeg tenkte på alle forventningene til meg og alle jeg kom til å skuffe, inkludert meg selv. Livet mitt ble snudd på hodet, og alt jeg hadde sett for meg forsvant mellom fingrene på bare et par sekund. Livet mitt kom aldri til å bli det samme, det var sikkert. Og det stemte, men jeg vet nå at det endret seg bare til det bedre. 

Jeg har flere ganger måttet forklare hvorfor jeg har fått en baby nå, noe som ofte gir meg en litt ubehagelig følelse. Nettop fordi folk møter deg med visse forventninger, og når du forteller noe som bryter med dette så blir de litt forvirret og spør etter en begrunnelse. Som om det skulle vært nødvendig. Jeg skjønner godt dette med at det finnes en tid for å være barn, en tid for å være voksen og deretter eldre voksen, og til slutt gammel. Vi trenger å gå gjennom disse fasene. Jeg føler meg likevel ikke for ung til å være mamma nå, det er bare samfunnet som har fått det til å virke slik. Vi lever i en tid hvor det blir mer og mer vanlig å få barn sent, og dermed følte jeg meg ganske alene da jeg fant ut at jeg var gravid. 

Jeg føler ikke at jeg går glipp av noe, heller det motsatte. Å få se et lite menneske vokse opp og få være med på å oppdage verden på ny gjennom hennes øyne er det beste i hele verden. Livet har helt klart ikke blitt mindre innholdsrikt etter at jeg ble mamma. Jeg har et visst ansvar og kan ikke bare gjøre som jeg vil uten å tenke meg om. Men jeg synes ikke at mulighetene mine er så mye mer begrenset, det krever bare mer planlegging. Jeg føler meg voksen nok til å ta vare på en liten baby, og gi henne et kjærlighetsfullt og godt liv. Jeg mener og tror at du aldri vil føle deg helt "ferdig". Ferdig med alt du skulle ha studert, jobbene du skulle hatt, alle stedene du skulle ha sett og all selvrealiseringen du skulle gjøre. Det er en reise som varer hele livet. Jeg er så lei av å bli satt i en bås og stereotypisert av samfunnet. Bare fordi jeg ikke har fulgt den ferdige oppskriften vi fikk levert til punkt og prikke. Teorien om unge mødre i kjellerleiligheter som aldri kommer til å komme seg noen vei har jeg planer om å motbevise. I mellomtiden skal jeg bare nyte livet her og nå sammen med Linéa. 



Det vil alltid komme utfordringer, noen ganger små og andre ganger store. Uforutsette ting kan endre retningen på livet ditt til noe helt annet enn hva du hadde sett for deg. Jeg  har tro på at du står til ansvar for din egen lykke. Alt er hva du selv gjør det til. Når utfordringer kommer din vei, ikke legg deg ned og tro det verste. Mitt beste tips er egentlig bare å bestemme deg for å ta deg sammen. Komme deg opp, rive deg utav de tunge tankene og bestemme deg for at denne utfordringen skal du mestre. Klarer du det ikke i dag så prøver du igjen i morgen. Helt til det går. I enden vil det alltid komme noe positivt utav det. Selvfølgelig kan det bli tøft og tungt, men det er det som gjør deg sterkere. En utfordring er en sjanse til å vise hva du er god for, finne ut hva som bor i deg. Da jeg satt på Gardemoen med en positiv graviditetstest i hånden så jeg virkelig ikke hvordan dette skulle løse seg, og nå sitter jeg her med en nydelig og frisk datter og kan se tilbake på et helt år av prestasjoner som jeg aldri hadde sett for meg at jeg skulle klare. Jeg er så imponert og stolt over meg selv, det må være lov å si. Jeg gleder meg til å lære enda mer og få oppleve enda flere gleder som det å være mamma gir. Jeg ville aldri vært foruten Linéa, livet er så mye mer rikt med henne i det. 

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne gått tilbake i tid og fortelle alt dette til den livredde jenta som gråt i dusjen og ikke fikk sove om natten. Men på en annen side er jeg glad for at jeg har gått gjennom dette og funnet utav det underveis. Det har vært en lang reise hit jeg er i dag, men jeg ville aldri vært foruten noe av det. Livet mitt er på ingen måter ødelagt, ingen drømmer eller planer har gått i vasken og jeg føler meg bare som en sterkere person som er klar for hva enn som måtte komme. Jeg er verdens heldigste som har Linéa Olivia, og jeg ville aldri ønsket meg et annet liv.

Veldig ofte ender uforutsette ting med å være til det beste. Det har jeg så absolutt erfart! 


Dette innlegget ble også publisert på TV2.no, link finner dere HER.

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

64 kommentarer Skjul

marialeversen

17.01.2016 kl.13:23

Så fint skrevet Veronica <3 Alt det du sier er helt sant. Man kan ikke forutse noe i livet. Det er oftere at planen man hadde "rakner" enn at det blir slik man hadde trodd. Det er viktig å leve i nuet og nyte livet <3 Selv om jeg ikke har barn tror jeg virkelig på at livet kun forandrer seg til noe annet, noe godt, etter at man får barn. Ingenting blir ødelagt av å få barn, det blir bare annerledes. Du er sterk og flink, stå på videre <3
gothicvamperstein

17.01.2016 kl.13:35

Tror det er mange som "snubler" litt en gang i blant, selv om "alle andre" er veldig flinke til å dømme. Jeg har gått på trynet selv og fått litt pepper fordi jeg valgte og jobbe noen år før jeg begynte på universitetet, samt det faktumet at jeg fremdeles er singel og barnløs. Folk kan det med å blande seg opp i ting de egentlig ikke har noe med. Dessuten passer ikke alle livsstiler for alle heller.
Ester

17.01.2016 kl.14:16

Jeg tror du har helt rett i at det alltid vil være noe som du tenker at du skulle ha gjort før du evt skulle få barn, når en får barn vil en alltid måtte endre hele livet uansett. For barnet sin del tror jeg det er også mange fordeler med å ha unge foreldre, ettersom vi da vil automatisk ha mer overskudd og energi til å bruke på barnet. Selvsagt vil en ha bedre økonomisk grunnlag når en er utdannet og i jobb, men det er ikke alltid det er lommeboka som er viktigst ;) stå på! Du gjør en kjempe jobb, jeg er selv 22 år med ei datter på 4 mnd :)
Jeanette B

17.01.2016 kl.16:57

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Har blitt møtt med mye fordommer da jeg fikk barn for 8 mnd siden. Men det er der beste valget jeg kunne tatt :)
Text by Tina

17.01.2016 kl.18:55

Dette var et utrolig fint innlegg! Jeg tror overhodet ikke du har ødelagt livet ditt, det har heller bare tatt en annen vei enn planlagt. Jeg har vært innom bloggen din en gang i blant helt siden du var gravid, og jeg er veldig imponert over hvor utrolig flink du virker i mammarollen :)
Jeanette

17.01.2016 kl.21:06

Jeg er 31 - første barn... ikke noe med høyere utdanning etc... men jeg vill ikke ha barn. Ville bare Være meg... nyte. Hun er 5 mnd nå - hun er det beste som noen sinne har hendt meg. Uansett så skulle ikke jeg forandre meg pga at jeg fik barn... men alt forandrer seg. Beste er den kjærlighet man får og føler. Ingenting er en større følelse enn kjærlighet en mamma får til sitt barn.
Anna Alberici

17.01.2016 kl.21:38

Herregud. PREACH! Jeg er selv i samme båt. 21 år, nybakt mamma. Jeg hadde nettopp spørsmålsrunde på bloggen min, og fikk flere spørsmål om det var planlagt, eller hvorfor jeg ville bli gravid som 20 åring. For et utrolig bra innlegg, for dette er akkurat slik jeg føler det. Jeg blir så irritert, hvorfor i all verden må man forklare seg for at man har fått et barn i ung alder? Og om graviditeten hadde vært planlgt - hadde det vært dumt? Hadde det ikke nesten vært bedre at man planla å få et barn enn at det egentlig kom av en feiltakelse? Jeg har ikke planlagt graviditet, men jeg synes likevel det høres bedre ut å si at "du var planlagt" enn "du var et uhell".

Satt litt på spissen og heller ikke formulert så bra, men akkurat nå ble jeg bare så glad for å lese hva du har skrevet. Stå på! :-)
Veronica Reime

19.01.2016 kl.20:43

marialeversen: Tusen takk Maria! Du er alltid så god<3 Helt enig!! Tusen hjertelig takk, setter utrolig pris på støtten og omtanken<3 God klem!
Veronica Reime

19.01.2016 kl.20:44

gothicvamperstein: Det er så sant! Man må gjøre det man selv vil og gjøre det beste utav alt. Ingen andre trenger å blande seg noe opp i det! Helt enig :-) God klem <3
Veronica Reime

19.01.2016 kl.20:45

Ester: Tusen takk for så fin kommentar, det setter jeg pris på! Er helt enig i det du sier<3 Åå så gøy! Nyt tiden sammen med din lille, tiden går så altfor fort! God klem til deg <3
Veronica Reime

19.01.2016 kl.20:45

Jeanette B: Så fantastisk fint for deg!! Heier på deg<3 God klem!
Veronica Reime

19.01.2016 kl.20:47

Text by Tina: Tusen takk, så kjekt at du likte det! Og veldig gøy å høre at du har vært innom bloggen min helt siden jeg var gravid, det gjør meg så glad :-D Tusen takk for troen <3 God klem!
Veronica Reime

19.01.2016 kl.20:48

Jeanette: Så herlig! Nyt tiden med din lille, de vokser så altfor fort! :-D Det er så sant<3
Veronica Reime

19.01.2016 kl.20:53

Anna Alberici: Så kjekt å høre at du likte innlegget! Alltid godt å vite at vi er flere i samme båt<3 Ja, jeg er helt enig, det er ikke alltid like lett å skjønne seg på folk. Veldig glad for at du fikk glede av dette innlegget, det gjør meg glad :-D Håper du nyter tiden med din lille og ønsker deg alt godt <3 God klem!
Martine

01.02.2016 kl.17:56

Jeg står i samme situasjon som deg men noen år eldre :/ Er godt å kunne lese det du skriver, da tanken på at graviditeten vil ødelegge livet mitt har tatt tak i meg mange mange ganger og kan holde meg våken i timesvis om natten (tidlig gravid enda). Håper det vil gå over og at ting vil bli bedre :)
Veronica Reime

03.02.2016 kl.00:08

Martine: Så "kjekt" å høre at du synes det er godt å lese<3 Jeg kjenner igjen så godt den følelsen, det er ikke godt! Ønsker deg alt det beste <3 Det blir bedre! Stå på gode deg <3
Lone

07.02.2016 kl.11:49

Kjenner meg veldig igjen i det som du skriver. Selv er jeg tobarnsmamma i en alder av 22, yngstemann er 8 mnd og eldste snart 4. Mistet mange venner under 1. Svskap da jeg ikke kunne være med ut hver helg lengre og ofte satt inne fordi jeg var fryktelig dårlig. Jeg flyttet langt vekk, skaffet meg et nytt liv og har kun kontakt med de få som ble igjen, som det er verdt å ha noe med å gjøre. Her er det ingen som stiller spørsmålstegn, dem kjenner meg ikke. Det er fantastisk god følelse! Jeg lever mitt liv og utdannelsen kan man ta ferdig senere.

Jordmora under mitt første svangerskap sa at dette var noe jeg aldri kom til å angre på, vi mer mer aktive og klarer mer i en alder av 20 år kontra 30-40. men kjærligheten for barnet/-a, er det samme uansett alder. :-)

Herlig innlegg, stå på! ❤️
Veronica Reime

07.02.2016 kl.12:43

Lone: Tusen takk for så fin kommentar sterke, flinke deg<3 Det er utrolig tøft gjort av deg, og ikke minst veldig inspirerende å lese.
Er helt enig med deg :-)
Masse lykke til med alt, ønsker deg det beste<3 Stå på!
Ha en kjempefin søndag, god klem<3
Esther

07.02.2016 kl.21:27

Så bra skrevet. Jeg kjenner meg så igjen av dette. For ca 10 år siden satt jeg og var så fortvilet, fikk et barn, måtte flytte in på et kjellerleilighet men vet du hva, det stoppet meg ikke. Jeg var utdannet hjelpepleier. Etter at barnet var 1 år søkte jeg meg jobb kjempet meg gjennom alt det vanskeligste men vet du hva per idag har jeg mitt eget 3 roms leilighet(kjøpt), 100% jobb, fikk lappen for 7 år siden, har egen bil og datteren min har det så godt som bare det med forskjellige aktiviteter. Det har ikke vært lett men man må bare stå på.
Veronica Reime

08.02.2016 kl.23:06

Esther: Ååh det var en kjekk kommentar å lese! Så fint å høre at alt gikk så bra<3 Det er veldig motiverende :-) Tusen takk for kommentar og for at du ville dele dette med meg! God klem<3
Linn

07.02.2016 kl.22:37

Du er en klok 20-åring. Jeg ser mer innsikt og livsvisdom i dette innlegget enn mange later til å ha etter å ha levd opp mot dobbelt så lenge som deg. Jeg ble selv gravid som 20-åring, og husker godt hvor skremmende det var. Nå er jeg 30, og har aldri angret på at jeg ble ung mamma, selv om det har vært utfordrende.

Stå på videre! :-)
Veronica Reime

08.02.2016 kl.23:10

Linn: Ååh tusen takk! Det setter jeg utrolig pris på<3 God klem!
Toril

07.02.2016 kl.23:40

20 år er helt ypperlig alder spørr du meg når det gjelder å få barn. Jeg var 21 år med nr 1 tok 1 år før vi fikk der til, så ville vært 20 år om jeg hadde fått det som jeg vil. Var 22 år med nr 2 Reise kan man gjøre sammen med barna, mye morsommere :-) kjenner jeg gleder meg til barna er ca 10 år gammel, da skal vi sli i forskjellige sklier i lag på badeland i syden, gleder meg som en unge :D jenta mi sklidde i en morsom sklie sist, men de er så små nå, at jeg vil leke lengst. tror unge foreldre leker mer sammen med barna. Dessuten er besteforeldrene yngre siden man får barn selv i 20 års alderen, å det er hjelpsomt :-) Så noe a4 liv er ingen vits å leve :p Forresten om man blir gravid uten å ha planlagt det, så kalles det ikke uhell, det kalles flaks :-) leste litt på en kommentar, derfor sier jeg det :-) Koselig å lese at du har det bra forresten :-)
Veronica Reime

08.02.2016 kl.23:14

Toril: Tusen takk for så kjekk kommentar, det var veldig gøy å lese :-D Er helt enig i det du sier! Og høres veldig gøy ut med badeland, gleder meg veldig til å ha med Linéa i sklier :-D
Så god du er<3 Ha en fortsatt fin kveld! Klem
Susann

08.02.2016 kl.00:15

Jeg er 20 år, har kjøpt meg enebolig med samboeren min, er halvveis i bachelorgraden, tenker på master etter hvert, og har jobbet siden jeg var 13 år. Ofte jobb-skole-jobb-sove-skole-jobb. Jeg har alltid fått beskjed om å slappe av litt, og at jeg ikke må vokse opp så fort. Men du som du sier i første delen av innlegget: generasjon prestasjon. Tror dere ikke vi heller vil reise jorda rundt istedenfor å punge ut 200.000 i egenkapital? Eller drikke oss drita med venner hver helg istedenfor å ta noen glass vin en gang i måneden? Søstra mi er 14, og har begynt å spare til hus, liksom..
Veronica Reime

08.02.2016 kl.23:15

Susann: Er så enig med deg!! Har alltid vært sånn jeg også, og det er utrolig hvilke krav vi står ovenfor. Heier på oss<3
Henriette

15.02.2016 kl.15:44

Er så glad for at dette prestasjonsjaget ikke var så ille for 10 år siden. Da var jeg 20 og ble gravid med nr 1. Gikk da på høyskolen, gikk så fint så. Lillemor var med på forelesning.

Har nå 3 barn i en alder av 30. Jeg personlig syns det er best å få barna i 20 åra. Det spørsmålet jeg har fått flere ganger er "er det med samme far?" Og når jeg svarer ja, 3 barn med samme kæll for jeg et overraskende oj tilbake.
Veronica Reime

16.02.2016 kl.21:30

Henriette: Hei! Takk for at du ville dele din erfaring<3 Det er alltid veldig oppmuntrende og motiverende å høre at noen andre har fått det til før deg!
Så koselig med tre barn, og at dere har holdt sammen så lenge. Litt trist at det ikke er en selvfølge for folk lenger (eller i hvert fall flere som antar at det er tre forskjellige fedre).
Ønsker deg det beste<3 God klem! :-)
Karoline

15.02.2016 kl.17:45

Å få barn ødelegg ikke livet, det beriker det! Jeg for min del er 20år (21 i år) og fikk som 18åring vite at jeg bare hadde ca 20% sjanse for å bli gravid. Jeg måtte da velge mellom skole og baby. Valget for meg var lett, jeg ville heller bli ung mamma - enn aldri mamma. Det tok et år før jeg ble gravid, det verste året i mitt liv. Nå sitter jeg her med en jente på 9mnd, når hun var 3mnd kjøpte vi hus og jeg har permisjon fra studieplassen min. Så det blir utdanning på meg også, etterhvert! Jeg kunne aldri byttet ut livet jeg har nå. Og jeg vet at unge foreldre er minst like god som gamle foreldre. Mamma fikk meg når hun akkurat hadde fylt 17, og jeg har hatt det fantastisk! Kunne ikke bett om en bedre oppvekst.
Veronica Reime

16.02.2016 kl.21:34

Karoline: Jeg er så enig! Jeg vil heller bli ung mamma enn å få vite at jeg ikke kan få barn, for eksempel. Det orker jeg nesten ikke tanken på engang.
Så god og fin historie, og jeg er glad for at det gikk så fint med deg<3 Høres ut som du har det veldig bra, og det unner jeg deg! Kos deg masse med lille jenta di, og masse lykke til med utdanning og alt annet <3 God klem :-)
Camilla

16.02.2016 kl.05:04

Flott skrevet. Jeg er 38 år og fikk barn som 20 åring . Noe jeg er sjele glad for 😊 jeg kunne holde tempoet til barna og det er noe jeg ikke hadde klart i dag😖Men som ung mor ser du ting på en annen måte . Forholdet mellom meg og mine barn er helt supert, kommunikasjon er topp de kan komme med det negative som det posetive uten å bli dømt nedenom og hjem . Av feil lærer man . Ta dagene og feila som kommer en dag om gangen, opp og ned turer. Jeg er kjempe stolt av mine 3 øyenstener som er medmenneskelige og målbevisste ungdommer❤️ Lykke til alle unge mødre ikke la dere dømmes ,snu det andre skinnet til 😘
Veronica Reime

16.02.2016 kl.21:40

Camilla: Tusen takk for en fantastisk fin kommentar! Så oppmuntrende og motiverende<3 Du har en kjempefin innstilling som smitter av, og den skal jeg ta med meg videre. Skikkelig inspirerende! Vi skulle hatt flere av sånne som deg :-D Er veldig enig i det du sier, og setter pris på at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar. Det betyr så mye<3
Ha en fin kveld, god klem :-)
Anonym..

16.02.2016 kl.06:44

Det skal jeg si, jeg kommenterer aldri andre sine blogger men dette innlegget var virkelig råflott! Tror vi er bra mange som sitter i samme båt når det kommer til det å være ung mamma. Men så lenge en hever seg over hva andre sier så går det som regel bare en vei, den lykkelige.

Selv er jeg 22 år har en sønn på litt over 3 og en datter på snart 2. Og faktisk en nr 3 i magen. Er ikke så langt på vei, men såpass at jeg enda (såvidt) klarer å sjule det. Jeg har valgt å ikke gå ut med det til kjente og resten av verden på en stund, akkurat fordi jeg ikke orker å høre på alt det negative. Med første fikk jeg så mye trusler unner svangerskapet at jeg nå prøver å sjerme meg selv og resten av familien for hets og andre negativiteter.

Vi må nok bare heve hodet og gjøre det som passer en selv best. Du har skrevet et kjempe bra innlegg, uten tvil! Stå på videre å vis verden at du er en ung men fantastisk mamma som mestrer jobben din! :-)
Veronica Reime

16.02.2016 kl.21:46

Anonym..: Ååh tusen takk for så fine ord! Nå ble jeg glad :-D
Gratulerer så masse med graviditeten! Veldig trist at det er sånn at du gruer deg til å dele det med resten av verden. Det er jo bare en lykke som burde bli mer enn godt tatt imot! Håper du klarer å nyte svangerskapet, hever deg over det om det kommer noe negativt og glede deg sammen med familien over det nye tilskuddet. Du er GOD<3
Det skal jeg gjøre! Heier på oss<3
Ha en fortsatt fin tirsdagskveld, god klem! :-)
Ale

16.02.2016 kl.13:41

Stå på!!!
Veronica Reime

16.02.2016 kl.21:46

Ale: Tuusen takk!!<3
fotogleden

16.02.2016 kl.14:34

Wow, så utrolig bra skrevet!!! <3
Veronica Reime

16.02.2016 kl.21:46

fotogleden: Ååh takk!! Nå ble jeg glad<3
Lene

16.02.2016 kl.22:11

Hei! Jeg blir så utrolig glad når jeg leser det du skriver! Å være ung mor er en berikelse i livet, så absolutt ikke noe hinder! Kos deg med barnet ditt og lev livet slik du ønsker å ha det, jeg skal love deg at det kommer til å gå bra og at du når dine mål! Jeg fødte mitt første barn 2 måneder etter min 20 års dag, og jeg tenkte aldri på meg selv som ung mor eller at jeg ikke skulle nå mine mål. Nå er jeg 40 år, tok bachelor og master når mine barn var små og har aldri opplevd å måtte forsake noe på veien. Jeg ønsker deg lykke og et godt liv!
Veronica Reime

16.02.2016 kl.22:18

Lene: Hei! Tusen takk for så utrolig fine, oppmuntrende og motiverende ord! Det setter jeg utrolig pris på<3 Det er veldig inspirerende å høre om hvordan det har gått med deg, og det gir meg bare enda mer motivasjon til å stå på :-D
Veldig kjekt å høre at du likte innlegget <3 Tusen takk!
Ønsker deg alt det beste videre, god klem :-D
Frida

18.02.2016 kl.10:54

Utrolig bra innlegg! Selv om jeg ikke har barn ble jeg litt truffet av innlegget likevell, utrolig god beskrivelse av samfunnet og prestasjonspresset!
Veronica Reime

20.02.2016 kl.11:23

Frida: Ååh tusen takk for det! Så kjekt å høre at du likte det <3 Nå ble jeg glad :-D
Ha en fin lørdag! Klem :-)
Lilletrille

18.02.2016 kl.11:02

God skrevet!! Det er synd att folk har fordommer mot å være ung mor, unge mødre klarer fint det samme som dem så venter med å få barn. Den eneste forskjellen er att unge mødre jobber hardere, både for seg selv og deres barn! Stå på!!

Hadde det vært opp til meg og min mann hadde vi hatt barn når jeg var 18.. (Er nettopp blitt 23, traff min mann når jeg var 15) men slik ble det ikkje! Vi var klar til å bli foreldre når jeg var 18 og prøvde støtt og stadig uten hell, fikk mye negativ respons fra bekjente pga dette men jeg ga blaffen.. Det eneste jeg ønsker i livet er å få være mor. Men hoss oss var det kreft hoss min mann så var årsaken til att vi ikkje fikk det til, så vi begynte å gå til en privat klinikk for hjelp! 5 år etterpå får vi det til og det lille nurket kommer i mai!<3 jeg vet ikkje om jeg er under kategori "ung mor" men jeg har alltid hatt lyst til å være det.. Jeg vet det høres rart ut å ville bli gravid som 18åring.. Men det var ikkje noe jeg ønsket mer enn å få barn.. Hva jeg skulle utdanne meg som har jeg aldri vist, Og vet det heller ikkje nå. Men jobb har jeg fordet! Ofte er det de uplanlagte tingene som er mest spennende!!

Stå på Veronica!! Igjen, veldig bra innlegg!

(Beklager ble litt rot i tilbakemeldingen min:)))
Veronica Reime

20.02.2016 kl.11:33

Lilletrille: Gode, snille deg<3 Tusen takk for at du ville dele din historie, det setter jeg pris på! Veldig glad på dine vegne for at dere endelig ble gravide, gratulerer så mye! Ønsker både deg og det lille nurket det beste<3 Dere har en kjempefin tid i vente :-D Husk å passe godt på deg selv<3
Igjen, tusen takk for så fin kommentar ! Stor klem til deg :-)
Susanne

19.02.2016 kl.17:17

Bra skrevet Veronica! Jeg var 17 år når jeg fikk min første datter og ALT er mulig! Jeg er nå 27 år og holder på å fullføre en mastergrad etter en bachelor, har et flott hus i Stavanger med mine 2 barn og samboer, og vi nyter livet på VÅRT vis etter det som føles rett for oss. Dette er ikke ment som skryt men en oppmuntring til deg! Livet med barn er utrolig meningsfullt! Mer meningsfullt en å bare ha fokus på egen selvrealisering. Det kommer naturlig😊 Lykke til!
Veronica Reime

20.02.2016 kl.11:40

Susanne: Tusen takk for så fin oppmuntring! Det setter jeg utrolig pris på<3 Og det er veldig motiverende :-D Så flink du har vært! Takk for at du ville dele din erfaring<3
God klem!
Malin

19.02.2016 kl.18:01

Er akkuratt, mener eg akkuratt eg mener og føler/føltr det selv.

Eg fant ut på julaften 2014 at eg var gravid, da var eg 26 veke ca på vei. Og tankene mine gjekk på det du også tenkte, nå e livet ødelagt. Nå går planene mine i vasken. Eg brast i gråt. Gjekk så mye tanker i hodet mitt. Og det at eg var alene i tillegg gjorde det verre, eg var jo ikke sammen med barnefar mer. Og det hadde eg ikke vært heller de siste 5-6mnd.

Men evig takknemlig for menneskene eg har rundt meg som har hjelpt meg masse! Eg fikk så en nydelig sønn i mai ifjor, og kunne ikke vært mer enig, eg går ikke glipp av noe som helst. Eg har ikke vært mer lykkeligere enn eg e nå, det å se han vokse og lære seg frrm i den nye verden e så utrolig, og rett og slett en forelskelse en mor/ far får oppleve.

Eg var på bun, men eg føler eg bare går oppover på topp nå.

Så måtte dele innlegget ditt, for dette e da beste eg har lest, og en veldig lignende min historie også. Eg kjente meg igjen. Eg var 20 da eg fant ut.

Lykke til videre! ❤
Veronica Reime

22.02.2016 kl.00:05

Malin: Hei du! Tusen takk for så lang og fin kommentar, det setter jeg pris på<3
Jeg kjenner at jeg får litt vondt i magen av å lese kommentaren din, for jeg vet så godt hvor vondt og skremmende det er. Men du virker som en fornuftig og sterk jente, og jeg har tro på at du og den lille sønnen din (som snart ikke er så liten lenger) kommer til å klare dere helt fint<3 Du har en veldig fin innstilling, og det kommer du utrolig langt med! Masse lykke til, jeg ønsker deg det beste<3
Tusen takk for støtten og oppmuntringen, det betyr mer enn du tror! God klem til deg :-)
Ilen

19.02.2016 kl.18:22

Hei. Takk for et flott innlegg. Du skrev om noe jeg har tenkt på mange ganger opp igjennom. Jeg fikk ei jente rett før jeg ble 21, hadde ingen utdanning og ingen plan med livet. Men ansvaret med å ta vare på oss begge førte til 4 år høyere utdanning, og få år etter en lederstilling. Livet ble ikke slik jeg hadde tenkt. Det ble bedre! Nå har jeg ei jente som snart er 12 år. Vi gjør mye sammen og hun har som oftest vært med overalt. Jeg er takknemlig for hver dag vi har sammen, plutselig er lånetiden min over og hun finner sin egen vei.

Det er som du sier, det er ingen begrensning, men du må planlegge mer eller tenke litt annerledes. Stol på valgene du gjør og lykke til videre!
Veronica Reime

22.02.2016 kl.00:07

Ilen: Hei! Tusen takk for så fantastisk fin kommentar<3
Så god du er!! Det er slike historier som gjør at jeg vil fortsette selv om jeg synes det er tungt innimellom, det er så motiverende :-D Du har en helt super innstilling, og det smitter! Så tusen takk for det<3 Sender en stor klem til supermamma Ilen!
fotogleden

20.06.2016 kl.20:19

Utrolig bra skrevet <3
Veronica Reime

21.06.2016 kl.11:43

fotogleden: Tusen takk! Det betyr mye<3

20.06.2016 kl.20:40

Tusen takk for dette innlegget! Vet ikke om det er hormoner eller ikke, men jeg begynte å gråte av dette. Jeg er en jente på 20 år, som har nettopp funnet ut at jeg skal bli alenemamma. Jeg synes dette er utrolig skummelt og vanskelig. Har følt meg veldig alene om de tankene du skriver om, men når jeg leste dette fikk jeg håp! Tusen takk!
Veronica Reime

21.06.2016 kl.11:46

Anonym: Ååh! Kjenner jeg blir rørt selv av å lese kommentaren din<3 Skjønner godt at du synes det er skummelt og vanskelig, jeg kan ikke se for meg hvor vondt det må føles :-( Jeg er "glad" for at du syntes det hjalp å lese innlegget, og som du ser på kommentarene så er det enda flere av oss som sitter med slike følelser! Jeg ønsker deg alt det beste og heier masse på deg<3 Dette klarer du! Sender mange gode klemmer og tanker<3
Astrid

26.06.2016 kl.08:47

Hei Veronica! Jeg pleier ikke å kommentere på blogger, men denne gangen ville jeg det. Jeg kjenner så utrolig igjen de tankene du sitter med om prestasjonspresset. Du beskriver det ganske likt som jeg selv gjorde når jeg var 18-20 år og ikke visste hva jeg ville med livet. Jeg fikk ikke barn midt oppi det, men jeg har barn nå.

Jeg har heller ikke valgt å gjøre ting i A4-rekkefølgen. Samboer, studier, barn, gifte seg, jobbe litt, gravid igjen nå, og har akkurat bestemt meg for å studere litt igjen.

Min erfaring er at livet ikke blir enklere nå man går disse omveiene, men det er ikke sikkert at det hadde vært riktig å gå en annen vei likevel - for deg.

Det er et ekstremt fokus på at man kan bli hva man vil og man er ens egen lykke smed. Jeg begynner sakte men sikkert å innse at det er ikke alltid man er så fri til å ta valg som man blir lært til å tro. Ofte så blir en del viktige valg tatt for en, enten ved det som virker som tilfeldigheter, men også at den bagasjen man har med seg fører deg i en bestemt retning.

Men det jeg er overbevist om, er at alle kan likevel velge å se på livet sitt, på situasjonen sin, i det lyset man ønsker. Og ut i fra hvilket perspektiv man velger å se livet sitt, så vil neste steg legge seg foran deg.

Velger man å tenke at -dette er mitt liv- og det er bra. Så blir det bra! Dette er mine kort, og jeg vil bruke de kortene på best mulig måte -ja da får du energi til å gjøre de tingene som tar livet ditt i en positiv retning. Det viktigste er å leve i tråd med egne verdier, og skape et best mulig utgangspunkt for deg og den lille innenfor den rammen du har. Ikke la deg rive ned av negative kommentarer og folk som vet best! Og husk- et barn er aldri en belastning- et barn er alltid et mirakel. Uansett hvor du står i livet når babyen kommer til deg! Bruk den ekstra motivasjonen som det er å få barn- til å skape deg et liv du kan være stolt av. Enten du er lykkelig i en kassedamejobb på Rimi eller om du studerer doktorgrad i medisin. Alt handler om hva DU setter høyest! Bare gjør det som er i tråd med dine verdier!
Bentemor

26.06.2016 kl.10:41

Leste innlegget o bare lurer på hvorfor du staver navnet til datteren din på den rare måten?
Veronica Reime

28.06.2016 kl.14:25

Bentemor: Fordi vi synes det er fint, og ikke rart <3 Det er et svensk navn og er skrevet på helt vanlig måte :-D

26.06.2016 kl.17:59

Godt reflektert. Jeg hadde det andre veien. 31 år, høy utdannelse, jobb, mann og hus. "Hvorfor skal ikke dere ha barn?"..... Gjør det som føler hjerte ditt nærmest. Viktigste er en god relasjon og kjærlighet til barnet. Har 2 i dag ❤️
Florisa

26.06.2016 kl.19:34

Så bra innlegg! Langt ifra A4 rekkefølge her også. Jeg ble planlagt gravid som 17 åring. Nå i fjor, da eldste var 8 år, fikk vi barn nr 4. Jeg har ikke rukket utdannelse enda, da jeg har valgt å være hjemmeværende med barna. Stortrives med det!
Veronica Reime

28.06.2016 kl.14:28

Florisa: Tusen takk! Det betyr veldig mye at du likte det<3 Gratulerer så mye med fire barn! Imponerende<3 Og utrolig godt å høre at du har gått din egen vei og trives med det! Klem
Lene

04.07.2016 kl.13:20

Hei. Fint innlegg. Du sier du føler ikke du er for ung til å bli mamma. Du ER for ung, det kommer du til å skjønne når du blir eldre. Men bare i den forstand at du skulle gjort en hel masse greier som vennene dine gjør (som du vil ønske senere at du ikke hadde gått glipp av), ikke i den forstand at du ikke kan være en god mor, eller ikke har et fantastisk givende liv med den lille. Jeg var 19. I dag er jeg 34, min eldste sønn er 15, og jeg har en til på 10. Jeg skulle ønske jeg hadde fått være russ sammen med vennene mine. Jeg skulle ønske jeg hadde studert sammen med dem, kanskje bodd borte noen år. Skulle ønske jeg hadde vært med på jenteturer hit og dit. Men på tross av dette, ville jeg selvfølgelig aldri vært foruten ungene, sånn er det bare. Har man først fått de, er det helt umulig å angre. Og det går bra. Er du innstilt på å gjøre en god jobb, så klarer du det like godt som de som er eldre og mer etablert når de får barn. Men jeg vil gi deg ett råd: gjør ditt aller beste, men ikke vær så oppsatt på å bevise noe. Der gikk nok jeg på en smell. Jeg følte meg uglesett av helsesøster, andre mødre på helsestasjonen osv., og ble veldig oppsatt på å motbevise det jeg trodde de tenkte. Og jeg har gjort absolutt alt for ungene mine, til det ble bare meg og dem (og faren deres) i ei boble. Vi hadde sjelden barnevakt, jeg skulle klare alt selv. Tok sjelden imot hjelp til noenting, og var stort sett sammen med ungene hvert ledige sekund. Her må jeg innrømme at det gjør jeg fortsatt. Og det er jo også fordi jeg elsker å være sammen med dem. Men eldste river seg jo mer og mer løs nå, og jeg lurer litt på hva det blir igjen av meg når de er borte. Jeg har også mistet mange venner på veien, helt sikkert fordi jeg har nedprioritert dem. Så husk å ta vare på deg selv også. På ungdommen din, på vennene dine. Prioriter dine behov også, selv om de ikke virker så viktige akkurat nå. Den lille er uten tvil den viktigste i verden, men ikke den eneste viktige. Ta imot hjelp, la henne overnatte hos besteforeldre, tanter, onkler og venner du stoler på. Skal du studere, gjør det nå mens hun er lita, hvis du må flytte utenbys, gjør det nå før hun begynner på skolen og får venner, det er da du blir bundet. Ta deg av hennes behov først, og når det er gjort kan du med god samvittighet ta deg av dine egne. Jeg ønsker deg masse lykke til, det kommer til å gå bra :)
therese

21.07.2016 kl.03:11

Helt ærlig så mister du meg i nesten første setning: "Når du er 20 år skal du helst ha 3 mastergrader, 10 års jobberfaring og spart opp egenkapital til egen leilighet." For en sinnsyk overdrivelse? Altså, det gjør det rett og slett umulig å stole på noe av det du skriver.. jeg er ikke dum.. tipstips.
Veronica Reime

21.07.2016 kl.07:08

therese: Det er en overdrivelse for å sette det på spissen :-)
Torunn steinsvåg

18.08.2016 kl.17:25

Stå på jente om du har blitt unge mor Har ikke toge gått for du har blitt en unge mor Du kan fatisk gå på skole og ta en udanning etter hvert Du valgte å få henne Det vise du er en sterk person Lykke til videre i livet

Skriv en ny kommentar

hits