Veronica Reime

Det har gtt for langt

  • 06.12.2015 kl.12:56

Dere vet den flelsen av at du kjenner trene svi bak yeeplet, men de kommer ikke frem? Flelsen av at kroppen er helt nummen fordi du klarer ikke kjenne at du har vondt eller er sliten lenger. Du gr p autopilot. Suser avgrde, kroppen er liksom bare med p lasset. Jeg har alltid vrt en "st p-jente" med mottoet at du klarer alt du vil. Jeg kjrer p og glemmer meg selv midt oppi alt. Det er s kort vei fra toppen og ned. Det gr skremmende fort. 

Dere som har lest bloggen min en stund vet at jeg fant ut at jeg var gravid nr jeg var fire mneder p vei. Jeg var begynt p mitt frste r p universitetet p et veldig krevende studie, og det var ikke en del av planen min. Jeg ble kastet uti det, og det var en veldig stor omveltning. Jeg fikk det travelt med gravid yoga, svmming, lese pensum, handle babyutstyr og masse andre forberedelser, flytte og ta lappen. Mange ble overrasket over at jeg fortsatte med studiene, men for meg var det ikke et sprsml engang. Jeg fullfrte siste eksamen hygravid som bare det, ti dager fr Lina Olivia ble fdt. Nr jeg tenker tilbake s ser jeg p det som en veldig intens tid. Jeg fikk elveblest som flge av stress, jeg var nesten utbrent og blodtrykket var hyt. Jeg stresset mye og sov lite. Jeg var p vei utfor et stup. Legen ga meg streng beskjed om HVILE. N er jeg igjen p vei utfor det samme stupet, og denne gangen har det gtt litt for langt.

Jeg har lenge visst at jeg har drevet meg selv litt hardt. Prvd strekke til p alle omrder uten ta hensyn. Jeg har hatt noen episoder der kroppen fles helt lett, jeg blir varm i hodet, kaldsvetter og skjelver. Jeg fr synsforstyrrelser og blir helt lam i kroppen. Den ene gangen skjedde det nr jeg bar p Lina. Hun hadde holdt meg vken fra klokken fire p natten et par netter p rad, jeg hadde hatt lange dager p skolen i tillegg til et arrangement i forbindelse med bloggen. Midt oppi alt dette s hadde jeg glemt bort alt som heter mat og drikke, og fikk i meg minimalt. Det amme, og egentlig bare generelt vre mamma krever at du har mye nring innabords (og for alle andre ogs snn egentlig). Jeg skal innrmme at det har vrt andre dager jeg har vrt mer sliten hvor jeg har vrt overrasket over at jeg fortsatt str oppreist. Derfor var det ganske uventet at det skulle skje akkurat den dagen, men det er vel fordi jeg har brutt ned kroppen litt og litt. Jeg var nede p badet og stelte Lina, da jeg plutselig begynte kjenne meg litt varm og "svevende" i hodet. Rett etterp begynte skjelvingen. Jeg regnet ut hvor lenge det var siden jeg hadde spist eller drukket noe som helst, og konkluderte med at jeg mtte spise s fort jeg var ferdig med bleieskift. Skjelvingen ble bare verre og verre, og jeg fikk en veldig rar flelse i hele kroppen. Jeg rsket med meg resten av det som var av klr, og tok med meg Lina p armen. Sindre kunne ta p resten av klrne, imens jeg fikk i meg noe mat. Idet jeg gikk opp trappen begynte beina kjennes som gel under meg, og jeg s hvite flekker. Ting begynte bli uklart. Jeg ville rope p Sindre s han kunne komme og ta Lina, men jeg klarte ikke f ut en eneste lyd s jeg tviholdt p henne og konsentrerte meg alt jeg kunne p komme meg inn i stuen og gi henne fra meg. Alt bare snurret rundt, og det var et sterkt blendende lys som gjorde vondt i ynene. Jeg klarte komme meg bort til Sindre og bare lempe henne i fanget hans, fr beina sviktet under meg. 

Legen sa til meg at det var kroppen som sendte meg varselsignaler som jeg bare valgte ignorere. Jeg mtte ta en hel haug med tester, og et par dager etterp fikk jeg en telefon. Vanligvis fr jeg prvesvar over nettet eller at resepsjonen ringer meg, men n ville legen snakke med meg selv slik at jeg skulle skjnne alvoret fordi det prvene viste var ganske urovekkende. Jeg hadde utrolig mange mangler p flere typer vitaminer og jern. Jeg l p noe med 40% og verdiene skulle vre over 75%. Jeg var dehydrert, underernrt og hadde for lav fettprosent. Jeg veier n 5 kilo mindre enn hva jeg gjorde FR jeg ble gravid. Det vil si at i tillegg til miste alle 10 kiloene jeg la p meg under graviditeten s har jeg gtt ned gjennomsnittlig et ekstra kilo til hver mned. Legen sa at jeg mtte skjnne alvoret ved at jeg hele tiden ga bort all nringen uten f noe pfyll til meg selv. Det kom til bryte ned kroppen min helt til slutt. Jeg fikk en resept p to ulike tabletter som jeg m g p i tre mneder, og s skal jeg tilbake og ta tester igjen. I tillegg m jeg ta tran, jern, en haug av vitaminer, og ikke minst spise og drikke nok. Det hadde vrt mye lettere om jeg bare passe p fra begynnelsen av, istedenfor n mtte ta et skikkelig tak for bygge meg opp igjen. 

Jeg tror at noen ganger m man bare f et skikkelig slag i ansiktet. At noen utenforstende rsker tak i deg og fr deg til innse alvoret. Du m se at det du driver med er faktisk delegge deg selv, litt og litt. Du blir helt blind. Selvflgelig har dem rundt meg latt merke til det og sagt ifra, prvd f meg til skjerpe meg, men det synker ikke inn. Det sklir bare rett ut igjen. Du skjnner ikke at du faktisk holder p bli syk. De snakker alltid om at du m huske passe p deg selv nr du er gravid fordi mye av energien din blir brukt til bre frem et lite barn, men s glemmer vi at det samme gjelder nr ungen har kommet ut. Ingenting er verdt ofre egen helse for, hverken fysisk eller psykisk. Det aller viktigste er at bde jeg og Lina har det bra og er friske og raske. Og hvordan skal jeg klare ta vare p Lina om ikke alt er i orden med meg selv? Det er litt snn som nr du sitter p flyet og de opplyser om sikkerhetsrutinene: "Ta alltid p din egen oksygenmaske, fr du hjelper andre." 

Dette har i hvert fall vrt en wake up call for meg, og jeg hper at det kanskje nr ut til noen andre ogs. Jeg vet godt at det er veldig lett g i den fellen me at "oi, jeg klarer jo fungere p bare to timer svn!" eller "et knekkebrd i lpet av en dag gikk helt fint". Det fr du svi for i det lange lpet. Det gjelder selvflgelig alle, men akkurat n vil jeg snakke til mdre og kommende mdre. Det er helt naturlig legge alt fokuset p den lille, det blir hele din verden. S lenge ungen har det helt perfekt s blir du blind p alt det andre. Som oftest gr det helt fint, men andre ganger ikke. Mdre er superhelter, men ingen kan leve p bare luft og kjrlighet. 

LES OGS: JEG KLARTE DET OG DET INGEN VET 

#mamma #mammablogg #helse 

18 Kommentarer

marialeversen

06.12.2015 kl. 13:18
Oi, du m huske ta vare p deg selv oppi alt <3 Det er godt hre at du har ftt en "wake up call". Du er s god! Husk det. Skal du trappe ned p studie eller fortsetter du som fr? Klem <3

Veronica Reime

06.12.2015 kl. 14:45
marialeversen: Tusen takk Maria!!<3
Eg fortsette som fr med fagene og vente med praksisen :-) Good klem<3

K.

06.12.2015 kl. 14:59
❤❤❤

Veronica Reime

06.12.2015 kl. 15:04
K.: <333

Irene

06.12.2015 kl. 15:12
S trist lese. N m du ta vare p deg selv! Hper dere fr gode uker fremover og at du fr bygget deg opp :-) Hilsen Irene i barselgruppa

Birgitte

06.12.2015 kl. 15:12
Kjenner meg igjen i det du skriver. viktig tenke p seg selv ogs, oppi mammarollen. :)

God bedring!

Veronica Reime

06.12.2015 kl. 15:54
Irene: tusen takk Irene! Det ska eg gjr :-) S kjekt med kommentar fra deg<3 Hpe dokk har en fin frjulstid og kose dokk masse! :-)
Det er s skummelt! passer p f i meg nok mat og drikke, men noen ganger glemmer jeg det og merker fort at kroppen stritter i mot helt til jeg har ftt i meg det jeg skal. nora Helen er inne i et utviklingssprang i tilleg og da er det viktig meg energi og nok nring nr hun er urolig og man m opp p natten! Hper alt blir bedre med deg og at du klarer komme deg <3

Veronica Reime

06.12.2015 kl. 15:56
Birgitte: Det er sant! Hper alt er fint med deg og at du nyter frjulstiden<3 nsker deg alt godt! Tusen takk<3

Christian Lystad

06.12.2015 kl. 16:13
Hei Veronica Send meg en venneforesprsel p bloggen

legg meg til som venn

S fint bilde av deg og babyen din

du er en pen jente

S fint antrekk du har p deg

det kledde du da

hvor lenge har du blogget?

s fin blogg du har

ta en titt p bloggen min da

vr s snill legg meg til som venn

ha en fin kveld

Lotte Svendsen

06.12.2015 kl. 18:58
Lykke til videre! Du virker utrolig sterk <3

Veronica Reime

06.12.2015 kl. 18:59
Lotte: Tusen takk gode deg!<3

Karoline Ekanger

06.12.2015 kl. 22:15
Kjenne meg veldig godt igjen i det du skrive. E viktig passe p seg skjl og oppi det heile! Hpe du fr ein fin juletid, og samle krefter og overskudd :)

Veronica Reime

06.12.2015 kl. 22:45
Karoline Ekanger: Tusen takk for s god kommentar! Det er helt sant <3 nsker deg en kjempefin jul, pass godt p deg selv <3 God klem!

Celine

07.12.2015 kl. 12:20
Oi, s skummelt! Hper ikke dette er noe som skjer igjen! det beviser nok en gang hvor mye innsats du legger i at datteren din skal ha det s bra som mulig, og jeg er faktisk sikker p at det ikke er alle som klarer alt dette! St p, du er kjempeflink :)

Veronica Reime

07.12.2015 kl. 13:18
Celine: s god du er!! Tusen takk for fine ord <3 Setter veldig pris p det! Ha en kjempefin mandag, god klem <3

Katharina

10.12.2015 kl. 11:11
Huff, hper alt fr bra n :)

God bedring <3

Veronica Reime

10.12.2015 kl. 12:56
Katharina: Det gr litt bedre n, tusen takk<3 God klem!

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits