ALLE JULIE MARIANNE SILJE HELEN VERONICA

"Hvordan klarer du det?"

Noe av det jeg kanskje får mest spørsmål om er hvordan jeg klarer å kombinere det å være masterstudent med mammarollen. Jeg merker stor forskjell på om jeg snakker med noen som har gjort det samme selv og dem som ikke har det. Noen går til og med så sterkt ut og sier at ungen kommer til å få tilknytningsproblemer. Det er faktisk utrolig sårt å få høre at noen mener det, selv om jeg selv vet at Linéa har det bra. Jeg rådførte meg både med helsepersonell og andre rundt meg før jeg bestemte meg 100% for å fortsette med studiene rett etter sommeren. Jeg hadde kuttet det ut med en gang om jeg hadde sett at Linéa ikke hadde det bra, eller at det gikk på bekostning av henne. Jeg tror noe av det verste du kan gjøre er å kritisere en mor for jobben hun gjør som mamma og valgene hun tar, det er et så utrolig sårbart tema. Vi er alle veldig forskjellige, både foreldre og barn. 

Det første jeg kan si er at det er utrolig tøft. Det krever veldig mye av deg. Du må være viljesterk, strukturert og ha disiplin. Du kan ikke lese når det passer deg best og du føler deg mest våken, du må benytte de sjansene du får. Om det er klokken 6 om morningen og etter klokken 10 om kvelden så er det da du er nødt til å finne frem skolebøkene. Det gjelder å være fleksibel. Jeg tror det tyngste er at når jeg er ferdig med å amme Linéa om morningen og hun har sovnet igjen, så må jeg stå opp og gjøre meg klar for skolen istedenfor å sove videre jeg også. Og at hun sover for det meste imens jeg er på skolen slik at jeg ikke kan ta meg en powernap imens hun sover. Det å kjenne på savnet kan også være litt tøft til tider, spesielt i begynnelsen. Da måtte jeg kjempe mot tårene hver morgen, og ringte hjem i alle pausene. På den tiden sov hun jo enda mer, så det var ikke akkurat mye å rapportere tilbake til meg... Haha, kan tro jeg var slitsom! Nå har jeg funnet ut at det beste er å bare konsentrere seg fullt og helt om forelesningene, se på det som en jobb som må gjøres. Og med et par snapper hjemmefra så går det litt bedre.

Det krever mye planlegging for å få kabalen til å gå opp. Nå har jeg gått på universitetet samtidig som jeg er mamma i over et halvt år, og det har virkelig gått over all forventning. Jeg trodde det skulle dukke opp flere problemer, men det har faktisk gått veldig fint. Imens jeg er på universitetet så er Linéa hjemme med pappaen sin, og når han skal skrive på bacheloren så har jeg henne. Vi er også veldig heldige og får god støtte fra familiene rundt oss, det er noe jeg absolutt ikke tar for gitt. De dagene ting kræsjer tidsmessig så har vi fantastiske barnevakter som stiller opp. Det er veldig godt både for oss og for Linéa. I tillegg har jeg også hatt med Linéa på skolen, og det funket også veldig fint. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å prøve, jeg klarte ikke å la være å gi det et forsøk. Det er bare sånn jeg er. Nå angrer jeg ikke et eneste sekund på det! 

Alle barn er forskjellige, og det sier seg selv at jeg hadde aldri klart dette om jeg hadde hatt en kolikk baby som gråt døgnet rundt. Det kommer helt an på hvordan babyen er, og ikke minst hvilken type person du er. Det er ikke noe for alle, og det er helt greit. Men jeg vil gjerne vise dere gjennom bloggen at det faktisk er veldig mulig! Jeg er veldig glad i skole og er motivert nok til å ta det ekstra steget og lese. Jeg føler at midt oppi alle mamma oppgavene så har jeg et sted hvor jeg bare får være meg, og det er veldig viktig mener i hvert fall jeg. Man glemmer ofte seg selv i barseltiden, og det er veldig lett å bare være hjemme med ungen og ikke komme seg så mye ut på egne ting. Det er fullt forståelig, det er jo det som er det kjekkeste. Jeg har selv ofte lyst til å bare sitte og holde på Linéa hele dagen, bare klemme og kose på henne. Og mange ganger gjør jeg akkurat det. Men jeg tror det er viktig å komme seg ut litt også, og for meg føles det godt å bryne hodet litt og få utfordringer på et litt annet plan. 

Når det kommer til Linéa så får hun akkurat det hun trenger, og det er ingenting som går utover henne på noen som helst måte. Hun får masse tid både sammen med mammaen og pappaen sin. For det meste sover hun imens jeg er på skolen, ettersom en av de lengste hvilene hennes er på formiddagen. Det er ofte at hun sovner litt etter at jeg har gått, og sover fortsatt når jeg kommer hjem igjen. Og er hun våken så er det bare fint at hun får litt kvalitetstid med pappaen sin. Vi ser på det som utrolig viktig at hun har et trygt og godt forhold til pappaen sin også. Jeg tror det viktigste er at når du er tilstede så er du der 100%. Leker og prater med lille, ikke løpe rundt og drive med alt annet. Små babyer krever ikke de store aktivitetene akkurat, og det holder å sitte og lese en bok, ta et bad eller leke på krabbeteppet. Ta vare på de fine hverdagsøyeblikkene. Når du er hjemme så er det mamma-tid som gjelder, og alt annet kan vente til lille sover igjen. Og det får Linéa massevis av! I tillegg har vi også babysvømmingen hver uke som er en veldig fin aktivitet å gjøre sammen som familie. Hun har absolutt ikke tilknytningsproblemer, og er en skikkelig mammajente. 

Linéa er min største motivasjon, og jeg har aldri vært så motivert til å lese mye og jevnt som jeg er nå. Jeg kan ikke satse på å ta skippertak, ettersom jeg aldri vet om hun plutselig blir syk eller får en ny tann midt i eksamenstiden min. Du må hele tiden henge med, og helst gjerne ligge litt i forkant. Det beste i verden er å komme inn døren hjemme etter et par timer med forelesning på skolen og bli møtt av den blideste solstrålen som lyser opp og strekker armene etter meg. Hun smiler og ler og borer ansiktet ned i halsgropen min. Det er da jeg tenker at det er så absolutt verdt det. Hun fortjener den beste fremtiden det er mulig å få, og det skal jeg gi henne. 

Det er helt klart to vidt forskjellige verdener som til tider kan være utfordrende å balansere. Men jeg tror at hemmeligheten er å være 110% begge steder. Holde fokuset på de ulike rollene både når du er hjemme og når du er på skolen. Og ikke minst tenke at du gjør bare ditt beste, ingen kan forvente noe mer enn det. 


 Og forresten: Etter at TV2 publiserte dette innlegget har det kommet inn så mange fine kommentarer og meldinger. Det setter jeg så utrolig pris på, dere aner ikke! Jeg har lest alle, og skal straks sette meg ned og svare resten. Dere er best. Masse kjærlighet til dere alle sammen!

Følg bloggen på facebook HER for flere oppdateringer!

#mamma #mammablogg

46 kommentarer Skjul

Louise

02.02.2016 kl.21:28

SKjønner at du kanskje synest det er viktigt å få en utdannelse, og bli ferdig fortes mulig. jeg var i "samme" båt bare jeg fikk dattera mi når jeg gikk på vgs. Jeg valgte å fortsette, og at pappaen kunne være hjemme. Det går ann, og skader ikke ungen noe om vi bruker all tid utenom skole på barnet. Poenget var vell at jeg angrer i grunn fælt i dag. Skolen er der alltid, det er ikke barna. De tre første åra av et barnsliv er de viktigeste, og vi får de overhode ikke tilbake. Du ser jenta di kanskje ikke tar noe skade av at du går på skole, men hu vil naturligvis ikke se på deg som nærmeste omsorgsbperson ( er utdannet barnepedagog) å det er noe du kanskje taper på.

Vil ikke "rakke" ned men heller få deg til å tenke over. Skolen er der uannsett, alltid. Det er ikke de første åra til barnet ditt.... selv om du velger å tenke at du gir barnet ditt en trygg fremtid, med tanke på at du har god utdannelse. Er det ikke det barna ser.. da setter du dine egne behov foran dattera di.
Veronica Reime

03.02.2016 kl.00:27

Louise: Hei! Takk for at du tar deg tid til å kommentere :-)
Når jeg leser kommentaren din så føles det som du ikke har lest innlegget skikkelig, men det kan hende jeg tar feil. Selvfølgelig lager du deg en mening etter dine følelser, erfaringer og kunnskap. Det du gjerne ikke har tatt med i betraktning (og som jeg faktisk skrev i innlegget) er at jeg har en forelesning på to timer til dagen mandag-torsdag. Den ene dagen har jeg fire timer, og det er det meste. Det er forskjell på å gå lange dager på videregående fra 8 til 3/4 og å være borte i to timer. Det er annerledes å gå på universitetet hvor du har forelesning og mye arbeid på egenhånd som du kan gjøre når det passer akkurat deg.
Som jeg også skrev i innlegget så er det på den tiden jeg er på skolen at Linéa har hvilen sin, så hun merker ingenting til at jeg er borte engang. Når jeg er borte i fire timer så er hun selvfølgelig våken litt imens jeg er borte, men det blir det samme som jeg skulle gått på butikken alene i en time. Alle barn opplever det innimellom.
Det er greit at du er barnepedagog og har lest om alt dette, men du er ikke i vårt hjem og ser hvordan vi har det. Jeg har også pedagoger i min familie som jeg snakket med før jeg tok dette valget. Og utifra det du sier så føler jeg mer at du bedømmer etter din egen erfaring med videregående og en baby, når situasjonene våre faktisk er veldig forskjellige. Linéa ser absolutt på meg som nærmeste omsorgsperson, det er det ingen tvil om. Og å beskylde en mor for at hun setter sine egne behov foran dattera si synes jeg er egentlig er veldig dårlig gjort. Alle mødre kan nok skrive under på at de alltid vil sette ungene sine først, uansett hva. Vi har nok dårlig samvittighet fra før om alt vi skulle gjort bedre når det kommer til ungene våre, det er ikke noe poeng i å prøve å plusse på ting til den listen. Det klarer vi fint selv!

02.02.2016 kl.21:36

Du er søt
Veronica Reime

03.02.2016 kl.00:27

Anonym: Takk :-)
Helsedama

02.02.2016 kl.21:49

jeg synes du er utrolig flink! Stå på og gjør det du vil og klarer! Som du selv sier, hvis du ser at noe ikke går så bra underveis kan du bare skifte kurs videre:)
Veronica Reime

03.02.2016 kl.00:27

Helsedama: Åå tusen takk for så fin og oppmuntrende kommentar! Setter pris på støtten<3
iamemma

02.02.2016 kl.21:51

Hei, jeg har en liten ting fra meg til deg på bloggen min nå, som alle bloggere trenger ;) håper du vil kikke inn til meg. Klem
Veronica Reime

03.02.2016 kl.00:27

iamemma: :-)
Merethe Høili Johansen

02.02.2016 kl.22:36

Deg står det stor respekt av, for ett pågangsmot og en drivkraft du har. Datteren din er utrolig heldig som har akkurat deg som mamma! Gleder meg til å fortsette å følge deg <3 masse lykke til videre!
Veronica Reime

03.02.2016 kl.00:29

Merethe Høili Johansen: Ååh tusen takk! Setter utrolig pris på oppmuntringen og den gode støtten <3 Det betyr mye!
Veldig kjekt å ha deg med som leser <3 God klem til deg :-)
Ilo

03.02.2016 kl.00:38

Gratulerer SÅ MYE Veronica AT DU KLARER DET!! Du må være UTROLIG flink,Jeg er sikkert at det må være veldig TØFF å kombinere å være student med mammarollen og bli så ung men heldigvis du kan støtte på familien !! LYKKE TIL VIDERE! Også glemm ikke å gå ut av og til og har litt tid kun for deg!
Veronica Reime

03.02.2016 kl.07:46

Ilo: Tusen takk for så fin og oppmuntrende kommentar! Det setter jeg pris på<3 Det skal jeg huske på :-D
utfordrendehverdag

03.02.2016 kl.02:26

Det er jo faktisk nå det er best å studere. Hun er jo så liten at hun ikke skjønner hva som skjer. Utdannelse er også utrolig viktig. Man trenger jo jobb for å forsørge barnet og seg selv. Fantastisk å se at det er mødre der ute som er så fokusert på dette! Stå på
Veronica Reime

03.02.2016 kl.07:46

utfordrendehverdag: Tusen takk for støtten!<3 God klem!
Mamma&lillegutt

03.02.2016 kl.07:19

Så utrolig flink og tøff du er :)

Jeg hadde ikke klart det, så tommelen opp for deg, virkerlig :)
Veronica Reime

03.02.2016 kl.07:46

Mamma&lillegutt: Ååh tusen takk gode deg!<3
Annelise Gjetsdal

03.02.2016 kl.08:56

Jeg synes det er imponerende at du klarer begge deler så bra!

Kan kanskje ikke utale meg noe særlig ettersom jeg ikke har barn selv, men for ei som så vidt klarer å reise i fra hunden min på over 1 år så har jeg en anelse hvordan jeg ville vært med et barn. Hadde mest snnsynlig ikke klart det noe bra! Derfor har jeg litt halvangst for å få barn med en gang før min business er akkurat der jeg vil ha den for mitt første år med mitt første barn skal nytes til det fulle♡

Jeg forstår litt det folk nevner med tilknytningsevnen hvis du er mye borte det første året, men så lenge det er faren som for det meste er hjemme istedet så spiller det ingen rolle hvem barnet ser på sin " hovedomsorgs person" Det er uansett mamma eller pappa,eller mamma og pappa; D når det nevnes, min far jobbet og hat alltid jobbet døgnet rundt og det har aldri ødelagt min tilknytningsevnen til han så er sikker på det går helt fint med noen timer på skole ;D Lykke til videre !:D
Veronica Reime

03.02.2016 kl.15:03

Annelise Gjetsdal: Tuusen takk for så hyggelig kommentar! Det gjør meg så glad<3
Det skjønner jeg godt, jeg synes det er fælt å reise fra hunden også, du blir så knyttet til dem! Det blir nok veldig bra<3
Ja det hadde jeg også skjønt hvis jeg var mye borte, men mange uttaler seg uten å vite hvor mange timer jeg er borte. Det er snakk om 2 timer om dagen fire dager i uken imens hun sover, og det er ikke mye i mine øyne. Og heldigvis så har hun pappaen sin<3
Ikke sant!! :-D
Tusen takk <3 Good klem!

03.02.2016 kl.10:00

Kjente jeg ble irriterrt av den første kommentaren. Du gjør en fantastisk jobb, Veronica!
Veronica Reime

03.02.2016 kl.15:03

Anonym: Tuusen takk!<3
Vilde Gotschalksen

03.02.2016 kl.15:48

Så utrolig flink du er! Føler jeg har mye med modelljobb, reising og studering, men baby er jo helt sykt! Bra jobba <3
Veronica Reime

07.02.2016 kl.12:30

Vilde Gotschalksen: Tusen takk<3 Det er jo mye det også!! Heier på deg<3 Ha en fin søndag, god klem!
Anonym

03.02.2016 kl.16:18

Hei. Du burde begynne å spille håndball på fritiden. Du hadde blitt god i håndball. Du burde gå på g-sport å kjøpe deg en håndball, select-knebeskyttere, håndballbag, drikkeflaske, håndbalLdrakt, sko, klister, klisterfjerner, ankelbeskyttere, isposer og hårstrikker til håret. Jeg spiller håndball selv og elsker det!! Jeg gleder meg alltid til håndballtreninger, kamper og cuper. Du kan bare glede deg! Håndball er kjempegøy!
Veronica Reime

07.02.2016 kl.12:31

Anonym: Jeg har faktisk spilt håndball i flere år, det er veldig gøy! Ha en fin søndag :-D
Helene

03.02.2016 kl.16:57

All ære til deg! Utrolig inspirerende å lese at det faktisk går ann å kombinere studier og baby. Du er virkelig flink. Jeg og samboeren min planlegger å få barn siste året av en femårig master. Hvordan synes du det fungerer i forhold til det økonomiske hva gjelder støtteordninger osv? Ville du anbefale å få barn i studietiden? Ha en fin ettermiddag og kveld :-*
Veronica Reime

07.02.2016 kl.12:37

Helene: Ååh tusen takk snille deg<3 Når det kommer til det økonomiske så har de veldig gode støtteordninger. Alt det som vanligvis er fullt lån får du som foreldrestipend, og hvis mannen jobber så går det jo veldig fint! Jeg vet ikke helt om det er noe jeg vil anbefale ettersom jeg er på mitt andre år og du vurderer å få barn det siste året, men det går veldig fint! :-) Masse lykke til med alt<3 Ha en fin søndag!
EIrin

07.02.2016 kl.00:18

Jeg er helt imponert over pågangsmotet ditt, og hvordan dere klarer å holde på med skole samtidig som dere har en datter. Det virker ikke som om Linea tar skade av at dere studerer, og det at hun er hjemme med pappa når du er på skolen er jo bare en fantastisk mulighet for de til å knytte sterke bånd fra tidlig av. Så lenge dere selv syns det går fint, så er det ingen andre som kan fortelle dere noe annet.
Veronica Reime

07.02.2016 kl.12:39

EIrin: Tusen takk for så fin og støttende kommentar! Det setter jeg utrolig pris på<3 Helt enig med deg :-) Ha en strålende fin søndag, god klem<3
Eva

07.02.2016 kl.16:18

Virker som du gjør en god jobb, stå på! Tar selv master og vet ikke om jeg hadde klart det med en bebis. Men vil man så kan man :)

Hva studerer du forresten?
Veronica Reime

08.02.2016 kl.22:59

Eva: Tusen takk! :-D Jeg studerer til å bli lektor :-)
Masse lykke til med masteren din<3 Klem
Karoline Johannesen

07.02.2016 kl.18:08

Jeg skal til høsten gå skole og merker jeg gruer meg litt. Mest så gleder jeg meg så klart, men jeg er spendt på hvordan jeg skal få til en hverdag med to små, masse lekser og sliten etter en full dag med skole. Likevel så skal det bli spennende å få det til å gå opp og jeg lgeder meg over muligheten og utfordringen.
Veronica Reime

08.02.2016 kl.23:00

Karoline Johannesen: Det skjønner jeg veldig godt! Det er ikke bare bare :-) Men som du sier så er det veldig gøy å få litt andre utfordringer! Ønsker deg masse lykke til, dette fikser du <3 Heier på deg! God klem
Michelle

07.02.2016 kl.20:03

Blir ganske imponert over hvor mye du klarer, som mor og student! Det skal du ha! Det er ikke mange som klarer å balansere så mange baller i luften i hverdagen. Stå på videre med studiene og ikkje minst med lille Linea :-) ha en fin søndag!
Veronica Reime

08.02.2016 kl.23:05

Michelle: Tusen takk for så fin og oppmuntrende kommentar! Det setter jeg veldig pris på<3 Håper du har hatt en fin mandag! Klem :-)
Hege

07.02.2016 kl.21:41

Kommentere aldri blogger, men dette måtte eg bare kommentera. Eg kjenner meg så igjen i innlegget ditt.

Eg fikk selv en datter i mars, og fortsatte bare studiene videre. Klart det var tøft å dra rett fra sykehuset og hjem for å skrive oppgave, klart det var tøft å gå fra den lille for å delta på forelesninger igjen, klart det var tøft å åpna bøkene itte kun få times søvn, klart det var uvant me ammepause midt i eksamen og klart eg tenke mye på tiden eg ikke får tilbringa me hu. MEN eg er som deg, 110% til stede i den tiden me har sammen, og det tror eg betyr mest av alt. Som du sier så går studiene på bekostning at "slapp av tid/egen tid". Eg legge meg så tidlig eg kan og klare dermed å få den søvnen eg trenge. Ein lære sine triks, og det er eg sikker på du og gjør. Linea og jentå mi får tilbrakt utrolig mye meir tid med faren, någe som og kjempe viktig både de den lille og for faren. Og tilknytningsproblemer kan eg aldri forstå skal oppstå. Av de som står meg nærmest er det ingen som kan si at eg ikke gir mi lille jenta alt hu trenge, og det er faktisk det einaste som betyr någe. Ikke ta til deg det adle andre meine og tenke. Linea stråle, du gjør en kjempe jobb!

Eg heie på deg, og eg heie på meg:-)
Veronica Reime

08.02.2016 kl.23:08

Hege: Først og fremst; tusen takk for at du tar deg tid til å kommentere, det setter jeg utrolig pris på!<3
Hjelpe meg så flink du er! For et pågangsmot!! Høres ut som vi er litt like vi to ;-) Jeg heier på oss <3 God klem til deg :-)
Oda Amalie

09.02.2016 kl.00:18

Dette gjorde meg godt å lese, jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! Jeg fikk jenta mi i begynnelsen av 2. Vgs, da tok jeg henne med vekselvis i de to første månedene etter fødselen, gikk bare ut for å amme og hun sov store deler av dagen da jeg hadde henne med. Etter de to månedene (jeg er alenemor, mye krøll med barnefaren, ikke tilstedeværende med andre ord) gikk jeg halve dager på skolen og hun var hjemme med moren min! 3vgs da hun nærmet seg året og de fleste andre på hennes alder ble sendt i barnehage mens hun var hjemme med moren min og jeg gikk fulle dager på skolen. Det endte med at jeg fullførte på normert tid og med ett snitt godt over 4!

Nå studerer jeg bachelor i internasjonal markedsføring(på andre siden av landet=null nettverk/hjelp), og livet er på mange måter blitt lettere med tanke på forelesningene, og at dagene ikke er så lange. Selv om hun har tilbrakt mye tid med foreldrene mine (mest mamma) har hun selvfølgelig sterkest tilknytning til meg, så at "barnepedagoger" argumenterer for at ungen tar skade av det er heller tvilsomt, hehe. Jeg har så respekt og skjønner godt hva du mener med balanse i hverdagen. Studiene krever sitt, og barnet krever sitt, men det går. Jeg tok iallefall valget om å ikke utsette skolen ett år i permisjon fordi jeg ser det heller til det beste for dattera mi at jeg fortest mulig får en utdannelse, en jobb, en inntekt, en sikker fremtid. Vimse rundt i minst tre år uten å gjøre noe og bare være hjemme, er ikke meg forunt for å si det sånn!

Jeg vil bare si at det står respekt i de valgene du har tatt, jeg forstår det, og dette klarer du! Folk som ikke har vært i en lignende situasjon selv, eller gått gjennom småbarnsperioden samtidig som de har gått på skole/studert er egentlig så godt som inhabile til å uttale seg, jeg tror nesten helt sikkert at det er umulig å forestille seg hvordan det er å sette en annen person høyere enn deg selv og studier, samtidig som en mestrer begge deler!
Veronica Reime

09.02.2016 kl.22:35

Oda Amalie: Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive alt dette!
Jeg er utrolig imponert, så god du er <3 Virkelig inspirerende, du må være stolt av deg selv! Jenta di er heldig som har deg til mamma<3
Det er godt å vite at vi er flere, og jeg er veldig enig i det du sier. Tusen takk for all oppmuntring og støtte, det setter jeg så utrolig pris på! Heier på oss<3
Ha en fortsatt fin kveld, god klem :-)
Annette

09.02.2016 kl.08:58

Jeg har gjort det samme som deg, var ferdig utdannet når eldste sønnen min var 1 år. Han er nå 14, og jeg kan ikke se at han har tatt skade av at jeg tok utdanning mens han var liten. Så stå på! Dette får du til. Og du vil helt sikkert ha flere barn etterhvert, da kan du være hjemme og nyte permisjonstiden. Jeg tror ikke barnet ditt tar skade av å ha to foreldre med ambisjoner. Lykke til!!!
Veronica Reime

09.02.2016 kl.22:36

Annette: Åå så kjekt å høre! Så flink du er<3 Tusen takk for oppmuntringen og støtten, det gjør meg såå glad! God klem <3
M

10.02.2016 kl.19:30

Det er tøft å være student og ha en liten i hus, men høres ut som du har knekt koden på en fornuftig og god måte. Jeg tok selv siste del av medisinstudiet med baby hjemme, og det ga meg en ekstra motivasjon til å bruke tiden effektivt. Samtidig får man sunne holdninger til hva som faktisk er viktig i livet. Tidligere virket en vanskelig eksamensperiode altoppslukende. Etter jeg fikk barn innså jeg i større grad at det finnes så uendelig mye viktigere ting enn et middelmådig eksamensresultat. Man får andre perspektiver og prioriteringer. Og hvem har sagt at man ikke kan lykkes på begge arenaer? Barnet ditt får nok alt hun trenger, og mer til! Lykke til videre!
Veronica Reime

10.02.2016 kl.23:12

M: Tusen takk for så god og oppmuntrende kommentar, det setter jeg utrolig pris på<3
Oi, så imponerende! Og ikke minst inspirerende :-)
Det er så sant, jeg er veldig enig med deg! Tusen hjertelig takk snille deg<3
Ha en fortsatt fin kveld, god klem :-)
Sofie

11.02.2016 kl.11:52

Hva har du tatt utdanning som da, siden du fortsetter? har aldri hørt noe om det. selv tar jeg profesjonsstudiet i psykologi( 5 året) og det er spennende, men kunne aldri ha tenkt meg et barn midt oppi alt dette. for mye arbeid med et barn, men selv er jeg jo dyktig.

har aldri hørt noe om hva slags jobb du har i bunnen, hva er det? :)
Veronica Reime

11.02.2016 kl.13:46

Sofie: Jeg går et femårig lektor masterprogram med engelsk som hovedfag, og da kreves det ikke at du skal ha noe jobb i bunnen fra før av. Jeg sier at jeg fortsetter med studiene fordi jeg går nå andre året og fortsetter dermed fra første året.
Så bra at du er dyktig og trives med studiet, masse lykke til videre :-)
Sofie

11.02.2016 kl.14:47

tUSEN TAKK, DET ALLER VIKTIGSTE MAN GJØR HER I LIVET ER DET MAN TRIVES ALLER MEST MED, DA BLIR JO ALT EN LEK.

DU VIRKER DYKTIG, MEN JEG BARE FORSTO IKKE HELT HVA DET VAR DU GJORDE. MÅ BARE BEKLAGE MEG, DERSOM DU SYNES JEG IKKE FORSTO DET DU HAR FORTALT. NÅ FORSTÅR JEG DEG.

EGENTLIG ER IKKE FEM ÅR SÅ ILLE SOM FOLK SKAL HA DET TIL. ALT ER GØY OM DU VIRKELIG VIL DET.
Veronica Reime

12.02.2016 kl.00:21

Sofie: Det går helt fint! :-D Det er veldig sant! Klem :-)

Skriv en ny kommentar

hits