Veronica Reime

Hadde jeg bare visst dette fr

  • 14.07.2015 kl.16:34

P bloggen nsker jeg alltid vise frem det positive i livet mitt, og jeg vil ikke at den skal preges av et negativt fokus. Jeg har s utrolig mye vre glad og takknemlig for! Jeg fr stadig hre hvor godt jeg har taklet alt etter at jeg ble gravid og fikk Lina Olivia, at jeg virker s rolig og tar utfordringen p strak arm. Men jeg kan love dere at slik har det ikke vrt hele tiden.

Den 23. Desember satt jeg p handikapptoalettet p Gardemoen med en positiv graviditetstest i en skjelvende hnd. Jeg var bde sjokket, forvirret, sint, glad, lei meg, og ikke minst livredd p n gang. Jeg har aldri flt meg s liten og ubetydelig som jeg gjorde da.Jeg ante ikke hva som kom til skje videre, og hvordan jeg egentlig skulle reagere p en nyhet som dette. P flyplasser str tiden stille, du kan ikke gjre annet enn vente. Vente p den neste reisen. Flyplassen ble p en mte en liten boble, det var ingenting vi fikk gjort der og da. Det var midt p natten, alt p flyplassen var stengt og jeg og Sindre hadde funnet oss en krok sitte i hvor det ikke var noen andre. Det var kun vi to som visste om dette, det var vr hemmelighet. Jeg l med hodet tett inntil Sindre og lot trene trille. Jeg ville ikke at flyet vrt skulle komme og ta oss med hjem til Stavanger. Jeg ville ikke mte virkeligheten.

Vi fly hjem tidlig p morningen lille juleaften, og de neste dagene fokuserte jeg egentlig bare p vre mest mulig normal i alle juleselskapene. Jeg tror det var det som gjorde at jeg ikke ble helt vippet av pinnen. Jeg distanserte meg litt fra det og fokuserte p bare komme meg gjennom dagene ved bare vremeg- ikke gravide meg, jeg var ikke helt klar for det enda. Legekontoret pnet heller ikke fr om et par dager, og jeg ville g dit og f snakket med en profesjonell og sjekket alt skikkelig, det sank liksom ikke helt inn fr jeg hadde ftt gjort det. Jeg trengte tid til prosessere det selv fr jeg fortalte nyheten videre. P dagen var det lett, men hver gang jeg var i dusjen eller om kvelden nr jeg skulle legge meg og tok frem de tre testene jeg hadde tatt s kom trene trillende. De var bevis p at hemmeligheten vr var virkelig. Det ble mange trer hver eneste dag, det skal jeg innrmme. Jeg flte veldig p det presset med hva som var forventet av meg, hva min plikt var. Jeg skulle ta masteren min, utveksling til forskjellige land, og deretter jobbe og etablere meg fr jeg tenkte tanken p barn. Og hvis jeg skulle fullfre den planen, s var det bare en utvei. En utvei jeg innerst inne ikke vil ta, som kom til delegge meg helt.

Nr jeg ser tilbake p den tiden av livet mitt s kan jeg dele det opp i ulike faser.Frst var det uvirkelighetsfasen hvor det fortsatt ikke hadde gtt helt opp for meg. Tiden sto litt stille og det hadde ikke synket helt inn. Flelsene og tankene gikk p hygir, og alt var bare kaos. Deretter gikk det fra vre uvirkelig til f virkeligheten smelt rett i trynet. Et foster som vi trodde var 8 uker gammelt viste seg vre en jentebaby p 18 uker. Bildet av henne lyste mot oss p skjermen. Det var rett fr jeg falt av benken jeg l p under ultralyden, og jeg klarte egentlig ikke f med meg noe av hva legen sa etter det. Etter at det vi nettop hadde sett hadde ftt sunket inn kom gleden. Vi skulle f en liten jente! Vi dro p butikken og kjpte ste, rosa nyfdt klr og jeg satt hele tiden og beundret ultralydbildet. S gjenstod det bare fortelle resten av verden.

Et nytt smell av virkelighet. N visste alle det. Det fltes som at n var det ingen vei tilbake, selv om det egentlig aldri hadde vrt det. Kroppen min kortsluttet og jeg ble helt tappet for krefter. Kastet opp og hodet fltes som det skulle sprenge. Jeg flte meg helt lammet, og klarte ikke gjre annet enn bare ligge der. Jeg ville ikke ut og mte verden igjen. Jeg hadde forventet at s snart alle visste det og gratulasjonene begynte strmme s kom lykkerusen til sl inn. Jeg skulle sveve p en rosa sky av lykke slik som alle andre gravide. Nr dette ikke skjedde gikk jeg rett i kjelleren. Jeg brukte opp alle kreftene p late som jeg var s lykkelig som andre forventet at jeg skulle vre. Det virket som om andre var mer glad for dette enn meg. Jeg klistret p et smil og ga svarene de ville hre. Jeg fikk ofte kommentarer som at jeg kledde s godt vre gravid og at jeg hadde en s fin gld, men jeg flte ingenting av dette selv. Jeg skammet meg s utrolig mye over at jeg nsket at dette ikke hadde skjedd, ikke p dette punktet i livet mitt. Her finnes det s mange kvinner i verden som ikke har muligheten til bli gravide og s sitter jeg her og er ikke overlykkelig over at deres strste drm har gtt i oppfyllelse for meg. Det er jo rett og slett egoistisk.

Dette var kanskje den tffeste og lengste fasen, og ikke minst den vanskeligste komme seg ut av. Du skulle trodd at det var det finne det ut helt i begynnelsen som var tffest, men det var det ikke. g rundt og vente p en flelse av lykke som egentlig burde komme men ikke gjr det, det er det verste. Jeg flte ikke at jeg koste meg med vre gravid, og at alle forberedelsene jeg drev med gjorde jeg bare fordi jeg mtte, ikke fordi jeg hadde s utrolig lyst. Jeg misunnet snn alle dem som kom vaggende med magen frst og deretter et ansikt som gldet gravid lykke. Og det jeg gruet meg mest til ved fdselen var frste gang jeg skulle f henne i armene mine, for jeg var s utrolig redd for at jeg ikke skulle f den overlykkelige mamma flelsen. Jeg stod skikkelig p for f til alt, og det lurte nok veldig mange. Men sannheten er at jeg flte meg bare tom. Noen ganger skulle jeg nske jeg fikk en sjanse til gjre det om igjen. Vre gravid p ny, men denne gangen kose meg helt fra hun bare er et bittelite fr til hun kommer ut. Men s vet du ikke hvordan det fles ha din egen baby i armene fr det skjer, det nivet av glede du oppnr da. Det er kanskje litt klisj si, men det er virkelig sant det de sier: Alt ordner seg til slutt. Det gjr det. Uansett hvor hplst og umulig ting virker, s ender det godt. Hadde jeg bare visst dette fr kunne jeg vrt spart for mange trer og svnlse netter. Noen ganger skulle jeg nske jeg kunne g tilbake og gi den livredde jenta p Gardemoen en klem og si at alt kom til ordne seg.Men s er det litt det kjenne seg livredd og fle at livet er litt usikkert og hplst iblant, for deretter komme seg til lyset i enden av tunnelen. Kjenne p hvor sterk du egentlig er.

Jeg skriver om dette p bloggen fordi jeg vil dere skal skjnne at selv om ting gr bra n, s har veien hit ikke akkurat vrt en dans p roser. Jeg fler at mange tror at nr du blir gravid s blir du automatisk overlykkelig og svever p en rosa sky. Og nr du ikke blir s lykkelig som du hadde sett for deg s skammer du deg og tror at noe er galt fordi "alle andre har det jo snn". Men vi er forskjellige, og ting er ikke alltid s perfekte som vi tror. Det lsnet opp etter hvert for meg ogs, og jeg klarte skikkelig kose meg med vre gravid. Og n nr jeg ser ned p Lina Olivia s kunne jeg aldri tenkt meg et liv uten henne. Det som jeg trodde skulle vre helt hplst ordnet seg til slutt p beste mte. Jeg elsker den lille jenta vr over alt p jord, og det er deilig kunne fle p at jeg er lykkelig.

For lettere flge med p oppdateringer p bloggen kan dere like facebooksiden min HER

28 Kommentarer

Helle midtlien

14.07.2015 kl. 17:06
Gud har unge mdre IKKE noe annet p gjre nn skrive blogg? Dette begynner bli veldig desperat... Jeg hadde vrt s flau om jeg hadde hatt en mor som plutselig hadde skrevet alt og ment s mye random bare fordi hun kjedet seg. Uff tenk vre et fjortisblogg barn!

Veronica Reime

14.07.2015 kl. 17:38
Helle midtlien: Nei uff det er s grusomt kjedelig ha barn at jeg m finne p masse random jeg kan ha meninger om og blogge om det slik at dagene blir litt mer innholdsrike. Det er s lite finne p for oss fjortisser :-/

Jill Andresen

14.07.2015 kl. 17:40
Jeg synes denne bloggen handler om s mye som helt sikkert andre ogs bde har glede av lese og kan ha nytte av. Hadde du giddet tatt deg tid til bli kjent med denne bloggen Helle Midtlien, hadde du skjnt at bloggen handler om rimelig mye annet enn enn ung mor som kjeder seg og har random meninger!! Og liker du den ikke helt greit. Litt det som er greit med blogging!!! Les om og flg mennesker som bidrar med noe som interessert deg!!!! Og la det vre med det kanskje? Jeg synes du skriver utrolig bra Veronica, og er ganske tff som er s pen og rlig! St p skjnne. Tror du nr frem til mange andre i samme situasjon ung eller gammel. Hev deg over det❤️

Navn

14.07.2015 kl. 17:43
Godt at du forteller sannheten! rlighet varer tross alt lengst. Jeg fikk selv vite at jeg var gravid som 19-ring, og rakk bli 20 r to mneder fr jeg ble mamma. Alt ble p mange mter snudd p hodet, men jeg angrer ikke et sekund! Man har godt av ta litt avstand til det perfekte, alt kan ikke vre bra hele tiden.

14.07.2015 kl. 17:45
OMG ^. Enkelte mennesker!

Tft av deg dele dette <3

Veronica Reime

14.07.2015 kl. 18:07
Jill Andresen: Jill, du er best! Veldig glad i deg<3

Veronica Reime

14.07.2015 kl. 18:09
Navn: S god du er! Kunne ikke vrt mer enig med deg <3 Tusen takk for sttten, god klem til deg :-D

Veronica Reime

14.07.2015 kl. 18:09
Anonym: Tusen takk, det betyr s mye <3

Eva

14.07.2015 kl. 18:15
Helle: Hvorfor lese et innlegg som er totalt uinteressant for deg? Og ikke minst hvorfor bruke tid p kommentere... Din kommentar sier mye om deg og lite om Veronica.

Veronica: Du tar opp noe som er viktig og som kan vre til hjelp for mange. Det er godt sette ord p ting og vite at man ikke er alene. Du er s tff og Lina Olivia kan vre stolt av mammaen sin ❤

Veronica Reime

14.07.2015 kl. 19:00
Eva: S god du er!! Tusen takk, det betyr s utrolig mye <3

mammaogbarn

14.07.2015 kl. 21:39
Alle reagerer p forskjellige mter, og jeg synes du har taklet dette veldig bra! Kos deg med den lille jenten din :)

Veronica Reime

14.07.2015 kl. 21:41
mammaogbarn: Tusen takk for s god kommentar, setter utrolig pris p det! <3

Senjamamma

14.07.2015 kl. 23:08
Tror vi alle har en slik reaksjon p litt forskjellig mte nr vi blir gravid frste gang. Ihvertfall kunne jeg kjenne meg litt igjen i innlegget ditt :)

Maren

15.07.2015 kl. 00:41
Du fr virkelig satt ord p det! Godt se at man ikke er helt alene! Setter stor pris p bloggen og penheten din:)

Veronica Reime

15.07.2015 kl. 02:14
senjamamma: S godt hre at jeg ikke er alene! Du er god<3

Veronica Reime

15.07.2015 kl. 02:15
Maren: Tusen takk for s fin kommentar! Det betyr mye at du setter pris p bloggen min og det jeg skriver <3 God klem til deg :-)

Julie

15.07.2015 kl. 14:55
Hei Veronica! Jeg pleier ikke skrive kommentarer, men n vil jeg det. Jeg begynte flge med p bloggen din litt fr du reiste til NY. Jeg m si at jeg beundrer deg veldig mye! Lina Olivia er heldig som har s gode foreldre. Du inspirer meg masse! Det er utrolig tft av deg og skrive hvordan du hadde det, og ikke minst hvordan mange andre fler det. Jeg m si det igjen, jeg beundrer deg og personligheten din!

Klem Julie

Mittfamilieliv

15.07.2015 kl. 20:40
Jeg kjente meg litt igjen :) Det er ikke noe morsomt lese blogger som konstant er negative, men ei heller liker jeg lese blogger som maler det perfekte bildet i alle situasjoner:)

16.07.2015 kl. 01:45
Takk! Nettopp funnet ut jeg er gravid og er livredd. Blandede flelser og mye angst. Hper virkelig det ordner seg. Fler jeg ikke kan si jeg er redd og usikker siden jeg har bestemt meg for beholde og har blitt mtt med tvil..

Hege

17.07.2015 kl. 08:57
Er 19 r, gravid uke 32 og kjenner meg altfor godt igjen. Alle gleder seg mer enn meg, og har en dyp angst over ikke kunne bli glad nr barnet kommer. Hper sterkt at det endrer seg :) veldig bra innlegg, godt fle jeg ikke er alene.

T

17.07.2015 kl. 12:25
Kjenner meg litt igjen. Fant ut for ca 1 mnd siden at jeg er gravid. Nettopp ferdig med utdannelsen, og ftt et vikariat for et r. Har ikke fortalt noen om det, og mye av samvittigheten ligger overfor den nye arbeidsgiveren min. Har legetime i neste uke, og har valgt ikke fortelle noe fr det. Men vet ikke hvordan jeg skal klare det derfra heller.. Jeg vet foreldren mine kommer til bli skuffet. Det hindrer meg i glede meg. Til tross for at jeg har det meste p stell... Utdannelse, hus, samboer, bil, hund....

Veronica Reime

18.07.2015 kl. 00:01
Julie: Hei skjnning! S gy hre at du har flgt med p bloggen min s lenge, n ble jeg glad! Tusen takk for at du er en fast leser, det setter jeg utrolig pris p <3
s god du er, denne kommentaren made my day! Hper alt er bra med deg og at du nyter helgen :-) God klem fra meg<3

Veronica Reime

18.07.2015 kl. 00:04
Mittfamilieliv: Det er veldig sant! Det m vre litt balanse i det, for det er slik livet er! Noen ganger bra og noen ganger drlig :-D

Veronica Reime

18.07.2015 kl. 00:05
Anonym: kjre deg! Veldig lei for at du blir mtt med tvil :-( Der rtff og burde bli skrytt opp i skyene! Jeg heier p deg, dette fikser du kjempefint <3 God klem!

Veronica Reime

18.07.2015 kl. 00:30
Hege: kjre deg <3 Kjenner jeg fr vondt i magen av lese dette, for jeg husker s altfor godt hvordan det fltes. Det er ingen god flelse, og jeg unner deg det virkelig ikke! Men samtidig vet jeg at du har noe fantastisk i vente, og jeg lover deg at det blir s mye bedre! Prv ikke stress for mye over det (lettere sagt enn gjort, jeg vet) og bare vr deg selv. Det er lov ikke vre helt overlykkelig, selv etter barnet har kommet. Alt gr seg til med tid.
Glad for at jeg kan hjelpe! Sender mange varme klemmer <3

Veronica Reime

18.07.2015 kl. 00:40
T: Skjnner at du gr litt og fler det snn. Selv om du har alt p stell s er det ikke en selvflge at du skal vre overlykkelig over at du har blitt gravid akkurat n. Men det er ditt liv og du m leve det slik som er best for DEG. Hvis foreldrene dine blir skuffet s er det drlig gjort av dem! nsker deg masse lykke til hos legen <3 Hper alt ordner seg for deg, jeg heier p deg!

HappY 4 u

07.02.2016 kl. 19:29
Hei

Veronica

Du er s flott og gjr en s god jobb med lille nydelige Linea Olivia

Du har den sttrste gaven en kvinne kan f nemlig kunne bli mor til ett frisk og nydelig lite barn

Ta godt vare p deg selv og den lille, ett tips er ta mange bilder s dere ikke glemmer hvordan hun ser ut nr hun er liten

Blir utrolig verdifullt for henne nr hun vokser opp og se tilbake p bildene nr hun var liten

Hvis du vil da sklart 😊, eg selv hadde tatt litt bilder av barnet/barna mine hvis eg var mor da, men eg e selv en dame p 19 r

Som kunne gjerne tenkt f en familie selv, n har jo eg ingen kjreste ogs videre....,

Men ivhertfall ta godt vare p deg selv og nsker deg og din lille nydelige jente alt godt i livet

Ha en fin kveld og nsker dere begge to en fin uke, kjekt flge med p bloggen din og f flge med hvordan det gr med Linea Olivia 👶🏼😃💐

Veronica Reime

08.02.2016 kl. 23:03
HappY 4 u: Tusen takk for s nydelig kommentar<3 Det er veldig sant, og jeg skal passe p forevige alt i bilder slik at vi kan se tilbake p det :-)
Tusen takk snille deg<3 Veldig kjekt at du vil lese bloggen min, det setter jeg pris p!
Ha en kjempefin uke :-D

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits