hits

Veronica Reime

Da Lina Olivia kom til verden

  • 21.06.2015 kl.15:08

To dager fr termin bestemte lille seg for at hun ville ut og hilse p oss. Den 12. Juni hadde Sindre sin siste eksamen, og vi hadde krysset fingrene for at hun holdt seg inne til han var ferdig med den. Jeg vknet opp den dagen med en skikkelig flelse av at enten kommer hun i natt, eller s gr jeg et par dager over termin. Sindre ble ferdig med eksamen, og vi l ute i hagen og nt solen resten av dagen. Det er om gjre samle mest mulig krefter tenkte jeg. Sindre snakket til lille i magen og sa at n kunne hun bare komme. Han tullet til og med med at om hun ikke kunne komme i natt for han hadde ikke lyst til g p jobb kl 8 lrdags morgen. Lydig og snill som hun er, hrte hun p oss.


 

Jeg vknet kl. 03:00 av at jeg mtte p do. Da jeg la meg i sengen etterp kjentes det ut som det begynte murre nederst i magen, akkurat som litt sterke mensensmerter. Like etter begynte jeg lekke litt. Jeg var ikke sikker p om det var fostervann eller ikke, s jeg ga bare beskjed til Sindre om at det var litt vtt i sengen og gikk tilbake p do. Der begynte det lekke enda mer, og jeg skjnte at n skjedde det. Jeg ropte p Sindre for at han skulle hente truse og bind til meg, men var fortsatt veldig rolig ettersom jeg ikke hadde ftt noe rier enda, og ville ikke lage noe oppstyr. Jeg ga beskjed til mamma om at vannet hadde gtt, ettersom hun skulle vre med p fdselen. Jeg gikk tilbake og pusset tennene, tok p deodorant og begynte sjekke litt i fdebagen om jeg hadde alt jeg trengte. Smertene i magen begynte komme litt sterkere, s jeg la meg ned i sofaen og Sindre gjorde seg klar med rieteller appen. Smertene var vonde, men jeg tenkte at det skulle bli mye verre og var redd vi bare ble sendt hjem hvis vi dro til sykehuset. Men da mamma kom s hun p meg at dette kom til g fort, og sa at vi burde ringe inn. Sindre ringte fdetelefonen, og vi fikk beskjed om komme inn med en gang. 

Kjreturen fltes helt uvirkelig, vi var p vei for mte jenta vr! Denne dagen hadde vi ventet p s lenge, og plutselig skjedde det. Det var bde skummelt og fint p en gang. Det fltes som tiden stod stille p den kjreturen. Det var lyst ute, men ikke en eneste sjel se. Det var bare oss og vr lille hemmelighet om at noe stort kanskje kom til skje veldig snart. Sindre kjrte veldig forsiktig ettersom riene begynte bli litt sterkere og hadde funnet et skikkelig mnster, og det fltes som det gikk en hel evighet fr vi var fremme. Da vi kom frem til sykehuset hjalp mamma meg inn og bort til heisen hvor vi stoppet for vente p Sindre som var og parkerte. Han slapp bare oss av ved inngangen slik at jeg skulle slippe g s langt. Vi gjorde som vi hadde ftt beskjed om p omvisningen; tok heisen opp til syvende etasje til fdeloftet og gikk til vaktrommet. Der ble vi mtt av en veldig hyggelig jordmor, og jeg husker at jeg likte henne med en gang. Vi ble tatt inn p et underskelsesrom og jeg ble koblet til en ctg-scanner. Vi skulle mle riene i hyppighet og styrke, og sjekke om lille hadde det fint. Riene ble mlt til medium sterke rier og kom 4 stk p 10 minutt. Jeg hadde allerede en pning p 4 cm. Jeg ble bde veldig glad, og samtidig litt satt ut. Wow, var vi allerede s godt i gang? Det hadde gtt s fort! N skjer det virkelig, vi skal f mte jenta vr i dag! Alt var fint med den lille, hun var utrolig klar for komme ut og mte oss. Mlingene ble gjort over 20 minutt, og etterp fikk jeg klystr fr vi skulle inn p fderommet. Riene begynte ke i styrke og hyppighet, og jeg skalv over hele kroppen nr de ndde den verste toppen. P vei til fderommet mtte jeg p do for kaste opp. Kroppen hadde begynt reagere p smertene.

Det er litt vanskelig huske alle detaljene etter dette, siden det var mye som skjedde p n gang, men skal prve s godt jeg kan! Jeg fikk lagt meg i sengen, tatt p sykehusskjorten og satt opp hret bort fra ansiktet. Jordmor viste meg hvor lystgassen var og sa at jeg mtte si ifra nr jeg ville ha den. Epidural hadde jeg klart sagt ifra om at jeg ikke nsket. Jeg ville ikke ha lystgass enda, men spurte om f en kald klut p hodet. Sindre satte seg ved siden av meg og holdt meg i hnden. Det var veldig godt holde i ham, og hre at han skrt masse av meg nr jeg pustet meg gjennom riene. Det var utrolig motiverende. Mamma satt ved siden av Sindre igjen, litt bak hodet mitt, og kom med beroligende, gode ord. Jeg lukket ynene og konsentrerte meg om puste i dype, dype drag. Riene var s sterke og tette at jeg hadde ikke noe srlig pause mellom. Den eneste "pausen" jeg fikk var da riene gjorde litt mindre vondt da blgen dalte litt nedover fr den tok seg opp igjen. Nr den verste rietoppen slapp litt taket, sank jeg sammen i sengen. Smertene ble sterkere og mer intense, men overlevbare. Det hadde gtt en time siden vi kom til sykehuset, og jordmor sa at hun skulle sjekke pningen igjen om en halv time. Jeg hadde begynt kjenne en trang til presse som bare ble sterkere og sterkere. Jeg sa ifra til jordmor om at jeg kjente en veldig trang til presse, og heldigvis tok hun meg p alvor og bestemte seg for sjekke med en gang. Jeg ble nesten litt lettet da hun sa at jeg hadde 7 cm pning. Da var jeg ikke s langt unna mlet! g fra 3-7 cm p en time er veldig mye, s det var ikke rart at kroppen min hadde begynt reagere s sterkt. Jeg ble igjen tilbudt lystgass, men ville fortsatt ikke ha. Jeg fikk beskjed om motst trangen til presse litt til, og holdt igjen alt jeg klarte. Hun skulle sjekke pningen igjen om 20 minutter.

Det var noen lange 20 minutt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive smerten, men det er som om du bare vil ut av din egen kropp. Det er en helt spesiell form for smerte. Jeg syntes ikke at noe var behagelig lenger. Jeg skiftet side i sengen, og Sindre stakkars mtte flytte stolen frem og tilbake for sitte ved ansiktet mitt. Jeg klamret meg til hendene hans, for s bare vikle meg utav dem for jeg klarte ikke holde i noe. Kluten ble tatt nytt kaldt vann p hele tiden, men snart rev jeg bare den ogs av. Mens alt dette stod p sjekket jordmor om alt fortsatt var bra med lille, og jeg husker at bare det ha det lille apparatet p magen var ubehagelig. Sindre fortsatte med komme med masse stttende ord og oppmuntringer, og jeg prvde holde fokuset s godt jeg kunne, men det ble bare mer og mer vanskelig. Jeg ble spurt om lystgass igjen og sa nei, men ombestemte meg igjen litt etterp. Jeg mtte ta den n for at det skulle vre noe effekt, fr jeg skulle begynne presse. Smertene hadde tatt enda en ny vending, og kte p. Det var vanskelig kontrollere pusten p egenhnd nr det gjorde s vondt, og lystgassen hjalp. Jeg tok dype ndedrag i apparatet, og fikk mer kontroll enn hva jeg hadde hatt uten. Jeg ble heller ikke kvalm av den, slik jeg har hrt mange blir., men det var kanskje fordi jeg ikke brukte den s lenge. Jeg l fortsatt p siden og holdt Sindre i den ene hnden, og lystgassen i den andre. Alt virket veldig fjernt p dette tidspunktet. 

Det var tid for sjekke pningen igjen. Jeg merket jeg kviet meg hver gang hun skulle det, for det var ubehagelig. Hun ville ogs kjenne p toppen av rien, og det gjorde grusomt vondt. Jeg klarte ikke separere smertene lenger, alt var bare vondt. Jeg hadde en pning p 9 cm, men hvis jeg presset forsiktig ved neste rie s kunne hun skyve opp den siste cm. Dette ga meg nytt mot, og jeg flte meg klar for kamp igjen. Dette skulle jeg da klare med glans! Klarte jeg f opp den siste cm s kunnne jeg snart f lov til jobbe med f ut lille. Rien kom og jeg presset forsiktig slik jordmor hadde sagt, livredd for at jeg skulle gjre det for hardt og delegge alt. Jeg hadde n 10 cm pning, men mtte fortsatt vente 15 minutt fr jeg kunne begynne presse aktivt. Hodet til lille mtte f bevege seg litt lenger ned i bekkenet frst. Jeg fikk lov til gi etter for pressetrangen, men ikke presse aktivt. Det var veldig godt slippe holde igjen, for det er tungt motst noe som hele kroppen din forteller at du skal gjre. Disse 15 minuttene husker jeg veldig lite av. Jeg hadde ynene igjen hele tiden, pustet s godt jeg kunne gjennom det, og hrte Sindre sin stemme i det fjerne. Jeg lot kroppen jobbe s godt jeg kunne med riene. Det fles litt som om du gr inn i "kamp modus". Du henter krefter du ikke ante at du hadde i deg. Jordmor begynte gjre klart, satte opp snne jeg kunne ha beina p og viste meg noen hndtak jeg kunne holde i nr jeg skulle presse. Jeg sa frst at jeg ikke ville ha dem, men hun satte dem opp og forklarte hvordan jeg skulle bruke dem til tross. Jeg fant fort ut at det kom til hjelpe bruke dem, s hnden min gled n ut av Sindre sin. Det var tid for presse.

Det hadde kommet en til jordmor inn som stod og gjorde klart et bord med noe utstyr. Hun kom og hilste p meg, men jeg husker ikke noe srlig av henne. N var det bare lytte til hva jordmor sa, og flge instruksene s godt jeg kunne. Jeg brukte hndtakene til dra kraften ut av meg, og presset alt jeg kunne nr jordmor ga beskjed. Denne delen er ogs litt skurrete, men husker jeg hadde ynene igjen og fokuserte tankene mot mlet. Dette skulle jeg klare! Haken presset jeg hardt ned mot brystet, og hendene tviholdt p hndtakene. Jeg hadde en helt fantastisk jordmor, hun var virkelig helt perfekt for meg. Hun fortalte hele tiden hva som skjedde og hvorfor, og ga meg gode instrukser. Det jeg husker fra pressingen var hennes stemme som ropte: "Ikke gi deg! Litt til n, ikke gi deg!"  Det var utrolig motiverende, og hjalp mye. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive flelsen, det brenner utrolig mye samtidig som det fles som om noe blir revet ut av deg. Jeg hadde ftt ut hodet, og hadde en rie igjen hvor jeg kunne f ut kroppen, fr jeg mtte vente p neste. Jeg tenkte at ikke sren om jeg skulle vente noe lenger, s jeg presset alt jeg klarte. Jordmor heiet p meg, og plutselig kjentes det ut som alt inni kroppen min ble dratt ut. Det tok et par sekund fr jeg skjnte at hun faktisk var helt ute, og da prvde jeg febrilsk heise meg litt opp slik at jeg kunne f se henne. Jeg kunne svidt skimte den lille kroppen, og alt jeg tenkte var: Gi henne til meg! Jordmdrene trket henne raskt, og jeg fikk henne p brystet. Jeg fikk et lite glimt av ynene hennes, og jeg syntes hun var s utrolig nydelig. Varm og god l hun p brystet mitt, og kravlet seg oppover mot halsen min. Det var den skjnneste lille skapningen jeg noen gang hadde sett. Jeg var forvirret, glad, utmattet og sjokkert p n gang, og trene begynte trille. Sindre kysset meg p pannen og sa hvor utrolig flink jeg hadde vrt, og mamma ga meg en klem. Sindre klippet navlestrengen, og jeg s vekselsvis p han og lille, helt betatt av hele situasjonen egentlig. Vi l slik helt tett en god stund, og jeg nt hvert minutt. Hun var allerede flink til drikke av meg, og jeg var s stolt av jenta vr.

Jeg ville bare ligge snn i fred og holde p lille gull, men selv om fdselen var over s var det alikevel en del ting til som skulle skje. Morkaken skulle ut, og jeg mtte sy et par sting ettersom jeg hadde ftt et par "skrubbsr" som de kalte det. Det var bare noen overfladiske rifter heldigvis. Hun ble vasket og stelt litt mer, veid og mlt, fr Sindre fikk holde henne. Jeg bldde i overkant mye, og jordmor kom stadig tilbake for presse p magen min slik at alt skulle komme ut. Det var helt grusomt vondt, og jeg ville at hun bare skulle la vre. Jeg var ferdig med det som var vondt, og ville ikke at noen skulle rre meg mer. Etterp ville de at jeg skulle ta en dusj og prve g p do. Jeg satt helt slapp p en krakk inni dusjen, mens Sindre spylte over meg. Jeg fikk p en ren skjorte og bind. Svimmelheten og kvalmen begynte ta tak i meg, og jeg falt nesten i bakken fr jeg kom meg tilbake til sengen. Det var p grunn av at jeg hadde mistet s mye blod, og jeg fikk hre etterp at det var helt i grenseland fr jeg skulle ftt en blodoverfring. Jeg var utrolig utmattet og sliten, men samtidig veldig vken. Jeg ville ikke sove, jeg ville bare vre vken og se p lille jenta vr. Mamma hentet litt mat til meg, og jeg klarte f i meg litt brd og juice, matlysten var egentlig ikke til stede i det hele tatt. Jordmor kom og sa at hvis jeg ikke fikk til tisse litt s mtte de sette inn et kateter, s jeg fikk en time p meg fr de kom til gjre det. Jeg orket virkelig ikke mtte gjre enda mer som kom til gjre vondt/vre ubehagelig, s jeg slukte en hel mugge med vann og klarte tisse fem minutter fr fristen. N var jeg helt utmattet og orket ikke gjre en eneste bevegelse. Jeg vekslet litt mellom sove og beundre den lille skapningen som n l og sov stt i sengen sin.

Det er litt vanskelig gjenfortelle noe som er s vanskelig beskrive. Jeg hadde en veldig hard og intens fdsel, og alt skjedde veldig p en gang. Vannet gikk 03:15 ca, og hun var ute 06:45. Jeg er utrolig glad for den flinke jordmoren jeg hadde, og den fantastiske sttten jeg fikk fra mamma og Sindre. Jeg kunne ikke vrt i tryggere hender. Fdselen er noe jeg er utrolig stolt av, og jeg sitter igjen med en stor mestringsflelse. Jordmor sa etterp at jeg hadde vrt utrolig flink til samarbeide, og hun takket for f ha vrt med p en s fantastisk fdsel. Jeg hadde gjort akkurat slik jeg skulle, og vi var et bra team. Jeg hadde en trykketid p 20 minutt fr hun var ute, noe jeg fikk hre var veldig uvanlig til vre frstegangsfdende. Det krever ikke bare kraftige pressrier, men ogs at du er sterk i kroppen og klarer presse riktig med en gang. Hun sa det var utrolig imponerende at jeg hadde klart det. Sindre forteller meg hver dag hvor stolt og imponert han er over meg og hvordan jeg taklet alt p. Jeg fler meg sterk p en helt ny mte.


 


 

Det fles helt uvirkelig tenke p at det allerede er en uke siden lille jenta vr ble fdt. Disse dagene etterp har flyet forbi, og det har vrt en helt fantastisk begynnelse p et nytt kapittel i livet vrt. Jeg gleder meg til hver eneste dag med den nye, lille familien min ♥


 

27 Kommentarer

Mittfamilieliv

21.06.2015 kl. 15:23
Fantastisk fin fdehistorie! :) Jeg er s usikker p hvordan jeg nsker fdselen - veksler mellom hjemmefdsel og abc klinikken n =)

Veronica Reime

21.06.2015 kl. 17:06
Mittfamilieliv: Tusen takk! :-) Oi, du er r! Masse lykke til :-)

tone g

21.06.2015 kl. 18:18
Hei, veronica!

har flgt me deg heile svangerskapet, gratulere s masse med ei lit jenta!

Hpe alt e bra me deg din familie :-) du burde ver s stolt av deg sjl! nyt det nye livet ditt !

Hpe me treffes igjen ein dag, klem tone fra hndballen :-) <3

Ida Indseth

21.06.2015 kl. 21:44
Jeg synes du har satt veldig fine ord p opplevelsen deres! Ble rrt av lese, og gleder meg bare enda mer til det er min tur :) Kos deg med den lille familien din <3

Enilorac Nesenra

21.06.2015 kl. 22:27
Vero`en !! S fin historie og s nyttig for andre lese om ! Du er s flink og s fint menneske du <3 Kos deg masse :,)

Ina

22.06.2015 kl. 11:20
, s fin historie!! <3

Birgitte

23.06.2015 kl. 15:47
Saa fin historie, ble helt rrt jeg! Kos dere masse med den lille jenta deres <3

Celine

24.06.2015 kl. 16:07
For et fint innlegg :D Gratulerer s mye p etterskudd! :D:D

Maren

24.06.2015 kl. 16:31
Hrtes ut som det var en ganske fin fdsel! Masse lykke til med lille jenta deres!:)<3 gleder meg til flge med videre!!

Charlene N. Nedrum

27.06.2015 kl. 13:27
for en nydelig fdselshistorie! jeg blir helt rrt av fortellingen din og kjenner jeg bare gleder meg mer selv til fdselen! utrolig inspirerende og flott skrevet! :D <3

Veronica Reime

29.06.2015 kl. 00:02
Celine: Tusen takk for det skjnne deg! Du er s god<3

Veronica Reime

29.06.2015 kl. 00:02
Maren: Det var det! Tusen takk for det<3 S gy! Gleder meg til ha deg med videre :-D

Veronica Reime

29.06.2015 kl. 00:03
weheartforfashion: s kjekt hre! Det er en helt fantastisk opplevelse, s du har mye glede deg til! :-D Tusen takk for det<3

Maya Izabella

06.11.2015 kl. 13:43
fantastisk fdselshistorie... Og wow det ggikk jo bare 3 timer til deg... imponerende.. og bra du hadde s herlig mann sttte deg p, tror det er utrolig viktig... Jeg har min frste fdsel i vente n om en mnds tid... s er veldig spent, gruer og gleder meg veldig... Takk for at du delte din historie!

Forsvarsfrue

27.11.2015 kl. 14:05
h, for en fin fdselshistorie <3 Du var virkelig flink og heldig som hadde en spass rask fdsel - hper p det jeg ogs :) :)

Veronica Reime

29.11.2015 kl. 11:52
Maya Izabella: Tusen takk for s fin kommentar!<3 Hpe alt er fint med deg og den lille! nsker deg alt godt <3

Veronica Reime

29.11.2015 kl. 12:10
Forsvarsfrue: Tusen takk! N ble jeg glad <3 Masse lykke til med fdsel og alt annet som kommer med den lille gutten! Stoor klem til deg :-)<3

Sarah

09.02.2016 kl. 19:32
Hadde rier fra mandag 13.juli til tirs 14.juli kl 22:00, da var babyen ute og tok 4 timer med sy. S ja ;)

Veronica Reime

09.02.2016 kl. 22:48
Sarah: S god du er!<3 All respekt :-)

Cherries on Top

09.02.2016 kl. 20:33
S nydelig liten jente! <3 Masse lykke til videre!

Veronica Reime

09.02.2016 kl. 22:49
Cherries on Top: h tusen takk!<3 God klem :-)

Silje

09.02.2016 kl. 21:22
Takk for at du delte din historie, veldig spennEnde lesning :)

Veronica Reime

09.02.2016 kl. 22:52
Silje: Tusen takk, s kjekt hre! Klem<3

hmls

09.02.2016 kl. 22:02
flott historie

Veronica Reime

09.02.2016 kl. 22:55
hmls: Tusen takk! :-)

cathrine

30.06.2016 kl. 16:25
hmm. jeg vknet ogs p natta med magesmerter, men jeg tenkte at jeg ikke skulle vekke samboeren, for det var sikkert ikke noe spesielt. s gr det kort tid fr det begynner gjre vondt og jeg svetter. jeg vekker da samboeren, som ringer fden. fden sier at jeg skal slappe av og spise frokost, og ringe tilbake om en time og fortelle hvordan det gr. dette skjedde ikke. smertene kom plutselig brtt p meg, og plutselig rant det blod nedover lrene (15 min etter vi hadde pratet med fden). vi ringer igjen, og de ber oss komme inn. nr jeg kom inn p sykehuset hadde jeg 8 cm pning!! det hadde gtt rasende fort, men vannet hadde enda ikke kommet. s det mtte jeg presse ut. ettersom jeg hadde s stor pning fikk jeg heller ikke epidural eller noe annet. det var helt grusomt!! har aldri opplevd s store smerter. jeg fikk absolutt ikke tid til sette opp hret, sjekke fdebaggen eller noe som helst. alt kom s brtt p meg. geez, og de sier at neste gang vil g enda raskere.

Veronica Reime

27.07.2016 kl. 23:13
cathrine: <3

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no