Veronica Reime

Kick it out of the nest, and see if it can fly

  • 14.01.2014 kl.02:44

Jeg synes alltid det er lettere skrive om natten. Jeg vet ikke helt hvorfor, det fles tryggere p en mte, som om nattens mrke skjuler ordene og tankene mine. Det er hemmeligheter kun mnen og jeg deler. Jeg skal ut p en reise, ut i den store verden, nrmere bestemt: Manhattan. Jeg fler meg 13 r yngre, da jeg skulle forlate den trygge barnehagen og begynne p skolen for frste gang. Jeg hadde s masse sommerfugler at det gjorde fysisk vondt i magen. Det fles spennende, gy og skummelt p en gang. Jeg skal for frste gang st p egne ben, langt borte fra mitt trygge sikkerhetsnett her hjemme. Jeg er en sommerfugl som skal spre de fargerike vingene sine for frste gang. Eller en fugleunge som skal ta sitt frste svalestup ut av reiret. Kommer jeg til klare fly med vinden, eller vil jeg miste retningen og falle ned?

Ett av nyttrsforsettene mine var at jeg skulle bli flinkere til si ja, kaste meg ut i ting selv om jeg er redd og har helst lyst til slippe. Utfordre meg selv til vokse som person. New York var ikke planlagt i det hele tatt, jeg trodde at slike ting var umulige for meg. Jeg skte p skolen for gy, og da jeg plutselig en dag fikk telefon om at jeg var tilbudt skoleplass kunne jeg nesten ikke tro det da ordene som glapp ut av munnen min var: "Ja, tusen takk!" N sitter jeg her med visum og flybillett, alt er klart. Idet jeg skriver dette kjenner jeg gsehuden krype oppover ryggen, sommerfuglene vkner til live og flyr i sirkler rundt i kroppen min, en varme sprer seg helt ut til fingertuppene, og jeg vil bde hoppe og danse og gjemme meg langt under dynen p n gang.

Storheten skremmer meg. Jeg er fra lille Lura, jeg er vant til mitt trygge hjem, mine faste vaner og rutiner. Jeg er vant til ha alle mine nre rundt meg. Selvflgelig har jeg vrt ute i verden fr, jeg har faktisk vrt s langt som i Kina og Afrika. Men det er noe helt annet vre en turist p besk i et annet land for en liten tidsperiode, enn skulle flytte til et sted du aldri har vrt fr og bli en del av befolkningen. Jeg ser for meg at jeg blir til en liten maur som prver finne plassen sin i en gigantisk maurtue.

Verden har alltid fascinert meg. Jeg elsker reise, oppleve andre deler av verden. Lre andre sprk, kulturer, se hvordan andre mennesker lever, se dyr i deres naturlige habitat. Jeg er nysgjerrig, jeg vil ta p, fle, lukte og smake p alt verden har by p. Jeg lukker yene og tar alt inn, samler det i min lille skattekiste av minner. Minner er noe av det kjreste jeg eier, de ligger dypt begravd inni meg. Og jeg er sikker p at jeg kommer til f en hel del flere minner fra New York som fortjener en plass i skattekisten. Jeg blir overveldet bare ved tanken p alt jeg kommer til oppleve. Plutselig er jeg ikke redd lenger, gleden over alt det jeg kommer til se og oppleve legger seg som et trygt teppe over den gldende frykten.

Det er sklart mye som skremmer meg, men jeg prver legge bort de tankene og heller prve takle det nr de tingene jeg er redd for faktisk skjer. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har prvd snu i lpet av denne lange prosessen. Jeg har funnet p tusenvis av grunner til ikke dra, planlagt hva jeg skal gjre istedenfor, men jeg kommer alltid tilbake til at jeg kommer til angre hvis jeg ikke drar. Ikke minst den flelsen jeg kommer til sitte igjen med nr jeg er tilbake i Norge og vet at jeg klarte det. Jeg flyttet til et annet land, sammen med tre andre personer jeg svidt har akkurat blitt kjent med. Jeg gikk p skole og lrte mye, men det er kanskje ikke skoleerfaringen som kommer til vre den viktigste. Erfaringen av ha sttt p egne ben, lrt mer om meg selv enn jeg noen gang hadde kunnet her hjemme og lrt mer om verden rett og slett, vil jeg si er gull verdt. Jeg kommer til vre s stolt av meg selv, og mest sannsynlig fle meg som den tffeste i verden (haha).

Det er s utrolig mange ganger at jeg har sagt til Sindre: "Hvorfor ber du meg ikke om bli?" Og han har svart: "Fordi jeg vil at resten av verden ogs skal f en sjanse til se hvor bra du er." Og det er noe jeg synes alle burde ta med seg. Vi har alle noe gi til resten av verden, selv om vi kanskje ikke har latt merke til det eller har tro p det selv. Sklart kommer jeg til mte mennesker som vil pvirke, og kanskje endre livet mitt. Men hva med dem jeg kommer til berre? For en flelse vite at du kan spille en viktig rolle i noen andre sitt liv. Du fr ikke til noen ting hvis du ikke prver, s jeg har bestemt meg for vre meg selv og stikke meg ut, for bde jeg og resten av verden fortjener se det.

(Bilde fra Malaga i sommer)

Dette bildet symboliserer utrolig mye i mine yne. Livet er som havet; Stort, endelst og uforutsigbart. Noen ganger fr du kastet store, knusende blger mot deg, og du kommer nesten ikke utav det i live. Men det nytter ikke gjemme seg bak klippene og hpe at alt kommer til g fint. Du m klatre helt ut p kanten, sette deg stdig og ta imot alt som blir kastet mot deg. Elsk livet og alt som flger med, for det er fantastisk, og du har bare en sjanse til oppleve det.


Jeg blir alltid roligere av skrive, s jeg vet ikke om dette innlegget er mest til meg selv eller et budskap til dere. Noen ganger sitter jeg inne med s mye flelser at det kribler i fingrene etter f det ut. Uansett hper jeg at det i hvert fall klarte treffe noen, det hadde gledet meg utrolig mye♥

10 Kommentarer

Evelynn Lone

14.01.2014 kl. 07:50
Sykt bra skrevet Veronica!!!

Helena Lam

14.01.2014 kl. 08:58
herliiig!

StineMilana

14.01.2014 kl. 10:34
Kjempe bra skrevet innlegg :) Uansett s kommer du til klare deg kjempefint :D

Kaisa Elise

14.01.2014 kl. 13:23
Flott skreve :) !

Maren Rasmussen

14.01.2014 kl. 18:52
Du skrive s bra!! Blir s motivert av lese :)

Hanne Rams

16.01.2014 kl. 15:51
Hres s spennende ut :D Du kommer sikkert til ta Manhatten med storm ;D

Veronica Reime

18.01.2014 kl. 07:51
Hanne Rams: Du e skjnn!<3

Veronica Reime

18.01.2014 kl. 07:56
Maren Rasmussen: tusen takk Maren! Du e s skjnn<3

Ida W

18.01.2014 kl. 11:13
Kjempefint innlegg, s flink du er til skrive! Kjenner meg igjen i nesten alt du skriver, husker s godt frste gang jeg skulle "fly fra redet". Som du skriver, kommer du nesten helt garantert til fle deg som en liten maur de frste dagene (kanskje ukene?) i New York, men nr det gr over kommer du aldri til ha lyst til reise hjem igjen. nsker deg masse lykke til!

Veronica Reime

18.01.2014 kl. 18:26
Ida W: Tusen takk for kommentar! Made my day!! Tusen hjertelig takk, setter veldig pris p det<3 Skal huske p ordene dine, det hjalp veldig :-)

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits