Veronica Reime

Wanderlust

  • 24.09.2013 kl.17:21

 

Den dype, mørkeblå fargen har falmet til en dus, gråblå himmel. En svak strime av rosa lys dannes i horisonten, og sakte men sikkert begynner solen å stige opp fra det turkise havet. Solstrålene danser over den krystallklare overflaten. Speilbildet glitrer som om det ligger tusenvis av skatter skjult på havets bunn. Så vakre, men likevel i fangenskap. Den varme, silkemyke sanden kiler meg mellom tærne. En lett, kjølig bris slår mot meg i takt med bølgene. Den kjærtegner ansiktet mitt, og jeg trekker inn duften av salt og sjø. Solen varmer den nakne huden min, og jeg våger å føre føttene ut i det kalde vannet, det har ikke rukket å bli varmet opp enda. Jeg tar ett til steg, et litt større denne gangen. Frysningene kryper oppover ryggraden og får de små nakkehårene til å reise seg. Sakte lukker jeg øynene, lar sansene ta inn alle inntrykkene. Solen som legger sitt varme sjal rundt meg, vinden som glir over kroppen og får håret til å bruse nedover ryggen, lukten av havet og lyden av bølgene som knuses mot vannkanten. Jeg lar meg falle ned i den blå evigheten, slukes hel. Det er bare noen sekunder, men øyeblikket varer en evighet. Fra under overflaten kan jeg se solen som strekker seg mot meg, prøver å knuse gjennom det blågrønne glasset. Den klarer det også, ingenting er så sterkt som solen. Solstrålene hugger ikke gjennom som kniver, de siver lett nedover og tvinner seg rundt håndleddene mine. Jeg bryter overflaten, og vannet knuses i tusen biter rundt meg. Aldri har jeg følt meg mer levende. 

Dette skrev jeg i juli, da jeg var i Conil, Malaga. Det føles som en evighet siden, åå som jeg savner den følelsen. "Wanderlust" er et ord som beskriver meg ganske bra. Jeg kribler etter å utforske og oppleve. Jeg er en skikkelig drømmer, ofte når jeg sitter på bussen og ser ut av vinduet, eller når jeg har kommet hjem og ligger og slapper av kan jeg la tankene gli avgårde til fjerne steder. Dagene her hjemme går ofte i ett og over i hverandre, det er liksom mye av det samme det går i. Jeg har en lengsel i meg etter å dra til nye steder, smake, lukte, se og føle nye ting. Jeg lærer noe nytt både om meg selv og det jeg utforsker. Slike ting setter jeg veldig pris på, og bevarer som skatter i minnet. Heldigvis drar vi til Oslo i helgen, gleder meg til å bare være i en annen by, det er i hvert fall noe. 







Kjenner jeg får sommerfugler i magen bare av å se på disse bildene. Bare tanken på den følelsen som boblet opp i meg når jeg satt på klippen og bølgene knuste mot meg, det går ikke an å beskrive med ord, bildene får snakke for seg selv. Kjenner jeg har litt behov for å drømme meg bort i dag, er det noen som vil dele et fint minne med meg?♥

 

(gjerne lik og del)

3 Kommentarer

Abigail & Sandra

24.09.2013 kl. 17:34
fine bilder og fint skrevet!

twated ✝

24.09.2013 kl. 17:56
så utrolig fine bilder, åh, nå fikk jeg lyst til å reise!

Amalie

24.09.2013 kl. 22:24
Kjempefine bilder!

Skriv en ny kommentar

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits